Baal HaSulam, «The Freedom» (Friheten): For selv om alle har «sin egen kilde», avdekkes kreftene bare gjennom den omgivelsen man er i. Det er som hveten som sås i jorden, hvis krefter kun viser seg gjennom dens omgivelse, som er jorden, regnet og solens lys… Og som vi klargjorde ovenfor, måles menneskets herredømme over seg selv kun i valget av omgivelse og for dette blir man enten belønnet eller straffet.

Da skjønner vi i hvilken utstrekning vi må ha omsorg for å styrke omgivelsen så den blir så stor og så kvalitativ som mulig, som vil si sterk. Den må være uovervinnelig, takket være sin størrelse og kvalitet, så ingen fremmede samfunn eller fremmede tanker, fra respekterte innflytelsesrike mennesker rundt omkring i verden, eller store masser, vil klare å påvirke oss, vår vei, vårt mål og vår metode.

I det øyeblikket vi føler at veien vår forsvinner, blir forbindelsen vår til denne prosessen litt svakere – selv om vi ikke er klar over det – og i samme grad svekkes det øvre lyset. Da taper en enormt mye, siden man ikke lengre er under påvirkning av den ene kraften som kan forandre skjebnen.

Så det eneste givende engasjementet i livet er å løfte og styrke samfunnet. Der er ingen fri vilje med hensyn til noe annet og der er ingen krefter som kan føre til noen forandring. Hele verden vil følge oss, hvis vi holder samfunnet vårt på rett nivå. Det er med lyset som endrer som vi tiltrekker over samfunnet vårt at vi tar hånd om alle.

Hvis der ikke er noe lys, faller vi straks tilbake til lidelsesveien og returnerer til det samme fysiske livet som styrer hele verden. Så vi må konstant løfte omgivelsen vår og utvide den kvalitativt, som er det eneste vi, som mennesker, har. Integrerende undervisning er ment for å styrke beholderen vår og tiltrekke oss så mange mennesker som mulig, selv om de ikke er helt bevisste metoden, så lenge de aksepterer den, relaterer til den og blir kjent med den.

Det viktigste er imidlertid fortsatt å arbeide med forbindelsen oss imellom, siden gjennom den, i nettverket som forbinder hele menneskeheten over hele verden, som underjordisk vann, vil lyset som endrer spre seg og forandre folk.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg befinner meg i en gruppe på 10 som inkluderer kvinner fra forskjellige regioner og store tidsforskjeller. Hva kan vi gjøre?

Svar: En kvinne er fritatt fra alle tidfestede stillingene! Hun kan lære rolig og selvstendig uten tilknytning til andre kvinner. Når hun har litt ekstra tid kan hun koble seg til oss gjennom sviva tova, skype etc.

Spørsmål: Jeg har hørt at alle trenger å være med et indre gjensidig ansvar, inkludert kvinner for seks minutter per time, og alle er ansvarlig for denne tiden. Høres det fornuftig ut?

Svar: Jeg vet ikke hva jeg skal si: jeg har ikke sagt noe sånt som dette. Dettte er forbudt for både for kvinner og menn å gjøre. Fordi du vil være anspent hele tiden og til slutt overse alt. Denne prosessen må være mye mer smidig og tilpasset for våre liv. Tenk deg en ingeniør som ville stoppet toget i seks minutter for å involvere seg i spirituelt arbeid. Dette er en overdrivelse.

Hver og en av dere må gjøre det på et tidspunkt som passer for henne. Det er klart det ville være bra å jobbe i forhold til klokken, men forstå at du vil være anspent hele tiden. Det er bortkastet tid og nerver. For hva? Det vil til slutt ende med et nervøst sammenbrudd, og I istedenfor å få et godt inntrykk fra spirituelt arbeide vil du føle byrden av dens forpliktelser og være engstelig hele tiden. Det er forbudt å gjøre dette!

Spørsmål: Jeg hørte at kvinner, som menn, må lese Rabash sine artikler i deres gruppe på 10 etter leksjonen, eller til en annen tid.

Svar: Kom sammen en gang i uken når alle har fri uten distraksjoner (familie etc.) og les sammen. Forbered en kopp kaffe, sitt avslappent ved datamaskinen og les en artikkel sammen med alle. Dette er lystbetont og bra.

Spørsmål: Er det verdt å koble mot grupper på 10 i henhold til samme tidssoner?

Svar: Hvis dere kobler med hverandre kuni helger og dette er bekvemt for dere, kan dere dekke ti tidssoner. Men hvis du ikke har mulighet, er det heller ikke nødvendig. Spirituelt arbeid må være avslappende! Det må være så enkelt og systematisk som mulig.

Det eneste som ikke er enkelt er å forlate egoet. Vi gjør alt annet uten anstrengelse. Det er mulig å være i forbindelse med alle og å ligge avslappet på sofaen fordi vi er engasjert i spirituelt arbeide. Derfor er det ingen grunn for folk fra forskjellige regioner med forkjellige tidssoner for å koble på bekostning av deres arbeidstid og søvn. En forbindlese som dette vil ikke vare lenge, for til slutt vil personen bryte sammen. Dette har ingen sammenheng med arbeidet i gruppene på 10.

Det holder at grupper på ti møtes tre ganger i uken for 15 minutter. Hos oss i Bnei Baruch i Petah Tikva møtes gruppenen på 10 i 10 minutter etter hver morgenleksjon, og det er alt. Hvos det er mulighet i din region for å møtes i 10 minutter om kvelden og klargjøre ting, selv om det er gjennom en virtuell kobling, dette er bra og det er nok. Dette er livet til grupper på ti.

Spørsmål: Men vi møtes ikke fysisk, vi kommuniserer hver kveld, leser en artikel og observerer de 6 minuttene. Alle sitter på jobb eller konsentrerer seg om å tenke på gruppen på ti og dette forstyrrer ikke jobben hans. Er det verdt å stoppe dette for å følge hva du sa nå?

Svar: Jeg kan ikke foreslå at en person skal tenke på noe annet mens hans er på jobb. Jeg vet ikke hva hans eller hennes jobb innebærer. Kanskje det er komplisert, farlig eller ulovlig. Du tolker alt jeg sier på en fanatisk, irrasjonell måte.

Det finnes ingen bestemmelse om at en person må lide fra det spirituelle arbeidet han er engasjert i. Det er forbudt! Målet med skapelsen er å nyte,  kunne dra fordel av, og bare gi.

Fra  Conventions in Krasnoyarsk 6/16/13, Lesson 6

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Kvinners spiritualitet, Spiritualitet, Ti - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vi jobber med mennesker som ikke har punktet i hjertet, føler vi at vi bringer dem glede. Er denne følelsen spirituelt arbeid?

Svar: Jeg overfører meg selv inn i den andre. Jeg overfører mitt punkt i hjertet til begjæret som kalles «min sjel.» Alt som er eksternt for meg sammen med syv milliarder mennesker, er alle min sjel, mitt begjær. Hvis jeg oppdager alt sammen, vil jeg nå slutten av korreksjon.

Jeg fyller med andre ord min sjel med hva som kalles skaperen i dens uendelige form. Så målet mitt er å gå ut av meg selv og inn i andre, og samtidig føle alle. Dette er umulig i vår nåværende tilstand!

Vi trenger gruppen for å tillate oss og å gi oss midlene til det krevende arbeidet i å gå ut av oss selv og inn i andre. Dette betyr at gruppen er vårt første verktøy. I kabbala kalles det GE.

Vi må studere “Introduction to the Wisdom of Kabbalah” for å kunne forstå disse vilkårene riktig.  Vi må delta på kabbala kurs, eller vil vi ikke ha et felles språk, og vil finne det veldig vanskelig å forstå hva det er dere oppnår.

Dermed vil dere lære å kjenne hva som blir avdekket og forstå hva hver oppnåelse kalles. Dere vil integrere alt som befinner seg i dere, med hva som blir avdekket til dere i spiritualitet.

Vi må nå hengivenhet med hele menneskeheten, å gå ut av oss selv og inn i verden. Så vi må først organisere våre beholdere, vårt verktøy, og forberede den for arbeid med verden. For å kunne gjøre dette, ble vi gitt en gruppe med kabbalister og den kabbalistiske metoden, vi må studere dette arbeidet i gruppen, for så å avansere fra gruppen til alle andre.

Hovedarbeidet utføres i gruppen, og med gruppens hjelp jobber vi med alt annet. Dette er stedet hvor all frykt, antakelser og litt kunnskap blir avdekket da det er først nå alt begynner å utvikles og bli klart for arbeid. Det er der totalt forskjellige verdener blir avdekket, fylt med lyset Hochma, som betyr med en dyp forståelse av skaperen.

I gruppen oppnår vi beholderen for å jobbe med skaperen. Med hans hjelp begynner vi å forstå ham litt, men bare eksternt da vi i vår globale gruppe kun besitter giverønsket, GE, giveregenskapen. Dette er veldig små egoistiske attributter på rot nivå, nivå èn, og deler av nivå to.

Når hele den global gruppen begynner å jobbe til fordel for den globale beholderen, vil vi begynne å jobbe med store egoistiske ønsker som ikke kan bli avdekket nå, da de er mye større og sterkere enn våre og derfor så fjernt fra spirituell avansement.

Det kan se ut til at mange mennesker som europeere, amerikanere og andre er umulig å nå. Det er umulig å nå dem da de har det største spirituelle egoet. Men når vi begynner å arbeide for deres skyld, begynner vi å koble deres enorme ønsker til våre ønsker, å fylle dem, å fryde oss for dem og tilstanden deres. Så det er her vi jobber, ikke bare for å kunne oppnå giverglede, men skaperens giveregenskap i dybden.

Jeg vet ikke hva jeg kan sammenligne det med. Det finnes mennesker som liker å høre på musikk. Jeg husker jeg hadde abonnement på det filharmoniske orkester fra Leningrad, men da jeg ikke er noen ekspert spurte jeg en ung musiker om å forklare meg hvordan de oppfatter «Svane Sjøen» eller «Rakhmaninov.»

Det er en totalt forskjellig verden, en forskjellig følelse som inkluderer følelser og en prosess som går sammen når mennesker forstår alt i dybden. Du har en totalt forskjellig følelse. Forresten, du forstår ikke denne følelsen i kabbala, du penetrerer den ikke, men lever i den: du blir den følelsen. Så målet med hele korreksjonen av menneskeheten er den dypeste forståelse av skaperen som ender i absolutt hengivenhet med Ham.

Fra Conventions in Krasnoyarsk 6/16/13, Lesson 5

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Shamati #190; «Hver handling etterlater en innprenting»: Smak fra den neste virkeligheten krever med sikkerhet store forberedelser under de seks handlingsdagene. Til den grad man har forberedt seg, slik er ens fornemmelse.

Men uten noen ordentlig forberedelse for å utvide den spirituelle følelsen av sabbat, er det motsatt: man blir verre på grunn av fysiske nytelser. Slik er det fordi man etter fysiske måltider bare har lyst til å sove og ingenting mer, siden etter mat kommer søvn. Derfor førte spisingen en lavere.

Sabbat er en særegen tilstand; det er en form for neste virkelighet, en spesiell dag som er et fysisk tegn på den spirituelle korreksjonens avslutning, som vi vil nå i fremtiden og kalles «sabbat.» Det er en spirituell tilstand og ikke en spesiell kalenderdag som er trykket på papir eller viser seg på dataskjermen.

Vi lenges etter denne spesielle tilstanden som kalles sabbat og denne dagen kommer når vi når den tilstanden vi ønsker å oppnå. De fysiske tilstandene kommer uten hensyn til vårt ønske på den tid de var ment å komme, som kalles den naturlige evolusjonsprosessen, «til sin tid«. Men de spirituelle tilstandene kommer kun i henhold til vår indre forberedelse. Hvis vi foretar de nødvendige indre forberedelsene, innlemmes vi i en tilstand som kalles en ny «dag.»

Så en «dag» har ingenting med kalenderen å gjøre, men avhenger snarere av vår forberedelse. Hvis jeg fullfører forberedelsen er jeg innlemmet i den «dagen» – og hvis ikke, kan et uendelig antall fysiske dager passere, men den spirituelle dagen kommer ikke og derfor begynner ingen ny tilstand.

Den spirituelle tilstanden avhenger fullstendig av forberedelsen, men forberedelsen er via fysiske handlinger. Det betyr at jeg må gjøre alt i min makt, som det sies «alt som er i din makt må du gjøre» og «den som ikke arbeider på sabbatskvelden, hva skal han spise på sabbatsdagen?» Så alt fastslås av vår forberedelse.

Fra Samtalen om forberedelse til kongressen, 26/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sa at store forventninger for kongressen ikke må forveksles med forberedelsen for den. Hva er forskjellen på forventning og forberedelse?

Svar: Forventning er det samme som å sitte uvirksom og vente på og drømme om kongressen som snart starter. Det blir fantastisk, jeg skal treffe vennene mine der, vi skal synge og danse. Jeg skal besøke en nydelig by hvor jeg aldri før har vært, osv. Alt dette er forventninger og drømmer. Jeg gjør ikke noen innsats for å realisere dem, men bare venter på at det gode skal skje.

Forberedelse er å innse at jeg ikke kan ha noen håp eller forventninger, for alt som vil finnes der er kun det jeg forbereder. Sabbath kommer i slutten av uken når alt arbeid avsluttes og det du har forberedt for denne dagen er alt du kommer til å ha. Folk sparer de beste tingene til sabbat. De kjøper og sparer det spesielt for denne dagen.

Dette er eksterne symboler som indikerer interne handlinger. Det er vi som lager kongressen. På kongressen ønsker vi å fremkalle samhold, kontakt, gjensidig garanti, intensjonen av gjensidig giverglede som vil knytte alle disse kreftene sammen og forbinde oss via et kollektivt nettverk der vi vil begynne å føle den generelle helhetlige kraften. Vi vil kalle det den øvre kraften, for den er høyere enn oss, men det er vi som danner den.

Skaperen (Bo-Reh) betyr «kom og se». Hvis vi kommer, vil vi se! Faktisk er det nå vi konstruerer kongressen. Ellers blir det bare en festival i fysisk betydning og ikke noe mer.

Hver gang tilnærmer vi oss en mer intern tilstand. Vi bryr oss ikke så mye om hvor det skjer og hvor nydelig stedet er; vi konsentrerer oss stadig mer internt om den indre verdien.

Ikke en gang leksjonene er så viktige. Når vi lytter til dem sammen og blir påvirket av dem, forener vi oss selvfølgelig i èn tanke, i ett ønske. Dette er nødvendig, men det aller viktigste er at vi konstant forbereder oss selv til den tilstanden vi må skape. Alle som kommer til kongressen må ha med seg sin egen «murstein» for konstrueringen av vår felles beholder.

Denne mursteinen må tilegnes på forhånd og må være klar for forbindelse. Allerede nå aspirerer jeg for denne forbindelsen og ser den for meg.

Fra Samtalen om forberedelsen for kongressen i St. Petersburg, 26/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

“Vi må tygge maten sakte, nyte den og takke skaperen: vi må spise i stillhet, sammen med venner eller familie, å føle takknemlighet.» (Rambam)

Dette postulatet er bekreftet av enhver moderne kostholdsekspert.

Men det er helt greit hvis jeg har en halvtimes lunsj, ti minutter for å løpe ut å hente maten, og ti minutter for å komme tilbake. Der vil jeg få en burger laget av hestekjøtt i brød med salatblader. Jeg må tygge alt dette mens jeg føler meg takknemlig og komfortabel, blant gode mennesker, mens jeg hører på musikk og lener meg på min venstre side.

Dette høres ikke praktisk ut i vår virkelighet: det er som å lese en bok om sunn velsmakende mat som har mange råd og forslag, men hvem kan følge å engasjere seg i dem?

Jeg håper at folk vil få en mer balansert diet i fremtiden, passende rasjonelle produkter med de nødvendige mineraler og vitaminer for kroppen vår, og at det vil være nok tid til å konsumere det riktig.

Min lærer Rabash gjorde det slik. Vi snakket aldri mens vi spiste, og et måltid kunne vare opp til 30-40 min. Han drakk heller ikke mens han spiste, og hvis han sa noe var det veldig kort.

Under måltidet var han alltid stille og fokusert og tygget maten sakte da han befant seg i en spesifikk mental prosess. Jeg er sikker på at han konstant prøvde å balansere sin spirituelle tilstand med sin fysiske tilstand.

Jeg kunne se det på han: Nå mottar han energi, mat som kobler han til kilden fra hvor han mottar energi, hvorfor mottar han den? Hva eksisterer han for? Hva opprettholder hele denne eksistensen? Dermed koblet han til et bestemt system. Med denne konstante holdningen  begynnte han å føle sin eksisterte i et gigantisk system, et spindelvev, fra hvor han mottar og til hvor han gir. Maten var et naturlig mellomledd mellom han og hele dette systemet. Dette tok han til veldig seriøst!

Fra KabTV’s “Medicine of the Future,” 4/7/2013

Kategori: Helse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er spirituell avansering mulig uten grunnleggende psykologisk kunnskap?

Svar: Kabbalistene lærte i all hovedsak ikke psykologi. Undervisningen i psykologi begynte tross alt kun 50-70 år tilbake i tiden. Ved begynnelsen av det forrige århundre eksisterte ikke en gang psykologi som vitenskap. Selv i dag kan det vanskelig kalles for vitenskap, siden det er umulig å lære og utforske mennesket mens vi befinner oss på det nåværende dyriske utviklingsstadiet. For å kunne lære og utforske noe, må vi befinne oss et nivå høyere.

Derfor er det bare mulig å oppfatte menneske og dets psykoligi, som vil si strukturen av dets sjel, innenfor læren om kabbalah. Psykologi er sjelen. Hvem kan lære og utforske sjelen? Alt vi lærer er alle mulige slags former for dyriske reaksjoner; enten instinktive, eller et resultat av miljøets eller det menneskelige samfunnets innflytelse på oss.

Psykologi som vitenskap tok slutt for omtrent 20 år siden. Vi sluttet å forstå hverandre og derfor kan ingen seriøst involvere seg med det. Psykologer snakker selv om dette. Siden begynnelsen på nittitallet i forrige århundre, er ingen nye oppdagelser gjort, selv avhengighetsforhold er ikke blitt definert, mennesket er blitt ugjenkjennelig, ett menneske kjenner ikke et annet.

Vi er derfor nødt til å heve oss til et nytt nivå. Ved å lære kabbalah er det mulig å forstå menneskets psykologi, dets sjel, for alt fastslås der. Hvordan er det mulig å forstå et menneske dersom vi ikke vet hva som driver det, hvorfra, hvorfor, med hvilket behov og med hvilket mål. Det er målet som fastslår alle reaksjonene.

Vi ser kun mennesket i dets daglige fysiske liv der det kun befatter seg med å leve sine sytti år. Det er ikke psykologi, men snarere et normalt nivå av dyrisk eksistens. Derfor er det kun mulig å lære psykologi ved å lære den kabbalistiske metoden.

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 16/6/13, Leksjon 5

Kategori: Kabbalastudier, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg vil gjerne forstå hva hemmeligheten bak Kazakhstan gruppen er? De ståler alltid glede og gjør stort inntrykk på meg. Jeg snakket med en kvinne fra gruppen og hun fortalte meg: «Jeg har en sterk mann!» Med andre ord har hun ingen tvil om at han ikke vil gjøre noe galt og miste sporet, dette var for meg helt fantastisk! Kan det være at kvinnene var hjemligheten?

Svar: Dessverre kjenner jeg ikke disse kvinnene, men de har nok rett. Når en kvinne snakker om sin mann på den måten, gir det han masse støtte! Det aller viktigste for en mann, selv for en machomann, er ei kvinnes støtte. Han er veldig avhengig av dette. Når en kvinne snakker på denne måten om mannen sin, kan han ikke tillate seg selv å være svak. Han vil gjøre alt i sin makt for å rettferdiggjøre hennes mening, slik at han ikke synes mindre i øynene hennes.

En smart kvinne vet det, bruker det og drar nytte av det. En kvinne kan hjelpe sin mann på den måten mye mer enn hele gruppen, da hun er en del av han. Hvis hun støtter han, er hans suksess garantert.

Så kvinner, ta hensyn til at dette spesielle oppdraget som er i deres hender. Den feminine og maskuline delen er internt forbundet sammen med hverandre ved hjelp av naturlige bånd vi ikke kjenner til. De blir overført av indre refleksjoner fra oss til dere og vice versa.

Deres innflytelse på oss er stor, og kan bestemme menns suksess. Jeg regner virkelig med dere, så ikke svikt oss!

 
Fra Convention In Krasnoyarsk 6/16/13, Lesson 5

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Kvinners spiritualitet, Spiritualitet - Inga kommentarer →

The Book of Zohar, Introduction, «The Donkey Driver», side 85: Eselgjeteren som fører eslene foran seg er de rettferdige sjelers medhjelper, sendt til dem ovenfra for å løfte dem fra ett nivå til det neste. Uten denne assistansen, som skaperen sender de rettferdige, ville de ikke ha vært istand til å løfte seg høyere opp fra sitt nåværende nivå. Derfor sender skaperen en høy sjel ovenfra, i henhold til de faktiske omstendighetene og nivået til hver rettferdig og den assisterer ham på veien.

Det kan sies om denne assistansen at den er det selvsamme endrende lyset. Og «skaperen» er det generelle uendelige lyset som sender et menneske beholdere (ønsker). Å gå opp til neste nivå krever tross alt nye «klær», som i vårt tilfelle kommer via læreren.

Hver forespørsel går uansett opp til uendeligheten og lyset kommer bare derfra, selv for de minste korreksjoner. Det finnes ingenting i mellomstadiene, for alle virkelighetene er i en tilstand av Hafetz Hesed.

Når det gjelder de som kommer med forespørselen, kalles de «rettferdige» og får hjelp fra en særegen høyere sjel – fra eselgjeteren, altså ønsker.

Et rettferdig menneske er derfor et menneske som ønsker å heve seg fra sitt nåværende nivå til en tilstand med høyere giverglede. Avhengig av sitt nivå, får han en spesiell sjel som skal hjelpe ham, spesielt med denne handlingen. Andre budbringere kommer fra skaperen med andre hensikter. Kabbalistene beskrev dette metaforisk som «bokstaver» eller egenskaper som skaperen omplasserer for å utføre en spesiell handling.

«Eselgjeteren» er uansett en høy sjel som den rettferdiges ønsker utfører oppturen kombinert med den kvalitative essensen til denne oppturen med, på det nivået arbeidet utføres. Derfor får mennesket tilsendt forskjellige sjeler hver gang. Hver budbringer er for hver handling.

I begynnelsen kjenner den rettferdige ikke den sjelen i det hele tatt. For ham synes det som om det er en veldig lavtstående sjel som ledsager ham. Dette kalles «impregneringen av den rettferdiges sjel.»

For oss synes det som om gruppen og læreren ikke er så viktige. Vi neglisjerer dem, vi ignorerer med andre ord de spesielle enestående hjelpemidlene som ble sendt ovenfra. Over tid mister vi synet for dette hjelpemiddelet; det synes mer primitivt og uvesentlig. Hvem tar hensyn til en gjeter? Hva bryr vi oss om taxisjåføren som kjører oss til et viktig møte?

Og bare senere blir vi klar over rollen han spilte…

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/6/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken prinsipper må finnes i fremtidens samfunn, har de en gjensidig forbindelse med den åndelige verden?

Svar: I fremtidens samfunn gjelder akkurat de samme kabbalistiske prinsipper som i den spirituelle verden. Dette er det samme kabbalistiske system av gjensidig forbindelse av de korrigerte deler av skapelsen av korrigerte sjeler. Bare at den blir beskrevet og forklart med vanlig materialistisk språk og ikke noe mer enn dette.

Enten jeg sier at vi må samles i henhold til kabbalistiske prinsipper som «tro over grunn,» «annullering,» «første restriksjon,» «andre restriksjon,» «returnerende lys» osv. Eller jeg sier det med enkelt språk – at mennesker trenger å koble seg sammen til tross for egoet, først da vil de oppdage en unik kollektiv kraft blant dem, som faktisk er det øvre lyset.

Fra  Convention In Krasnoyarsk 6/14/13, Lesson 4

Kategori: Kongresser, Samfunn, Spiritualitet - Inga kommentarer →