Spørsmål: Mennesker flest føler seg i dag overbevist om at tiden nå går mye fortere. Tidligere føltes det som om tiden nesten stod stille, mens ukene nå går så fort at man knapt enser det. Hva er det som skjer?

Svar: Den gjennomsnittlige levealderen for mennesker var for to-trehundre år siden kun 35-40 år.

Tiden passerte veldig sakte for dem, selv om de ikke levde like lenge som vi i dag gjør. Vi, derimot, har knapt nok tid til noe, tiden «flyr», plutselig er vi blitt gamle, plutselig dør vi.

Vår tidsfornemmelse er annerledes, fordi tidsbegrepet vårt er annerledes. Alle aktivitetene vi klarer å presse inn hele tiden har endret seg. Derfor er tiden også så fullstappet og konsentrert.

Det har ingenting med frykt, stress, eller forventninger å gjøre. Problemstillingen er mye mer sammensatt. Jo mer vi utvikler oss, dess mer fjerner vi oss fra livets virkelighet.

Dyr lever harmoniske liv uten å ha noe tidsbegrep. Når de har lyst å ligge ned og hvile, så legger de seg. Når de må jakte, så jakter de, osv. Hos dem foregår alt rytmisk, i henhold til årstidene, alt er gjennomtenkt. Naturen viser dem nøyaktig hva de må gjøre og de har ingen problemer hva tiden angår. Dyret har det ikke travelt med å komme tidsnok frem.

Og vi – jo mer vi blir til mennesker, i utviklingen vår, dess mer problemer har vi med tiden. For vi ønsker egentlig å slette begrepet «tidsfornemmelse».

Fra KabTV`s «Through Time», Samtale 2, 18/3/13

Kategori: Barn, Naturen, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Fordi alle de gode åndelige egenskaper falt ned til det egoistiske ønsket, begynner de å dyrke den og gjøre den slu, korrupt og grusom. Dermed er en korrupt person som kan korrigere seg selv i fremtiden skapt.

Et dyr tenger ingen korreksjon da det ikke har noen ønske om å gi/skjenke for å motta, det er ikke utspekulert. Det er derfor det kalles et ikke utspekulert dyr. Et spedbarn er heller ikke utspekulert til han begynner å vokse. Når han vokser blir han til et menneske og lærer å jukse. Til en alder av to eller tre oppfører han seg som et dyr og vet ikke hvordan han kan «lure» de andre enda.

Vi elsker den animale formen da den er enkell og uskyldig, og vi ønsker å se alle mennesker på den måten. Men vi må forstå at vi var ment til å være mennesker og derfor «Han som er større enn sin venn, hans ønsker er enda større enn han.» Vi må bare korrigere egoet og alt vil ordne seg.

Enhver negativ og svikefull egenskap som er typisk for mennesker, viser oss at skadelige krefter må bli omgjort til fordelaktige. Hva kan en primitiv, underutviklet, naiv person gjøre? Han kan ikke stige og nå den ønskelige høyden. Store mennesker er som regel ikke veldig hyggelige, før de korrigerer seg selv.

Så vi bør elske vår venn i gruppen (i hans ti) med alle sine korrigerte og ukorrigerte egenskaper. Det er fordi han har fått dem fra skaperen og ønsker å korrigere dem, og alle bør hjelpe ham med det. Å kritisere en venns egenskaper er som om å kritisere skaperen som har skapt ham på den måten. «Gå til håndverkeren som har skapt meg,» men vi må hjelpe hverandre å nå korreksjon. Baal HaSulam sier ofte: «Jeg er glad for det onde som blir avdekket.»

Fra den 3dje del av den Daily Kabbalah Lesson 5/27/13, TES

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Ti - Inga kommentarer →

Spørsmål: Må vi begynne å forberede oss nå for å bli en gruppe på ti under kongressen?

Svar: Det er umulig å oppnå noe som helst uten forberedelse. Hvis suksess kom uten forberedelse, var det gitt fra oven: Du ble dyttet og du løp fremover og gjorde hva du hadde blitt vekket til å gjøre. Denne suksessen blir ikke lagt til på din konto.

Noen form for seriøs fremgang fra de lavere tar plass kun i henhold til forberedelse og beregnes ved dens størrelse. Handlingen som tok meg to sekunder å fullføre kunne ta ti år av min forberedelse. Forberedelsen avgjør kraften i handlingen.

Så vi må tenke på forberedelser. Vi fortsetter å jobbe i grupper med ti for å forberede oss selv til kongressen: til en stor gruppe av ti. Hvis ikke vil du finne deg selv på kongressen i mengden av tusen og bare gå ut av grensen til din gruppe på ti. Du må bli integrert under kongressen med din gruppe på ti og se alle andre som en gruppe på ti.

Du må ikke gå utover sirkelens grenser, men under kongressen er alle inkludert i denne sirkelen. Hele stedet og alle menneskene er grensen for vår sirkel. Etterpå vil du jobbe med hvordan å sammenkoble virtuelt med andre grupper så avstanden ikke separerer dem.

Så vil vi jobbe slik at tid ikke separerer oss. Vi vil begynne å sammenkoble oss mot kabbalister som levde på alle tider da det ikke er noen tid! Vi forstår hvordan det er mulig at det ikke finnes noen avstand fordi vi kan virtuelt koble oss til et hvilken som helst punkt i verden. Men tid eksistere heller ikke. Selv vår verden bringer oss nærmere grensene utover der hvor tid ikke eksisterer. Vi må jobbe for at konseptet tid, sted og bevegelse forsvinner.

Fra den 1st del av den Daily Kabbalah Lesson 5/28/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar, Ti - Inga kommentarer →