Baal HaSulam, «600 000 Souls» (600 000 Sjeler): Det sies at det finnes 600 000 sjeler og at hver sjel oppdeles i flere gnister. Vi er nødt til å forstå hvordan det er mulig for det spirituelle å splittes, siden opprinnelig kun èn sjel ble skapt, sjelen til Adam HaRishon.

Den spirituelle virkeligheten er lik et holografisk bilde, der hver del inkluderer hele bildet, men i forminsket form. Det er som å se noe på avstand, eller like ved – det er forskjellen mellom delen og helheten.

Dette betyr at selv om den felles sjelen synes å være oppdelt i mange deler, i mange mennesker, så er den èn og eksisterer i alle, men i ulike «dimensjoner».

Spørsmålet er hvofor de ulike dimensjonene skaper så ulike oppfattelser hos ulike mennesker.

Faktisk er du og jeg èn og den samme. Vi ser simpelthen på èn sjel fra forskjellige avstander. Det spirituelle bildet er i realiteten ikke splittet; det bare synes nærmere, eller lengre borte fra oss.

Dersom jeg, for eksempel, ser virkeligheten til Assiya, ser jeg faktisk virkeligheten til Ein Sof (uendeligheten), men i dimensjonene av virkeligheten til Assiya. Forskjellen ligger kun i hvilken grad jeg kan skjelne virkeligheten til Ein Sof i mine beholdere, i mine nåværende ønsker.

På samme måte, hvis syv milliard mennesker lever på jorden, er det fordi den felles sjelen i våre øyne er oppdelt slik i dag. I hver av dem finnes en gnist av den sjelen, men i seg selv er den èn. Gnistene er skjult, til tiden er inne. De er nedgravd i vårt ego og synes mer som svarte prikker. De er sjelens bakside, dens foster, som er «kledt» i mottakerønsket som en dag våkner opp.

I dag er omtrent en million mennesker forbundet til denne oppvåkningen, på ett eller annet vis. I tidligere generasjoner var det ofte bare noen få som samlet seg. Slik er virkelighetens struktur – og slik må den være. Alle vender tilbake til den generelle sirkelen i henhold til roten på ens individuelle sjel, til vi forenes og sletter alle ulikhetene mellom oss.

Alle cellene i en kropp er tross alt like viktige – akkurat lik en uoppdelbar holografisk struktur. Hver del er likeverdig til helheten, for uten den ville helheten forsvinne.

Men på vei til korrigeringens avslutning er alt formet som en pyramide; alle følger «hyrden»; det er rekkefølgen på sjelenes korrigering. Slik var det også hos det jødiske folk da de befant seg på de spirituelle nivåene: de hadde en Konge, de hadde en Høyesteprest, de hadde Sanhedrin…

I dag er det litt annerledes: Vår giverkraft flyter inni det generelle nettverket av forbindelser som er spredt i èn sjel og påskynder verdens utvikling, mens den foreløpig ikke vet noe om det. Senere, når nye vanskeligheter og problemer dukker opp, når forvirringen vokser, vil mennesker søke etter og forstå at hverken religion eller politikk er istand til å hjelpe dem.

Menneskeheten vil stå overfor faren av generell utslettelse og vil rope etter hjelp. Da vil folk høre kabbalistenes budskap. Men dette blir vanskelige situasjoner og vi er nødt til å være forberedte på dem. Vi kan tross alt mildgjøre disse øyeblikkene, slik at de kun vil vise seg i et øyeblikk, som splittelsen av Rødehavet og vil øyeblikkelig bli løst.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/1/13, «600 000 Souls»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Felles sjel, Kabbala disseminasjon, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er foreningen av ønsket?

Svar: Ønsket refererer ikke til ønskene i denne virkeligheten: mat, sex, familie, penger, makt og  kunnskap – men til ønsket om samhold, å trè ut fra seg selv, å gi.

Vi må strebe etter ett enormt begjær som vi alle ønsker. Og når vi alle, ved at vi har hevet oss over oss selv, ønsker samhold mellom oss, vil vi motta det øvre lyset som vil forbinde oss og forme en felles sjel, et felles spirituelt system. Innenfor det, vil vi begynne å eksistere.

Fra den virtuelle leksjonen, 6/1/13

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken bønn bør komme fra èn forent kvinne?

Svar: Èn samlet bønn, bør komme ut fra èn forent kvinne, til èn forent mann – med mål om videre samhold! Ingenting annet. Det samme gjelder mannen, fordi gjennom samholdet mellom oss vil vi oppnå det som kalles «Adam», der skaperen vil avdekkes, som det sies: «Mann, kvinne, Shechina mellom dem.» Vi blir nødt til å nå en tilstand der høyre og venstrelinjen går sammen til midtlinjen og skaperen avdekkes der.

Derfor forbereder nå både kvinner og menn seg: kvinnene på sin kongress og mennene på sin kongress, i slutten av samme uke. Etterpå vil vi se hva vi må gjøre.

Jeg tror vi vil klare å skape slike ønsker, når kvinnenes samhold gir oss et samlet bilde av kvinnen og mennenes samhold et samlet bilde av mannen – og at vi da vil bli istand til å begynne å forene oss spirituelt. Vi vil begynne å føle hvor mye vi savner hverandre spirituelt, å føle hvordan mottakeregenskapen og giveregenskapen gjensidig begynner å knytte seg sammen – og skaperen vil avdekkes mellom oss. Det er dette vi må oppnå.

Så kvinnens generelle mangel (Hissaron), viser seg når vi hever oss over oss selv for å forene oss med skaperen. På veien til skaperen føler vi at vi må finne partneren vår, den maskuline delen.

Dette er den ultimative forbindelsen! Dere vil føle hvordan det fyller dere med glede, med ekstase! Det er umulig å beskrive det med ord! Forestill dere forskjellige nytelser i denne verden. Plukk dem opp fra alle menneskene på jorden i en periode på en million år – og dere vil føle denne sterke nytelsen en milliard gang sterkere. Ingenting kan sammenlignes – og dette er bare lyset til Nefesh de Nefesh, det minste spirituelle lyset.

Fra den virtuelle leksjonen, 6/1/13

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er kraften av speil konvensjoner?

Svar: Hvis en god gruppe kvinner, sterke, helhetlige, oppriktige og åpne samles på en speil konvensjon, skal de føle enhet i sin tilnærming til hverandre. Da vil de ha en «antenne» som de kan plukke opp hva som blir følt her. Hvis ikke vil konvensjonen være en ordinær ytelse for dem: De vil høre på leksjonene, se på workshops og presentasjoner, men de vil ikke føle det indre presset, ladningen, varmen av kjærlighet, Lyset som i prinsipp skal bringe oss nærmere, bryte og ødelegge alle veggene som skiller oss. Hvis de ikke streber etter enhet seg imellom, vil de ikke være istand til å fange denne bølgen fra oss.

Den viktigste betingelsen er å skape der du er, den samme atmosfæren vi ønsker å skape på vår generelle konvensjon. Da vil du i henhold til loven av likeverdig form ikke føle avstand, og du vil «flyte» i samme tilstand som oss.

Spørsmål: Hvordan kan jeg skape en atmosfære av glede og alvor under speil konvensjonen?

Svar: Det spiller ingen rolle. Du vil føle akkurat det samme som vi gjør: den samme tilstanden, den samme spirituelle intensiteten og følelsen av oppstigning. Vi trenger å forstå at verden er akselererende, som spådd av kabbalister går alt i oppfyllelse presist. Vi bør definitivt stige til et godt nivå fordi verden krever det. Den har mistet  kontroll, den har ingenting å strebe etter, noe å leve for, den er som i en suspendert tilstand.

Her må vi vise verden vår styrke, vår innsats for å gå fremover, og at det er et mål verdt å leve for; det er fantastiske intensjoner og muligheter, faktisk finnes det en lys fremtid foran oss. Om vi kan realisere dette avhenger bare av oss, og ingen andre! Ubegrensede muligheter er åpne for oss. Bare vi er mestere av vår status, og hele verden vil følge oss.

Fra den Virtual Lesson 1/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken tilstand befinner man seg i på nedturens laveste nivå og hva bør man da gjøre? Hva gjør vi feil?

Svar: Dersom jeg faller til bunnen, til det laveste kritiske punktet, på nedturen, kan jeg ikke gjøre noen ting. Det er som om jeg er nøytralisert av alt lyset som påvirker meg.

Lyset påvirker meg gjennom alle utviklinsfasene mine (det omsluttende lyset 1) og under dets innflytelse kommer nedturen. Dets innvirkning fører til at jeg begynner å synke, ved at det tilføyer et korrupt ønske hos meg. Til sist befinner jeg meg på det laveste punktet, der jeg ikke kan gjøre noe. Det finnes ingen midler jeg kan klatre opp med; jeg er totalt under egoets innflytelse.

Men i samme øyeblikk jeg begynner å heve meg, iallefall litt, takket være den nye tilstanden og tilstanden jeg befant meg i, er jeg allerede nødt til å foreta meg noe uavhengig. Jeg stiger til den første tilstanden med hjelp av gruppen. Men takket være tilstanden jeg steg til, må jeg nå begynne å gjøre noe selv: å fremsette MAN, en bønn, en forespørsel,å anstrenge meg. Jeg må selv tiltrekke lyset, så det kan begynne sin innflytelse i henhold til min innbydelse og og ikke gjennom andre.

Jeg klarer ikke å våkne og trekke meg opp fra det laveste punktet uavhengig og uten hjelp: «En fange kan ikke fri seg selv fra fengsel.» Men i det øyeblikket jeg reiser meg litt, med hjelp av vennene, kan jeg allerede fortsette selv. Jeg er ikke lengre en fange med lenker! Jeg har en venn på utsiden som hjelper meg å komme ut fra dette hullet.

Men etter at jeg har fått hjelp til å reise meg litt, er jeg for lat og anstrenger meg ikke. Dersom jeg ikke straks vender meg mot lyset som endrer, men lar det bero og stiger bare ved å følge strømmen, med hjelp av omgivelsen, da tiltrekker jeg ikke ny spirituell energi over meg selv.

Jeg er nødt til å begynne å arbeide med meg selv i samme øyeblikk jeg får muligheten til det. Hvis ikke, vil skaperen hjelpe meg opp fra hullet èn, eller to ganger – og deretter la meg være, siden jeg ikke foretar meg noe selv. Han sender meg hjelp; gjennom gruppen, gjennom vennene, på ulike måter – men hvis jeg selv ikke reagerer tilstrekkelig på det, lar han meg være.

Han må legge til  ondskap og lidelse nede der jeg falt, forskjellige fysiske problemer, for at jeg skal kunne innse at jeg ikke har noe valg og må reise meg. Jeg innser at det svarer seg å anstrenge meg litt og avansere, av de mest nedrige, fysiske årsakene. Jeg vil forsøke å rømme fra det fysiske til det spirituelle, fordi jeg ikke har det godt i livet.

Hvis dette er tilfellet, stiger jeg ikke ved å tiltrekke meg lyset som endrer, men ved ordinær dyrisk lidelse.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/1/13, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Intensjon, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor kalles den kommende  kongressen for kvinner «Èn global kvinne»? Hva legger du i ordene «global kvinne»?

Svar: Det finnes kun en sjel i verden, et forent ønske, som ble splittet i to utfyllende deler: maskulin og feminim. De ble videre knust til et enormt antall individuelle ønsker.

Vår jobb er å plukke de feminime og maskuline bitene sammen. Samtidig hever de seg over sine rutinerte jordiske ønsker, korrigerer mottakerønsket til giverønsket – og da får vi to ønsker som, på den ene siden er motsatte, men på den andre siden er spirituelle. Da begynner begge partene å forbinde seg med hverandre til èn forent, samlet skapning som kalles Adam. Dette er prinsippielt hva vi må gjøre.

Menn vil samles på sin kongress en uke etter kvinnenes kongress. Før det, vil vi diskutere med kvinnene hvordan det lar seg gjøre å samles til èn forent kvinnes ønske. Jeg håper vi vil lykkes. Dette er av stor viktighet for mennene og for oss alle. Vi har aldri tidligere gjort dette og nå er tiden inne.

Jeg gjør aldri noen ting på forskudd. Når der er behov for å realisere neste nivå, snakker jeg om det og så begynner vi å tenke på hvordan vi kan implementere det. Nå har vi nådd en tilstand der vi virkelig har behov for å gå sammen og prøve å forene oss til èn eneste kvinnes ønske.

Jeg gratulerer alle kvinnene i verden med vår store interne helligdag. Vi vil forsøke å gjøre den betydningsfull, enkel, seriøs – og på samme tid morsom!

Fra en virtuell leksjon, 6/1/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den 13. januar er datoen for den første globale kongressen for kvinner. Hele verdensgruppen vår trenger denne spesielle oppvåkningen av kvinner. Jeg er veldig glad kvinnene viser stor entusiasme og forståelse for denne spesielle begivenheten. De er rede til å gi alt de kan og jeg håper det vil være fruktbart. Jeg anbefaler alle kvinner som er istand til det, å komme fra inn og utland, å registrere seg og ikke gå glipp av dette treffet.

Vi forventer at denne kongressen blir en enorm opptur som vil sørge for en ny mangel for oss alle. I hver familie «tenner» kvinnen mannen sin. Vi ønsker at denne flammen skal bli en million ganger mer intensiv og at en brennende ild av begjær rettet mot målet skal omslutte oss. Kvinnene er rede til – og istand til å gjøre det.

I sin helhet er en målrettet kvinne mer enn 90% av suksessen. Utsagnet «bak hver suksessfull mann står en kvinne,» er ingen tilfeldighet. Det er sant. Her, i det spirituelle, er det 100% sant. Jeg kan knapt forestille meg en manns suksess langs den spirituelle stien, uten kvinnelig støtte. Så hva trenger vi alt dette besværet for, dersom vi kan oppnå kontakt i henhold til loven om rot og gren? Det står skrevet: «En mann og en kvinne – Guddommeligheten mellom dem.» Forbindelsen starter i familien og fortsetter i gruppen og den når forbindelsen med skaperen. Så til slutt vil vi ligne ham som ett speilbilde av ett menneske.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/13, «Body and Soul»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Forskere har lenge forstått at det kun er mulig å avansere hvis vi endrer holdningen vi har til virkeligheten. Hvorfor innser de ikke at endringen må skje i selve forskeren, i mennesket? Hva er det som forhindrer dem i å følge denne innsiktsvinkelen?

Svar: Det er riktig at denne innsikten kom i Spinozas og Kants tid, men siden de manglet praktiske hjelpemidler, vedble det en teoretisk tese. Forskere vegrer seg mot å nærme seg dette feltet, siden det kommer under filosofi.

Psykologi omhandler også endringer i mennesket, men den er ingen vitenskap – siden den ikke kontrollerer prosessen. Vi kan feks ikke endre noe i kroppen,  forstyrre pH-verdien, tilføre litt mer elektrisitet og slik endre menneskets oppfattelse av virkeligheten, journalføre resultatene og deretter gjenta det flere ganger for å fastslå en bestemt lov basert på statistikken. Vi har ingen standard-«knapper». Vi vet ikke nøyaktig hvordan hvert enkelt menneske vil reagere.

Så hva kan vi gjøre? Vi kan ikke foreta slike eksperimenter, siden dette området er hinsides menneskelig natur og vedblir uoppnåelig. For å kunne studere oss selv, må vi heve oss til et høyere nivå. Det er grunnen til at forskning forholder seg til konkrete fakta og møter en blindgate i hovedretningen.

Forskere kan ikke gjøre noe med det, men iallefall er de sluttet å fantasere. Riktignok snakker de om «grenseområder» og driver med abstrakte ideer, som noen ganger blir til populærvitenskap – og det er naturlig. Tross alt er der ingen vitenskapelige utfordringer lengre, så hvorfor ikke «krydre» det litt med filosofi, eller fantasi, for publikum?

Jeg skylder ikke på forskerne i det hele tatt. De leter etter utfordringer og fyller tomme rom, men alt kommer fra indre fortvilelse. I et konseptuelt aspekt er vitenskapen ferdig. Et menneske som ønsker å kjenne virkeligheten bedre, ser at hender og føtter er bundet. En ekte forsker er sulten på nye oppdagelser, men når han går inn i materiets hemmeligheter, ser han en grense han ikke kan overtre – og denne grensen er inni ham. Hinsides den indre grensen fungerer ikke  intellektet, følelsene, eller til og med fantasien lengre. Han oppdager at han er i en «matrix», et «mønster» som overskrider mulighetenes grense for ham.

Jeg forstår denne tragedien, den indre frustrasjonen som kaster forskere i ulike retninger, om det er praktisk vitenskap, teknologi, eller motsatt; filosofiske teorier og populisme. Det er ingenting de kan gjøre…

For noen dager siden, var det feks en artikkel i avisen om å stanse partikkelaksellatorprosjektet ett år eller to. Dette etter at mye arbeid  og ressurser er investert i det og vi blir fortalt at det er fordi systemet blir oppgradert. I virkeligheten dreier det seg om en generell trend av forfall. Alt stanser opp, selv romfartsprogrammet som menneskeheten hadde store drømmer om. Romferder som ikke er lønnsomme, sponses ikke i dag. Romantikken er død. Den var infisert tidligere, men folk håpte ennå på noe som var enda større, helt til egoet fullstendig tildekket hele begjæret. Tidligere fantes alle mulige slags «lyse ideer», men nå er fjerde fase (Behina Dalet) i kontroll og raserer restene av menneskelig samvittighet og gode intensjoner.

Pengene avgjør alt. De rike kontrollerer politikken og alle andre aspekter av våre liv. En gang handlet det ikke kun om penger, men nå er det motsatt; det finnes ingen andre verdier. Det finnes ingen stolthet, ingen respekt, ingen anstøt; alt dette tilhører fortiden. I dag kan du bare skade folks lommer, siden det er den eneste stoltheten de rike har…

Bortsett fra læren om kabbalah, leter desverre folk fremdeles etter måter å endre den eksterne formen på – og ikke selve mennesket. De ønsker å nå essensen, men har simpelthen ikke noe indre punkt for å kunne se hvor essensen er og hvordan man arbeider med den. De prøver å knytte kontakt, å være glad i hverandre, å arbeide for samfunnets beste, men det er kun deklarasjoner og ingen reell intern forandring. Det er fordi reell forandring kun er mulig med hjelp av lyset som endrer, ellers er alt begrenset, innbilt idealisme. De tror det er nok å anmode folk om å knytte seg sammen overfladisk, at man da allerede er korrigert, at det er nok å snakke om «elsk din neste som deg selv»; da er du allerede spesiell… det er menneskets natur, så der er ingen fremtid i disse forbindelsesformene.

I dag har vi to felt som ligger nær kabbalah – undervisning og psykologi. Det er mulig at folk som studerer den globale krisen kan si seg enige med oss, men det er bare til et visst nivå. Over det nivået er vi fortsatt alene…

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen 1/1/13, «Body and Soul»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Evolusjon, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du har sagt at 2013 blir et år med store endringer. Jeg skulle ønske du kunne komme med en slags velsignelse for dette året.

Svar: Jeg tror dette året kommer til å passere relativt stille og rolig i verden. Verden vil utsette enden. Den økonomiske nedgangen kommer til å fortsette, men forholdsvis sakte. Regjeringer vil trykke pengesedler, alle mulige slags «bobler» vil bli oppblåst og slik vil sammenbruddet avverges. 

Men for oss er det nødvendig at vi innser at denne perioden er spesielt bra for oss til å reorganisere, til å fortsette samholdet, til intens forberedelse av trening og disseminasjon, slik at vi lærer å snakke riktig til folket og blir istand til å nå dem ifølge deres eget nivå og bli nær dem. Vi må vise mennesker at det finnes en helt annerledes utviklingsform og at den er den eneste riktige, realistiske og unike formen, slik at de vil se at det virkelig er slik og da skjønne at det vi tilbyr i virkeligheten er det eneste valget som finnes.

Vi trenger ikke å konkurrere med noen og overbevise folk om at vi har rett, slik Sovjetunionen tidligere gjorde, med sin påstand om at «kommunismens seier er uunngåelig, fordi den er riktig.» Vi trenger bare å arbeide med oss selv, på å nærme oss folket. Da vil vi gradvis vinne.

Derfor må seminarene våre stå folk nærmere. Det betyr ikke at vi er i forfall. Hvis noen er istand til å forklare opphøyde ting på en enkel måte, viser det at han forstår dem og at de lever i ham. Han tolker dem fra skriftspråket til sitt indre språk og lar dem komme ut til andre med enkle ordelag. Det er veldig viktig at vi kan sette oss i en slik stilling for å forenkle forklaringen.

Fra den virtuelle leksjonen, 30/12/12

Kategori: Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Krise, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

De uorganiske, organiske og levende nivåene i naturen opererer instinktivt. Menneskeheten, som befinner seg på utviklingens levende nivå, handler derfor også instinktivt. Og kun de som begynner å aspirere til neste nivå, danner et samfunn som kalles en spirituell gruppe.

Nye legemer tilknytter seg denne gruppen. Disse «legemene» refererer til ønsket, eller menneskene, som begynner å inspireres av spirituell oppstigning, dens nødvendighet, dens mål.

Vi er en gruppe, med etpar million mennesker rundt om i verden, pluss de vi ikke vet om. De behøver ikke å ha kontakt med oss; det er nok for dem å høre og se oss på pc-skjermen. De har ennå ikke den indre trangen til å samles og føle hverandre. De bør ikke forstyrres og tvinges ut fra sine nisjer. Jeg har vært i akkurat samme tilstand og har full forståelse for det. Et menneske må modnes.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 8/12/12, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kabbalastudier, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →