Synspunkt: (David Griggs, direktør i the Monash Sustainability Institute (MSI), Australia): «Albert Einstein uttalte en gang at hvis han kun hadde èn time på seg til å finne en løsning som livet hans var avhengig av, ville han bruke de første 55 minuttene til å definere problemet. Når han visste hvilket spørsmål var det rette, kunne han løse problemet på mindre enn fem minutter.

«I dag står menneskeheten overfor et slikt livstruende problem: Hvordan skal vi kunne sørge for tilstrekkelig næring og en anstendig livskvalitet for en global befolkning som antas å overskride ni milliarder innen 2050, uten å skade vårt planetariske støttesystem i ubotelig grad. For å finne en løsning, må vi starte med å definere problemet.

«Handlingskjeden for å identifisere målene til den bærekraftige utviklingen, som er ment å trè i kraft i 2015, er innstendig påbegynt. Representanter fra 69 land møttes forrige uke hos FN i New York og denne uken møtes en ekspert-gruppe…

«Mine kollegaer og jeg publiserte denne uken en rapport kalt Sustainable Development Goals for People and Planet (bærekraftige utviklingsmål for mennesker og jorden), som oppsummerer det som behøves. Vi identifiserte seks universale mål for bærekraftig utvikling: liv og levebrød, sikring av mat, bærekraftig vann, ren energi, sunne øko-systemer og god styring… Reell fremgang i hvert av de seks målområdene vil kreve en omfattende angrepsmåte med politikk som strekker seg over økonomiske, sosiale og miljømessige områder.

Min kommentar: For meg synes det ikke som om disse folkene oppfører seg som Einstein; ellers ville de ha oppdaget årsaken til krisen, som ennå ikke er avdekket. Den ligger i menneskets egoistiske natur. Og den må korrigeres. Uten dette, vil ingen aspekt av krisen forsvinne. Innvendingene er riktige, men det finnes ingen løsning på dem. Og en påminnelse om å identifisere årsaken indikerer at de nå, med referanse til Einstein, kan gruble over årsaken til problemet så mye de orker, uten å skynde seg for å løse det…

Kategori: Krise, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Baal HaSulam: «The Writings of the Last Generation» (Den siste generasjons skrifter): Det er et faktum at Israel er den mest hatede av alle nasjoner, enten det er av religiøse årsaker, på grunn av rase, på grunn av… eller av kosmopolitiske årsaker, osv. Dette er fordi hat har fortrinn over alle årsaker, men alle løser hatet sitt i henhold til sin egen psykologi.

Nasjonen Israel var en gang som ett menneske med ett hjerte og derfor, selv om vi i dag er spredt over hele verden, behandler verdens nasjoner oss som en enhet. Denne holdningen i verden har opprinnelig sin rot fra mellom mottakerønsket og intensjonen om for giveregenskapens skyld og vi må kun korrigere den på spirituelt nivå.

I denne verden kan det ikke forekomme noen korreksjon. Selv om der er forsøk på å «megle» mellom oss og våre palestinske naboer. Tyrkia eller andre… Disse problemene kan ikke på noen måte løses på denne verdens nivå. Dette er fordi situasjonen vår her kun er resultat av en handling som stammer ovenfra.

Dette er en av de grunnleggende lovene. Det finnes kun et bevegelsesløst mottakerønske i denne virkeligheten. Det eneste som kan bevege seg er lyset, livets kraft.

Når lyset kommer i sin tid, fører det med seg vanskeligheter og ondskap (1). Hvorfor? Fordi det da viser seg fra baksiden. Men hvis lyset kommer som resultat av vår forespørsel etter korreksjon (MAN), viser det seg som godt og velgjørende omsluttende lys (Ohr Makif OM).

Den eneste forskjellen er derfor i hvilken grad vi kan avansere raskere mot målet enn kreftene som kommer ovenfra. Vår frie vilje ligger mellom disse to valgene.

Derfor finnes det ingen effektive hjelpemidler på denne virkelighetens nivå. Samtaler på ulike nivå, politiske, FN, osv, er alle meningsløse. Alt er faktisk resultat av handlingene til det øvre lyset som påvirker ulike faktorer i verden i henhold til det første alternativet.

Uansett hvor mange beslutninger som tas på toppmøter og konferanser, er det faktisk lyset som avgjør alt. Politikerene er egentlig marionetter og det eneste som virkelig er effektivt er vår forespørsel etter korreksjon, som vi fremlegger før den negative energien kommer. Bare da vil den negative energien forvandles til positiv – vårt ønske er tross alt å bli korrigert uten å vente på problemene.

Så hvordan kommer vi til denne forespørselen? Det gjør vi med hjelp fra gruppen og studiet (en bønn). Gruppen knytter oss sammen til èn kropp, èn beholder og ved å be under leksjonen, kobler vi oss til den ene lyskilden, skaperen.

Fra den tredje delen av den daglige kabbalaleksjonen, 15/4/13, «The Israeli Nation»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Nation»: Det er skammelig å måtte innrømme at èn av de mest dyrebare verdiene som gikk tapt under eksilet og den aller viktigste, er tapet av nasjonalitetsbevisstheten, den naturlige følelsen som forbinder og oppeholder hver eneste nasjon. Kjærlighetstrådene som knytter nasjonen sammen, som er så naturlige og primitive hos andre nasjoner, er degenerert og atskilt fra hjertene våre; de er ikke mer.

(…) Det eneste håpet er (…) å gjenoppdage og tenne opp igjen den naturlige nasjonale kjærligheten som er blitt dempet inni oss… Dette arbeidet har fortrinn fremfor alt annet.

Først, vi må ikke glemme at vi ikke faktisk ikke er en nasjon som alle andre nasjoner. Verdens grunnlag er «verdens 70 nasjoner» (ti Sefirot ganger syv) som stammer fra Zeir Anpin i Atziluts virkelighet. Det gir Malchut ulike former og derfor har hver nasjon typiske egenskaper som projiserer en viss egenskap hos skaperen. Til slutt samles alle nasjonene i speilbildet av Zeir Anpin, skaperen.

Så hvor er israels plass i dette bildet? Israel er intensjonen, lengselen for det, det aktiverende elementet og ikke noe mer. «Israel», som betyr «direkte til skaperen» (Yashar El), er nødt til å føre alle nasjonene til denne formen. De med et punkt i hjertet, «gnister» av den knuste Masach (skjermen), utfører dette oppdraget.

Vi pleide å være en unik nasjon ulik alle andre nasjoner, med egenartede forhold som baserte seg på prinsippet «elsk din venn som deg selv», eller i det minste basert på «gjør ikke mot andre det du selv finner avskyelig». Dette rammeverket ble allerede etablert av Abrahams gruppe og ble overholdt på ulike nivå, til Tempelets ødeleggelse. Iløpet av hele denne perioden levde vi over Machsom (barrieren), i giveregenskap.

Betingelsen for nasjonen Israels eksistens, som lar oss overskride Machsom og komme inn i spirituelt liv, er en god innbyrdes forbindelse. Når denne forbindelsen er tapt, kalles vi ikke lengre «Israel» i spirituell betydning og er ikke i «Israels land», som vil si i ønsket rettet direkte til skaperen.

Vi lever i dag blant verdens nasjoner som hater oss og årsaken er klar. Når beholderne (ønskene) faller fra Atziluts nivå til skallenes nivå, til de urene virkelighetene av BYA, befinner de seg under «evolusjonens press» som tvinger dem til å avansere konstant.

Generelt sagt finnes det lys, gnister og beholdere. Beholderne føler de er avhengige av gnistene, som er menneskene med punktet i hjertet – og uten dem er det umulig å motta lyset. Som resultat opptar de alle våre tradisjoner: religion, oppdragelse, etikk, lover, osv. På den andre siden hater de oss, fordi de ikke får det de trenger fra oss. Det er fordi de ubevisst forventer noe annet.

Dette vil fortsette til vi begynner å vise verdens nasjoner at vi seriøst har til hensikt å oppfylle rollen vår i praksis. Da vil vi atter være Israels nasjon som bor i Israels land og oppfyller sin rolle overfor verdens 70 nasjoner. Det er fordi de især er skapelsens «materie» som må oppnå likhet i form med skaperen.

Så vi er rett og slett en Masach (en skjerm), en intensjon, Binas egenskap, mens hovedsaken er Malchut. Riktig kombinasjon og samarbeid mellom oss og verdens nasjoner er grunnlaget for å avansere mot skapelsens mål. Israels nasjon kan ikke eksistere alene, uten verdens nasjoner. Vi må komme til gjensidighet og korreksjon og dette avhenger ikke av verden, men av hvordan vi handler ifølge tiden og de aktuelle betingelsene vi må oppfylle.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/4/13, «The Israeli Nation»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Israel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan skiller den integrerende metoden seg fra orientalske meditasjonsmetoder som anvendes i forsøk på å oppnå harmoni med naturen?

Svar:  Orientalsk meditasjon baserer seg på annullering av egoet: man puster mindre, lytter mindre, spiser mindre. På den måten, ved å avstå fra alt, ved å isolere seg selv, bøyer man egoet og blir tilsynelatende en del av verden, vender tilbake til animal tilstand. Man går, med andre ord, inn i sin egen kropp.

Med vår metode går vi derimot over vår egen kropp. Vi ønsker å utvide sansebevegelsene og bevisstheten, hovedsaklig ved å være en del av helheten.

Uansett hvor paradoksalt det må synes, snakker psykologer fra østen om å løfte mennesket, men i realiteten senkes det til et nivå der man hverken kan puste, spise, eller gjøre noe som helst. Aller viktigst, disse menneskene skiller seg fra verden for å beskjeftige seg med den individuelt, i sitt eget hjørne. Denne praksisen passer derfor ikke vår virkelighet i det hele tatt, siden det kun dreier seg om avslapning, psykologiske øvelser.

Systemet for integrerende undervisning, derimot, handler om naturens helhetlighet, om menneskeheten som en integrert del av den: Kun på denne måten kan du sammen med hele menneskeheten integreres inni det helhetlige bildet, men ikke alene. Du må i det minste danne en liten gruppe og etterpå vil du skjønne at du må videreutvikle den, siden dette er den eneste måten å overkomme alle vanskeligheter.

Du begynner å innse at naturen har en plan med utviklingen vår. Og denne planen fører oss med hensikt til et enormt ego som utviklet oss iløpet av tusenvis av år for at vi skal kunne forstå at vi må kvitte oss med det, heve oss over det – ikke for å ødelegge det, men for å løfte oss over det! Det er hemmeligheten bak vårt system.

From a Talk of Integral Education, 2/4/13

Kategori: Integrerende undervisning, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Under de integrerende seminarene opplever folk nye sansefornemmelser, spesielt slike som brukes for å oppklare og analysere prosesser. De begynner å spørre hvor det kommer fra, hva dette fenomenet er, osv. Hvordan kan vi forklare sansefornemmelsene deres for dem?

Svar: Disse fornemmelsene tilhører den ene kollektive integrerte naturen, som virkelig eksisterer. Vi befinner oss inni den, men er, foreløpig, bare en kreftsvulst som tærer seg selv. Når vi hever oss over egoet, begynner vi å føle helheten, foreningen og den innbyrdes avhengigheten. Vi føler hvor fruktbart og godt dette er og hvor stor innflytelse det kan ha på helsen, følelseslivet og de innbyrdes forholdene våre innen familien, på arbeidsplassen og overalt!

Vi, mennesker, er blitt til en unik skapning i naturen. Mens hele den resterende naturen – den uorganiske, organiske og den animale – er sammensatt i et integrert skjema der de deltar naturlig, instinktivt og ufrivillig; har vi fått fri vilje.

Vi kan ikke være som de andre. Vi utvikler oss med et ego, for å forvandle det, heve oss over det og komme til en helhetlig forståelse og oppfattelse ved å samarbeide med det uavhengig og til og med kontrollere det.

Samtidig går vi ikke inn i konflikt med naturen. Vi sier på den ene siden at mennesket er kronen på verket i naturen og må derfor adlyde den. På den andre siden kan mennesket heve seg over sin natur. Mennesket kan være naturens mester og fornemme seg selv som dens krone.

Dette viser at alle spørsmål menneskeheten har stått overfor og måttet svare på er kommet fordi vi har steget til et nivå av integrert forbindelse som kan finnes i balanse med hele naturen. Vi begynner å føle denne balansen inni oss som fredfullhet, avslappethet, utvidelse av bevisstheten, utvidelse av sinnsbevegelsen.

From a Talk of Integral Education, 2/4/13

Kategori: Integrerende oppdragelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Situasjonen i verden endrer seg raskt. Betyr det at metoden for integrerende undervisning endrer seg tilsvarende?

Svar: Alt endrer seg i verden, men ikke vi. Saken er at alle materielle konstruksjoner beveger seg veldig raskt mot forbindelse og samhold, bortsett fra mennesket, det høyeste nivået i skapelsens eksistens. Og det plasserer hele menneskeheten og hver og èn av oss, som en uatskillelig del av den, i en ubehagelig situasjon.

Naturens viktigste lov er loven om balanse blant alle komponentene. Dersom vi ikke er i balanse, vil lidelsen være tilsvarende. Lidelsen er fordelt på flere nivå. Økologiske problemer blir mer og mer seriøse: vulkanutbrudd, tyfoner, osv. Den globale isalderen nærmer seg ubønnhørlig og har allerede innvirkning både på Russland og Europa, om vi dømmer utfra klimaforandringene. Der er også politiske problemer og selvfølgelig allermest økonomiske problemer.

Alt dette kan kun løses gjennom èn metode: balansering av menneskeheten med den omkringliggende verden, med hele natursystemet.

Vi har allerede snakket om dette mange ganger: hvis vi begynner å forbinde og forene oss på ulike nivå, hver og èn innenfor sin egen familie, på arbeidsplassen, innenfor sitt område, i byer, i land og i mellomstatlige forhold; hvis vi stanser «summingen» på internet og begynner å ta det seriøst i bruk som et verktøy for kontakt, for innbyrdes forståelse, vil vi avverge disse problemene og virkelig komme til et godt eksistensnivå.

Samtidig med dette kan de uorganiske, de organiske og de animale nivåene i naturen raskt komme i orden i henhold til vår avansering. Gjennom vår atferd, vår gjensidige samling, vil vi gjenoppbygge og helbrede dem. Alt avhenger bare av oss.

Derfor er hovedproblemet vårt å forklare folk betydningen av det lukkede systemet vi eksisterer i og hvordan vi kan påvirke det. Vi er nødt til å gjøre dette på raskest og mest mulig effektiv måte, for ikke å forårsake unødvendige og skadelige bevegelser – og begynne, så raskt som mulig, på kortest og mest effektiv måte å implementere korreksjonen av mennesket, av samfunnet, av verden.

Fra den virtuelle leksjonen, 7/4/13

Kategori: Indre arbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Metoden for integrerende undervisning er en av måtene vi viderefører læren om kabbalah. Men de fleste som studerer kabbalah skjønner ikke hvordan det kan relateres til læren. For dem eksisterer disse to metodene atskilt; det indre arbeidet og metoden for integrerende undervisning.  

Svar: Men er vi ikke opptatt med metoden for integrerende undervisning oss imellom? Vi fremkaller jo den øvre virkeligheten ved å oppfylle den blant oss; vi har seminarer, kongresser, vennesamlinger, vi klemmer hverandre og danser sammen, studerer artiklene til Rabash om samfunnet og om arbeidet i gruppen.

Vi gjør de samme tingene, men for oss finnes det et tilleggskomponent som forener forbindelsen vår, den totale forbindelsen med systemet som kalles «ti Sefirot» eller en «sjel». Det finnes et visst hierarki i dette systemet av krefter som påvirker oss. Hvordan aktiverer vi dem? Gjennom forbindelse.

Vanlige mennesker vil simpelthen oppfylle metoden for integrerende undervisning og med det vil de korrigere seg selv og hele naturen uten å vite hvordan det fungerer.

Vi (i likhet med en hjerne), må i tillegg forstå forbindelsens prinsipp og aktivt delta i dette systemet, prøve å organisere nettverket mellom oss, minimalisere oss for å akseptere gruppen som høyere enn oss selv, støtte hverandre og befinne oss i gjensidig garanti.

Vi oppfyller alt det Rabash sier i artiklene sine i forholdene mellom oss og studerer i tillegg hvordan denne konstruksjonen skapes mellom oss.

La oss si at vi er ti mennesker som sitter her og vi har «ti Sefirot«, forbindelsen mellom oss. Vi studerer hvordan de begynner å virke blant oss og hvordan vi innbyrdes bearbeider dem, nøyaktig hva vi må gjøre, hva det er som skjer akkurat nå, hvordan vi stiger fra «sirklene», Zeir Anpin, Aba og Ima, Arich Anpin, Atzilut, osv – som sprer seg fra oss til det faktiske sentrum, til hele forbindelsens tilstand.

De er alle i nettverket mellom oss og vi studerer dem alle når vi studerer TES. Det finnes ingenting annet enn disse «ti Sefirot». Vi føler dem til og med nå, på et minimalt nivå som kalles «vår verden». Samme øyeblikk vi begynner å oppnå kontakt vil vi begynne å oppfatte den øvre tilstanden av forbindelsen og der, i forbindelsen mellom oss, fremkalles kraften som bestemmer og oppeholder alt – skaperen.

Så jeg ser ingen forskjell på den spirituelle metoden og metoden for integrerende undervisning. Vi er simpelthen som data-eksperter; vi kjenner programvaren og forstår de mekaniske komponentene.

Når du ringer moren din, for eksempel, trykker du på mobiltelefonen og moren din mottar samtalen og svarer deg. Du vet ikke nøyaktig hva som skjer inni den: alt er omsatt til koder i vibreringer, vibreringene overføres til et annet sted, der moren din omsetter dem (selv om hun ikke er klar over det selv).

Så vi er ekspertene som kjenner hele dette systemet, vet hvordan folk skal tilvennes det, hvordan å lære dem å ta ibruk dette systemet innenfor hele menneskeheten. 99% av menneskene vet ingenting om dette; de lever automatisk.

For å kunne stige til et godt og normalt levenivå i dag, må vi begynne å heve alle menneskehetens 99%. Derfor studerer vi alt grundig som eksperter og arrangerer kurs for folk der vi forklarer hvordan de skal bruke dette instrumentet, som er denne verden, for at endringene i den vil foregå på en god måte.

Derfor er det ingen forskjell på læren om kabbalah og integrerende undervisning, bortsett fra de som aspirerer for å oppnå systemet, som deltar aktivt i det og kommer til læren om kabbalah. De som ønsker å følge dem vil simpelthen gjøre det via seminarer. De vil gradvis få innsikt etterhvert som ting blir forklart for dem og etter hvilken grad det påvirker dem og hele verden til det bedre, familielivet, inntekten, prisen på dagligvarer, osv. De vil anvende det som alle andre folk.

Et vanlig menneske tjener penger, kjøper mat og hviler hjemme for å dra ut igjen og tjene til livets opphold, kjøpe mat og hvile… Her er det på samme måte. Han kjenner ikke til systemets mekanismer, han har kjennskap til den begrensede vinkelen vi presenterer for ham.

Fra den virtuelle leksjonen, 7/4/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Integrerende undervisning, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Undervisning, Verden - Inga kommentarer →

I nyhetene fra (LiveScience): “Hvis isen som dekker Grønland skulle smelte helt bort vil 720,000 kubikkmeter med is heve havhøyden med 7,3 meter. Sommeren 2012 ble det observert en uvanlig stor mengde smeltende is som dekket neste hele breen. Det var faktisk den største is smeltingen siden Grønlands forskere begynte med overvåkning av smeltehastigheten i 1979.»

Min kommentar: Problemet er at vi ikke eier noen sans for ansvar og nødvendighet. Vår nærsynthet påvirker oss. Vi elsker våre barn, men kan ikke se fornuftig på fremtiden som vi forbereder for dem. Dette er hva som blir sagt i Zohar om vår generasjon: «I dag skal vi spise å drikke, og i morgen – selv døden! Styrken av enhet befinner seg over naturen til vår verden, hvis vi begynner å bruk den til den generelle balansen i systemet, vil vi umiddelbart oppleve gjenopprettelse av alt «ødelagt, ruinert og skjevt.»

Kategori: Krise, Nyheter, Samhold - Inga kommentarer →

Rabash, «En bør alltid selge bjelkene til huset sitt:» Det jeg virkelig ønsker meg er andres kjærlighet. Derfor ønsket jeg å etablere dette samfunnet, for å se at alle og enhver er opptatt av å elske hverandre, slik at gjennom det ville den lille styrken jeg hadde for kjærlighet for andre kunne øke og jeg ville få kraft til å elske andre med mer styrke enn jeg selv kunne. Men nå ser jeg at jeg ikke har oppnådd noe, for jeg ser at ikke en eneste èn gjør det bra. Det ville derfor vært bedre om jeg ikke hadde vært sammen med dem og ikke hadde lært av deres handlinger.  

Svaret på det er at hvis et samfunn ble etablert med visse mennesker, da de samlet seg, må det ha vært noen som ønket å etablere det spesielt med denne «bunten». Da sorterte han ut disse menneskene for å se at de passet sammen. Hver av dem hadde, med andre ord, en gnist av kjærlighet for andre, men gnisten klarte ikke å tenne kjærlighetens lys til å skinne hos alle, så de ble enige om at ved å samles, ville gnistene bli til en stor flamme.

En gruppe er ikke bare en samling av mennesker som samles for å studere sammen, som på et kurs. Samlingen kalles en kabbalistisk gruppe i det øyeblikket disse menneskene føler ekte behov for indre kontakt, for å oppdage skaperen innenfor den og for å glede ham ved det.

Når alle disse betingelsene er oppfyllt, selv i sin mest innledende form, kan vi se at stedet og tiden, betingelsene for gruppens fødsel, er formet. Alle som bestemmer seg for at det viktigste behovet de har i livet er omsorgen for en slik indre kontakt med andre mennesker for å finne avdekkelsen av skaperen innenfor denne forbindelsen, kalles et «medlem» av gruppen.

Vi er pliktige til konstant å sjekke om vi oppfyller disse betingelsene. Er vi det ikke, hvis en person ikke samsvarer med betingelsene og forlater gruppens dominans, returnerer han øyeblikkelig til animalt nivå. Men de som fortsetter forbindelsen med andre for å annullere seg og for å skape kontakt for å oppdage den øvre kraften innenfor den, giverkraften og total kjærlighet, er en del av gruppen når de lykkes med det.

Til sist vil vennenes kollektive innsats føre til avdekkelse av systemet som kalles «sjelen». De bygger det spirituelle systemet av ti Sefirot mellom seg, det direkte lyset, det tilbakevendende lyset, de tre linjene, osv. Alle detaljene i de øvre virkelighetene som vi studerer i The Study of the Ten Sefirot (Studiet av de ti Sefirot) vil bli fremkalt i forbindelsen mellom oss som komponentene i sjelens system.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/4/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Kjærlighet, Samhold, Spørsmål og svar - 2 kommentarer →

Spørsmål: Hvilken faktor tvinger en til å komme ut fra tilstanden Bina i Hafetz Hesed?

Svar: Vi forlater aldri tilstanden Bina, eller Hafetz Hesed – vi bare tilføyer til den. I spiritualitet taper vi aldri en tilstand. Vi stiger alltid bare høyere opp på stigen. Hvis jeg vedblir i tilstanden Hafetz Hesed, «å gi for å gi», daler jeg ned i intensjonen om «for å få» for meg selv. «Å gi for å gi» er det minimale nivået jeg må befinne meg på.

Jeg bygger høyere tilstander av «Hafetz Hesed» over det, med stadig større tykkhet (Aviut) i ønske opp til den uendelige tilstanden av å gi for å gi. Jeg begynner å tilføye mer giveregenskap til denne tilstanden av Hafetz Hesed der jeg ikke har behov for noe og er lykkelig over å bo i skauen uten bekymringer, selv uten en skjorte.

I tilstanden Hafetz Hesed gir jeg ikke på noen måte. Det kalles «å gi for å gi», men jeg har ingenting å gi. Men det er som å gi, for jeg gir opp egoet mitt, som gjør at jeg blir til en som gir. Det kan sammenlignes med en mor som sier til barnet sitt: «vær så snill og hold opp med det bråket.» Ungen produserer ingenting, gir ikke noe til noen; han simpelthen roer seg. På den måten gjør han moren en tjeneste.

Slik er tilstanden Hafetz Hesed; jeg slutter å leke med egoismen min – jeg vil ikke ha den, jeg vil være helt naken og fullstendig vie meg til moren ved å lytte til alt hun har å si. Jeg gjør ennå ikke noe bra, som hun kan forvente av meg – men jeg har sluttet å gjøre dårlige ting, slik hun ba meg om. Det kalles «å gi for å gi.»

Jeg gir henne ingenting annet enn «virtuell» (hypotetisk) nytelse. Jeg har sluttet å bråke, å knuse ting, å skrike og oppføre meg vilt – det er alt. Det vil si at jeg har nådd tilstanden Hafetz Hesed, som kun er mulig på toppen av ønskets minimale tykkhet til Ein Sof (uendeligheten).

Men over det begynner jeg allerede å ta imot for å gi, å gjøre noe moren ønsker: å hjelpe til med husarbeidet. Det er allerede over å gi for å gi; det er ekte giveregenskap.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/4/13, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →