Spørsmål: Hva bør vi legge hovedvekt på: en venns fysiske helse og materialistiske velbehag, eller viktigheten av målet?

Svar: Vi må vise vennen så mye omtanke som mulig for hans fysiske og spirituelle velbehag. Problemet er vår spesifikke tilstand med begrensede ressurser. Store avstander skiller oss, vi er omgitt av utenforstående og vi har rådighet over ulike muligheter. 

Men en venn må kunne føle at dere har omsorg for hele hans fysiske og spirituelle liv. Dere er alle klar til å frigjøre ham fra alle bekymringer. Da dør egoismen hans og det kommer en tilstand der han føler seg på et luftskip, skapt av omsorgen fra dere.

Fra den virtuelle leksjonen, 30/12/12

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alle trenger tid og frihet til å utvikle seg uten noen form for tvang. Dere kan se at jeg fritt lar folk komme til leksjonene og prøver ikke å stanse noen som ønsker å dra. Hvis en person ikke er skadelig, hvis han ikke lider av en mental sykdom – slik at studier av denne art kan være skadelig for ham, er jeg alltid glad for å se ham, selv om han kommer èn gang i året. La han komme hit og la han sjekke ut andre steder, så sant han klargjør sakene så raskt som mulig. Min jobb er å hjelpe ham med det – og ikke å binde ham til det.

Mennesker kan være i ulike sirkler, avhengig av hvor mye de setter seg selv inn i dette arbeidet som er gradvis mer internt. Betingelsene er tøffere, de tar større ansvar inn over seg og trenger mer hjelp. Så hver sirkel trenger “politi og vektere”, som gradvis er strengere, helt inn til den innerste sirkelen.

Dere kan avgjøre alt dette mellom dere. Det er ikke så klart nå, siden dere ikke forstår roten til sjelene deres. Senere vil alt bli klarere. Det er i en slik utstrekning at Rabbi Shimons studenter visste nøyaktig hvilken Sefira sjelen til hver venn som er i den generelle strukturen av de ti Sefirot  kom fra.

Vi må respektere et menneskes tålmodighet, siden alt kan forandre seg og den ene dagen er ulik den andre. Så en som kommer til leksjonene i årevis og alltid er tilstede og vender tilbake gang på gang, utfører et enormt arbeide ved dette. Uansett er han innlemmet i alle. Dessuten avanserer han i studiet av materiet. Hver gang påvirkes han av omsluttende og indre lys, gjennom studiet, læreren og omgivelsen.

Dette er fantastisk! Vi setter ikke pris på hver stund vi fikk for å opprette kontakt, eller bare i retning av avdekkelse av skaperen.Det er tegn på mangel på respekt og viktighet for det spirituelle. Så tålmodighet er ikke bare å vente på ett sted. Tålmodighet er å gjøre mitt beste og å akseptere resultatet!

Det kan godt være at jeg ikke klarer å glede meg hvert øyeblikk over det jeg tildeles – siden jeg mangler følelsen av at alt kommer fra skaperen – selv de mest ubehagelige begivenheter. Men fortsatt må vi anse tålmodighet som noe verdifullt.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/1/13, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er kriteriet for å evaluere riktig forberedelse for kongressen?

Svar: Hovedkriteriet er at jeg føler omgivelsen, det samfunnet vi gradvis skaper, så jeg føler jeg er inni det ved at jeg trer ut fra meg selv. Det viktigste er at jeg alltid forsøker å være i den tilstanden.

Personlig føler jeg det når jeg arbeider med gruppene, gir leksjoner og seminarer og når jeg skriver bloggen, ser for meg mine lesere og prøver å være med dem. Gradvis skaper dette en følelse der “Jeg” blir til “Vi”.

Spørsmål: På en kongress føler vi slik konsentrasjon, fordi hele verden befinner seg i èn og samme handling. Hvordan kan vi skape dette feltet i hverdagen?

Svar: Kongress er kongress. Men selve arbeidet utføres ikke under begivenheten. Det utføres mellom kongresser – når man kan sjekke seg selv og fornemme hvor man befinner seg, i hvilken tilstand man er, med hvilke tanker man legger seg og står opp osv. Den første tanken du har når du våkner, er spesielt viktig. Den sier mye om hva du tenkte på mens du sov, hvor du var. 

Vi kan oppnå mye gjennom disse konkrete undersøkelsene og målene. Kongresser er ment kun for å gi oss drivstoff, for å la oss få gjennombrudd. Men realiseringen foregår faktisk mellom kongressene.

Fra den virtuelle leksjonen, 30/12/12

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Som en del av jobben min har jeg vært i kontakt med flere professorer i det siste, og vi har blant annet snakket om Kabbalah. Jeg må si at de forstår prinsippene, men de tror ikke på det.

Svar:  Korrekt. De har en rasjonell tilnærming. “Vi har studert så mye om vår verden med flere forskjellige vitenskaper at bildet er tydelig i helhet. Men her kommer en fyr som ikke ser ”gal” ut og  begynner å snakke om et konsept som vi ikke er sikker på hvor han henter det fra. Han sier at dette er grunnlaget til all vitenskap og han knytter alt til Lys og beholdere.”

”Vi vet ikke noe om dette. Vi ser ingen bevis på hva han forteller oss om. Hans forklaringer kan godt høres veldig logisk, men han etablerer sin visdom på en virtuell forutsetning. ”La oss si at det er slik, sier han, og på denne forutsetningen baserer han en hel perfekt filosofi.”

”Men hvorfor skal vi akseptere det som en vitenskap, hvis det i henhold til vår standard ikke er en vitenskap? En vitenskap er hva som kan bli studert og tenkt på. Han sier at hans vitenskap bare krever at man lever etter det og endres internt. Vi har aldri hørt om noe lignende. Hva betyr det å ”endre menneskets natur?” Vi har en kultur og utdanning, vi lærer folk  å være snille og empatiske; hva kan bli bedre? Hva har dette å gjøre med vitenskap?

Forskere kan ikke erkjenne relativitet i deres oppfatning. De forstår ikke at endringer i en person endrer hans virkelighet, da alt er skapt av interne reaksjoner.

Kabbalah forklarer denne presise gjensidige tilkoblingen: I den grad jeg forandrer meg selv, forandres den verden jeg føler. Dette er nøkkel- formelen som har en fast koeffisient og parametere i endring som reflekterer beholderen, mine begjær, min sensitivitet, mine intensjoner, mine tanker osv..: de endres og deretter endres verden.

X er meg, K is den faste koeffisient og Y er verden. Jeg snakker til dem som er villige til å lytte til dette.

Men forskerne er ikke klar for dette. De mangler et nytt begjær som vil trekke dem ut av denne verden. Hvis de ikke har utviklet seg for å nå dette, vil de ikke høre etter. Man må være sensitiv, ikke bare til verdslige fenomener, men også til fenomener av den åndelige verden.

Spørsmål: Så hva betyr det? At intelligente mennesker, forskere, ikke kan forstå oss?

Svar: De er faktisk mest ”motstandsdyktig” siden de er sikre på at de allerede har et solid grunnlag.

Spørsmål: Så hvem kan vi henvende oss til da?

Svar: Det finnes en kabbalistisk fabel om en mann ved navn Ptachiya som kom til en by og tok alle de ”tomme” folkene til ørkenen. Tross alt hvis spørsmålet om smaken av livet er fremkalt i en person, vil han føle seg elending og tom.

Men hvis en person ikke føler det, hvis han ikke har noen beholder, ingen begjær som matcher det, betyr det at han ikke har nådd et visst nivå av oppfatning.

Vi stopper ikke spredningen selvfølgelig, men kun en person som har et punkt i hjertet kan høre budskapet  i kabbala. Alternativet er å føle at du er et slagent dyr som ikke har noen sted å løpe fra de endeløse slagene som treffer det. Da vil det være klart til å følge oss, bare for å bli kvitt problemene.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 1/2/13, “Body and Soul”

Filed under: Daily Kabbalah Lesson, Kabbalah Dissemination, My Similarity to the Creator, Perception, Q&A | Add Comment →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi leser så mye fra forskjellige kabbalistiske kilder, vi ser oss selv og verden i forskjellige potensielle situasjoner, og det ser ut til at korreksjon er en svært kompleks og vanskelig ting som praktisk talt er umulig.

Det er slik det ser ut helt til en person forstår at alt han trenger å gjøre er å sjekke etter og identifisere korrupsjonen så mye han klarer for å spørre etter deres korrkesjon. Vi trenger ikke tenke på hvordan det vil bli korrigert siden dette er noe vi aldri kan forstå, heller ikke forestille oss hvilket nivå som vil komme istedenfor det korrupte. Vi trenger bare å ville å korrigere hvert eneste nivå.

Vårt problem er bare i hva vi mener med begrepet korreksjon. Anta jeg har en bil og jeg ser forskjellige feil på den: den har flatt dekk, et problem med stempelet eller en annen del. Min anmodning burde ikke handle om å fikse bilen, men om å bruke den. Da vil jeg oppdage at den er fikset.

Vi må korrigere vår intensjon og ikke handlingen. Dette er hva vi glemmer, fordi vi ønsker å se det korrigerte nivået. Men ting kan korrigeres kun i henhold til hvordan vi kan og ønsker å bruke det riktig, i riktig retning, i de riktige handlingene. Ellers befinner bilen seg på kanten av en klippe og jeg må si hvilken retning jeg ønsker å kjøre den. Den vil forbli i ustand hvis jeg ikke velger den riktige retningen, fordi vi ”hever oss i hellighet og ikke synker i hellighet.” Dette er den eneste måten!

Det er veldig viktig å vite dette: Vi korrigerer ikke handlingen men intensjonen. Dette er et helt annet nivå av oppfatning; det er som om jeg velger forskjellige briller for å se på livet, i det deriverte. Hvis dette er hvordan jeg begynner å se på ting, er ikke korrigeringen i seg selv vanskelig lenger. Det er ikke et problem i det hele tatt, da det ikke er mitt ansvar. Jeg må kun velge hvordan å  bruke riktig hva som blir korrigert. Det sies: ”Gjør dine begjær til Hans begjær”; hvis min intensjon i å bruke denne delen av begjæret er helt identisk med skaperens intensjon, blir den korrigert umiddelbart, Lyset fullfører alt.

Til en viss grad er dette litt rart. Se på det på denne måten og det vil hjelpe deg å skille mellom handling og intensjon, siden dette er en feil som konstant drar oss til handling og konstant tar oss til et nivå som er helt irrelevant for oss, til et ”legemelig” nivå, og ikke til det ”menneskelig” nivå. Det ”menneskelige” nivået er lik skaperen, og hvis det er likt, da er verten og jeg ved bordet og bordet er den eneste grunnen for å kobles mot hverandre. Det viktigste er intensjonen, forholdet mellom oss, og ikke alle delikatessene på bordet.

Så ikke se på verden som noe vanskelig å korrigere. Tvert imot er sensitivitet i å identifisere hva som trenger å bli korrigert, som må korrigeres på min del, er det som er hele problemet.

Fra den 2^de delen av den Daily Kabbalah Lesson 01/01/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Zohar - Inga kommentarer →

Vi bør alltid hjelpe, støtte og respektere en venn selv om han så vidt jobber med å korrigere sin egoisme; vi trenger fortsatt å oppmuntre ham til å spille sammen som et lite barn.

Når vi godkjenner og støtter ham føler han inspirasjon og selvtillit, som et resultat er han i stand til å gjøre en rekke ting. I motsettning til når vi undertrykker  ham og tar hans selvtillit bort, vil han lide, visne og miste evnen til å realiserer seg selv.

Derfor må vi alltid gi støtte og oppmuntring til våre venner.

Fra den Virtual Lesson 12/23/12

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg holde på riktig intensjon når jeg ikke er i det rette miljøet, feks på gaten?

Svar: Det er veldig vanskelig å holde på intensjonen når du ikke befinner deg i miljøet ditt. Her trenger du virkelig vennenes hjelp. Når du er ute på byen eller begynner å foreta deg eksterne ting, dukker ulike problemer opp. Du distraheres og hvis andre fløyter eller plystrer mens du kjører bil, feks, forsvinner alt, fordi du ennå ikke klarer å være i to virkeligheter. Du trenger derfor konstant å føle støtten fra vennene, som om du er under innflytelse av din egen, eller hvilken som helst annen gruppe i verden.

Vår felles omsorg for hverandre, Arvut (gjensidig garanti), bør manifesteres her; ellers blir vi ikke istand til å nå den øvre virkeligheten. Hvis vi ikke har omsorg for hverandre, er vi ikke den generelle Kli (beholder), som skrevet står: “Hver og èn skal hjelpe sin neste.”

Fra Den virtuelle leksjonen, 23/12/12

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når folk var nærmere naturen, følte de naturen på en slik måte som nesten ser mystisk ut for oss. Men reelle fenomener ble faktisk åpenbart til dem. Stammer i Amazonas føler feks skogen mye bedre enn vi gjør, de lukter dens dufter kilometer unna, de kan lese tegn og tyde spor og alle dens lyder.

De har tross alt ingenting annet. En mann bor i den, hans liv avhenger av det, og det er derfor han stadig utvikler sin forbindelse med miljøet. Ifølge fuglenes flyrute og vindens retning vet han mange ting. Han kobler sammen all den livløse, vegetative og animerte naturen, og oppfatter den som en.

Men vi er motsatte. Vi beskytter oss fra omgivelsene. Vi lukker dører og vinduer for å slippe å se den urbane støyen å høre bråket fra biler. Som et resultat blokkerer vi våre beholdere for oppfattelse. Vi isolerer oss selv fra livet og universet.

Spørsmål: Men folk forvirrer ofte mellomm nærhet til naturen og noe overnaturlig.

Svar: Alt dette er følelser og opplevelser som vi kan utvikle i oss selv. Det finnes mennesker som kan holde din hånd og fortelle deg hvem du er og hva dine planer er. Det er de som kan forutsi femtiden: de leser tanker. Dette er naturlige sanser som har blitt borte under utviklingen av sivilisasjonen, og de er ikke noen slags ”overnaturlige sanser.” Naturen installerte i mennesket mye skarpere sanser enn dagens følelser. Og det etterlater ingen tvil om det finnes ingen mirakler.
Fra den 4de delen fra den Daily Kabbalah Lesson 12/30/12, “Body and Soul”

Filed under: Daily Kabbalah Lesson, Perception, Q&A | Add Comment →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Synspunkt (His Holiness the 14th Dalai Lama):“Han sa kilden til våre problemer ligger i selvopptatthet. Teistiske religioner takler dette ved fullstendig overgivelse til Gud, mens Buddhismen reduserer selvopptatthet ved å fokusere på uselviskhet, mangelen av et eget, autonomisk selv og maner til å anse andre som viktigere enn seg selv. Han tilråder at så snart vi innser at våre forskjellige religioner har felles mål, vil vi forstå grunnlaget for å behandle alle med likeverdig respekt.

…

“Barmhjertighet fører til sinnsro, som fører til bedre helse; så sett barmhjertigheten høyt… Som mennesker er vi alle like; vi er født like og vi dør like. Vi er nødt til å understreke menneskehetens enhet, hvordan vi alle er like som brødre og søstre…”

“Han sa at når vi er grepet av destruktive følelser er vi ulykkelige, men når vi utvikler kjærlighet og sympati for hverandre føler vi oss gladere og mer avslappet. Konkurranse og sjalusi gir grobunn til frykt og mistenksomhet; vi mister venner og blir ensomme. Når vi har sinnsro, har vi mindre angst og frihet fra frykt. Og i dag innser forskere og tenkere at ekte lykke kommer fra sinnsro…

“Hans Hellighet fortsatte deretter til temaet sekulær etikk, hans tro at vi i en materialistisk verden er nødt til å oppfostre og oppmuntre mennesker til å skape fundamentale, menneskelige indre verdier. Han føler dette best kan gjøres ved å bruke mediet av sekulær undervisning og bruker ordet sekulært slik indisk lov gjør; der man ikke ekskluderer religion, religiøst troende eller ikke-troende, men gir alle inkluderende respekt. Han oppmuntret sine lyttere til å forstå at dersom de snakket med andre om deres interesse for det han sa, ville ordet spre seg.”

Min Kommentar: Religioner vil aldri forenes, for de er basert på de troendes egoisme. De adskiller mennesker. Å heve seg over dem og forenes, der man aksepterer samhold over ulikhetene, religioner inkludert, er veien ut av krisen. Appellen må være mot samhold, på tross av ulikhetene. I religioner ser vi kun hat for fremmede og mennesker med en annen tro – og aldri ekte oppfordring til samhold og kjærlighet. Derfor snakker Dalai Lama om ikke-religiøs etikk som passende for å imøtekomme utfordringene til det 21. århundre.

Kategori: Egoisme, Nyheter, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →