Spørsmål: Folk er utstyrt med forskjellig følsomhet. Finnes det en mulighet for at noen ikke klarer å forene seg i samholdet som viser seg under seminarene?

Svar: Det er omtrent umulig, siden folk som sitter sammen i en sirkel smittes av hverandre. Derfor vil den mest ufølsomme få mildhet og følsomhet fra de andre og den mest følsomme vil balanseres av andre. Alt når en felles-nevner.

De har ingenting personlig, siden alt forvandles til kollektivt. Du sier at noen av dem føler det slik, mens andre føler det annerledes. Det finnes ikke lengre «noen» – hver og èn av dem inkluderer alle de andre i seg selv.

Fra KabTV`s «Professional Secrets«, 8/2/13

Kategori: Integrerende undervisning, Oppfattelse, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Introduction to The Book of Zohar» (Innledning til Zohar), Punkt 2: For å rydde opp i alt dette, må vi foreta noen innledende undersøkelser. Og ikke, Gud forby, der det er ulovlig, i skaperens vesen, som vi overhode ikke har noen tanker eller oppfattelse av og derfor ikke har tanker eller uttrykksformer for ham, men der undersøkelsen er en Mitzva (lov/god gjerning), undersøkelsen av hans gjerninger. Det er Torah som pålegger oss: «Du skal kjenne din fars Gud og tjene ham» og som det blir sagt i verset om forening: «Fra dine handlinger kjenner vi deg.»

I begynnelsen av «The Introduction to The Book of Zohar» nevner Baal HaSulam fem viktige spørsmål et menneske møter på veien mot spiritualitet. Deretter tilføyer han innledende undersøkelser til dem som er ment for å «rydde ting opp». Det er fordi spørsmålene våre ledsages av forvirring og er omkranset av søppel og «ugress» som forhindrer forståelse, klarlegging og anretning av alt på rett sted og muligheten til å skjelne ting.

Det er som om jeg leter på et skittent og rotete sted. Det første jeg må gjøre er derfor å rydde, for å finne ut akkurat hva det er jeg leter etter, nøyaktig hvor, hvorfor og ifølge hvilke regler. Det betyr at det finnes mange tilleggsbetingelser som jeg må oppdage for å kunne klarlegge spørsmålene og for å finne svar og oppfyllelse på dem.

Først kvitter vi oss med det overflødige; vi bare kvitter oss med det og har ingen kontakt med skaperen mens vi leter. Giveren vedblir der oppe, utenfor rekkevidde, fordi han ikke er ikledd materiet av ønsket vårt så vi kan ikke studere ham. Fra  «The Preface to the Book Of Zohar»  kjenner vi til at vi kun kan studere og utforske materie og form ikledd materie; dersom vi kan ikle materiet vårt formen av giveregenskap, kan vi utfra det – som vil si fra skaperens handlinger «fra dine handlinger kjenner vi deg» – studere ham.

Det dreier seg om handlingene han utfører på meg ved å ha skapt meg. Fra det øyeblikk av begynner jeg å bearbeide de indre endringene, der jeg har forbindelse med ham, til jeg oppnår hele prosessen, til fullførelsen av min korreksjon. Slik får jeg en større forståelse av ham og han bearbeider meg mer og mer. Ved fullførelsen av korreksjonen min, når jeg nøyaktig den samme formen som han har og den øvre er fullstendig ikledd meg.

Jeg kjenner ikke ham, men forestillingen av ham som er ikledd meg ved hans handlinger, «fra dine handlinger kjenner vi deg.» Det er opprinnelsen av ordet «Bore – skaper», som betyr «Bo-Reh – Kom og se.»

På den måten løser vi mange problemer: vi slutter med en gang å «sveve i skyene» i et forsøk på å studere den øvre og «kommer ned på bakken», der grunnlaget for alt er. Hovedsaken for oss er at vi oppdager skaperen.

Alle de andre handlingene våre tilrettelegges rundt dette, hele livet, hele vår virkelighet. Alt dette er kun for at skapningen skal kunne oppdage skaperen.

Vi må huske på at vi har en medfødt begrensning ved selve formen vår. Det er kun fra skaperens handlinger vi kan kjenne ham, som det sies: «fra dine handlinger kjenner vi deg.» Denne tilnærmingen løser flere filosofiske problemstillinger og plasserer meg dessuten i riktig retning og viser meg at det er jeg som må forandre meg og ikke skaperen. Det er jeg som må handle for å kunne oppdage hans handlinger; alle begynnelser er hos meg. Det er jeg som er elementet i endring innenfor dette systemet. Det er det viktigste.

Vi snakker ikke om Atzmuto, om Ein Sof (uendelighet), om evighet, om helhet, om det absolutte. Det er bare jeg som oppdager skaperen ifølge forandringen hos meg; det klarlegger forvirringen og det vanlige søppelet og fører oss nærmere den rette implementeringen.

Spørsmål: Hvorfor oppnår vi skaperen ved handlingene hans, som man sier; «Vi kjenner deg fra handlingene dine?»

Svar: Hvis jeg ber deg om å fortelle meg om moren din, vil jeg sannsynligvis høre for en god kokk hun er og hvor godt hun steller med deg. Du forteller meg om handlingene hennes og ikke akkurat om henne! Prøv å fjerne handlingene fra fortellingen. Du vil finne ut at det er umulig.

Spørsmål: Så hva er skaperens handlinger?

Svar: Du er hans handling. Det er hans gjerning; slik er vi laget, ute av stand til å oppnå noe bortsett fra handlingene hans. Det er kun handlingene hans og ikke vesenet deres vi ser og det er kun handlingene hans vi snakker om.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/2/13, «Introduction to The Book of Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →