«Kom hviledagen i hu»
Bibelen, 2. Mosebok 20, 8-11: Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den syvende dag er sabbat for HERREN din Gud; da skal du ikke utføre noe arbeid; hverken du, eller din sønn, eller din datter, din tjener, eller din tjenestepike, ditt fe, eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet HERREN sabbatsdagen og helliget den.
En som ønsker å avansere mot spiritualitet må overholde disse betingelsene, siden Torah ikke omtaler materielle, men spirituelle dager. Poenget er at vi er nødt til å korrigere oss selv for å ligne mer den spirituelle formen som kalles Zeir Anpin. Den er dannet av seks deler og dens kopi kalles for ukens seks dager.
Det handler ikke om arbeid på en fabrikk eller et kontor; det anses overhode ikke som arbeid. Snart vil vi ikke arbeide fysisk i det hele tatt og arbeidet vårt kommer faktisk til å bestå av å oppnå de spirituelle nivåene.
Det vil si at jeg på den første dagen vil ligne den første Sefira, Hesed. På den andre dagen vil jeg ligne den andre Sefira, osv. Dette er ikke fysiske dager, ikke de 24 timene i et døgn og ikke jordens rotasjon rundt sin akse.
Ved å bearbeide meg selv korrigerer jeg det generelle ønsket mitt, jeg rangerer det ifølge de syv delene og korrigerer det følgende slik at det tar formen av Hesed, Gevura, Tifferet, Netzah, Hod og Yesod. Den syvende delen av ønsket mitt korriger jeg ikke.
Alle ønskene mine som korrigeres iløpet av de seks dagene samles opp og fyller meg på det syvende nivå, som kalles Malchut. Det nivået tilhører ikke de seks dagene av arbeidet mitt for korreksjon; det er en slags gave ovenfra, et tillegg til de seks dagene.
Vi kan si at oppdelingen av syv dager overhode ikke eksisterer i vår verden fra et astrologisk synspunkt. Der er en måned, et år, månens rotasjon, jordens rotasjon, solens rotasjon, men der finnes ingenting som er en uke. En full rotasjon av jorden rundt sin akse er «en dag.» «En måned» er jordens rotasjon rundt jorden og «et år» er jordens rotasjon rundt solen, osv.
I tillegg har vi helligdager som kalles «Nymåne», «Nyttår», osv. Helligdagen for en ny måned, som er begynnelsen av måneden, er klar siden der er en ny måne, der jorden ikke lengre skjuler den, men gradvis avdekker den. Månen synes å vokse gradvis og det er et astronomisk tegn. Du ser opp på himmelen, du ser den og kan måle alt i forhold til den. Hvis du bor i Jerusalem måler du den i forhold til Jerusalem, osv, i henhold til breddegraden.
Men en uke er bare et spirituelt konsept. Ingen pleide å overholde den, ingen har noensinne feiret den. Den har faktisk sin begynnelse hos Abrahams gruppe, der medlemmene begynte å rette seg selv mot de spirituelle kreftene på den måten.
Den tilhører ikke bare Jerusalem. Den feires på hvilken som helst breddegrad, uansett hvor du befinner deg. Hvis jeg feirer sabbat i Jerusalem nå, feirer ikke min venn i Mexico den, for ham er det en ordinær arbeidsdag. Det vil si at dette tegnet ikke eksisterer i vår verden.
Hva indikerer det? En som utfører spirituelt arbeid og korrigerer de seks delene inni seg, de seks Sefirot i sjelen sin – Hesed, Gevura, Tifferet, Netzah, Hod og Yesod – oppnår en tilstand der alle kobles sammen siden Yesod er den samlende delen. Alt dette trenger inn i ukens syvende dag, Malchut.
Denne spirituelle tilstanden har ingenting til felles med kalenderens ukedager. Den kan vare et øyeblikk eller ti minutter, det har ingen betydning, siden tid er uvesentlig. På den dagen, som betyr i den spirituelle tilstanden, må du ikke gjøre noen ting, fordi du da skal ta imot resultatet av den såkalte ukens arbeid, av de seks korreksjonsnivåene inni deg. Som resultat av dette roterende arbeidet av de seks korreksjonsdelene med den syvende delen og forbindelsen mellom dem, når man korreksjonens avslutning, der hele ens sjel er fullstendig korrigert.
Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 25/2/13