Spørsmål: Hvem er et menneskes fiende, hvis hele verden er inni en?

Svar: Alle ønskene og tankene dine er dine fiender.

Folk rundt deg som ikke opptar deg og ikke bekymrer deg, har vanligvis ikke stor betydning for deg. Men folk som tilsynelatende er dine uvenner, eller folk du hater, er de som hjelper deg mest til å avansere. Vi må bare forstå hvordan vi tar ibruk denne hjelpen.

Dersom de er venner av deg i gruppen, må du omforme dem fra uvenner til venner som du elsker. Det har ingenting å si om det er noen som hater deg, eller om du hater dem. Vanligvis er det du som er ansvarlig for dårlige forhold, men du må vende det, fra hat til kjærlighet.

Det er slett ikke enkelt. Begynn å kalkulere ting internt i denne motsatte retningen og du vil se hvor mye intenst arbeid er involvert.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I en leksjon nevnte du at du mangler ord. Vil det si at vi ikke arbeider slik vi burde gjøre og at vi ikke trekker spirituell informasjon fra deg?

Svar: Akkurat slik fungerer det. Når den nedre stiller spørsmål, overfører han sitt uoppfyllte ønske som jeg får svar på. 

Det blir sagt at man lærer av alle sine studenter: «Jeg lærte mye av mine lærere, mer av vennene og enda mer av mine studenter.» Dette skjer takket være studentens spørsmål, hans bønn, MAN. Studenten overfører ønsket sitt til læreren og læreren får et slikt ønske som han aldri selv ville bedt om. Slik avdekkes det generelle systemet: Med hvert nytt spørsmål fra hver student, avdekkes et nytt lag i systemet og enda ett, osv.

Hver studenter fremlegger sin forespørsel. Det gir læreren beholdere som ikke fantes hos ham og som han aldri ville hatt dersom han ikke hadde forbundet seg med studentene. Opp til det øyeblikket studenten spurte, hadde derfor læreren ikke noe svar. Men i samme øyeblikk studenten stiller spørsmålet, mottar læreren ny oppnåelse. Dette kalles «lærdom fra studenter».

Hver dag går jeg ut fra leksjonen med nye oppnåelser fordi jeg føler mangel fra dere. Men studentene må forberede seg på leksjonen og ofte føles ikke en tilstrekkelig mangel, et behov, fra dere. Selv uten ord fornemmer jeg behovet for spirituell realisering fra studentene og dette hjelper meg å avansere. Men det er ønskelig at alle stiller spørsmålene de har.

Jeg er forbundet med læreren min, Rabash, han er min øvre. Når jeg får spørsmål fra studenter, forbinder jeg dem til en direkte kanal som kommer ovenfra. Det er et hierarkisk, trelignende system som sprer seg fra toppen nedover. Hvis jeg får et ønske fra bunnen som jeg kan fremlegge, bearbeider jeg det, får et svar på det ovenfra, bearbeider det på ny og overfører det til studenten. Men 99% av informasjonen jeg fikk blir igjen hos meg og bare 1% overføres til studenten, ifølge hvor mye jeg må bøye meg selv til studentens nivå for at han kan få svar fra meg og forstå det.

Noen få ganger fremkaller jeg selv denne forbindelsen fordi der er en generell forberedelse. Folk har, for eksempel, investert mye arbeid i å komme på en kongress og på å forberede den. Og da, selv om spørmålene ikke blir stillt, kan jeg fremkalle lyset, takket være alle bestrebelsene fra deres side som kan bearbeides. Men noen ganger er dette bare mulig når dere stiller spørsmål.

Jeg kommer aldri til å godta trettheten. Men det er forbudt for læreren å stimulere ønsket hos studentene, for det har motsatt virkning, det tetter kanalene som kommer til dem. Mangelen må komme fra bunnen og opp!

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 28/1/12, TES

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →