Baal HaSulam, «The Freedom» (Friheten): For selv om alle har «sin egen kilde», avdekkes kreftene bare gjennom den omgivelsen man er i. Det er som hveten som sås i jorden, hvis krefter kun viser seg gjennom dens omgivelse, som er jorden, regnet og solens lys… Og som vi klargjorde ovenfor, måles menneskets herredømme over seg selv kun i valget av omgivelse og for dette blir man enten belønnet eller straffet.

Da skjønner vi i hvilken utstrekning vi må ha omsorg for å styrke omgivelsen så den blir så stor og så kvalitativ som mulig, som vil si sterk. Den må være uovervinnelig, takket være sin størrelse og kvalitet, så ingen fremmede samfunn eller fremmede tanker, fra respekterte innflytelsesrike mennesker rundt omkring i verden, eller store masser, vil klare å påvirke oss, vår vei, vårt mål og vår metode.

I det øyeblikket vi føler at veien vår forsvinner, blir forbindelsen vår til denne prosessen litt svakere – selv om vi ikke er klar over det – og i samme grad svekkes det øvre lyset. Da taper en enormt mye, siden man ikke lengre er under påvirkning av den ene kraften som kan forandre skjebnen.

Så det eneste givende engasjementet i livet er å løfte og styrke samfunnet. Der er ingen fri vilje med hensyn til noe annet og der er ingen krefter som kan føre til noen forandring. Hele verden vil følge oss, hvis vi holder samfunnet vårt på rett nivå. Det er med lyset som endrer som vi tiltrekker over samfunnet vårt at vi tar hånd om alle.

Hvis der ikke er noe lys, faller vi straks tilbake til lidelsesveien og returnerer til det samme fysiske livet som styrer hele verden. Så vi må konstant løfte omgivelsen vår og utvide den kvalitativt, som er det eneste vi, som mennesker, har. Integrerende undervisning er ment for å styrke beholderen vår og tiltrekke oss så mange mennesker som mulig, selv om de ikke er helt bevisste metoden, så lenge de aksepterer den, relaterer til den og blir kjent med den.

Det viktigste er imidlertid fortsatt å arbeide med forbindelsen oss imellom, siden gjennom den, i nettverket som forbinder hele menneskeheten over hele verden, som underjordisk vann, vil lyset som endrer spre seg og forandre folk.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg befinner meg i en gruppe på 10 som inkluderer kvinner fra forskjellige regioner og store tidsforskjeller. Hva kan vi gjøre?

Svar: En kvinne er fritatt fra alle tidfestede stillingene! Hun kan lære rolig og selvstendig uten tilknytning til andre kvinner. Når hun har litt ekstra tid kan hun koble seg til oss gjennom sviva tova, skype etc.

Spørsmål: Jeg har hørt at alle trenger å være med et indre gjensidig ansvar, inkludert kvinner for seks minutter per time, og alle er ansvarlig for denne tiden. Høres det fornuftig ut?

Svar: Jeg vet ikke hva jeg skal si: jeg har ikke sagt noe sånt som dette. Dettte er forbudt for både for kvinner og menn å gjøre. Fordi du vil være anspent hele tiden og til slutt overse alt. Denne prosessen må være mye mer smidig og tilpasset for våre liv. Tenk deg en ingeniør som ville stoppet toget i seks minutter for å involvere seg i spirituelt arbeid. Dette er en overdrivelse.

Hver og en av dere må gjøre det på et tidspunkt som passer for henne. Det er klart det ville være bra å jobbe i forhold til klokken, men forstå at du vil være anspent hele tiden. Det er bortkastet tid og nerver. For hva? Det vil til slutt ende med et nervøst sammenbrudd, og I istedenfor å få et godt inntrykk fra spirituelt arbeide vil du føle byrden av dens forpliktelser og være engstelig hele tiden. Det er forbudt å gjøre dette!

Spørsmål: Jeg hørte at kvinner, som menn, må lese Rabash sine artikler i deres gruppe på 10 etter leksjonen, eller til en annen tid.

Svar: Kom sammen en gang i uken når alle har fri uten distraksjoner (familie etc.) og les sammen. Forbered en kopp kaffe, sitt avslappent ved datamaskinen og les en artikkel sammen med alle. Dette er lystbetont og bra.

Spørsmål: Er det verdt å koble mot grupper på 10 i henhold til samme tidssoner?

Svar: Hvis dere kobler med hverandre kuni helger og dette er bekvemt for dere, kan dere dekke ti tidssoner. Men hvis du ikke har mulighet, er det heller ikke nødvendig. Spirituelt arbeid må være avslappende! Det må være så enkelt og systematisk som mulig.

Det eneste som ikke er enkelt er å forlate egoet. Vi gjør alt annet uten anstrengelse. Det er mulig å være i forbindelse med alle og å ligge avslappet på sofaen fordi vi er engasjert i spirituelt arbeide. Derfor er det ingen grunn for folk fra forskjellige regioner med forkjellige tidssoner for å koble på bekostning av deres arbeidstid og søvn. En forbindlese som dette vil ikke vare lenge, for til slutt vil personen bryte sammen. Dette har ingen sammenheng med arbeidet i gruppene på 10.

Det holder at grupper på ti møtes tre ganger i uken for 15 minutter. Hos oss i Bnei Baruch i Petah Tikva møtes gruppenen på 10 i 10 minutter etter hver morgenleksjon, og det er alt. Hvos det er mulighet i din region for å møtes i 10 minutter om kvelden og klargjøre ting, selv om det er gjennom en virtuell kobling, dette er bra og det er nok. Dette er livet til grupper på ti.

Spørsmål: Men vi møtes ikke fysisk, vi kommuniserer hver kveld, leser en artikel og observerer de 6 minuttene. Alle sitter på jobb eller konsentrerer seg om å tenke på gruppen på ti og dette forstyrrer ikke jobben hans. Er det verdt å stoppe dette for å følge hva du sa nå?

Svar: Jeg kan ikke foreslå at en person skal tenke på noe annet mens hans er på jobb. Jeg vet ikke hva hans eller hennes jobb innebærer. Kanskje det er komplisert, farlig eller ulovlig. Du tolker alt jeg sier på en fanatisk, irrasjonell måte.

Det finnes ingen bestemmelse om at en person må lide fra det spirituelle arbeidet han er engasjert i. Det er forbudt! Målet med skapelsen er å nyte,  kunne dra fordel av, og bare gi.

Fra  Conventions in Krasnoyarsk 6/16/13, Lesson 6

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Kvinners spiritualitet, Spiritualitet, Ti - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vi jobber med mennesker som ikke har punktet i hjertet, føler vi at vi bringer dem glede. Er denne følelsen spirituelt arbeid?

Svar: Jeg overfører meg selv inn i den andre. Jeg overfører mitt punkt i hjertet til begjæret som kalles «min sjel.» Alt som er eksternt for meg sammen med syv milliarder mennesker, er alle min sjel, mitt begjær. Hvis jeg oppdager alt sammen, vil jeg nå slutten av korreksjon.

Jeg fyller med andre ord min sjel med hva som kalles skaperen i dens uendelige form. Så målet mitt er å gå ut av meg selv og inn i andre, og samtidig føle alle. Dette er umulig i vår nåværende tilstand!

Vi trenger gruppen for å tillate oss og å gi oss midlene til det krevende arbeidet i å gå ut av oss selv og inn i andre. Dette betyr at gruppen er vårt første verktøy. I kabbala kalles det GE.

Vi må studere “Introduction to the Wisdom of Kabbalah” for å kunne forstå disse vilkårene riktig.  Vi må delta på kabbala kurs, eller vil vi ikke ha et felles språk, og vil finne det veldig vanskelig å forstå hva det er dere oppnår.

Dermed vil dere lære å kjenne hva som blir avdekket og forstå hva hver oppnåelse kalles. Dere vil integrere alt som befinner seg i dere, med hva som blir avdekket til dere i spiritualitet.

Vi må nå hengivenhet med hele menneskeheten, å gå ut av oss selv og inn i verden. Så vi må først organisere våre beholdere, vårt verktøy, og forberede den for arbeid med verden. For å kunne gjøre dette, ble vi gitt en gruppe med kabbalister og den kabbalistiske metoden, vi må studere dette arbeidet i gruppen, for så å avansere fra gruppen til alle andre.

Hovedarbeidet utføres i gruppen, og med gruppens hjelp jobber vi med alt annet. Dette er stedet hvor all frykt, antakelser og litt kunnskap blir avdekket da det er først nå alt begynner å utvikles og bli klart for arbeid. Det er der totalt forskjellige verdener blir avdekket, fylt med lyset Hochma, som betyr med en dyp forståelse av skaperen.

I gruppen oppnår vi beholderen for å jobbe med skaperen. Med hans hjelp begynner vi å forstå ham litt, men bare eksternt da vi i vår globale gruppe kun besitter giverønsket, GE, giveregenskapen. Dette er veldig små egoistiske attributter på rot nivå, nivå èn, og deler av nivå to.

Når hele den global gruppen begynner å jobbe til fordel for den globale beholderen, vil vi begynne å jobbe med store egoistiske ønsker som ikke kan bli avdekket nå, da de er mye større og sterkere enn våre og derfor så fjernt fra spirituell avansement.

Det kan se ut til at mange mennesker som europeere, amerikanere og andre er umulig å nå. Det er umulig å nå dem da de har det største spirituelle egoet. Men når vi begynner å arbeide for deres skyld, begynner vi å koble deres enorme ønsker til våre ønsker, å fylle dem, å fryde oss for dem og tilstanden deres. Så det er her vi jobber, ikke bare for å kunne oppnå giverglede, men skaperens giveregenskap i dybden.

Jeg vet ikke hva jeg kan sammenligne det med. Det finnes mennesker som liker å høre på musikk. Jeg husker jeg hadde abonnement på det filharmoniske orkester fra Leningrad, men da jeg ikke er noen ekspert spurte jeg en ung musiker om å forklare meg hvordan de oppfatter «Svane Sjøen» eller «Rakhmaninov.»

Det er en totalt forskjellig verden, en forskjellig følelse som inkluderer følelser og en prosess som går sammen når mennesker forstår alt i dybden. Du har en totalt forskjellig følelse. Forresten, du forstår ikke denne følelsen i kabbala, du penetrerer den ikke, men lever i den: du blir den følelsen. Så målet med hele korreksjonen av menneskeheten er den dypeste forståelse av skaperen som ender i absolutt hengivenhet med Ham.

Fra Conventions in Krasnoyarsk 6/16/13, Lesson 5

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →