Spørsmål: Det er veldig viktig å transformere de indre tilstandene raskt. Den første tilstanden er: «Det finnes ingen annen enn ham.» Hva er den andre tilstanden? For å kunne endre tilstander, må det finnes minst to av dem.

Svar: I kontrast til tilstanden «det finnes ingen annen enn ham», finner vi det motsatte, egoet mitt. Hva annet kan der være?

Du befinner deg som Moses, mellom skaperen og Farao – og begge plages av det. Skaperen sier til ham: «Gå til Farao.» Og han, stakkars menneske, er ikke istand til å bestemme seg, «Hvor skal jeg gå? Hvorfor tar du meg til denne digre slangen?» Skaperen skyver med hensikt Moses mot egoet, for bare når du står ansikt til ansikt overfor det trenger du skaperen. Det vil si at skaperen dytter oss ned i en avgrunn for at vi skal fanges der. Det er hele arbeidet i eksil fra spiritualiteten, siden vi er adskilt fra enheten med skaperen.

Tilstanden av «Det finnes ingen annen enn ham» er ikke lykke, men bunnløs spenning for ikke å falle og åpne denne tilstanden videre, for i det øyeblikket du forlater ham er det over! Han forsvinner.

Derfor ønsker jeg at dere vil være i denne ene tilstanden hele tiden. Det finnes ikke behov for en annen tilstand, for dere ser at den er i motsetning til den første, alt er løsrevet innenfor den, du ser ikke noen eller noe som styrer verden og begynner å finne på ting selv.

For å kunne oppdage «Det finnes ingen annen enn ham» er det nødvendig å anvende prinsippet, «Hvis ikke jeg er for meg, hvem vil da være for meg.»

Spørsmål: Faktisk gjennomgår vi utallige tilstander…

Svar: Det finnes ikke utallige tilstander. Det er enten skaperen eller meg selv. Det finnes ingen andre tilstander! Hvem er det som etablerer tilstanden? Enten så forstår jeg, ser tydelig og føler klart i hver eneste celle i kroppen at alt rundt meg er skaperen, eller så tror jeg at alt er avhengig av meg og noen få andre faktorer. Ett av to! Det kan ikke være tre. Det er enten egoet eller skaperen.

Spørsmål: Noe som tilsier at hvis jeg holder fast ved skaperen som en igle, vil ingenting annet bekymre meg og jeg erstatter ikke denne tilstanden med noe?

Svar: Det er ikke det at der ikke er andre bekymringer. Der er en konstant spenning som ikke lar deg gå, ikke miste, ikke miste og ikke miste. Men hvis gruppen hjelper deg, blir det en behagelig reise fordi sammen med de andre, når alle hjelper til, alle handler, alle vekker, da frigjøres du fra spenningen.

Du kan allikevel ikke holde fast ved stillingen i denne tilstanden alene. Men det felles arbeidet begynner når gruppen omgir deg. Og skaperen, istedenfor å personlig opplyse deg med en liten lysstråle, begynner å avdekkes mellom dere som en hel kjede av følelser, som en elv som flyter over breddene.

Og dere begynner å spille på dette styrkenivået mellom dere. Men nå er det en lett lek. Det er bare vanskelig så lenge du holdes individuelt av skaperen. Men når dere føler ham mellom dere, begynner dere allerede å leke med karakteristikken: hvordan den kan forøkes, hvordan dens form kan endres; det er i hendene deres.

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 14/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det andre prinsippet ang. relasjoner mellom ektepar sier: “Hver og en må prøve å heve humøret til partneren hele tiden.» Hver person må åpne opp for en anledning til å bedre partneren sitt humør. I en situasjon som dette må du se deg selv som mer enn en partner, som en mor som bryr seg om velferden til barnet sitt.

Det er å strebe etter å behage andre, for å bedre deres humør, være opptatt av at ting skal være bra. Prøve å bringe det de elsker, forberede og arrangere ting. Jeg må vise at jeg gjør dette spesielt av hensyn til min kone, at jeg ønsker å gi henne nytelse. Jeg gir henne et eksempel på oppførsel jeg ønsker å se fra henne i forhold til meg.

Dette snakker om gifte par som lærer å bygge riktige forhold til hverandre. Vi forstår at vi er to egoister som må korrigere tilstanden til vår familie. Derfor viser de forskjellige eksempler og har privilegiet til å minne hverandre om hvordan man oppfører seg.

I tillegg til dette er det veldig viktig å løfte hverandres humør, da vi ønsker å bygge en forbindelse mellom oss! Godt humør bidrar til å åpne en person, mens dårlig humør får ham til å trekke seg inn i seg selv. Derfor er man ikke forberedt på å få kontakt med andre når man er i dårlig humør.

Hvis partneren befinner seg i en deprimert tilstand som dette, er det ikke mulig å gjøre ham glad. Da er det nødvendig å stige ned til hans dårlige humør og dele hans bekymringer, å prøve å se alt gjennom hans øyne, være enig i hans vurderinger og rettferdiggjøre han 100%. Når du føler at du befinner deg i samme humør, i delt sinne kan du prøve å få han ut derifra. Uten forbindelse er det umulig å bringe personen ut av en nedstigning, det er først viktig å forstå ham på en eller annen måte.

Hvis du prøver å gjøre partneren glad i denne tilstanden, er dette egnet til å skape motsatt effekt og optimisme vil bringe frem enda mer sinne, fordi dere står overfor hverandre. Først må vi oppnå en forbindelse, solidaritet og føle hverandre. Bare etter dette kan vi gradvis begynne å løfte hans humør, dette er den riktige psykologiske tilnærmelsen.

Hver stat bør utnyttes for arbeidet med å annullere seg selv. Du kommer f.eks. hjem og ser at dine tøfler ikke befinner seg på sin plass, så er du glad for at du har mulighet til å heve deg over ditt sinne og at du mottar materiale du kan jobbe med. Du vet at du vil dra nytte av dette ved at du vil tømme et område i deg selv for en dypere forbindelse.

En person trenger å få erstatning for sin konsesjon så han vil føle det er verdt for ham å gjøre denne konsesjonen. For i en form som dette, får han kjærlighet, en god forbindelse og selv noe høyere! Innenfor disse følelsene dukker plutselig en form for unik elevasjon der han hever seg opp fra nivået av «dyr,» til nivået av et humant forhold, og han forstår det var verdt det.

Spørsmål: Hva om jeg kommer hjem og ser at hun er i et kjempedårlig humør? Kona er i dårlig humør og jeg er sinna. Jeg er infisert med dårlig humør. Hva kan gjøres i en slik situasjon?

Svar: Gå og let etter god stemming på samme måte du leter etter tøflene dine! Let etter måter å forbedre hennes og ditt eget humør. Du må nå bli psykolog i forhold til din kone, å søke etter en vitenskapelig tilnærming til henne. Konstruktivt og gjennomtenkt for å bygge en forbindelse med henne som vil bringe henne ut av fortvilelse og sinne, og heve henne til et annet nivå av forhold til livet. Nå arbeider du som en ekte psykoterapeut!

Du har til og med sterkere verktøy for innflytelse enn en ekstern psykolog fordi du kan nærme deg din kone, gi henne en klem, og i et tillitsforhold spørre henne hva som skjedde. Først av alt må du gi en klem, dette vil mykne henne umiddelbart. Dette er som alt annet i livet som bringer en person glede og følelse av støtte.

Hele metoden for familiære relasjoner er støttet av konsesjoner og den sammenhengen som er oppnådd med dem ved å overvinne egoet slik at «kjærlighet dekker over alle synder» ved å hjelpe andre, ved å gi et eksempel på hvordan nå forbindelse tilbake mot deg. Alt nødvendig finnes allerede i disse ordene, jeg har ikke noe mer å tilføye.

Fra en samtale om Integral Upbringing 8/1/12

Kategori: Barn, Integrerende oppdragelse, Mann & Kvinne - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si jeg investerer all den innsatsen jeg kan for å komme nærmere min kone, men likevel finner jeg ikke gjensidighet fra henne. Finnes det noen grenser her som jeg kan si at i henhold til hvordan min partner reagerer, er det verdt for meg å stoppe og vente?

Svar: Jeg må hjelpe partneren min, ikke bare stoppe mine forsøk fordi jeg føler at jeg har prøvd nok og kan slappe av. Jeg skjønner at i et bedre forhold ville jeg skjemt henne bort for mye og dermed svekket henne, hun kunne ikke takle et slik forhold fra meg og samtidig forbli i balanse.

Selv når jeg stopper meg selv fra å vise for mye godhet og kjærlighet, gjør jeg dette av kjærlighet. Som med barn, er det umulig å være for god mot dem uten å ødelegge dem gjennom fråtseri.

Det er nødvendig å i utgangspunktet tenke på at vi er alle «dyr»: vi må alle jobbe med oss selv for å bli mennesker. Dette er mulig kun gjennom gjensidig arbeide i familien, og deretter i hele samfunnet.

Spørsmål: Hva regnes som et bra resultat her?

Svar: Det er mulig å bli tilfreds med resultatet hvis vi begynner å føle hverandre. Jeg nærmer meg ikke lenger min kone som om jeg er på reise i en bil til et fjernt mål, vi er heller ved siden av hverandre og vrir rattet sammen. . Vi er nødt til å føle at vi har felles begjær, hennes og mine, at vi begge styrer dem. Våre to egoer, mine og hennes, forblir under oss, mens vårt felles ønske om å gi til hverandre, er funnet over oss. Vi er som to forskere, to mennesker som jobber sammen på våre «dyr».

Fra KabTV’s “A New Life #46” 8/01/12

Kategori: Barn, Mann & Kvinne, Utdannelse - Inga kommentarer →