Baal HaSulam, «Introduction to The Book of Zohar«, Artikkel 10: Slik er det fordi han ikke har interesse for mottakelse, kun for å gi. Klipot, derimot, vil ikke ha noe med giverkraft å gjøre, men bare å ta imot for sin egen skyld, for egen nytelse. Det finnes ingen større motsetning enn dette.

Spørsmål: Hva er klipa?

Svar: Klipa er noe som forhindrer meg i å nærme meg skaperen. Jeg gjenkjenner det som en kraft som legger hindringer foran meg.

Ærlig talt, hva kan forhindre meg?

Jeg ønsker å more meg og det betyr at all slags nytelser forhindrer meg; de distraherer meg, tar meg bort fra likhet med skaperen og holder meg tilbake fra å avansere mot samhold og giverkraft. Det er disse nytelsene som kalles «smuss».

Så klipa er noe ekstremt behagelig. La oss si at jeg heller foretrekker å slappe av hjemme, istedenfor å delta i vennenes samling. Det er mer behagelig å ha tanke for det som skjer med meg personlig, enn for verden og korreksjon. Jeg er mer opptatt av å ta vare på mine egne barn enn naboens.

Men det virkelige klipa er når jeg føler at jeg avanserer mot skaperen med en viss metode og på den måten kan glede ham, men plutselig finner ut at det er mer behagelig å fravike og bli distrahert av noe. Dette er klipa; det virker som om det henger seg i klærne mine og holder meg tilbake.

Vi skjønner ikke alt dette før vi oppnår intensjonen over ønsket, før vi går ut fra ønsket og begynner å handle på grunnlag av intensjon.

Å handle på grunnlag av intensjon vil si å tilføre begrensning (Tzimtzum) til mottakerønsket. Jeg må bli uavhengig av det og fullstendig fri til å velge. Med andre ord, uavhengig av ønsket. Jeg kan selv bestemme at jeg vil bearbeide det for å motta. Jeg har mulighet for å arbeide for å gi, men bestemmer meg for det motsatte. Dette er «smuss». Motsatt, hvis jeg ikke har noe valg, kan jeg ikke bli bedt om noe. Å ta imot med egoistisk intensjon er klipa som går igjen i alle oppturene våre, til korreksjonens avslutning. Og det krever alltid en vanskelig avgjørelse – hvordan skal jeg handle, for å ta imot, eller for å gi?

Vi snakker om det egoistiske ønskets arbeid med lys og beholdere og ikke bare om avvisning av de «små» gledene i verden. Jeg blir bedt om å ta en høyere avgjørelse når jeg begynner å føle at det finnes en konge med egoistisk natur. Dette er skaperens bakside og jeg tror det er den som dominerer verden. Slik bør det være og jeg tar mine beslutninger under disse betingelsene.

Avgjørelsen er dessuten bare mulig når jeg hever meg over begrensningen, når jeg er uavhengig. Det er da jeg bestemmer meg for å glede meg over å ta imot og forvandles til klipa.

Generelt sett er det smusset som gir en energi og skubber en mot målet. De fremkaller en slik motivasjon at man blir nødt til å klatre over dem, som en fjellklatrer, man må overvinne dem og stige til toppen, til kongens slott. Og hver bevegelse er et skritt over smusset.

Klipa er essensen til skapelsens materie, mottakerønsket som tok egoistisk form og viser seg for oss på denne måten. Derfor er det umulig å gå ett skritt videre uten å være i kontakt med klipa.

Men vi kobler oss selvfølgelig ikke sammen med det. Vi må alltid holde oss i høyrelinjen og da vil energi fra smusset alltid komme til rett tid og i rett form.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 5/3/13, «Introduction to The Book of Zohar«

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →