Spørsmål: Når man går videre til det neste spirituelle nivå vil aspirasjon for penger forvandles til en anti egoistisk egenskap kalt en ”skjerm”.  Så hva skjer med den seksuelle lysten?

Svar: Verken seksuelle begjær, heller ikke ønsker for rikdom, makt og berømmelse, eller noen egoistiske begjær i vår verden blir forvandlet til det neste nivå. De er bare egoistiske begjær på nivå med vår verden. Derfor må vi bare utføre en begrensing på dem.

På det neste nivået dukker nye begjær opp: begjær om å bli nærmere og det motsatte begjæret om avvisning. Alle begjær rettet mot avvisning er egoisme som må korrigeres. Så hvis du vil spise to middager eller nyte noe annet, er ikke dette begjærene en person må korrigere.

Spørsmål: Må de utvikle seg til det maksimale?

Svar: Når du er engasjert i spirituell utvikling vil du åpenbart begrense dem. Dette betyr at når de våkner må du realisere dem på noen måte. Men de er ganske enkelt et middel for din sjel til å utvikle seg fremover, akkurat som kroppen din.

Fra KabTV’s “Talks with Michael Laitman,” 3/11/12

Kategori: Egoisme, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forklarer vi folk forskjellen på gjensidig garanti og kommunisme? Når vi snakker om gjensidig garanti i Europa, oppfattes det definitivt som kommunisme.

Svar: Ekte kommunisme, i utgangspunktet, ikke slik vi forstår Marx og ikke slik kommunismen tilsynelatende ble implementert i Russland – er ikke ille. «Kommunismens» første bud kommer fra bibelen; «menneskene skal bistå hverandre», osv.

Poenget er at ingen kan oppnå det, siden kommunismen ikke klarer å iføre seg egoet og det er dette som er problemet! Du kan ikke bygge kommunisme med egoister. Det samme skjedde i Europa da de ønsket å danne det forente markedet. Istedet fikk de det «forente rotet». Først burde de ha forberedt folk, undervist dem i integreringens ånd og gjensidig tilknytning. Det skjedde hverken i Russland eller i andre land, der de forsøkte å gjennomføre noe lignende.

Både Marx og Baal HaSulam understrekte tydelig at et kommunistisk samfunn kun kan bygges i land der folk kvitter seg totalt med egoet, det vil si at de hever seg til neste minimalistiske nivå av spiritualitet. Som det står i Baal HaSulams bok «The Last Generation» (Siste generasjon), at mennesket i det tilfellet må arbeide for å gi og finne tilfredstillelse fordi man gir og ikke fordi man får.

Derfor vil det å komme med kommunistisk propaganda i dag, i Europa, eller hvilket som helst sted, bare være dumt. Folk vil, mildt sagt, se det som urealistisk. Derfor snakker vi om integrert undervisning – og ikke om kommunisme. Vi snakker om hva som må gjøres i henhold til naturen: den påkrever at vi knytter oss sammen i integrert form og derfor gjør vi det. Det er naturens objektive lov. Vi kan ikke slippe unna den. Slik er det.

Vi må forklare folk at om forbindelsen mellom dem er riktig, vil det være tilstrekkelig mat for alle. Man behøver ikke større matproduksjon, man må simpelten ikke kaste den. Klarer vi å sørge for det – blir det nok av alt til alle. Og det er ikke nødvendig å skape flere arbeidsplasser for å forurense verden. Vi må bare sørge for at alle har nok og resten må sørge for spirituell vekst, spirituell oppnåelse – der finner dere selvrealisering som dere aldri vil finne på jordens overflate.

Først og fremst må mennesket endres og vi snakker ikke om tvang. Integrert undervisning handler om oppmykning av egoet, om å innse at vi befinner oss i en rund og helhetlig omgivelse. Det er en uunngåelig naturlov. Eksperter i økonomi og sosiologi skriver i dag om dette. Alle føler den gjensidige avhengigheten.

Derfor foklarer vi simpelthen folk hvor det er vi befinner oss i dag. De skal på ingen måte påtvinges eller oppfordres til å utøve noen som helst regler om tildeling og kjærlighet. Overhode ikke! Slik sett er vi ikke kommunister.

Derfor var læren om kabbalah skjult i alle disse årtusenene. Den rettleder simpelthen folk til å ligne naturen, å være i balanse med den. Det vil gi mest velbehag. Målet for læren om kabbalah er å fortelle folk hvordan de, gjennom stadig å forandre seg i henhold til de eksterne endringene i naturen, kan oppnå høyest mulig komfort.

Fra den virtuelle leksjonen, 20/1/13

Kategori: Barn, Bevegelsen "Gjensidig garanti", Gjensidig garanti, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Synspunkt (Silas Beane, fysiker): «Der er en berømt påstand som sier at vi antakelig lever i en simulering. Idèen er at mennesker i fremtiden med letthet vil bli istand til å simulere hele universer. Og med tanke på det enorme tidsspekteret foran oss, vil antallet simuleringer sannsynligvis bli enormt. Så om du stiller spørsmålet: «Lever vi i den ene sanne virkeligheten, eller i èn av de mange etterligningene?», er svaret, statistisk sett, at vi sannsynligvis lever i en etterligning…

«I vårt univers er de fysiske lovene de samme i alle retninger. Men i en gitterkrets endres dette, siden du ikke lengre har noen kontinuerlig sekvens av rom-tid og de fysiske lovene ville være avhengige av retning… Jeg holdt et foredrag om dette temaet forleden uke og resultatet var overveldende. Halvparten av menneskene så på meg som om jeg hadde mistet forstanden, mens den andre halvparten var entusiastisk.»

Min kommentar: Jeg forstår ham veldig godt. Men som alltid, med et gjennombrudd, blir forskerne rammet av de uvitende og må være forberedt på kritikk, til folk modnes…

Kategori: Nyheter, Oppfattelse, Verden, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forholdet mellom kvantitet og kvalitet på en kongress? Når vi er flere, hvordan reflekterer det kvaliteten?

Svar: I dag, med hensyn til verdens tilstand og hva som ligger foran oss, er det vår plikt å ta imot alle og å ivareta oss selv som kjernen i dette brede publikumet. Vi behøver begge faktorer sammen.

Vi kan ikke sile ut de som ikke deltar daglig på leksjonene, ikke betaler maaser osv. Kongressen vil ikke bli sterkere av det. Vi må guides av hva naturen viser oss. Skaperen åpner dørene for alle, selv om publikum ikke har noen hast i å gå inn. Jeg håper folk i det kommende året vil «fordøye» og forstå de siste årenes hendelser, inkludert krisen, fortvilelsen og alt det andre. Slikt tar tid: Man leser noe, hører om noe og sakte men sikkert siver det inn, til man ser hvordan verden blir «kaldere» og mer «øde» og ikke lengre har noe å tilby.

Jeg håper at vi dette året, sammen med bred spredning, vil bli istand til å oppnå noe…

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/1/13, Shamati #213

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forskjellen på nytelsen en mann og en kvinne får i tilstanden av ett felles integrert sinn, eller er det samme nytelsen?

Svar: Hver person har sin egen nytelse, siden alle har sin egen rot og sine forbindelser med andre. De er strengt subjektive. Derfor er det umulig å si hvordan menn skiller seg fra kvinner i tilstanden av nytelse og oppfyllelse.

Ulikheten kan forklares billedlig i det som eksisterer i vår verden. Der er tross alt forskjell på hvordan en mann oppfatter verdenen og hvordan en kvinne gjør det. En mann er, på et vis, istand til å føle noe en annen mann går gjennom. Han er, derimot ikke istand til å føle hva kvinnen går gjennom. Han forstår henne ikke, fordi hun har en totalt annerledes verdensoppfatning.

En mann og en kvinne er to verdener. Det samme gjelder i det spirituelle. En maskulin del av den spirituelle virkeligheten finner det umulig å forestille seg den feminine delens erfaringer. Du kan tiltrekke og inkludere ønsket hennes i deg selv, for å oppfylle dem – men du gjør det ikke istedet for henne; du gjør det for henne.

Spørsmål: Men smeltes ikke alt sammen til slutt?

Svar: Til slutt smelter de sammen og utfyller hverandre i gjensidig forbindelse. Men det er fortsatt en forbindelse av motsetninger.

Fra KabTVs «Samtaler med Michael Laitman», 11/3/12

Kategori: Kvinner, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot«, Artikkel 141: «Jeg finnes ikke noen andre steder enn i Torah. Hold derfor Torah og søk meg der. Da vil lyset i den endre deg og du vil finne meg.» Som skrevet står: «De som søker meg, skal finne meg.»

Det er dette vi forsøker å gjøre, prøver å forene oss som èn mann i ett hjerte og å oppnå gjensidig garanti og «elsk din neste som deg selv», ved å vise vår klarhet for en slik forening under studiet. Og så, i hvert øyeblikk, innser vi hvordan vi ikke er istand til det og atter prøver vi, på tross av alt, å tenke på samhold og kontakt.

Vi håper at studiet vårt og kontakten vil hjelpe oss å avdekke skaperen, for å glede ham. Det blir til en bønn under studiet, en korreksjonshandling og det fører oss nærmere målet. Hvis vennene prøver å forene seg riktig, å heve punktene i hjertet over egoet, å befri dem fra egoets kontroll og forbinde dem, noe som skjer under leksjonen – som beskriver slike tilstander, da tiltrekker vi lyset som endrer. Og det er faktisk vår utøvelse.

Der vil alltid være forstyrrelser, mer og mer. Derfor må vi styrke hverandre akkurat da, når fortvilelsen vokser og store hindringer kommer til syne på veien; man føler seg hjelpesløs og vet ikke hva man skal gjøre, man ønsker å gi opp, man blir trett og snubler, sovner, eller tvert imot; man blir sint og orker ikke å utstå denne tilstanden. Men akkurat disse tilstandene er mest fordelaktige for å jobbe bittelitt mer, en smule mer anstrengelse og ved det tiltrekker vi oss lyset.

Den som ikke fortviler og gir opp, er den som lykkes. Her hjelper hverken kunnskap eller makt, bare tålmodighet. Ta tiden til hjelp.

«Tid» symboliserer utallige innsatser et menneske utfører hvert eneste øyeblikk, selv de aller minste. Disse innsatsene samler seg opp, sammenkobles og fører til slutt til en løsning.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/1/13, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kabbalastudier, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Knusingen var påkrevd. Uten den ville vi bare blitt hengende i samme tilstand, mellom egoisme og altruisme, hverken her eller der. Og når man er opphengt i samme situasjon, er man ikke istand til å endre noe. For å gå, er man nødt til å kontinuerlig bevege beina, så den ene er langt foran den andre; det må finnes et skille mellom to tilstander. I det tilfellet forflytter vi oss fra tilstanden vi oppfattet som uønsket, til noe som er bedre.

Jeg forflytter meg, med andre ord, fra en dårlig tilstand til en god tilstand. Det kan sammenlignes med å gå: foten som var foran, er nå bak – mens jeg forflytter den andre foten forover for å ta et skritt videre. Deretter tar jeg enda et skritt og enda ett; føttene roterer og etterlater bak seg den som var foran.

Jeg setter ikke andre fot ved siden av den første, som en tilføyelse til samme tilstand; jeg fortsetter å forflytte den lengre forover. Samme regel gjelder i den spirituelle virkeligheten. Jeg må vende det negative til pluss. Nedtur promoterer derfor alltid opptur.

Jeg har alltid tre situasjoner: midten, den forrige og den fremtidige.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/1/13, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Løsningen finnes i gjensidig inkludering. Forbindelsen vår er ikke bare mellom oss som er fysisk tilstede på kongressen, men også med alle vennene våre rundt omkring i verden som er forbundet med oss virtuelt. Kvinnenes ønske er innlemmet i oss og i tillegg deltar alle kabbalistene gjennom tidene som opererte på vårt nivå, i våre handlinger og de fortsetter å virke selv nå.

Ingenting forsvinner i spiritualitet; alle kreftene fortsetter å arbeide innenfor det generelle evigvarende systemet. Dere vil føle hvordan de står bak oss og støtter oss på absolutt reellt vis. Sammenlignet med det, er vår verden bare en mulighet til å bli kjent med denne virkeligheten.

Så alt stammer fra vår gjensidige innlemmelse. Når noen ønsker å innlemmes med andre og absorbere ønskene deres, vil man internt fornemme at det finnes et enormt kontaktnettverk. Man må føle alle nivåene, alle kreftene, alle sjelene som operererte innenfor dette nettverket i fortiden og opererer innenfor det nå.

Derfra tar vi alle kreftene våre; vi er som en liten baby som bare trenger å komme med et lite skrik. Fra dette lille skriket, akkurat som for det lille barnet, begynner hele nettverket å operere. De «voksne» vet allerede hvordan de skal ta vare på oss og hvilke krefter de skal videreføre til oss, hvordan de skal styrke oss og hvordan de skal passe på oss. Der er ingen tvil om at de kommer til å gjøre jobben sin.

Dette kalles MAN, en bønn, som jeg kan fremføre i samsvar med mitt nivå. Jeg ber den øvre om å utføre arbeidet, men jeg er nødt til å vise ham min lojalitet, som vil si at jeg legger meg i armene hans som en baby i morens favn og ikke har noen bekymringer. Barnet vet at det er det tryggeste stedet. Det finnes ingenting tryggere enn å være i morens favn.

På samme måte må også vi stole på kraften til kabbalistene, at de vil gjøre hele arbeidet. Det er ganske tydelig at vi ikke har krefter til å gjøre det. Bare ved vårt engasjement og forbindelse, kan vi bevise at vi hengir oss totalt til den øvre kraften, så den kan ta seg av oss.

Fra Arava Kongressen, 17/1/13, Leksjon 1

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan finner jeg ut hva det er jeg bør fokusere på og nøyaktig hva min form for selvrealisering er?

Svar: Du vil aldri klare å finne ut av det alene. Man kan ikke finne plassen sin og realisere seg selv, dersom man ikke realiserer seg innenfor gruppen.

For en tid tilbake, hadde jeg en fæl bilulykke og leveren min ble skadet. En del av leveren min måtte fjernes. Kan vi si at den fjernede delen av leveren nå har noen form for realisering? Mens den var inni kroppen og var koblet sammen med alle dens organer, sørget denne delen for å bistå kroppen med det den trengte og fikk i gjengjeld tilbake alt den selv trengte. Det er realisering.

Men når denne delen er avskjært fra kroppen, vet den ikke engang at den er en lever. Kun når du bestemmer deg for å forbinde deg med kroppen, vil du lære hvem du er. I mellomtiden er du simpelthen en «stam-celle» som hvilket som helst organ kan formes fra og du forstår ikke funksjonen din.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/1/13, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi må hele tiden sørge for å ha godt humør. Ikke fordi du nettop hørte noe morsomt eller fordi du har drukket, men for at du fikk berettige skaperen i alt som skjer, i enhver tilstand, i hvert øyeblikk, uansett hvilke spørsmål som skulle dukke opp i hodet eller hjertet ditt. Da er du i godt humør.

Du berettiger skaperen for å ha skapt en herlig verden. Og jo mer avansert du ser det, eksaminerer du virkeligheten i større dybde. Du ser visdommen og velviljen til det øvre forsynet mer og berettiger skaperen og du bedømmer verden på saklig grunnlag. Slik blir du en velvillig, aktiv del av den felles sjelen i verden.

Den som har et «surt fjes», derimot, fordømmer det øvre forsynet med hensyn til seg selv og spesielt med hensyn til resten av verden. Ved det trekker man ikke bare seg selv ned til bunnen, men hele verden og velter vektskålen mot seg selv og hele verden.

Dette er årsaken til all ondskap i verden, til all lidelse. Tross alt er det bare Israels nasjon, de som lenges etter skaperen (Yashar-El) (direkte til skaperen), som er istand til å forandre noe. Det er kun de som har ansvar for å berettige skaperens forsyn i beholderne til hele verden. Gjør de ikke det, vil de være de første til å lide. Straffen begynner med de rettferdige, for det er deres ansvar at verden er i en slik forfatning.

Så vi må innse at dette er et lukket system og alt avhenger av ønskene som er en del av den felles beholderen som skaperen har skapt; de må korrigere alt og forsvare det og få hele verden i perfekt tilstand. De må hjelpe de ønskene som ikke kan korrigere seg selv til å korrigeres og sørge for at de får lys i livet, til alt endelig blir korrigert.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/1/13, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →