I all skapelsen, fra uendelighetens virkelighet og alle de øvre virkelighetene, Adam Kadmon, Atzilut, Beria, Yetzira, Assiya og alle Partzufim og Sefirot til denne virkeligheten, som er den siste og aller laveste og inkluderer hele universet, den uorganiske, organiske og animale naturen og mennesker på jorden, er det kun mennesket som har fri vilje. Og av alle menneskene gjelder det kun de som spørsmålet angående «hva er meningen med dette livet?» oppstår.

Når en person plutselig får behov for å vite hvorfor han lever, får han med dette spørsmålet sjansen til å korrigere livet sitt og fylle det med mening. Selve spørsmålet indikerer en viss forbindelse med livets kilde. Det betyr at han har mulighet til å korrigere forholdet sitt med kilden. I dag oppstår dette spørsmålet hos mange mennesker og vi ser at depresjon er et utstrakt problem.

Om vi kunne fastslå hva mangelen på kommunikasjon mellom oss er, hvor bristen i kontakten ligger, kunne vi korrigere oss. Vi kunne sammenslå det dårlige og det gode systemet vi har og se hvilken forbindelse er ødelagt og hvilken er uskadd. Det kan vi imidlertid ikke, siden mennesket kun ble skapt med den dårlige energien. Alt jeg føler er ønsket om nytelse. Jeg hverken forstår, eller er istand til å tenke på noe annet. Slik er jeg programmert internt.

Alt jeg iakttar, alt jeg ser og føler, alt jeg forholder meg til, all min bevisste og ubevisste adferd, hver dag av mitt liv dreier seg kun om ett spørsmål: «Hvordan kan jeg nyte hvert eneste minutt og hver eneste nye mulighet.» Slik er mennesket skapt og ute av stand til å bryte sirkelen.

Jeg har lyst til å gjøre noe godt for noen fordi jeg har et spesielt forhold til dette mennesket og føler nærhet. Den gode følelsen min avhenger av den gode følelsen hos denne personen. Ikke bare mennesket, men også hele den uorganiske, den organiske og den animale naturen opererer ifølge dette prinsippet. Vi kan se det overalt; fra de minste elementær-partiklene og bølgene, til gigantiske objekter og hele galakser. Det finnes kun ett ønske i alt – å gripe fatt i det som er bra for meg og å avvise det som er skadelig.

Det egoistiske ønsket om nytelse på det uorganiske, det organiske, det animale og det kommunikative nivået i naturen, opererer kun på denne måten. Men på det kommunikative nivået får vi i tillegg en spesiell frihet til å velge. Mennesket utvikles fra animalt nivå, fra apene og begynner på et visst punkt i livet å stille seg selv spørsmålet: «Hvorfor lever jeg, hva er meningen med livet, hva er livets kilde, har det noen mening?»

Gjennom utviklingen og som resultat av motgang og alt man har gjennomgått, begynner man gradvis å se det store bildet. Spørsmålet om meningen med livet tvinger en da til å oppklare hva man mangler – man blir nødt til å finne ut hvorfor man lever. Selv om man har et godt liv oppstår spørsmålet om livet har noen mening og hva man kan oppnå.

Noen vender seg til religion og det gir en et visst håp, siden man blir lovet at ting blir bedre etter døden. Det er ingen virkelig løsning, siden det ikke gir noe svar på spørsmålet. Man blir bare beroliget av andres fortellinger.

Læren om kabbalah tilbyr oss en reell sjanse til å se virkeligheten hinsides grensene til fysisk død. Den sier: «Du skal få se virkeligheten din mens du lever.» Det betyr at vi ved å forandre holdningen vi har til virkeligheten, begynner å se den motsatte virkeligheten utenfor oss. Vi går ut fra oss selv til den eksterne virkeligheten, som for å identifisere oss med den og slik forlater vi kroppen, det animale nivået og oppnår nye sanser, nye egenskaper som kalles menneskelige egenskaper.

Vi identifiserer oss med og kobler oss sammen med hele naturen utenfor oss. Slik oppnår vi en utenfor-kroppen-eksistens, spirituelt liv. Vi blir nødt til å gjøre det her, i denne verden, i denne virkeligheten, i dette livet og da vil vi gå over til den neste virkeligheten. Nå befinner vi oss tross alt på virkelighetens animale nivå. I vår virkelighet har vi de uorganiske, de organiske og de animale nivå i naturen. Vi tilhører animalt nivå, men er mer utviklet enn andre dyr.

Vi må gå videre til det menneskelige nivå, til Adams nivå, som betyr «lignende» (på hebraisk; Domeh) den øvre kraften, kraften av kjærlighet og giverglede. Når man går ut fra seg selv, begynner man å se og føle denne annerledes virkeligheten. Man begynner å erfare livet utenfor kroppen, som i en kollektiv matrix med eksistens over materie.

Det er nøyaktig denne formen for eksistens som kalles det menneskelige nivå. Vi oppnår det ved å tiltrekke oss giverkraften som eksisterer i naturen, legger den til mottakerkraften, kraften av egoet vårt – og begynner å korrigere det ved å forvandle det til giverkraft. Slik kommer vi til det spirituelle nivået.

Nå befinner vi oss i omformingsfasen fra ett nivå til et annet og i nær fremtid vil vi kunne se hvordan hele verden må gå videre til neste fase i evolusjonen.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/3/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Evolusjon, Fri vilje, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi vet alle at hver gren ligger naturlig nær roten sin og derfor er naturen vår nær roten vår, nær skaperen.  Giverønsket, som lyset, som skaperen som skapte oss, er innstallert i den. Men vi befinner oss i et skjul som veier tungt på oss og ikke lar oss se oss selv som vi i virkeligheten er.

Derfor synes alle egenskapene våre korrumperte. Men vi må forstå at det ikke er den virkelige formen vår. Det er ikke oss, det er skjulet! Kun ved å fjerne dette dølgsmålet, eller ved å heve oss over det, vil vi umiddelbart nå roten vår. Det er som klær vi må ta av og heve oss over. Det kalles arbeid i tro over fornuft, som vil si at vi hever oss over egoet vårt, over dekket som ligger over oss og leve over det.

Vi befinner oss faktisk i tilstanden av Ein Sof (uendelighet), men vi glemmer det. Vi bør alltid se uendelighetens virkelighet i alt; i forholdene våre, i aspirasjonene vi har, i hele verdensbildet foran oss.

Skaperen har ikke skapt noe som er dårlig. Alt han skapte var godt, som resultat av aspirasjonen om godhet. Men han skjulte denne tilstanden, for at vi skal finne den og se at han anser den som ønskelig – og det samme gjør vi.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/3/13, «Matan Torah (The Giving of the Torah)»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Mange folkeslag og kulturer i Europa føler seg oppdelt og adskilt. Hvordan skal vi bygge en europeisk beholder uten barrierer?

Svar: Ulikheter i kultur og mentalitet er irrelevant, fordi vi hever oss over dem.

Vi må se på dette som spirituelle kjennetegn med utspring fra det gamle Babylon. Det er gjort med hensikt. Alle språk og folkeslag kommer herfra. Vi må ikke bekjempe dem, men simpelthen heve oss over dem!

Språkbarrierer er problematiske, men bortsett fra språk finnes ingen kommunikasjonsproblemer. Vi har løsninger for dette. Engelsk er, på den ene siden, det internasjonale språket, samtidig som det finnes oversettere over hele verden. Jeg ser ikke på dette som et problem. Bortsett fra språkulikheter er alt annet irrelevant.

Vi er nødt til å arbeide med språkforskjellene og heve oss over dem, men bare til vi oppnår tilhørighet. Kan dere forestille dere betydningen av ett hjerte og ett sinn? Dere stiger til et annerledes kommunikasjonsnivå uten behov for språk og andre ting – dere simpelthen føler hverandre, siden informasjonen flyter fra den ene til den andre uten ord. Dere arbeider i henhold til èn unik plan som er over alle ulikheter. Det er dette vi må oppnå.

Europa ble til med hensikt. Variert og full av kontradiksjoner, der innbyrdes forhold mellom alle folkeslag og kulturer har vært veldig kompliserte i århundreder. Det er ikke en gang nødvendig å forstå eller å oppklare dette. Det eneste som trengs er simpelthen sammen å heve seg over det!

Hvis dere er opptatt av et menneskes språk, karakter, synspunkter og vaner, kommer dere aldri frem til èn overbevisning! Her er hele problemet!

Hvorfor er folk i Europa redd for å beskjeftige seg med forbindelsen mellom hverandre? Fordi de frykter det vil bli verre: «Hva skjer hvis vi begynner å forbinde oss?» Naboer som bor langt borte fra hverandre er ikke noe problem. Problemene starter når de bare har en mur mellom seg.

Slik er det også i Europa: Problemene begynner hos nære naboer. Det finnes sjelden problemer når to stater er adskilt av en annen stat. Så de er redde for å koble seg sammen og forène seg, siden dette kan føre til store vanskeligheter.

Vårt forslag er forening over alle problemene, over alt som eksisterer på ordinært fysisk nivå. Da vil der ikke være noen problemer. Dette er metoden for integrert undervisning.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 22/3/12, Leksjon 2

Kategori: Kongresser, Krise, Oppdragelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alle handler ifølge roten til sin egen sjel og lyset som endrer har innvirning på en ifølge roten til denne sjelen.  Når vi iakttar hverandre skjønner vi derfor ikke motivene bak handlingene våre; vi ser ikke hvilke informative gener og hvilke korresponderende lys som transformeres i oss. Vi klarer ikke å bedømme hverandre på rett vis og det er derfor vi sier at det alltid er nødvendig å være imøtekommende overfor venner.

I forhold til seg selv, har mennesket fri vilje og må prøve å konstruere en omgivelse rundt seg selv som er til maksimal inspirasjon. En må vie seg til det miljøet, bøye seg for det og innlemmes i det så mye som mulig, som det står skrevet: «Alt du har i dine hender, i din makt, må du utrette.»

Samtidig med dette eksisterer det også en generell utviklingsplan. Vi befinner oss i en prosess der hele verden begynner å våkne. Derfor er utviklingen vår avhengig av hele verdens utvikling. Dette puslespillet vekkes mer og mer og inni det må hver og èn fylle sin designerte plass. Jo mer verden generelt avanserer, jo mer avanserer derfor også vi, «Israel», folket som søker skaperen. Og samtidig, gjennom vår avansering, inspirerer vi hele verden.

Det er derfor umulig å holde disse to komponentene i arbeidet adskilt. Alle er forbundet og avhengige av hverandre på en måte som er umulig å adskille: både det indre arbeidet, med hjelp av de informative genene våre og vårt personlige endrende lys og også i gruppen og det generelle arbeidet for Israels folk i Israels land og for hele verden. Det er på tide å inspirere alle. Men jo mer internt et lag er, dess viktigere er inspirasjonen.

En som hele tiden snubler og derfor føler seg underlegen, må forstå at dette er til ens eget beste og blir på denne måten vist sin virkelige tilstand. Man må være takknemlig både for det som er dårlig og det som er godt, for det gode og dårlige blir veid sammenlagt. Formen det gode og dårlige viser seg i, avhenger kun av det endrende lyset. Og det er alltid viktig å sjekke oss selv ifølge innlemmelsen vår i et samfunn: Hvor mye er du rede for og opptatt av å se hele gruppen og hele verden generelt, som din egen sjel?

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 20/3/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørmål: I det siste har du ofte sagt at vi trenger den positive innflytelsen av tankekraften på hverandre. Er det mulig å overføre storheten for målet og for skaperen med tankekraft?

Svar: Det lar seg bare gjøre hvis du «går inn» i den andre. Vi kan overføre tanker og kroppslige følelser på vårt fysiske nivå. Dette skjer ikke bare via telepati, men kan faktisk forklares av høy følsomhet som gjør en istand til å føle andres vesen.

I det spirituelle kommer vi dessuten i kontakt med hverandre i et felles, kollektivt ønske, i felles forbundede egenskaper og da flyter det naturlig fra den ene til den andre. Dette er egenskapen av oppstigning fra ett nivå til et annet, der GE hos den lavere forbinder seg med AHP hos den høyere, som kabbalah lærer oss.

Fra en virtuell leksjon, 17/3/13

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvem har skapt skaperen?

Svar: Vi eksisterer i en verden med begynnelse og slutt, med tid, grenser, utvidelse; – med forandring. Den spirituelle virkeligheten, selv på sitt laveste nivå, er helhet. Helhet er uforanderlig; det kan ikke være noe helt med begynnelse og slutt. Spørsmål om hva som skjer i den spirituelle virkeligheten, for ikke å snakke om skaperen, er derfor ulogisk. For du skjønner; ingenting endrer seg der.

Alt forandrer seg kun i vår verden. Og det forandres kun fra det første til det siste puktet, fra den uendelige tilstanden der vi befinner oss som et foster, til tilstanden i den uendelige virkeligheten der vi er fullstendig korrigert. I hele den spirituelle omformingen, er det kun det minste fragmentet på veien – vår virkelighet – som endrer seg. I alt det andre finnes det ikke noen forandring; der hersker evighet og helhet, tid er fraværende.

Fysikere og psykologer har omtalt dette. Vi har derfor ingen grunn til å diskutere hvem det var som skapte skaperen og om det fantes noe før ham, eller ei.

Jeg håper vi i nær fremtid kan gjøre den nødvendige innsatsen og at dere vil føle at «hinsides tid» er hva vi lærer om i boken Zohar i Introduction to the Book of Zohar. Dette ble beskrevet for mer enn to tusen år siden. Allerede da skrev kabbalister åpent om at tid ikke eksisterer, at den spirituelle virkeligheten finnes hinsides tid og at vår vanlige virkelighetsoppfattelse ikke er ekte. Virkeligheten befinner seg essensielt innenfor en «matrix», i en fullstendig annerledes dimensjon, uten tid, rom og bevegelse.

Det som for meg synes å være utenfor meg, finnes vesentlig inni meg. Vi vil modnes og forstå alt dette.

Fra måltidet før den europeiske kongressen i Tyskland, 23/3/13

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan ser du på målet som ligger foran deg?

Svar: Målet mitt er å danne en gruppe som tydelig følger en direkte linje mot skaperen og fører an massene ved å tiltrekke seg mer og mer mennesker.

Det vil skje når gruppen undergår flere tidlige kritiske nivåer, som et ungt barn som må vokse og nå modenhet uten å gå seg vill og være istand til å ta vare på seg selv; kle seg, ta på seg sko, finne en jobb og etablere seg i livet.

Det er i denne tilstanden gruppen bør eksistere i den spirituelle virkeligheten, å selv kunne avansere og vite at denne bevegelsen kun skjer grunnet presset nedenfra, som den sikrer seg ved disseminasjonen blant den generelle befolkningen.

Fra KabTV`s «Foundations of the Integral Society», 18/3/13

Kategori: Kabbala disseminasjon, Min likhet med skaperen, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Barna er vår – og verdens fremtid. De bearbeider forbindelse med lek, men noen ganger går de trette av leken og sier: «Nå er det nok! Vi vil at noen skal vinne.» Hva gjør vi i slike situasjoner?

Svar: Det er et problem når enkelte i gruppen ønsker å vinne. Det viser at leken ikke er organisert ordentlig. Både barn og voksne har selvfølgelig alltid lyst til å vinne. Det er en psykologisk drivkraft som finnes hos oss alle, til en viss grad. Undervisning handler imidlertid om å gradvis lære et barn å tenke at det er umulig å vinne alene, bare sammen – og vanen blir da til natur nummer to.

Dette er psykologi. Mange grupper rundt omkring i verden trenes opp på denne måten, som dykkere, idrettsutøvere, osv. Når man skjønner dette, avhenger ens suksess av gruppen. Det er noe som må læres. Når vi lærer barna dette, vil de tenke, føle og oppføre seg slik.

Det finnes til og med et tragisk eksempel på en U-båt som sank, der halvparten av mannskapet kunne ha blitt reddet, men den andre halvparten ikke. Den første halvparten nektet å forlate fartøyet – og alle sammen døde. De følte at de var så sammenknyttet at de ikke var istand til å forlate vennene!

Dette eksempelet viser oss i hvilken grad forberedelsen for forbindelse – for følelsen av «oss», som uten det ikke finnes noe «jeg» – utvikles hos et menneske.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 22/3/13, Leksjon 2

Kategori: Barn, Integrerende undervisning, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Med hensyn til Tysklands rolle i EU, hva er riktig rolle for den tyske gruppen i det europeiske Kli (beholderen)?

Svar: Der er flere grupper i Europa. Der kunne ha vært mange flere og mye sterkere grupper, men hva kan man gjøre? Dette er hva vi har i dag. Vi må prøve å få alle disse gruppene til å bli èn helhet, slik at de kan bistå hverandre i disseminasjon, studier og gjensidig støtte. Hvis alle studerer sammen på samme tid – ønskelig sammen med oss – vil en forbindelse utvikles mellom dem.

Jeg håper virkelig at de vil ha forståelse for dette. Det er ingen tilfeldighet at Europa ble utvalgt til stillingen som den øvre lederen i den delen av verdenssivilisasjonen som så mye avhenger av. Derav må vi forstå at mye kan være avhengig av våre europeiske grupper – spesielt den tyske gruppen som arrangerer den forestående kongressen – og kan sette et eksempel for alle de andre gruppene som Europas sentrum.

Jeg har stort håp for at vi, gjennom denne kongressen, gir en seriøs begynnelse til en forènt europeisk gruppe.

Fra den virtuelle leksjonen, 17/3/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra Daily Mail): «Frivillig arbeid er like bra for kroppen som for sjelen, hevder forskere.

«Et nytt studie viser at folk som deltar i frivillig arbeid, selv i ung alder, har sunnere hjerte-kar-systemer som kan avverge hjertesykdommer.

«Studiet viste flere forbedringer i målinger av hjertehelse hos frivillige etter bare 10 uker av deltakelse i samfunnsprogrammer…

«Studiet involverte 106 tenåringer fra en tettsteds innenbys ungomskole i Vancouver som var oppdelt i to grupper – en gruppe som deltok i frivillig arbeid i 10 uker og en gruppe som stod på venteliste for frivillige aktiviteter…

«Forskerne målte elevenes kropps-masse-indeks (BMI), inflammasjonsnivåer – som påvirker hjertet – og kolesterol-nivåer, både før og etter studiet.

«De vurderte også elevenes selvfølelse, mentale helse, humør og empati, ifølge en rapport publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics…

«Elevene i den frivillige gruppen brukte en time i uken på arbeid med barn i grunnskolen i programmer etter skoletid i nabolaget.

«Etter 10 uker hadde de lavere inflammasjons- og kolesterol-nivåer og lavere BMI enn elevene som stod på ventelisten.»

Min kommentar: Siden naturen er sammenkoblet kan det ikke komme noe vondt fra å styrke forbindelsen; det er tvert imot nyttig og forfremmer naturlig skjønnhet.

Kategori: Gjensidig garanti, Helse, Nyheter, Samhold - Inga kommentarer →