For å kunne undervise en person de integrerte lover, må vi gjøre han om til en liten vitenskapsmann. Han må forstå hvor han er, hva som egentlig får jorden til å gå rundt og hvordan naturen oppfyller alt. Vi er dominert av naturen, vi er ikke over den eller utenfor den. ” Hvor kommer vi ifra hvis ikke som et resultat av dens planer og programmeringer? Vi ser at denne planen og dette programmet faktisk finnes.

Folk trodde en gang at alt skjedde ved en tilfeldighet, eller de tilskrev alt til skaperen eller til en annen faktor. Finnes det tilfeldigheter i naturen? Alt er forutbestemt. Det fines ingen tilfeldigheter  her! Vi tror det er tilfeldigheter da vi kun kan se halvparten av fenomenet, uten å se den andre halvparten.

I naturen finnes det koblinger, tunge seriøse lover. Vi eksisterer i dem og takket være dem. Plutselig vil en person som lever under disse lovene, som opprettholder ham si: ”De eksisterer ikke!” En person forstår bare ikke hvor dypt han er nedsenket i slikt tull, og samtidig mener at han er smart.

Hvordan kan du være over naturen? Hvem er du? Et lite menneske på kanten av en liten galaxe? Jeg forstår at et lite barn tror han er stor, men hvis vi ser på oss selv fra siden, hvem er vi? Hva er vi? Se hva en tsunami og en storm gjør med alle!

Vi er bare flinke til en ting, å forberede våpen mot oss selv, og  ingenting annent enn akkurat det. Hva kan vi være stolte av? Hva skaper vi? Ikke noe bra. Alt er bare for å ødelegge miljøet vårt, og oss selv.

Hvor ellers kan vi se en slik tilbøyelighet, slik bevegelse i naturen? Hva slags grunn har en person hvis han opererer mot sin egen eksistens? Vi er verre enn dyr.

Dyr tar optimalt vare på seg selv, de eksisterer instinktivt etter lovene i naturen. Vi derimot, fikk større hjerne av naturen, flere begjær og vi bruker dem kun til selvutslettelse. Hva slags hjerne har vi? De er motsatt. Vår egoisme er å drepe oss.

Årsaken er en objektiv undersøkelse av verden rundt oss, for å fremme oss selv til å matche denne verden optimalt.

Fra KabTV’s “Integral World” 11/27/12

Kategori: Egoisme, Integrerende oppdragelse, Utdannelse - Inga kommentarer →

Vi er vant til tradisjonell litteratur. Bøker kan være underholdende, om eventyr, science fiction, osv. Generelt sett, når jeg åpner en bok, er det for å hente informasjon eller inntrykk fra den.

Kabbalistiske bøker, derimot, har en helt annerledes funksjon. I kabbalah er bøker et hjelpemiddel, et forbindelsesledd, en adapter for å forbinde meg med forfatteren. Det er slik jeg må se på kabbalistenes verker: De hjelper meg å koble meg opp til et enormt spirituelt system som oversvømmes av uendelighetens lys, fyllt av skaperen.

Dette systemet består av sjeler, fra de korrigerte ønskene til de største åndene som med stor innsats oppnådde likhet med skaperen og de holder avdekkelsen hans i sine beholdere, i sine ønsker. Videre har noen av dem formet et tynt “rør” til meg, en kanal der jeg kan forbinde meg med dem og få inspirasjon, nyheter, korreksjon, alt som gir meg tilhørighet til dette systemet.

Å lese kabbalistiske bøker er derfor helt annerledes enn å lese all annen litteratur. Derfor kalles det “å studere” Torah, fordi disse bøkene inneholder lyset (Ohr) som endrer. De inneholder en spesiell energi og jeg kan oppnå den hvis jeg venter på endring, hvis jeg ønsker å bli lik forfatterne.

Hvis jeg kun oppsøker kunnskap og behandler disse bøkene som hvilke som helst andre bøker, ringeakter jeg kabbalistenes arbeid og går glipp av mye. Den tilnærmingen fører ikke til noe godt hverken for meg selv eller andre.

Derfor er det veldig viktig å knytte seg til kabbalistenes arv, å benytte anledningen til integrering som de gav meg. Her avgjør intensjonen alt. Dersom mitt “dyriske” intellekt ser ulike kunnskapskilder i disse bøkene for å forbedre ting i denne virkeligheten, er tilnærmingen helt verdiløs, og kalles “dødsdrikken”. Ingenting er verre enn en slik holdning.

Og hvis vi oppnår kontakt, hvis vi leser bøkene kun for å se “livets kilde” i dem, da åpner vi oss og er rede til å ta imot det de var ment å gi oss. Det finnes ikke noe lureri og ynnskyldninger: den øvre gir oss alt til vårt beste. Da avanserer jeg ved “de vises tro”, som man sier.

Det er ikke enkelt, men helt imperativt. Intensjonen min avgjør forskjellen på “dødsdrikken” og “livets kilde”, på “flaggermusen” som lever i mørket og “hanen” som priser soloppgangen. Hvis jeg ikke har riktig tilnærming kan jeg stå på stedet hvil, eller enda verre; falle baketter. Om jeg har viet hele livet til dette og tok feil i det viktigste, vil livet passere forgjeves og enda verre; det kan kaste meg inn i urene krefter (Klipot) – og å renses fra dem kan ta enda noen omløp.

Derfor må folk konstant undersøke seg selv på den spirituelle veien.

Spørsmål: Hva kan jeg gjøre med mitt “fysiske” intellekt og mine følelser for å forbinde meg til denne “adapteren”, en kabbalistisk bok? 

Svar: Det er nødvendig å annullere deg for gruppen og læreren; det er redskapet som lar deg forbinde deg med forfatteren. Ved annullering overfor gruppen og læreren, som overholder den, kobles en tilsynelatende til “jekken” og oppretter kontakt med kabbalisten som skrev boken. Gruppen spiller adapterrollen mellom dem.

Konseptet av “gruppen” representerer generelt sett et forbindelsesledd mellom skaperen og menneskeheten.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/1/13, “Introduction to the Book Of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan individualiteten opprettholdes i et integrert samfunn?

Svar: Egoisme dør ikke. Den sørger konstant for drivstoff til “vi” hos deg, og “viet” ditt fortsetter hele tiden å vokse.

Som resultat av generell egoistisk utvikling over tusener av år, har vi nådd et visst nivå av realisering og er blitt runde. Og nå er vi et samfunn som ikke ønsker å tenke på noe, et samfunn der medikamenter og underholdning regjerer og vi ikke har behov for andre ting.

Så snart du begynner å oppfatte det integrerte samfunnet og inkluderes i det dukker en ny form for egoisme opp, en “rund” egoisme, som vokser når den individuelle egoismen din skyver den mot neste nivå.

I dag føler mange mennesker at de mister sin individualisme, fordi naturen sletter den. Folk føler seg fortapt, de vet ikke hvem de er og hva formålet er. De kan ikke lengre realisere seg selv slik de tidligere gjorde, før egoismen ble rund; i dag finnes ingenting de kan realisere seg selv gjennom.

Derfor anses den siste 40-50 års generasjonen som den fortapte generasjon. Slik kalles den fordi egoismen har sluttet å vokse, folk føler ikke behov for å stifte familie og å få barn. Hvorfor skal jeg anstrenge meg for noe, legge planer, oppdage nye planeter, som om det skulle finnes noe der ute. Lysten er forsvunnet, egoismen er sluttet å vokse; den er blitt rund.

Begynn å tilpasse deg innenfor denne nye formen for egoisme og du vil se hvordan den vil begynne å vokse i deg, men på en rund måte, sirkelen vil enten utvide seg, eller stige. Det er vårt neste nivå. Med andre ord; formen for egoisme er endret, den er blitt global og integrert; veksten vil fortsette – og det blir nydelig.

Vi vil begynne å se totalt nye krefter og gjensidige forbindelser i naturen, vi vil oppnå naturen og plutselig vil vi oppdage felt, lover og former som Einstein bare kunne drømme om.

Den nye mekanismen av følelser og intellekt vil gjøre en istand til å fornemme hele naturen holistisk, å se hele dens mangfold og oppfatte i den kreftene som styrer alt, nettverket av krefter, som man selv vil oppdage. Man vil skape en analog av den generelle naturen inni seg selv, man vil begynne å gå ned i alle lagene. Det er en helt ny vitenskap. Ikke mye er skrevet om den; vårt neste indre utviklingsnivå.

Menneskeheten vil oppdage dette utviklingsnivået. Og så snart den begynner å utvikle seg altruistisk, der de stadig styrker den indre forbindelsen seg imellom, hvor gradvis forening, gjensidige fornemmelser og forståelse tar plass og vil fortsette, til dette felles nettverket av gjensidig kontakt forvandles til en fullstendig analog forbindelse – da vil vi miste oppfattelsen av tid.

Dette er inngangen til kraftfeltet der sinn og følelser eksisterer – og ikke materie. Nå oppfatter vi det bare med våre egoistiske sanser. Så snart egoismen fullstendig forvandles til altruisme, en heldekkende gjensidig forbindelse mellom oss, vil oppfattelsen av materiets eksistens forsvinne.

Fra KabTVs “Integral World”, 27/11/12

Kategori: Egoisme, Evolusjon, Integrerende undervisning, Oppfattelse, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Noen ganger i begynnelsen av et projekt, klarer vi ikke å komme til enighet. Da dribler vi det på “det runde bord”, for å løse problemet sammen. Bør vi organisere slike samlinger fra tid til annen?

Svar: Vi bør til enhver tid organisere slike diskusjoner. Akkurat på den måten vil vi finne svar på alle spørsmål, samtidig som vi står fast ved prinsippene. Ikke med å blåse på en løvetann, der kjærligheten løser alt og ingenting annet aksepteres.

Hvis alle bøyer seg for de andre, løser dere ingenting. Derfor lærer kabbalah oss å gå på “midtlinjen”. I “venstrelinjen” finner vi det nøyaktige og urokkelige svaret på problemet. Det helt motsatte, kjærlighet, finner vi i “høyrelinjen”. Til syvende og sist, finner vi “midtlinjen”.

Dere må sammen komme fram til en realistisk løsning.

Fra kurset “Grunnleggende Kabbalah”, 27/1/13

Kategori: Barn, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Samhold, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →