Spørsmål: Har vi det laveste punktet fra skaperen?

Svar: Vi er på terskelen til å fornemme skaperen. Det ser vi utfra hva som skjer i verden og med oss selv. Vi har gjort tilstrekkelig innsats, hatt store kongresser, den i ørkenen medregnet. Vi håper denne kongressen, den forestående påske-uken i Israel, i tillegg til innsatsen vår rettet mot samhold og gjensidig forbindelse vil bli siste forsøk og vi vil oppnå avdekkelse.

Vi vet ikke når det vil skje. Det skjer alltid uventet. Dette beskrives i originalkildene. Generelt sagt står vi på terskelen til spirituell avdekkelse. Som en regel, kommer den alltid frem fra mørket. Overgangen til neste trinn foregår alltid, i likhet med utgangen fra Egypt, midt på natten – eller som fødselen til et barn som kommer til verden fra intet, fra mørket.

La oss håpe vi oppnår avdekkelse her og nå. Vi må være oppmerksomme, vente og ønske at det må skje hvert eneste øyeblikk i livet. Selv om det ikke skjer umiddelbart, sier min personlige forståelse og erfaring meg at det absolutt kommer til å skje.

Jeg kan ikke på noen måte underskrive det eller love at det kommer til å skje, siden alt som skjer med oss avhenger av hele verden. Derfor kan hverken jeg eller de store kabbalistene i verden forutsi når og hvordan det kommer til å skje. Vi er pionèrer. Tidligere kabbalister var individualister; de fremkalte spiritualitet seg selv imellom, i små grupper, som Rabbi Shimons disipler, ARI`s studenter, Ramchal og Baal HaSulam.

Nå er turen kommet for vår overgang til neste nivå. Jeg kan ikke forutsi nøyaktig datoen, eller spesielle betingelser som vil føre oss til avdekkelse. Vi står uansett på terkelen, i inngangen til spirituelt landområde. Ni måneder med utvikling i livmoren er over og riene er allerede begynt. Det er denne tilstanden vi befinner oss i nå. Det kan ta litt tid, som når fosteret beveger seg frem og tilbake og moren føler disse bevegelsene som fødselsrier. Her er det vi befinner oss.

Spørsmål: Er dette det laveste punktet fra skaperen med respekt til menneskeheten?

Svar: Dette er punktet som er lengst borte – og samtidig det som er mest nær. Vi må tross alt ha ulikhet i potensialer.

«Fødselsriene», enorme sammentrekninger og hardt arbeid, er uunngåelige. Man kan begynne å lure på hva det er som foregår? Men fra dagliglivet vet vi at det er slik barn kommer til verden. Alt kommer til å ordne seg.

Spørsmål: Hvordan fornemmer vi livet på dette punktet, individuelt hos hver og en av oss, eller i gruppen?

Svar: Det er ikke lengre et punkt. Vi fødes når vi forbinder oss. Forbindelsen mellom oss blir en konstruksjon som består av ti deler – ti Sefirot – det første bildet av et spebarn som vi føder. Denne konstruksjonen av ti deler må ha en viss oppbygning: en indre spenning og en enorm energi som forbinder alle antagonistiske, egoistiske ønsker sammen. En samling av fullstendige motsetninger skaper en «spenning» der det øvre lyset fremkalles.

Det er en fysisk lov, en kunstig molekulær spenning og ikke noe mer! Vi observerer det samme i alt rundt oss, i naturen, i teknologien. Alle naturlige fenomen dannes av motsetninger.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 22/3/13, Leksjon 1

 

 

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →