Fra et brev fra Rabash (Nr. 8): …ved dagens slutt er det en gruppe mennesker som er samlet et visst sted, under en viss leder, for å være sammen. Med overmenneskelig mot møter de alle som reiser seg mot dem. 

De er virkelig modige mennesker med godt mot og de er fast bestemt på ikke å vike èn centimeter. De er førsteklasser forkjempere som kjemper krigen mot tilbøyeligheten til sin siste blodsdråpe og deres eneste ønske er å vinne kampen om hans navns overlegenhet.

Disse ordene omhandler den interne kampen som foregår hos oss, som krevet står, «Der vil alltid være en kamp mellom gode og dårlige tilbøyeligheter». Jo mer vi nærer denne interne kampen, dess snarere vil vi innse at vi må komme oss ut av egoet, overvinne det, unnslippe det og heve oss over det materialistiske som vi nå oppfatter.

Det finnes ingen annen måte å unnslippe denne virkeligheten og oppnå et høyere nivå, enn å være under konstant press, frykt og vansker som fører oss til en tilstand definert som «utgangen fra Egypt». Vi begynner å avdekke disse kvalifikasjonene hos oss og de gjør at vi «kommer utav huden», som vil si å forlate kroppen.

Kun disse tilstandene gjør oss istand til å heve oss. Dette foregår med èn eneste betingelse: Vi må holde fast og arbeide med de interne egenskapene våre som er av motsatt natur. Man unnslipper ikke ved å sveve inn i det spirituelle. Vi kan ikke gjøre det ved å sveve rundt på skyene og forlate den fysiske virkeligheten og det handler heller ikke om å frakoble oss det kroppslige. Samtidig må vi ikke synke ned i denne suvereniteten eller å betrakte verden som noe som har eksistens i seg selv.

Vi må oppholde oss i midten og innse at begge formene er gitt oss av skaperen og at meningen er at vi kombinerer dem. Vi bør på ingen måte stikke av eller prøve å gjemme oss fra ønsket om nytelse; men snarere – må vi over dette ønsket være sikre på at den øvre makten styrer alt rundt oss. Det er en unik og sammensatt tilnærmelse og for det er en intern medfødt klarhet som kalles «sjelens rot» nødvendig. Vi trenger dessuten en gruppe som er klar til å følge denne metoden, som det står skrevet i brevet fra Rabash: Ved dagens slutt er det en gruppe mennesker som er samlet et visst sted, under en viss leder, for å være sammen.

Det finnes ikke mange slike grupper. Tvert imot, jo mer vi avanserer, dess flere tilhengere vil det være rundt oss og dess færre mennesker i selve gruppen. Jo mer dyrebar en egenskap er, dess mindre finnes den i naturen. Målet vårt er å stige til et «overmenneskelig nivå.»

Vi kan bare oppnå det ved å føre en barmhjertighetsløs kamp mot vårt ego. Denne kampen kalles «Hellig Krig», som vil si krig for skaperens skyld. For å lede denne kampen må vi forbinde begge virkelighetene med skaperen, være villige til å leve i to parallelle virkeligheter og takke ham for alt han sender på vår vei. Vi må innse at alt har sitt utspring fra ett sted og blir gitt oss for at vi skal vokse.

Rabash skriver om disse problemstillingene: …ved dagens slutt er det en gruppe mennesker som er samlet et visst sted, under en viss leder, for å være sammen. Med overmenneskelig mot møter de alle som reiser seg mot dem… Dette antyder de interne problemene vi har. De er virkelig modige mennesker med godt mot og de er fast bestemt på ikke å vike èn centimeter. De er førsteklasses forkjempere som kjemper krigen mot tilbøyeligheten med sin siste blodsdråpe og deres eneste ønske er å vinne kampen om hans navns overlegenhet.

Det forklarer hvorfor vi må være sterke: hvis vi klarer å realisere alt vi snakket om og oppnå tilstandene vi gjennomgikk denne påsken, vil vi utvilsomt befinne oss på terskelen til det som allerede ligger foran oss.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 2/4/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hva oppnådde vi på den Europeiske kongressen? Først og fremst skapte vi en viss innbyrdes forståelse mellom oss.

Vi samlet oss som èn europeisk gruppe. Det er uviktig at språk og delvis også mentalitet atskiller oss. Det er Babylon, slik det var for 3800 år siden, da det ble oppløst til flere deler. I dag er vi det samme Babylon som kommer sammen igjen, men ikke for å fortsette den babylonske lidelsen. Det er snarere for å koble oss sammen ifølge metoden som ble avdekket for verden den gang.

Det er som om vi slutter sirkelen og vender tilbake til samme tilstand. Det er uviktig at vi i dag har syv milliard babylonere isteden for tre. Dette er simpelthen en videre oppdeling av den totale sjelen, så det blir enklere for hver og èn av oss å korrigere sin lille partikkel. Men i all vesentlighet representerer vi den del av Babylon som er rede for denne korreksjonen. Vår hele verdens-Kli (beholder, eller ønske) er spesifikt «kremen» som stiger til toppen og som må samles og forenes – og da vil hele verdens korreksjon ta plass.

Jeg mener vi her oppnådde en slik innbyrdes forståelse og nå har vi seriøst arbeid foran oss; å realisere dette oppdraget.

Dere vil se hvor stor etterspørsel det kommer til å være for enhver av dere, hvordan hver og en av dere kan bli en lærer, en underviser. Folk vil gripe fatt i dere som en redningslinje fordi de ikke skjønner situasjonen de er havnet i og spesielt korreksjonsmetoden som de plutselig vil oppdage: «Hvordan kan vi forene oss? Hvordan sitter vi sammen i en sirkel? Hvordan påvirker vi hverandre? Hvordan oppdager vi kontakten mellom oss?»

Vi refererer her til fine detaljer vi fornemmer innenfra, fordi vi lever dem, men å forklare dette systematisk og vitenskapelig er vanskelig og utrolig sammensatt. Alle forstår at å føle noe inni seg er èn ting, men når man begynner å videreføre det til noen og denne andre personen, som hverken har forståelse eller følelse for materiet, kun repeterer det mekanisk, så er det noe ganske annet.

Derfor vil det være stor etterspørsel for dere. Begynn å involvere dere i integrerende og virtuell undervisning og dere vil se hvordan folk kommer til å tiltrekkes. Hver og èn av dere blir verd sin vekt i gull.

Skaperen vil bare vende seg til oss når vi har en innfartsvei til den eksterne verden. Det står skrevet om dette i alle kabbalistiske bøker. Slik er naturen skapt: med et åpent, fullstendig system for spredning. Og når det gjennom oss blir en åpen kanal til den eksterne verden, vil lyset passere gjennom den og opplyse verden. Det kommer ikke til å stanse noe sted, bare sirkulere og fremkalles. Dersom vi ikke hindrer, men sørger for at kanalen er åpen, kommer lyset til å flyte gjennom oss.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 23/3/13, Leksjon 6

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hver og en av oss har allerede oppfyllt våre personlige mål med innsats og om vi bare samler oss til det ene lille kollektive støtet, trenger vi gjennom. Hva betyr dette kollektive støtet? Må jeg oppklare gruppens generelle tilstand isteden for mine personlige oppklaringer?

Svar: Et støt er ikke en mental oppklaring, men en anstrengelse av hjertet for å innlemmes i hverandre, for å forbindes og vies til samfunnet, slik at jeg kan tiltrekke lyset som endrer for vennene; det er dette hvert individ burde gjøre for alle.

Vi er inni en sirkel og hvis alle annullerer seg og legger ønskene sine til denne sirkelen, kan vi skape en generell sone av giverglede, av det generelle ønsket, inni sirkelen. Alle annullerer seg, innskrenker seg selv på nivået til den første innskrenkningen (Tzimtzum Alef – TA), en Masach (skjerm) og forsøker å være i en tilstand der man gir til alle.

Da viser det seg at vi danner ett felles hjerte og sinn mellom oss som ligner skaperen. Giverkraften, lyset, viser seg ifølge likheten i form. Hele denne kollektive sonen som er full av lys kalles den totale sjelen, fordi lyset som fyller beholderen kalles sjel – eller avdekkelse av skaperen.

Dette mønsteret går igjen hele veien. Egoet mitt har 125 grader; fra 1ste til 125te grad; jeg oppdager dem èn for èn og innskrenker dem på nivået til den første innskrenkningen, deretter Masach, en tilstand av beskjedenhet og etterpå en tilstand av storhet, der man innlemmes med alle. Det er hele arbeidet vårt.

Ved å heve meg over egoet mitt, bygger jeg på den måten 125 grader med oppstigning, inngang til det kollektive hjertet, inn til alle. Da blir det til virkeligheten av Ein Sof (uendeligheten) for meg, som er full av lys fra Ein Sof. Hvor oppdager jeg det? I forbindelsen med alle vennene, som hele menneskeheten siden vil tilslutte seg. Bak hver av oss finnes det flere millioner mennesker som slutter seg til oss og forbinder seg gjennom oss, som er innlemmet i den totale kollektive energien vi har formet.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 28/3/13, Writings of Baal Ha Sulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene (Fra New Scientist): Orkaner formes som regel i det vestlige tropiske Atlanterhavet og beveger seg videre nordover mot USA. En gang i blant rekker de hele veien til Europa ved å «haike» med jet strømmer.

«For å simulere fremtidige orkaner har Reinert Haarsma fra det Nederlandske Metrologiske institutt i De Bilt sammen med kollegaer lagt frem en detaljert klima modell for 2094 til 2098, forutsatt beskjedne framtidige klimagassutslipp.»

«De fant ut at fremtidige orkaner dannes lenger øst i tropiske Atlanteren, da det området hadde varmet tilstrekkelig nok til å gi varme og fuktighet for å drive dem. Som et resultat, var det mange som ikke treffer USA og i stedet traff Vest-Europa. Stormene svekkes når de forlot tropene, men fikk opp styrken igjen når de kom inn i kalde og vindfulle områder, og blir til hybrid stormer som Sandy, halvveis mellom vinter stormer og orkaner.»

Min kommentar: Katastrofale klimaendringer vil vises i de kommende årene, og ikke på slutten av århundret. Å forstyrre naturens balanse vil lede oss til enorme tap. Men problemet ligger ikke i miljøet, men hos mennesket fordi alle naturens nivåer, stille, vegetativ, animert og menneskelig – det er kun mennesket med sin sosiale oppførsel, og ikke effekten av teknologi, som er i stand til å påvirke balansen i systemet, for bedre og for verre.

Kategori: Krise, Nyheter, Verden, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: På seminarene snakker vi mye om kjærlighet. Men du gir oss ofte eksempel på hvor mye store kabbalister hatet hverandre. Det skremmer meg. Må vi alle gå gjennom dette?

Svar: For å være istand til å føle hat må du elske høyt, du må lenges etter kjærlighet.Vi snakker mye om dette i leksjonene. Alt som skjer med oss, selv det aller værste, er til vårt beste. Alt blir gitt oss for at vi skal kunne heve oss over alt som skjer.

Hvis vi vil avansere, må vi avansere mot kjærligheten.

La oss si jeg prøver å nærme meg noen med kjærlighet og som resultat føler jeg innbyrdes hat fra denne personen mot meg. Men mens min kjærlighet er formell, synes hans hat å være ekte.

Jeg begynner å be det øvre lyset om å skape ekte kjærlighet hos meg, over dette hatet. Det sies: «Kjærlighet dekker over alle ugjerninger», alt hat.

Det enorme indre hatet kalles «Sinai-berget» (sina – hat på hebraisk). Og kjærligheten jeg oppnår er allerede ekte kjærlighet. På den måten avanserer vi.

Spørsmål: Hvordan er det mulig å oppnå ekte kjærlighet umiddelbart, ved å omgå hatet?

Svar: Lengselen min er kun etter kjærlighet og uansett hva som skjer på veien dit, er uviktig. Hatet dukker bare opp for at du skal kunne heve deg over det og elske andre enda mer. Men på grunn av det vil kjærligheten din fortsette å vokse, takket være hatet som konstant vokser under den. Det kan ikke skje på noen annen måte, fordi den øvre virkeligheten ble skapt av to motsetninger og motsatte egenskaper som forbinder til èn fullstendig enhet.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 23/3/13, Leksjon 5

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis skapningen ble skapt for å tilfredsstilles, hvorfor må da mennesket arbeide for å oppnå å gi til skaperen? Hvorfor kan vi ikke simpelthen nyte livet og alt det gode?

Svar: Et menneske kan noen ganger nyte livet, men ikke hele livet og ikke hele tiden. Selv veldig rike mennesker som har alt de kan ønske seg, klarer ikke bare å føle tilfredsstillelse hvert øyeblikk i livet, siden dette ikke er målet med skapelsen. 

Ser vi nøye etter, vil vi finne ut at ikke en gang en konges liv er enkelt. Skaperen organiserer en rolle for alle og tvinger et menneske til å avansere ifølge skapelsens mål, enten på en god eller dårlig måte. Folk avanserer vanligvis ved lidelse, som kalles «i sin tid». Men hvis sjelen til en person kommer fra en spesiell rot, får han en sjanse til å påskynde utviklingen sin, å «rense tiden», som vil si at han faktisk får delta i skaperens arbeid. For å gjøre det, må han internt holde seg til to krefter – og ikke arbeide i henhold til èn kraft som vanlige mennesker gjør.

Det er umulig å bare avansere via nytelse i den fysiske virkeligheten. Vi ser at verden fallerer ned i mer lidelse på tross av den teknologiske utviklingen som tilsynelatende sørger for fremgang. Skaperen forstyrrer alle våre forsøk på å organisere våre fysiske liv og lar oss ikke nyte det. Den onde tilbøyeligheten som han skapte kontrollerer oss hele tiden og torpederer alle våre gode startfaser.

Hvis forsøkene våre ikke stod i motsetning til skapelsens mål, ville alt utvilsomt ha ordnet seg. Vi ville ha levd som dyr, ifølge instinktene våre og naturens plan og alle ville ha funnet sin plass i den generelle symbiosen. Det kan vi imidlertid ikke, siden vi er nødt til å oppnå en særegen tilstand.

Dette refererer spesielt til de som har fått punktet i hjertet vekket, men alle mennesker lider, for de føler kreftene som tvinger dem til utvikling. Det skjer «under fornuften» (ufornuftig), ubevisst, uten forståelse for hvor, hvorfor og hvordan de må utvikle seg og hvilke krefter som må styre dem og presse dem videre. Et menneske prøver instinktivt å unngå ubehagelig, dårlig innflytelse og tiltrekkes av det gode. Alle beregninger baseres kun på hvor lidelsen er minst og hvor det er bedre å være.

For de spesielle sjelene har skaperen imidlertid forberedt en god utviklingsmetode. De må selv fremkalle kreftene som utvikler dem: Det øvre omsluttende lyset som endrer. Disse menneskene er like glade for de dårlige følelsene som de er for de gode, for de vet og innser at alt kommer fra skaperen, at det ikke finnes andre enn ham og at han leker med oss.

Hele livet er en lek, siden den øvre utvikler den nedre gjennom et spill. Vi må bare godta spillets regler, på tross av at det er sammensatt, forvirrende og vanskelig. Vi må gjøre stor innsats for å identifisere skaperens spill og å oppeholde kontakt med den Ene som spiller med oss. I dette tilfellet befinner vi oss mellom to krefter, Farao og skaperen – og er glade for muligheten til å avansere. Da kan vi virkelig bare avansere på den gode måten!

Mennesker som kan holde fast ved disse to kreftene og styre dem selv, som tøyler – eller som kan være som en hest som avanserer selv ved å gjette hva rytteren ønsker – disse menneskene føler seg lykkelige. De har mange problemer. Hele verden, som de har ansvar for, er på skuldrene deres – men de er glade for rollen og for kontakten med skaperen, hvis befaling de oppyller.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/4/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan man opprettholde lojaliteten til det aller viktigste og ikke under noen omstendigheter glemme forbindelsen?

Svar: Vi må hele tiden minne hverandre på det. Det kalles Arvut, gjensidig garanti.

Vi må skape et nettverk som gjør at vi ikke, selv for et øyeblikk, glemmer forbindelsen: les deler av leksjonen eller artikler flere ganger daglig, snakk, tenk, lytt til sangene våre og studèr. Gjør hva som helst for å leve innenfor den. Og parallelt med våre daglige gjøremål, arbeid og omsorg for familie, må vi inni oss alltid lenges etter forbindelse.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 23/3/13, Leksjon 5

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Perioden vi opplever nå er ekstremt vanskelig. Vi føler presset på oss; skaperen er streng mot oss. Hvordan kan vi, her i Europa, heve oss over all frykten vår og respondere på rett måte til det skaperen forventer av oss?

Svar: Hovedmålet vårt er forbindelse, samhold. Selv om vi ikke sprer metoden for integrert undervisning, vil forbindelsen vår uansett påvirke verden. Den vil tilsynelatende spres under jorden og ha påvirkning på alle.

Alle vil begynne å prate om det. Alle vil begynne å tenke og forstå, siden hele verden uansett er gjensidig forbundet. Det er kjent fra vitenskapelig forskning og folk føler det allerede: Noe jeg tenker på et sted i verden, oppdages plutselig i tanker og handlinger på et annet sted, osv.

Derfor trenger vi først og fremst samhold. Spesielt hvis vi begynner å forbindes utenfor Europas grenser! Når vi begynner å gjøre det, vil vi føle at forhold mellom nasjoner og mennesker vil bli helt annerledes. Media begynner å presentere informasjon litt annerledes, i en mykere og mer gjensidig form, med forståelse for at vi ikke har noe annet valg, det er nødvendig å promotere gode forhold oss imellom. Derfor må vi satse på det.

Og utifra vår forbindelse disseminerer vi allerede metoden for integrert undervisning. Det er ikke komplisert. Dere kan tenke dere hvor raskt folk vil innse betydningen av det; vi må simpelthen fremlegge det i riktig form og handle; dette er det viktigste i læren om kabbalah. Dere kan investere enorm energi, årevis med arbeid, vri utav dere alt mulig, men hvis dette ikke går i riktig retning, hvis dere avviker litt sidelengs, vil ingenting komme ut av dette!

Baal HaSulam skriver i boken Shamati at Israel er noen som er rettet direkte mot skaperen, at Torah er systemet som forbinder mennesker fordi det arbeider for å implementere den generelle regelen «Elsk dine medmennesker som deg selv.» Det betyr at om du retter deg mot kjærlighet, mot forbindelse med mennesker, direkte mot skaperen – da vil du oppnå skaperen. Men hvis du forvrenger det litt, endrer du retning. Den vinkelformede avstanden kan være liten, men den vokser ettersom du avanserer.

Derfor har vi ikke lov til å feile. Vi må hele tiden korrigere oss selv, mer og mer, som et sporings-system.

Vi må være oppmerksomme på det og da er det ikke vanskelig i det hele tatt. Veldig raskt, faktisk umiddelbart, vil dere føle riktig reaksjon fra omverdenen. Folk vil plutselig finne dere, henvende seg til dere og spørre: «Hvor har dere vært til nå?»

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 23/3/13, Leksjon 4

Kategori: Indre arbeid, Integrerende oppdragelse, Integrerende undervisning, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har vi det laveste punktet fra skaperen?

Svar: Vi er på terskelen til å fornemme skaperen. Det ser vi utfra hva som skjer i verden og med oss selv. Vi har gjort tilstrekkelig innsats, hatt store kongresser, den i ørkenen medregnet. Vi håper denne kongressen, den forestående påske-uken i Israel, i tillegg til innsatsen vår rettet mot samhold og gjensidig forbindelse vil bli siste forsøk og vi vil oppnå avdekkelse.

Vi vet ikke når det vil skje. Det skjer alltid uventet. Dette beskrives i originalkildene. Generelt sagt står vi på terskelen til spirituell avdekkelse. Som en regel, kommer den alltid frem fra mørket. Overgangen til neste trinn foregår alltid, i likhet med utgangen fra Egypt, midt på natten – eller som fødselen til et barn som kommer til verden fra intet, fra mørket.

La oss håpe vi oppnår avdekkelse her og nå. Vi må være oppmerksomme, vente og ønske at det må skje hvert eneste øyeblikk i livet. Selv om det ikke skjer umiddelbart, sier min personlige forståelse og erfaring meg at det absolutt kommer til å skje.

Jeg kan ikke på noen måte underskrive det eller love at det kommer til å skje, siden alt som skjer med oss avhenger av hele verden. Derfor kan hverken jeg eller de store kabbalistene i verden forutsi når og hvordan det kommer til å skje. Vi er pionèrer. Tidligere kabbalister var individualister; de fremkalte spiritualitet seg selv imellom, i små grupper, som Rabbi Shimons disipler, ARI`s studenter, Ramchal og Baal HaSulam.

Nå er turen kommet for vår overgang til neste nivå. Jeg kan ikke forutsi nøyaktig datoen, eller spesielle betingelser som vil føre oss til avdekkelse. Vi står uansett på terkelen, i inngangen til spirituelt landområde. Ni måneder med utvikling i livmoren er over og riene er allerede begynt. Det er denne tilstanden vi befinner oss i nå. Det kan ta litt tid, som når fosteret beveger seg frem og tilbake og moren føler disse bevegelsene som fødselsrier. Her er det vi befinner oss.

Spørsmål: Er dette det laveste punktet fra skaperen med respekt til menneskeheten?

Svar: Dette er punktet som er lengst borte – og samtidig det som er mest nær. Vi må tross alt ha ulikhet i potensialer.

«Fødselsriene», enorme sammentrekninger og hardt arbeid, er uunngåelige. Man kan begynne å lure på hva det er som foregår? Men fra dagliglivet vet vi at det er slik barn kommer til verden. Alt kommer til å ordne seg.

Spørsmål: Hvordan fornemmer vi livet på dette punktet, individuelt hos hver og en av oss, eller i gruppen?

Svar: Det er ikke lengre et punkt. Vi fødes når vi forbinder oss. Forbindelsen mellom oss blir en konstruksjon som består av ti deler – ti Sefirot – det første bildet av et spebarn som vi føder. Denne konstruksjonen av ti deler må ha en viss oppbygning: en indre spenning og en enorm energi som forbinder alle antagonistiske, egoistiske ønsker sammen. En samling av fullstendige motsetninger skaper en «spenning» der det øvre lyset fremkalles.

Det er en fysisk lov, en kunstig molekulær spenning og ikke noe mer! Vi observerer det samme i alt rundt oss, i naturen, i teknologien. Alle naturlige fenomen dannes av motsetninger.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 22/3/13, Leksjon 1

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi har to energiformer i skapelsen; pluss og minus, ønsket om å gi og ønsket om å ta imot, den maskuline og den feminine energien. Kanskje det som mangler for å oppdage den ene energien som kalles «Èn» er kontakten mellom den maskuline og den feminine energien? Hvis dette er tilfellet, hvordan skaper vi kontakt?

Svar: Det kan vi bare gjøre ved å inkludere skaperen. Kun han kan skape harmoni mellom pluss og minus. Det blir sagt; «En mann og en kvinne og Shechina (guddommeligheten) mellom dem. En mann og en kvinne, pluss og minus, disse to kreftene kan aldri sammenslås uten av skaperen.

I naturen må der alltid være motstandskraft mellom pluss og minus, der den innbyrdes energien mellom dem blir prominent og det er skaperen som spiller denne rollen. Først viser han seg i form av ego, motstandskraften mellom pluss og minus, deretter kobler han alt til ett system – og så, på toppen av denne motstandskraften viser han seg og vi begynner å fornemme ham.

Vi kan ikke fornemme ham på ordentlig. Han oppfattes i ønskene våre, i beholderne, i motstandskraften vi skaper mellom pluss og minus.

Si at dette er resistoren vår, pluss eller minus, egoet vårt (Ego). Hvis «strøm» flyter gjennom den, som vil si at vi har kontakt på tross av egoet, begynner vi på toppen av resistoren (R) å fremkalle skaperen.

Skaperen står i kontrast til egoet vårt, siden han skapte mørke fra lys. Så det er på toppen av dette «instrumentet» vi oppdager skaperen. Dette «instrumentet» er vår Masach (skjerm).

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 23/3/13, Leksjon 3

Kategori: Egoisme, Indre arbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →