Spørsmål: Du sa at store forventninger for kongressen ikke må forveksles med forberedelsen for den. Hva er forskjellen på forventning og forberedelse?

Svar: Forventning er det samme som å sitte uvirksom og vente på og drømme om kongressen som snart starter. Det blir fantastisk, jeg skal treffe vennene mine der, vi skal synge og danse. Jeg skal besøke en nydelig by hvor jeg aldri før har vært, osv. Alt dette er forventninger og drømmer. Jeg gjør ikke noen innsats for å realisere dem, men bare venter på at det gode skal skje.

Forberedelse er å innse at jeg ikke kan ha noen håp eller forventninger, for alt som vil finnes der er kun det jeg forbereder. Sabbath kommer i slutten av uken når alt arbeid avsluttes og det du har forberedt for denne dagen er alt du kommer til å ha. Folk sparer de beste tingene til sabbat. De kjøper og sparer det spesielt for denne dagen.

Dette er eksterne symboler som indikerer interne handlinger. Det er vi som lager kongressen. På kongressen ønsker vi å fremkalle samhold, kontakt, gjensidig garanti, intensjonen av gjensidig giverglede som vil knytte alle disse kreftene sammen og forbinde oss via et kollektivt nettverk der vi vil begynne å føle den generelle helhetlige kraften. Vi vil kalle det den øvre kraften, for den er høyere enn oss, men det er vi som danner den.

Skaperen (Bo-Reh) betyr «kom og se». Hvis vi kommer, vil vi se! Faktisk er det nå vi konstruerer kongressen. Ellers blir det bare en festival i fysisk betydning og ikke noe mer.

Hver gang tilnærmer vi oss en mer intern tilstand. Vi bryr oss ikke så mye om hvor det skjer og hvor nydelig stedet er; vi konsentrerer oss stadig mer internt om den indre verdien.

Ikke en gang leksjonene er så viktige. Når vi lytter til dem sammen og blir påvirket av dem, forener vi oss selvfølgelig i èn tanke, i ett ønske. Dette er nødvendig, men det aller viktigste er at vi konstant forbereder oss selv til den tilstanden vi må skape. Alle som kommer til kongressen må ha med seg sin egen «murstein» for konstrueringen av vår felles beholder.

Denne mursteinen må tilegnes på forhånd og må være klar for forbindelse. Allerede nå aspirerer jeg for denne forbindelsen og ser den for meg.

Fra Samtalen om forberedelsen for kongressen i St. Petersburg, 26/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

“Vi må tygge maten sakte, nyte den og takke skaperen: vi må spise i stillhet, sammen med venner eller familie, å føle takknemlighet.» (Rambam)

Dette postulatet er bekreftet av enhver moderne kostholdsekspert.

Men det er helt greit hvis jeg har en halvtimes lunsj, ti minutter for å løpe ut å hente maten, og ti minutter for å komme tilbake. Der vil jeg få en burger laget av hestekjøtt i brød med salatblader. Jeg må tygge alt dette mens jeg føler meg takknemlig og komfortabel, blant gode mennesker, mens jeg hører på musikk og lener meg på min venstre side.

Dette høres ikke praktisk ut i vår virkelighet: det er som å lese en bok om sunn velsmakende mat som har mange råd og forslag, men hvem kan følge å engasjere seg i dem?

Jeg håper at folk vil få en mer balansert diet i fremtiden, passende rasjonelle produkter med de nødvendige mineraler og vitaminer for kroppen vår, og at det vil være nok tid til å konsumere det riktig.

Min lærer Rabash gjorde det slik. Vi snakket aldri mens vi spiste, og et måltid kunne vare opp til 30-40 min. Han drakk heller ikke mens han spiste, og hvis han sa noe var det veldig kort.

Under måltidet var han alltid stille og fokusert og tygget maten sakte da han befant seg i en spesifikk mental prosess. Jeg er sikker på at han konstant prøvde å balansere sin spirituelle tilstand med sin fysiske tilstand.

Jeg kunne se det på han: Nå mottar han energi, mat som kobler han til kilden fra hvor han mottar energi, hvorfor mottar han den? Hva eksisterer han for? Hva opprettholder hele denne eksistensen? Dermed koblet han til et bestemt system. Med denne konstante holdningen  begynnte han å føle sin eksisterte i et gigantisk system, et spindelvev, fra hvor han mottar og til hvor han gir. Maten var et naturlig mellomledd mellom han og hele dette systemet. Dette tok han til veldig seriøst!

Fra KabTV’s “Medicine of the Future,” 4/7/2013

Kategori: Helse - Inga kommentarer →