Vi har motatt et knust ønske om å motta for oss selv så vi kan være i stand til å oppnå givergledens egenskap.  I tillegg ble alle gitt en gnist av lengsel etter skaperen. Det handler om mennesker som fikk denne gnisten antent, mens andre ikke har noen valg og er totalt styrt av sin natur. Kun personer som har gnisten i tillegg til det knuste ønsket om å motta, lengter etter å oppnå det spirituele mål, uten å ha noe valg.

Hvis de i løpet av leksjonen hører at bare ved vår sammenkobling kan vi motta krefter til å oppfylle denne gnisten, de avanserer på veien til lyset, på veien til ”Jeg skal påskynde det.” Men hvis de ikke hører, hvis de ikke kan bli innlemmet i miljøet som kan vekke dem opp og gjøre dem mer sensitive, vil de avansere på veien av lidelser, på veien ”i sin tid.” Så vil de flere år senere føle at denne veien ikke leder til noen resultater, da alle deres små krefter ikke tillater dem å gå ut av det kroppslige nivå.

Det kan ta lang tid å nå denne anerkjennelsen, selv 20-30 år. Bare senere er personen tvunget til en ”soul search” for å se sannheten i øynene, og akseptere denne tilstanden og koble seg sammen med andre for å kunne motta deres oppvåkning, uten annet valg: Da vil punktet i hjertet hans ha nok krefter til å oppfylle seg selv.

Først da begynner han å høre og å jobbe med seg selv, men dette skjer ikke på en gang, men gradvis. Likevel har han fremskritt og har en følelse av retning. Han forstår at han må akseptere og å overgi seg til de forholdene kabbalister snakker om, som er grunnlaget for Toraen: sammenhengen mellom mennesker og kjærlighet for andre, og ikke prøve å flykte fra den.

Folk prøver å flykte og gjemme seg fra disse forholdene i ulike religioner og trosretninger. Hver religion hevder at folk må holde ritualer, de eksterne personlige eller offentlige handlingene, som f.eks helligdager og de skikker som preger dem. Alt er ment for å skjule sannheten, og ikke forholde seg til korrigering av en persons ego som bringer han til ”for å kunne gi.”

Men veien med lidelser vil til slutt bringe menneskeheten til en blindvei og vil tvinge folk til å se at det ikke finnes noe valg og at de må høre på hva Toraen sier. Da vil folk spørre hvordan gjøres det. Så vi må forberede den aktive metoden for korreksjon til dem, og prøve så godt vi kan å korte ned deres vei med lidelser.
Fra forberedelsen til den Daily Kabbalah Lesson 5/27/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Religion, Toraen - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Peace»: Rabbi Akiva skildrer to mennesketyper: den første er den «åpne butikken»-typen, som ser hele verden som en åpen butikk uten noen butikkeier. Om dem sier han: «Boken er åpen og hånden skriver.» Det betyr at selv om de ikke ser at det finnes en konto, blir alle handlingene deres uansett nedskrevet i boken, som forklart ovenfor. Dette skjer ifølge utviklingsloven som er innprentet i skapelsen mot menneskehetens vilje, der de ondes gjerninger nødvendigvis stimulerer til gode gjerninger, som vist ovenfor.

Den andre mennesketypen kalles «de som ønsker å låne.» De tar hensyn til butikkeieren og når de tar noe fra butikken, er det kun som et lån. De lover butikkeieren å betale ønsket pris, som vil si å oppnå målet med den. Og om dem sier han, «Alle som ønsker å låne kan komme og låne.»

Spørsmål: Hvordan finner man ut hvilken type man tilhører?

Svar: Ifølge intensjonen, ifølge hva du vil oppnå med studiet.

Først, hvis jeg er lik gjesten som ønsker å takke verten, må jeg forestille meg neste stadie. Jeg står foran «butikken» eller foran «bordet med forfriskninger», som egentlig er gruppen. «Bordet» er med andre ord verktøyet jeg har for å motta gaver fra verten og for å gi ham gaver. Gruppen er som bordet verten har dekket og gjort klart for meg, så jeg kan smake på det han har forberedt for meg og slik å gi til ham. Derfor sier det: «alt er gjort klart for måltidet.»

Spørsmål: Hvilke beregninger gjør jeg her?

Svar: Der er to muligheter:

♦ Jeg går tilbords uten å bry meg med å spørre hvem som har dekket det og begynner å smake på rettene og stappe meg selv.

♦ Jeg går tilbords, men spør først hvem verten er – og bare etter det tar jeg noe.

Det er forskjellen på folks holdninger mot forfriskningene på bordet, eller til og med mot verten. Men uansett tar de alt for seg selv. Der er de som nyter forfriskningene verten har gjort istand for dem. For dem er det ikke bare forfriskninger, men forfriskninger servert av den øvre kraften, av skaperen: «Så deilig at han har forberedt hele denne virkeligheten for oss og også den neste virkeligheten, himmel…» Slik tar folk i bruk hele skapelsen.

For dem er skaperen en nytelseskilde å glede seg over. De vil at skaperen skal beskytte og gagne dem. Skapelsen ble gitt oss av skaperen for å hjelpe oss å bli lik ham og allikevel ser folk på det som en nytelseskilde.

Det fører til noen vanskelige spørmål: «Hvorfor sender skaperen oss så mye lidelse? Kanskje vi er skyld i noe? Eller kanskje vanskelighetene ikke kommer fra ham? Finnes flere faktorer? Eller er alt tilfeldigheter?…»

Men det dinnes også en annen type mennesker og hvis jeg tilhører dem, står jeg foran bordet og innrømmer at «det ikke finnes noe annet enn ham» og at alt er til bare for at jeg skal prøve å ligne ham med egen kraft. Da forholder jeg meg riktig til alt. Jeg innser at alt avhenger ene og alene av meg selv og at problemene dukker opp for at jeg på den måten skal se at jeg ikke er korrigert. Men om jeg korrigerer meg, vil alt bli bra.

Spørsmål: Men hvordan vet jeg at jeg må betale for varene i butikken?

Svar: Hvis jeg allerede er tiltrukket av det som er bortenfor «butikken», hvis jeg har punktet i hjertet, da kommer jeg til en gruppe, til venner, til en lærer og til bøkene som forteller meg alt. Det er fordi jeg har nådd punktet for sannhet, der jeg innser at ingenting er tilfeldig. Startpunktet for ærlighet har vist seg i meg og jeg kan ikke innfinne meg med en verden som er så skitten og lav. Jeg tåler det ikke internt…

Men ærlighetens frø er plantet hos mange som allikevel innfinner seg med rutinene på grunn av oppdragelse, erfaring og ulike  forpliktelser og synker ned i en myr de ikke klarer å komme seg ut av… Andre, som tar verden for gitt, føler at alt er helt greit og at de bare trenger å finne sin plass under solen.

Vi leter etter folk som har dette ærlighetens punkt og ikke vil innfinne seg med hvordan virkeligheten er akkurat nå. De som lengter etter spiritualitet tilhører denne typen. Selv om de lever sine liv som alle andre, er de i konstant konflikt og kan ikke godta det som foregår.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/5/13, The Peace

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spirituell lærer - Inga kommentarer →