Spørsmål: Kan vi anslå maktbalansen i vår verden i forhold til balansen av spirituelle krefter i fortellingen om Purim? Hvordan reflekteres integrert undervisning og læren om kabbalah i denne historien?

Svar: La oss ta en titt på rollefigurene i Purim: Kongen, Mordechai, Haman og Esther som knytter dem sammen. Alle trådene går gjennom henne.

Slik presenteres menneskets tilbøyelighet: de tre linjene og skaperen øverst, det vil si; kunnskap og aspirasjon for Keter over fornuft i midtlinjen. Men i virkeligheten manifesteres alt dette takket være arbeidet for samhold. Derfor foregår Purim i det babylonske eksil.

Purim er det viktigste symbolet.

Abrahams gruppe kom fra Babylon, utførete en rekke korreksjoner og falt deretter tilbake fra sitt nivå og steg ned til Babylon igjen for der å realisere den ultimative korreksjonsmetoden.

Med denne metoden bygger gruppen på ny en spirituell beholder; men kan ikke bli i den, for den er mye svakere enn den forrige. Den er mye mer begrenset enn den forrige, fordi hele verden nå har behov for korreksjon.

Så foregår på ny en sammenblanding, men den er basert på denne beholderen, korrigert i Babylon og tilpasset verden.

Og da drar Israels sønner ut i verden for å være sammen med den. Og i våre dager ankommer de det samme Babylon og samme situasjon med Haman, Mordechai og Ahasuerus.

I dag er alt klart, men vi ønsker å avansere på den gode måten, over fornuft og derfor må vi fortelle alle at redningen er i samholdet.

På den tiden ønsket Haman å benytte seg av «sovetilstanden» hos Israels sønner. De hadde ikke riktig forbindelse med hverandre og slik oppsto det en mulighet for å ødelegge dem, altså å ødelegge spirituell aspirasjon og få dem til å arbeide egoistisk.

Integrert undervisning forteller oss på annen side at vi må begynne å forene oss, for med det redder vi verden, både materielt og spirituelt. Vi har ikke noe annet valg.

I dagens tilstand står vi tilsynelatende mot en hel verden. Vi etterlyser et fornuftig forbruk i forhold til grunnleggende behov, likeverd og lik fordeling osv. Vi mener det ikke er plass for oppblåste banksektorer og overflødig produksjon i verden. Ved gradvis å forstå hvordan vi må leve under nye vilkår, vil menneskeheten kvitte seg med alle unødvendige aktiviteter og kun beholde det som er nødvendig for en normal eksistens.

Det betyr ikke at vi er på tilbakegang, eller at vi gjentopplever historien. Selvfølgelig kan vi fortsette å utvikle ny teknologi, men på en måte der virkelige behov blir dekket og ikke bare «dikkedarer og duppeditter».

Hvis produksjon automatiseres trenger folk eksempelvis ikke å jobbe mer enn knapt en time per dag. La dem få engasjere seg i sitt livs hovedaktivitet – spirituell utvikling. La dem få utføre internt arbeid på seg selv.

Vi forstår ennå ikke at det nyeste innen teknologi skaper en ny «virtuell» verden, hvor mottakerønsket vil eksistere i stillhet på «animalt» nivå, fordi man etter å ha steget til menneskelig nivå ikke lengre vil føle «smaken» av tidligere ønsker. På samme vis føler vi ikke hvordan hår og negler vokser og hvordan vi klipper og filer dem.

Fornemmelsen av denne verden vil begynne å «blekne» og alle våre handlinger, alle forbindelsene, all eksistens vil kun fornemmes mellom folk. Men disse forholdene vil ikke være basert på «gi og ta», ikke bare på fysisk samspill og ikke gjennom å bytte varer og tjenester; det nivået vil trekke seg i bakgrunnen og forsvinne fra oppfattelsen. Isteden for det, vil vi i økende grad føle den indre essensen i det som skjer, våre ekte, dype forbindelser.

Så i oppfattelesen vår vil vi gå videre til neste nivå, som ikke eksisterer i denne virkeligheten, siden den består av uorganiske, organiske og levende nivå – og menneskelig nivå har ingen tilhørighet her. Oppnår du det, vil alle nivå inkluderes i det og forsvinne som sådanne. Da transporteres plutselig oppfattelsen vår i virkeligheten av krefter og ikke i materiets virkelighet. Det viser seg at «materiet» er mottakerønsket og ikke materielle figurer, som skygger som viser seg i speilet til vår bevissthet.

Moderne teknoligi støtter denne oppfattelsen. I de kommende årene vil vi se hvordan folk mister sine daglige aktiviteter og ikke har noe å ta seg til. Hvorfor behøves vi da i det hele tatt?

Der er behov for oss, men ikke i fysisk form. «Jeget» er tross alt evig, tidløst og vi er nødt til å stige til det nivået med hjelp av integrert undervisning, som vil la oss fortsette, mykt og behagelig, uten motbakker og slag som ikke gir oss noen utvei.

Det er ikke rom for fortvilelse her. Vår lille spirituelle innsats overgår jo flere ganger all fysisk innsats. Hvis vi tenker litt mer, «presser» litt mer på spirituell utvikling, vil ingen bomber eller raketter kunne true oss. Millioner av hatefulle vil stå maktesløse overfor det.

Vi må være klar over potensforskjellen mellom spirituell og materiell kraft. Som Baal HaSulam skriver; at alle representanter på «animalt» nivå kan sidestilles med èn represantant på menneskelig nivå. I all vesentlighet kan de ikke sammenlignes, siden styrken på nivåene er så forskjellig. Vi må bare gå dypere inn og da får dere se hvordan vi når Purim.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/2/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spirituell lærer, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det sant det folk sier, at man ved å se på bokstavene skrevet på arameisk i Zohar  automatisk oppnår kontakt med lyset, selv om vi ikke forstår språket?

Svar: Ingenting skjer automatisk. Vi kan sammenligne det med en baby som blir født og lever i denne verden og vokser fordi han blir ivaretatt siden han annullerer seg for de voksne. Det er en medfødt kvalifikasjon og ved det får foreldrene mulighet til å ta vare på ham. De sørger for ham og han vokser.

En person som annullerer seg under studiet av Zohar, er under vennenes innflytelse og omsorg selv om han hverken forstår eller føler noe, men ønsker å være under påvirkning fra lyset, vennene og samfunnet som holder på med dette. Det er intensjonen han må ha. Selv om han glemmer det, er han nødt til å føle tilhørighet.

Spørsmål: Hvordan følger vi teksten i Zohar samtidig som vi holder på den rette intensjonen?

Svar: Intensjonen er det viktigste. Teksten er viktig i den grad man tilskriver den til den rette intensjonen. Gradvis begynner man å se den riktige betydningen av ordene skrevet der: et «barn», «vismenn», Sefirot, Malchut og Bina. Man vil se det. Under påvirkning av lyset som endrer, som arbeider veldig sakte, gradvis, bit for bit, vil man begynne å fornemme ulike inntrykk. Man føler forbindelse til det man leser.

Spørsmål: Hva er tilnærmingen vi bør ha når vi leser Zohar, eller hva bør endres slik at lyset kan påvirke oss og forandre oss?

Svar: Vi må forbinde oss. Vi må føle at vi er i en sammenkoblet gruppe, som kommandosoldater, som i en enhet sammensatt av flere komponenter. Vi er nødt til å føle det naturlig. Ellers vil ikke intensjonen være rett.

På samme måte vi føler hele virkeligheten forbundet med oss, ønsker vi å tilhøre skaperen sammen med den, å forbinde oss og være hengivne til ham. Vi innser at det skjer som følge av vår indre forandring og ser fram til det.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/2/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Samhold, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vil alle aspirasjoner forsvinne i det integrerte samfunnet? Jeg tviler på om noen vil ha ønske om å lede eller å ta ansvar for viktige prosjekt.

Svar: Tvert imot. Der vil bli muligheten av gjensidig utfyllelse og det vil ikke finnes noe behov for å strebe etter å bli en leder. Det at jeg har ønske om å avansere, betyr ikke at det er bedre. Når det finnes samhold og helhetlig støtte, er der en annullering av ulikheten mellom forskjellige stillinger.

Da jobber vi alle som ett team. Legg merke til hva som skjer innen familien når alle har omsorg for hverandre.  Småbarn i familien er jo viktigere enn de voksne. De styrer familien! Det er de som avgjør hva som er viktig for familien. Familien arbeider for dem og sørger først og fremst for at de får det de trenger!

Det rette teamet er «rundt» og ikke en «pyramide». Selv om det finnes en avdeling i formen på en pyramide, er det kun i profesjonell betydning og ingenting annet.

Det jeg kan gjøre er av høyere verdi og det den andre gjør er lavere. Men vi er alle likeverdige i kompaniet og lederen er den som har lederegenskaper. Han har alles anerkjennelse.

Fra KabTV`s «Professional Secrets», 6/2/13

Kategori: Integrerende oppdragelse, Samfunn, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra Rethinking Europe): Internasjonal kongress: «Rethinking Europe with(out) Religion», 20/2 -23/2/2013 i Wien. Den internasjonale kongressen reflekterer over religiøse og politiske omformingsprosesser i europeiske samtidssamfunn på bakgrunn av en voksende pluralisme. Den utreder den politiske rollen religionen kan spille for foreningsprosessen i krisetider. «Rethinking Europe» er mer enn en økonomisk utfordring. Det betyr å lete etter «Europas sjel» (J. Delors). Det er imidlertid veldig kontroversielt dersom religion(er) i det hele tatt kan bidra med noe til Europa og hvordan dette bidraget i så fall vil arte seg.»

Min kommentar: Dette er hva kabbalah sier. Kabbala definerer religion som kjærlighet for dine medmennesker. Alt annet, alle religioner og trossystemer er oppfunnet av mennesket for å unngå denne ene naturloven. Dersom Europa godtar denne religionen, vil det overleve og blomstre; ellers vil det være fortapt.

Kategori: Kabbala disseminasjon, Krise, Nyheter, Politikk, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Arbeidet vi må utføre for å gå inn i den spirituelle virkeligheten er hinsides et menneskes makt. Det er som å løfte et tonn. Et enkelt menneske kan selvfølgelig ikke gjøre det. Men hvis 50 venner kommer til din unnsetning og alle løfter 20 kg hver, er det absolutt mulig.

Skaperens arbeid er tilrettelagt på samme måte. Slik er det med hensikt, for at et menneske skal strebe etter kvalitet og ikke kvantitet; for at vi ikke kun skal tiltrekkes av skaperen, men for at vi virkelig skal lenges etter ham, etter kraften. Denne ene kraften nås kun dersom flere individer forbinder seg for å oppnå ett mål. Derfor leder forbindelsen oss i riktig retning.

Et menneske avanserer ved gjensidig garanti, gjensidig forpliktelse og ved å veie omsorgen for skaperen ifølge omsorgen for vennene, i kontrast til omsorgen for seg selv, sin familie og andre i den indre sirkelen. Da forhindrer man å domineres av fremmede tanker og hvis de kommer, er det bare for at man skal kunne klarlegge ting og skille seg fra dem.

Alt er tilrettelagt slik at ingenting kan utrettes alene. Når man oppdager det, begynner man øyeblikkelig å avansere. Hovedsaken er å føle sin egen svakhet og behovet for hjelp av omgivelsen. Da er man rede for gjensidig garanti og man definerer skaperen, den gudelige kraften annerledes, ved å akseptere den som forbindelse og samhold, som kun er basert på de mange som er forbundet til èn.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 20/2/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I samme øyeblikk du kommer med anklager til skaperen, vil han umiddelbart bli skjult og du har ikke lengre skaperen som mål, men noe annet. Det er fordi skaperen er den eneste kraften, det finnes ingen annen enn ham og han er god og velgjørende. Har du ham som mål, har du ingenting å klage over. Med en gang du avleder litt fra den riktige retningen, føler du øyeblikkelig misnøye og blir full av klager.

Vend deg i riktig retning og gjør så godt du kan, til du avleder på ny og begynner å klage. Ved at du er misfornøyd og beseirer det hver gang, avanserer du da mot skaperen lik en båt som endrer kurs. Det er fordi du ikke kan avansere direkte mot skaperen; du har ikke giveregenskapen, den gode og velgjørendes egenskaper. Det bilde må du skape over mottakeregenskapen din, over din motsetning. Du danner et duplikat av disse egenskapene og ikke egenskapene i seg selv.

Det er allmenn kjent at den eneste måten man kan lage en skulptur er ved å fjerne overskuddet. Du kan ta en stor stein og hogge bort alle de unødvendige delene for å få den ønskede formen. Du kan lage en statue av gips, men uansett er grensen det viktige; den eksterne formen vi skaper på toppen av mottakerønsket ved hver gang å klargjøre hvor vi trekker linjen mellom mottakerønsket og giverønsket.

Så vårt arbeid består alltid av tilbøyeligheten vår til å ligne og derfor kalles mennesket  «Adam» som betyr «Domeh» (på hebraisk: å være lik) skaperen. Vårt arbeid er å forsvare skaperen. Jeg klarer ikke å fokusere på det, å bli god og velgjørende og det finnes ingen annen enn ham, alene. Ved å forsvare ham, blir jeg lik ham og tilskriver meg hans form.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva føler et par som befinner seg i det «delte rommet», der partneren føler og forstår deg?

Svar: Et «delt rom» refererer til gjensidig fullstendig forståelse innenfor sine begrensninger. Et slikt område dannes vanligvis i holdningen overfor barn. Den gjensidige omsorgen og viktigheten paret føler for dem, forbinder paret. Disse er tilsynelatende eksterne faktorer og ikke våre egne, men de tilhører oss. For noen som ikke har barn, er det vanskeligere å finne felles forbindelsespunkter.

Vi må lete etter ting vi er enige i, forståelse, noe vi har til felles; der vi kommer til enighet, vi forstår hverandre og forbinder oss, selv om vi i begynnelsen hadde ulike meninger. Vi blir så vant til disse innrømmelsene at vi ikke klarer oss uten dem. Selv om vi kunne korrigere ulikheten mellom oss, ville vi ikke ønske å gjøre det. Vi føler at alle disse kontrastene er en mulighet for et spesielt samhold. Vi forstår allerede at uten dem ville det ikke være noe samhold.

Alle disse «røffe flekkene» hjelper oss å få kontakt. Det er takket være det fakta at partneren min og jeg gir etter at vi føler denne forbindelsen mellom oss. Uten gjensidige innrømmelser ville der ikke være kontakt. Hvis vi var enige om alt fra begynnelsen av, ville vi ikke følt kontakten. Det ville være som om vi var det samme. Når vi gir etter, annullerer vi ikke egoet, men bygger snarere en forbindelse over det, som det sies, «Kjærlighet vil dekke over alle overtredelser.» Derfor overholdes denne sterke forbindelsen, den indre kontrasten mellom oss, men over den vokser kjærligheten seg stadig større.

Det «delte rommet» er vårt dobbelte felles ego, men det får oss til å forbinde oss mer og gjør oss istand til å føle denne forbindelsen mellom oss. Vi må konstant ivareta dette «delte rommet», å vekke det og prøve å utvide det i forhold til ulike typer forbindelser fra det fysiske til det spirituelle.

Fra «A talk about a New Life», 25/7/12

Kategori: Egoisme, Ekteskap, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal Ha Sulam, «Speech for the Completion of The Zohar» (En tale for fullførelsen av Zohar): Vi må forstå hva Dvekut (hengivelse) overfor skaperen betyr. Tanken har tross alt overhode ingen oppfattelse av ham. Våre vise har diskutert spørsmålet foran meg og stillt spørsmål angående verset, «og holde fast ved ham: hvordan er det mulig å holde fast ved ham? Han fortærer ild.»

Og de svarte: «Hold fast ved hans egenskaper: Som han er barmhjertig, er dere barmhjertige. Som han er medfølende, er dere medfølende.»

Hvis vi forandrer flere egenskaper hos oss, ved å vende dem fra «for å motta» til «for å gi», hvordan hjelper det oss til å forstå hvem skaperen er? Og hvordan hjelper det oss videre til å bli lik ham? Hvordan oppnår vi denne likheten? Hvordan holder vi fast ved ham? Vi kan jo ikke ta på ham. Så hvordan gjør indre «triksing» oss istand til å ligne noen vi hverken kan se eller identifisere oss med? Hvordan kan vi forstå prinsippet av «fra dine handlinger kjenner vi deg?» Hvordan fører de indre endringene meg til ham? Hvordan er det mulig å elske andre, hvis dette ikke er i min natur?

Derfor forventes det ikke av meg å elske umiddelbart. Jeg kan korrigere 611 av ønskene mine og den 612. korrigeringen vil da bli ervervelsen av egenskapen Hassadim i sin helhet og den 613. korrigeringen vil bli «å motta for å gi.» Det er umulig å pålegge noen å elske. Det er fra korreksjonene som kommer forut vi kan oppnå det.

Slik oppnås også likheten med skaperen. Vi oppfyller og ordner alle nødvendige handlinger internt. Det er ikke selve gjerningene som er viktige, men klargjøringen vi foretar med hensyn til alle detaljene. Alle klargjøringene føyer seg sammen og blir til spirituelle beholdere.

Så vi mangler ingenting i arbeidet vårt. Vi kan ikke nå korreksjonens avslutning med ett hopp. Faktisk befinner vi oss allerede ved korreksjonens avslutning, men vi har ikke beholdere til å fornemme det med. Så vi må samle alle beholderne langs veien for endelig å nå denne realiseringen.

Spørsmål: Hva betyr «å holde fast ved skaperen» for oss i dag?

Svar: Jeg skaper bildet hans inni meg gjennom ulik intern innsikt. Det handler ikke om eksterne tegn, men om en intern essens. Skaperen er en ånd av giverkraft som fødes og fyller meg. Det er en egenskap hvor jeg kan produsere «gi for givergleden» eller å «motta for å gi». Det er en avspeiling jeg reflekterer innenfra og utover.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/2/13, «A Speech for the Completion of The Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:  Hvorfor har ikke kabbalistene skrevet en bruksanvisning som folk kan bruke?

Svar: Hvis denne boken ville handle om hvordan noe er lønnsomt og man tjener på det, ville folk lese den. Men boken ville handle om å gi opp, om å tildele. Så hvem vil du tilby den til? Hvis jeg hadde hatt noe som kunne interessere vanlige mennesker, ville jeg gjort det for lenge siden. Alle ledende TV kanaler ville ha tilbudt meg intervjuer, «Han har oppskriften på omfattende uendelig nytelse!» Men her finnes tvert imot en psykologisk barriere: Vi er nødt til å overvinne naturen vår og gå videre til neste nivå – og da får vi nytelse.

Så hvordan kan jeg heve meg over dødens «kvelende terskel»? Folk tror de kommer til den neste virkeligheten, den spirituelle virkeligheten, etter kroppens død. Jeg skjønner ikke hvorfor kroppen står i veien for dem, men slik er det de ser det: at kroppen begraves i jorden og sjelen stiger «oppover». Hvordan kan jeg forestille meg tilstanden der jeg dreper egoet mitt? Det sies: «Den som ønsker å leve, må drepe seg selv.» Kun da kan jeg begynne å leve. Men hvordan kan jeg realisere det? Hvordan kan jeg forklare folk dette?

Her tilbyr vi kuren før sykdommen. Først informerer vi folk om sykdommen deres, som vil si at vi opptrer som skaperen, som avdekker krise i menneskeheten. Alle fornemmer i dag vanskeligheter til en viss grad. Hva er diagnosen? Egoet vårt er sykt.

Men det holder ikke. En spesialist må komme og prate med pasienten, slik at han vil lytte. Hvis folk ikke hører, vil sykdommen fortsette å spre seg til smerten får dem til å lytte.

Menneskeheten må få høre hva som er relevant: Hele problemet ligger i feil gjensidig forbindelse mellom folk. Det er grunnen til at de ikke skjønner hvordan de kan leve riktig i den integrerte verden, hvordan de må oppdra barna og hvordan de kan opprette de riktige forholdsformene. De må innse at det er egoet vårt som er problemet. Siden blir vi istand til å fortsette denne samtalen og forklare hvordan folk bør forbinde seg gjennom integrert undervisning.

Da vil folk forstå hva som skjer; de vil forstå hvorfor alle mulige ting får dem til å bli «sprø», hvorfor de må jobbe 14 timer om dagen for at de ikke skal ha tid til å tenke på noe. Det er med hensikt barna undervises slik på skolen. TV kanalene sender serier om mord og voldtekt for å gjøre mennesker til «null», for å få dem til å bli «dyr», for at de ikke skal finne en løsning på livet.

Spørsmål: Hvorfor lager ikke kabbalister en kampanje mot egoet, lignende kampanjen mot røyking? Hvorfor skriver de ikke en bok om hvordan man unngår «egoistisk feber»?

Svar: Kabbalister har ikke den autoriteten og makten som leger har. Baal HaSulam forsøkte å advare folk, men ingen hørte på ham. Når det gjelder «effektive kampanjer», har også de egoistiske motiver. Sigarettprodusentene taper kanskje penger, men andre grupper tjener på det, for eksempel matprodusenter som lager usunn mat. For dem er det lønnsomt at folk ikke dør tidlig av kreft og kan fortsette å kjøpe produktene deres i mange år. Disse produktene gjør folk syke, som videre gjør legemiddelverkene rikere. Det viktigste er å «inngjerde» folk, som dyr, innenfor rammeverket av moderne liv som ikke lar dem ha tid til å tenke for mye på hva som er viktig.

Alt handler om hva enkelte kan tjene på forbrukersamfunnet. Det kunne fortsette i det uendelige, hadde det ikke vært for naturens plan. Vi ville forblitt forbrukerslaver som sluker det vi blir «matet» med av supermarkeder og media, uten valg. Men skaperen har andre planer, så vi nærmer oss sammenbruddet av dagens kapitalistiske trend.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/2/13, The Peace

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Brev 27: Selvfølgelig ønsker jeg å forenes med dere, med kropp og sjel. Selv om jeg ikke kan arbeide bortsett fra spirituelt og i sjelen min, kjenner jeg sjelen deres og jeg kan forene meg med den, men dere kan ikke arbeide med hjertet, bare med kroppen, siden dere ikke kjenner min spiritualitet så dere kan forene dere med den og hvis dere forstår det, vil dere også forstå at jeg ikke føler meg fjern fra dere i det hele tatt, men dere må selvfølgelig være nær kroppen og  beliggenheten, men det er for dere selv og for arbeidet deres og ikke for mitt arbeid.

Men jeg ber skaperen om at han må lede dere på sannhetens vei og at dere blir reddet fra hindringene langs veien og at skaperern vil være med dere i alt dere gjør. 

Og dere, på deres side, må passe på å følge veien jeg har forberedt for dere, i form av hjerte og sinn, lengsel og bønn og da vil skaperen absolutt hjelpe oss og vi vil snart forenes i hjerte og sjel.

Avstander er selvfølgelig meningsløse for en kabbalist som forstår den indre tilstanden hos sine studenter og det har ingenting å si hvilken virkelighet han befinner seg i: i en kropp, eller uten en kropp, fjernt i den virkeligheten, eller i nærheten. Hvis der er en forbindelse mellom læreren og studentene, kan ingenting berøre den. Så problemet er kun hos studentene, som har vanskelig for å forestille seg noe uten den fysiske fornemmelsen av hverandre og læreren. Det finnes ingen annen løsning enn å påskynde avanseringen så mye de kan.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →