Spørsmål: Kan vi forvente å krysse Machsom på kongressen i New Jersey den 10.-12. mai?

Svar: Dersom du vet nøyaktig hva det innebærer å krysse Machsom og ønsker det, vil du utvilsomt lykkes. Å krysse Machsom betyr å gå inn i gruppen og bli født inn i den spirituelle virkeligheten.

For å kunne fødes må punktet i hjertet, den spirituelle dråpen av sæd, bevege seg oppover og bli forvandlet til en «hvit dråpe», fosteret til sjelen din som tilhører lyset. Gjennom det vil du føle det spirituelle, du vil føle selvannullering: først, med hensyn til gruppen, deretter med hensyn til giveregenskapen og så med hensyn til skaperen. Dette blir den første fornemmelsen av den spirituelle virkeligheten: selvannullering.

Fra denne dråpen av spirituelt sæd vil fosteret begynne sin utvikling. Mer og mer ego vil føyes til selvannulleringen og du vil korrigere det og gjøre det til råmateriale for forbindelse med gruppen. Da vil du konstruere beholderen din, det spirituelle legemet og begynne å flytte hele egoet ditt til den andre siden, over Machsom.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/4/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan motivere en lege til å forandre seg? For pasienten er det innlysende at han ønsker å bli frisk, men for en lege? Hvordan kan lege og pasient oppmuntres til å komme nærmere hverandre?

Svar: Jeg vokste opp i en familie med leger. Mor var gynekolog, far var tannlege og min tante og onkel var også leger. Hvis noen plutselig ble syke, kom stetoskopet øyeblikkelig på plass, medisiner, alle visste hva som måtte gjøres, du ble behandlet og alt var i orden, ingen problem. Hele helsedepartementet var hjemme hos meg.

Det burde være samme følelse av èn familie mellom leger og pasienter; ellers har man ingen tillit til legen. Men leger har ikke råd til dette i dag. De fullstendig oversvømt av pasienter.

Systemet må derfor være annerledes, uten å legge vekt på medisin, der oppmerksomheten vies til mennesket, som i gammel kinesisk medisin.

Helsesystemet burde inkludere hele menneskets liv. Det er en livsteknologi: hvordan du blir født, hva du puster, hva du spiser, hvilken innflytelse miljøet rundt deg har, hvordan kroppen din reagerer på alt dette (som et biologisk system til det omsluttende systemet) og hvordan du lever livet: finner en partner, får barn, eldes og dør.

Men alt dette burde ses på som et system i likevekt med naturen. For å gjennomføre det er man nødt til å være organisk integrert og forbundet med naturen, å overholde dens lover, forstå hva som forventes av en og innstille seg på et innbyrdes forhold.

På samme måte som harmoni og balanse inni oss gir en sunn kropp, gir balanse i naturen et sunt miljø, så vi bør ha homeostase mellom oss og miljøet rundt oss. Vi forstyrrer balansen i naturen, opprører balansen i oss selv – men aller viktigst; dette forstyrrer balansen mellom oss og miljøet. Her reagerer vi overhode ikke.

Det er en kjentsak at naturen opptrer ifølge loven om selvstabilisering: Du gir like mye som du kan ta imot. Slik oppeholdes homeostasen og balansen ivaretas. Men vi mangler fullstendig jevnbyrdighet med naturen, ettersom vi hensynsløst konsumerer alt den har og ikke gir noe tilbake bortsett fra forurensing.

Alt avhenger av undervisningen man har fått, først og fremst den miljørettede undervisningen. Vi kaller dette integrerende undervisning, fordi man for å endre menneskets holdning overfor naturen og samfunnet, innser at mennesket må endre seg selv.

Vi lever i et samfunn som har konstant negativ påvirkning på oss og vi oppfører oss på samme vis; drevet av vår egoisme: kun for å konsumere, undertrykke andre, tjene mest mulig, eller enda bedre; bare ta det, uten å gi noe i vederlag. Vi er derfor nødt til å reparere både mennesket og hele samfunnet.

Resultatet er en enkel konklusjon: Mennesket må endre seg. Mennesket er kilden til alle universets problemer. Dette får desverre ikke noen oppmerksomhet.

Så nå ser vi hvordan krisen på den ene siden legger press på oss og med stødig hånd vil renske alt. Naturen vet, uten tvil, den presser på, slik at enkelte arter utryddes og dette kan også skje med menneskeheten – alt synes å gå i retning av det. Vi vil bli nødt til å møte isalderen og andre miljømessige og sosiale problemstillinger. Vi ser at vår ubalanse med naturen ikke har noe godt i vente for oss.

På den andre siden har vi metoden i våre hender, som viser hvordan vi tross alt kan endre mennesket, slik at vi blir en integrert del av naturen. Da vil vi bli istand til å se på hele naturen: uorganisk, organisk, animal og kommunikativ, som èn hel organisme. Det synspunktet deles også av kinesisk medisin, som behandler mennesket, ikke som en atskilt del, men som en integrert del av naturens totale system.

Fra KabTV`s «The Medicine of the Future», 7/4/13

Kategori: Egoisme, Helse, Integrerende undervisning, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det mulig å skille mellom ønsket om rikdom og ønsket om penger? Ifølge Maslows behovspyramide, er det første behovet ønsket om rikdom, deretter kommer ønsket om kontroll og så har vi ønsket om kunnskap. I dag betyr penger alt: dersom jeg har penger, har jeg helse, rikdom, kunnskap og kontroll. Følgelig er penger det høyeste uttrykket for et menneskes ønsker.

Svar: Hver fase i evolusjonen vår uttrykkes faktisk på ulik måte i behovspyramiden. Tidligere var grunnbehovet ønsket om en familie. Hjemmet, familien og slektningene var grunnlaget for alt. Derfor bodde flere generasjoner av den utvidede familien sammen.

Til da var anskaffelse av mat som en grunnleggende energikilde veldig viktig. Men siden ønskene våre endrer seg hele tiden og er i konstant bevegelse og kombinasjon, var neste behov ønsket om sex. Tidligere hadde det en viktig plass innenfor menneskets utvikling, men i dag kan vi si at dette ønsket erstattes av andre.

Ønsket om rikdom forsvinner også gradvis. Mennesker var tidligere rede til å ofre seg selv for rikdom, i dag ser vi temmelig motsatte tendenser: egoismen er blitt veldig lat. Et menneske foretrekker først å vite årsaken og meningen med ting. Man orker ikke å jobbe tyve timer om dagen for å tjene penger.

Folk reiste tidligere til ulike steder på let etter rikdom. De var villige til å jobbe hele livet, bare for å klatre oppover på pyramiden av suksess, fra en enkel arbeider – til en mektig leder. Denne ideen tiltrekker ikke unge mennesker i dag. Spørsmålet om meningen med livet dukker opp: «Hva er det neste?»

Spørsmål: Ungdommen tiltrekkes muligens ikke av det, men for de som sitter med kontroll i verden betyr penger alt.

Svar: Vi er nødt til å forstå at verden er oppbygd som et totalt ulikt system, der 90% av befolkningen befinner seg på bunnen. De er fullstendig styrt og har ikke engang noen mistanke om det. De manipuleres av ulike kontrollsystemer, massemedia og lignende. De er i et system bygget ovenfra.

Ti prosent av menneskeheten er de som kontrollerer alle systemene. Videre i hierarkiet er det ti familier (klaner) som kontrollerer alt. Men det er overhode ikke noe spørsmål om rikdom, siden hundemilliarder av dollar er i deres hender. Dette er mennesker som printer ut nye penger, hvis de har behov for det. De har en totalt annerledes standard for kontroll.

Pyramiden er enormt rigid. Selv om du er veldig talentfull klarer du ikke å bryte inn i kontrollsystemet. Det er praktisk talt umulig å nå toppen, dersom du ikke gifter deg inn i en av disse familiene.

Fra KabTV`s «The Medicine of the Future», 7/4/13

Kategori: Helse, Integrerende oppdragelse, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er mitt frie valg i henhold til tankene mine?

Svar: Alle tanker som befinner seg i meg nå, alle sensasjoner og forståelser, all data som jeg «skanner» for så å bearbeide gjennom synteser og analyser, kommer alle ovenfra. Hva jeg føler, hvordan jeg føler, hva slags beslutning jeg tar, alt dette er allerede forhåndsbestemt fra oven, helt til dette øyeblikket. En kan da spørre: hva som vil bli fra dette øyeblikket? I dette «fra nå av» finnes det et parameter kalt mitt frie valg.

Med hensyn til tanker finnes det frie valget i de ytre ønsker og ytre tanker som tilhører gruppen. Etter bruddet er jeg delt i to deler. I mine følelser er en del utenfor meg, mens jeg oppfatter den andre delen internt, som meg selv. Slik kommer mitt indre hjerte og sinn frem, noe som betyr meg selv, samt et eksternt hjerte og sinn, som betyr gruppen. Alt jeg trenger å gjøre er å begynne å kople disse to delene sammen til et Kli.

Her begynner min kamp og problemer, og dette omfatter rekkefølgen av arbeidet og alle korreksjoner. Ved å prøve å komme til enighet med den delen som stadig demonstrerer for meg sin konfrontasjon og motstand, føler jeg at jeg trenger skaperen, den eneste som kan kople disse to delene sammen. Jo mer jeg trenger Ham til å forene disse to motstridene delene, i den grad jeg er enig med skaperen, med Hans natur, eksistens og styring, vil jeg akseptere at denne egenskapen vil styre meg.

Jo mer jeg prøver å annullere meg selv foran gruppen, jo tydeligere blir det for meg at jeg ikke er klar til å annullere meg selv forran de andre. Til syvende og sist vil jeg slå meg selv blå og gul for å presisere at jeg ikke er klar til å gi etter under noen omstendigheter. Jeg når et slikt hat som Mount Sinai (Sinah betyr hat på hebraisk). Men fordi jeg har prøvd å annullere meg selv så mange ganger, innser jeg at jeg må gjøre dette, og derfor føler jeg behov for hjelp fra den øvre kraft.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 4/19/13, Shamati #68

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hele arbeidet vårt handler om å foreta rett valg, som skrevet står: «Velg livet!» Vi må konstant klatre på stigen til et mer kvalitativt valg. Skaperen ønsker å avdekkes for skapningen. Han vil de skal fremkalle ham og føle at han er den eneste kraften i verden, god og velgjørende. Men vi må selv oppdage det, i ønskene våre. Det vil si; vi må forandre oss, så vi kan se at skaperen er god og at det ikke finnes noe annet i verden enn hans godhet.

Det første valget vi har, er å prøve å se avdekkelsen av den øvre kraften i alt som skjer i verden. En person må forestille seg selv stående i midten; på venstresiden er denne livlige, aktive verden og på høyresiden er skaperen. Mennesket står mellom disse to og velger hvem som skal vinne og dirigere hele dette orkesteret: verden selv, eller skaperen – eller kanskje de kan gjøre det sammen, eller er det skaperen som opererer gjennom denne verden?

Det tar en god stund før man oppklarer dette. Ens første valg er at «det finnes ingen annen enn ham.» Og etterat en bestemmer seg for at det ikke finnes noe annet enn den øvre kraften, vil en oppklare at den er god og velgjørende.

Det vil si at det ikke er nok å se verden under ledelse av den enestående skaperen. Det er også nødvendig at man forsvarer hans ledelse og være absolutt overbevist om at han er god og velgjørende gjennom det at vi korrigerer oss.

Vi står overfor dette dobbelt-valget. Senere begynner vi å oppklare enda høyere nivå av «tro over fornuft«, men det viktigste er å ta denne første beslutningen. Det er dette forberedelsesfasen består av; når vi må forandre oss – for ingenting endrer seg, bortsett fra oss. Slik oppnår vi den spirituelle virkeligheten.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 24/4/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si at man «legger seg fullstendig i omgivelsens hender»?

Svar: Det vil si at man føler og innser at ens fremtid er knyttet til gruppen. Jeg må etablere forbindelser med vennene, jeg må innlemmes i dem. Om de vil eller ikke, må jeg være på innsiden, i selve kjernen, det er det hele. Jeg må oppløses blant dem og det har ingenting å si om de føler det, eller ei. Jeg må være som et foster i livmoren, som en baby i armene deres – på hvilken som helst måte og uansett hvilken pris de ber om. Det er ikke spørsmål om pris: jeg vil gjøre det de forteller meg.

Slik begynner jeg å realisere hva selvannullisering er. Og dette lærer meg hvordan jeg kommer til punktet for Machsom.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/4/13, Writings of Baal HaSulam «The Mutual Guarantee»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Torah, 2. Mosebok, «BeShalach«, 17:14 – 17:16: Og Herren sa til Moses: Skriv dette i en bok, så dere vil huske det og prent det inn i Josvas ører! For jeg vil totalutslette minnet om Amalek over hele jorden. Så bygget Moses et alter og kalte det: Herren er mitt banner. Og han sa: En hånd er utstrakt fra Den Eviges Trone og Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt.

Et menneske kan generelt ikke overvinne Amaleks egenskaper. Man må skape en situasjon der man plasserer seg selv mellom skaperen og Amalek og virkelig ønske at skaperen utsletter Amaleks egenskaper i en.

Vi trenger Amalek. Uten det, kan vi ikke ha forbindelse med skaperen. Egoismen (Farao, osv) skubber oss med andre ord, med hensikt, mot skaperen. Uten dette presset vil vi ikke føle at vi har noe behov for ham.

Til syvende og sist blir korreksjonene utført takket være Amalek. Men siden han manifesteres i ulike former, får de forskjellige navn.

Kommentar: Det er interessant. Når vi leser i Torah, skjønner vi at alle filmscenarioer er utrolig trivielle sammenlignet med den. De nærmer seg ikke de fantastiske høydepunktene i den.

Svar: Det er utvilsomt sant, fordi Torah beskriver den indre virkeligheten. Den skildrer totalt forskjellige bilder av interne forbindelser blant alt som finnes. Vi gjenkjenner systemet som forbinder oss, ser egenskapene og energien i Universet og blir bevisste på alt som eksisterer og skjer mellom oss. Dette er uten tvil fantastisk action! Et menneske stiger til et nivå der kroppen ikke lengre eksisterer og det er bare ham inni disse enorme kreftene.

Fra KabTV`S «The Mysteries of The Eternal Book«, 11/2/13

Kategori: Indre arbeid, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor avanserer vi spirituelt med en følelse av belastning, på tross av arbeidet i gruppen og realiseringen av metoden?

Svar: Hvordan kan du avansere om der ikke er noe som tynger, om der ikke er ego, om du ikke føler at du trenger å reparere noe? Hva skal hjelpe deg å stige? Hvor er byrden din, som du skal bruke for å forme deg lik skaperen?

Hele egoet som vi fikk ved fødselen og som etterpå har vokst på hvert trinn, er akkurat det materiet vi bruker for å gi sjelen likevekt. Sjelen, er det samme egoet som har fått formen stabilisert for å ligne skaperen. Hvis jeg, isteden for å sluke alt selv, forsøker å bruke meg selv til å videreføre det øvre lyset til alle andre, da blir dette egoet til spirituelt materie, til «Masach og tilbakevendende lys«. I det tilfellet blir «sjelen» dannet av det. Vi lærer om dette i «Preface to the Wisdom of Kabbalah» og i «Talmud Eser Hasefirot».

Skaperen skapte ønsket. For at vi skal kunne bearbeide det riktig, daler ønsket ned i egoistisk intensjon. Ved å forvandle intensjonen, med hjelp av lyset, til motsatt intensjon – til «for givergledens skyld» – bruker vi dette ønsket for å gi. Det må konstant utvikles hos oss, så vi hele tiden stiger og ligner mer og mer på skaperen. Uten gjentatte tilbakefall til egoet og korrigeringen som etterfølger disse tilbakefallene, kan vi ikke stige.

På samme måte som vi går på to bein og vekselvis tar skritt med venstre og høyre fot, slik er det også i arbeidet vårt – det finnes alltid en handling og en mothandling – det kan ikke foregå på noen annen måte. For skaperen er èn energi og den andre energien kan kun være motsatt ham. Hvordan kan vi gjøre den lik skaperen, med andre ord å føre skapningen til en tilstand der den blir på samme nivå, får samme status, som skaperen? Derfor ble skapningen skapt med materie som via den motsatte formen den har til skaperen anskaffer seg hans form, hans refleksjon. Menneskets nedtur er som oppturen, det er allerede «fosteret» i neste fase.

Fra den virtuelle leksjonen, 21/4/12

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Moderne medisin er i dag ikke basert på samsvar med naturen. Alternativ medisin, som kinesisk medisin, eller homeopati, er basert på observasjon av naturen, på å skape balanse mellom menneske og natur. Men alternative metoder behandler kun begrenset definerte sykdommer.

Svar: Balanse kurerer alt. Vi må enten pushe litt, eller la kroppen få en følelse av balansetap og den vil rette det opp. Kroppene våre befinner seg under så stor innflytelse fra forurensede miljø og gift, som påvirker oss, at den oppfanger ikke ubalansen hos seg selv og mellom seg selv og naturen.

Dersom du omplasserer en person som er vant til et normalt, økologisk miljø inn i våre omstendigheter, vil han bli sprø av bråket, luktene og av miljøets skadelige effekter. Hvis du i tillegg serverer ham maten vår, må han kjøres på akuttmottaket. Vi, derimot, eksisterer på normalt vis; denne ubalansen hos oss blir konstant kompensert for.

Derfor er det vanskelig å anvende naturlige behandlingsmetoder, de har begrenset effekt. For at de skal fungere, er det nødvendig å være i en passende omgivelse.

Fra KabTV`s «The Medicine of the Future», 7/4/13

Kategori: Helse, Integrerende undervisning, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam: «Introduction to The Book of Zohar», Artikkel 44: Og alle spirituelle elementer fra det uorganiske, organiske og animale i den virkeligheten, som korresponderer til den Sefira i Malchut i Assiya, tjener og bistår det Partzuf av Nefesh som har steget dit.

Spørsmål: Hva er de spirituelle elementene i den uorganiske, organiske og animale naturen?

Svar: Alle de fem fasene, fra rotfasen til fase fire, sammenkobles i et menneskes arbeid. Selv om vi bare anstrenger oss med hensyn til intensjonen, bare i hensyn til den menneskelige naturen vår, finnes det også andre lag i ønsket, der vi blir styrt og ikke har noen fri vilje. Disse lagene i ønsket ligner våre fysiske behov og er inkludert i arbeidet vårt; de påvirker oss uten at vi på noen måte kan påvirke dem. Som Baal HaSulam sier det i «Preface to the Wisdom of Kabbalah», elementene i den uorganiske, organiske og animale naturen stiger opp og ned sammen med det menneskelige nivået og har ingen redegjørelse i seg selv.

Spørsmål: Betyr dette at vi også i det spirituelle gjør ting uten at vi har noe valg?

Svar: Selvfølgelig. Akkurat det samme skjer i vår virkelighet, siden den er en nøyaktig kopi av det spirituelle. Jeg trenger ikke å bearbeide de utallige spirituelle kreftene som ikke tilhører menneskelig nivå. På det menneskelige nivået må jeg dessuten først oppklare ting og kun deretter utføre korreksjoner. Først må jeg oppklare nøyaktig hvor jeg kan anstrenge meg, for å kunne gi der det vil føre til reelle resultat. Det viktigste er å skille mellom «arbeidsområdet» og «det som ikke er arbeidsområdet» og investere mye innsats i det førstnevnte.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/4/13, «The Introduction to The Book of Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →