Torah, 2. Mosebok, «Jetro», 19:16-19:19: Så skjedde det den tredje dag da morgenen brøt frem, da tok det til å tordne og lyne og det la seg en tung sky over fjellet og det hørtes en sterk basunlyd; da skalv alt folket som var i leiren.

Men Moses førte folket ut av leiren til møte med Gud og de stilte seg nedenfor fjellet.

Og hele Sinai berg stod i røyk, fordi HERREN var steget ned på det i flammer og røyken av det steg opp som røyk fra en ovn og hele fjellet skalv.

Og lyden av basunen steg og ble sterkere og sterkere; Moses talte og Gud svarte ham med tydelig røst.

Alt som står beskrevet i Torah skjer inni oss. Det som er skrevet ovenfor, beskriver den første gangen et menneske fornemmer givergleden i sine egenskaper. De er fortsatt egoistiske og motstridende til det å gi, men aspirerer på samme tid mot likhet, mot å forbinde seg med disse egenskapene og begynne å fornemme dem som verdifulle og overlegne. Innenfor disse egenskapene revurderer vi våre verdigrunnlag. Men prosessen går hånd i hånd med frykten for å tape og knuse den interne egoismen: «Hva har jeg igjen for det? Hvor er familien min oppi alt dette? Hvor er de jeg er glad i? Hvordan skal jeg klare å gi dem opp?»

Utallige tråder knytter oss til denne verden. Enkelte ting står meg nær, andre ting er fjernere: den ene elsker jeg, den andre hater jeg… Alt er delt inn i seksjoner. Hele vår eksistens dreier seg om disse trådene. Slik er livet lagt opp.

Kun noen få mennesker er istand til å bryte disse båndene og vil se hva som skjer videre. For oss er der verre enn døden, fordi det betyr at man fullstendig mister kontroll. Egoismen vår tolererer det ikke. Det kan sammenlignes med en fødsel, når en liten baby kommer ut avmorens mage og plutselig befinner seg i en verden der den er helt atskilt fra henne. Klarer du å forestille deg at noen som gir deg liv plutselig blir avskåret? Det er som å bli berøvet for oksigen.

Spørsmål: Betyr det at treningen vi får ikke forbereder oss til dette nivået?

Svar: En forberedelsesperiode er ment å få deg til å innse at du fortsatt ikke er klar. Dyr som lever sammen med oss forstår ikke denne problemstillingen. Denne tilstanden kan kun oppfattes av egenskapen kalt «menneske» hos oss; det har ingen fellestrekk med egenskapen av «dyret» i oss. En periode med forberedelse er viktig for å løfte oss til et nivå der vi begynner å fornemme disse nyansene. Hvorfor ville ellers denne realiseringen forekomme, relativt til hvem?

Det å være bevisst sin motsetning og være uforberedt er i seg selv en oppnåelse. Vi begynner å innse at giveregenskapen står i strid med oss, at vi ennå ikke er der, eller at vi simpelthen ikke forstår den (fornektelse av fornektelsen). Da avanserer vi.

Fra KabTV`s «Mysteries of the Eternal Book», 18/2/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Integrerende oppdragelse, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sa at når en person “går ut av seg selv,» sitt ego, svever han over sine tilstander, over sine sykdommer. Han føler seg annerledes. Hvordan kan noen forklare til en person betydningen av «å gå ut av seg selv?»

Svar: Det er kjent at hvilken tilstand en person befinner seg i avhenger av hans emosjonelle tilstand samt hans måte å tenke på. All informasjon, bra eller dårlig, kan føre til en forverring eller forbedring av ens tilstand. Dette betyr at en person er et åndelig vesen i den forstand han føler seg selv i henhold til ånden i ham.

Derfor er vår viktigste jobb å få ekstern næring fra omgivelsene rundt oss og forstå at vi må søke etter den næringen inne i oss og på utsiden. Da vil vår helse alltid være på toppen.
Fra KabTV’s “The Medicine of the Future” 4/7/13

Kategori: Helse, Integrerende oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forskjellen på boken Zohar og dens «Innledning», som vi nå studerer?

Svar: I «Innledningen» har vi en utstrakt og prominent kommentar for folk som ønsker å lære å kjenne boken Zohar selv om de ennå ikke har begynt å realisere den. Uansett får denne «Innledningen» et menneske til å avansere. Studerer man den, blir man siden istand til å studere boken Zohar, selv om den er mye mer sammensatt enn «Innledningen».

«Innledningen» inneholder flere «hjelpetropper». Den er bygget opp på en slik måte at den som studerer den mykner og får en form som passer for å gå inn i dybden på boken Zohar. Ens avspeiling blir tilpasset boken. Slik er det fordi alt er avhengig av forberedelse og «Innledningen» sørger for å gi oss det.

Jeg studerte med Rabash og han sa at «Innledningen» inkluderer hele boken Zohar. Hva det betyr, vil vi i fremtiden finne ut.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/5/13, The Book of Zohar, Introduction «The Rose»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Homeopatiens grunnlegger, Hahnemann, skrev boken The Organon of the Healing Art og dens historie ligner mye på det som skjedde med boken Zohar. Den siste og mest oppdaterte versjonen lå etter Hahnemanns død på loftet i hjemmet hans, i lang tid. En av hans oldebarn fant den mange år senere og publiserte den. Hahnemann hadde i denne versjonen tilføyd grunnlaget for sjelen, eller spiritualitet. Han er homeopatiens far og ingen hadde omtalt dette før ham. Hvordan definerer du dette konseptet, som synes å ha en mystisk betydning?

Svar: Homeopati virker på oss med krefter vi ikke føler. Selv om de overføres via materielle bærere, er det ikke mulig å skjelne eller måle dem. Hvis du tar en homeopatisk medisin, finner du ingenting i den bortsett fra bæreren, feks sukker. Så vi kan se hvorfor folk anser det som mystikk.

Men det er overhode ingenting mystisk med det. Saken er at vi ikke har noe verktøy for å fastslå hva bærerens energi er. Tar jeg en vanlig kjemisk medisin, kan jeg i laboratoriet fastslå hva den er laget av. I homeopatisk medisin kan bæreren bestå av hva som helst, feks et trestykke. Selv om det ikke er noe «kjemisk» med det, vil jeg, hvis jeg suger på det, eller bare ved å ta på det, oppta dens indre energi og den vil påvirke meg.

Det er her den tilsynelatende «mystiske» prosessen er. Jeg får energi via kontakten med bæreren. Effekten kan overføres ved berøring, av nerver og den beste måten er gjennom nervefølerne under tungen.

Vi utgjør et enormt system, en gedigen datamaskin. Hvert organ opererer på en viss hastighet og homeopatisk medisin påvirker alle disse organene.

Når vi snakker om hele kroppen, hvis individuelle organer samarbeider med hverandre og hver celle vet hva som skjer i alle andre celler, må vi se alt dette som ett system som er innbyrdes sammenkoblet, opererer på hastighet og bølger og i fullstendig samspill med seg selv.

Fra KabTV`s «The Medicine of the Future», 7/4/13

Kategori: Helse, Integrerende oppdragelse, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Vi har et meget spesielt forhold til skaperen. Dersom du setter alle dine håp til ham, i likhet med alle andre mennesker i verden, er alt i orden. Alle har tro på at skaperen er god, at han fører godhet til oss og har omsorg for oss. Selv om mennesker lider, vil de alltid finne en måte å forsvare det med. Vi ser at det ikke er så vanskelig å holde fast ved en simplifisert tro. Milliarder av mennesker tror fullt og fast på eksistensen av en høyere kraft og er villige til å ofre ulike ting for den og i visse tilfeller er de til og med villige til å ofre livet sitt for denne troen.

Så enkelt er det, fordi det stammer fra egoet vårt. Mennesker lovpriser skaperen og er rede til å arbeide hardt og til å utføre ulike religiøse ritualer. Vi, derimot, kan ikke en gang forestille oss ham og er skeptiske til om han virkelig eksisterer eller ei, om han er god og velgjørende, om alt kommer fra ham. Vi finner det vanskelig fordi det ikke stammer fra egoet, men fra punktet i hjertet, fra den formen som står i strid med den generelle oppfatningen de fleste andre har av skaperen.

Vi har imidlertid fått en omgivelse som gjør at vår oppfattelse av skaperen ikke stammer fra egoet, men fra den motsatte faktoren. Gjennom omgivelsen kan vi tilskrive oss skaperen i den utstrekning samfunnet forsterker viktigheten av ham i våre øyne. Jo mer vi alle anser samfunnet som viktig, dess høyere vil vi alle anse viktigheten av verdiene samfunnet setter høyt, skaperens viktighet inkludert.

Dersom du kobler sammen omgivelsen til punktet i hjertet ditt, er skaperen inni omgivelsen og trenger gradvis inn i  deg, i punktet i hjertet ditt. Det er dette vi må forvente fra gruppen vår. Uten det, kan vi aldri fremkalle skaperen – men kun ved å sammenkoble omgivelsen med punktet i hjertet vårt, slik at skaperen fremkalles i denne forbindelsen til èn helhet.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 22/4/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: For et halvt hundre år siden var det en landsby i Pennsylvania hvor folk aldri var syke. Leger fant det fascinerende og studerte fenomenet i tyve år. Iløpet av denne tiden ble alt forandret: Folk begynte å bli syke, sykehusene var fulle og det var flere leger der.

Konklusjonen forskerne kom frem til var interessant. Det viste seg at den lille landsbyen ble grunnlagt av italienske nybyggere som bodde under samme tak og hjalp hverandre i fire-fem generasjoner og hadde stor respekt for slektsbånd. Da de begynte å leve atskilt, begynte de også å bli syke.

Dagens generasjon kjenner ikke til hvordan det er å leve i en stor familie. Selve familiekonseptet er blitt så deformert at vi nå knapt kan forestille oss betydningen av å spise sammen med hele familien.

Svar: Vi anbefaler faktisk på det sterkeste et obligatorisk familiemåltid. Det må ikke nødvendigvis være en familie, men et måltid delt i fellesskap.

Tidligere var religioner ansvarlige for et utstrakt sosialt arbeid. Et menneske kunne komme til sitt respektive «bedehus» for å høre en preken, møte folk og prate med dem.

Det var nødvendig, selv i en tid da egoet befant seg på et mye lavere nivå, sammenlignet med dagens og den gjensidige følelsen av avvisning vi kjenner så godt til, ikke fantes. Gjensidig avvisning har utviklet seg til en sykdom som må kureres. Før behøvde man ikke kurere sykdommen, alt man trengte var forebyggende behandling. Nå, derimot, trenger den å kureres. Vi må gjeninnføre handlinger rettet mot forbindelse. Det kan ikke lengre være relatert til religion eller lignende; det må være seriøse work-shops med integrerende undervisning.

Fra KabTV`s «The Medicine of the Future», 7/4/13

Kategori: Gruppearbeid, Helse, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →