Spørsmål: For å kunne nå «punktet i hjertet» hos en venn, er det nødvendig å åpne opp hjertet og for å kunne åpne det, må jeg kunne føle ham. Hvorfor er frykt relatert til å åpne hjertet opp? Hvor kommer det fra? Da vi var små stolte vi på hverandre og nå gjør vi det ikke.

Svar: Vi trenger ikke å åpne opp hjertene våre for andre, ikke en gang for en venn. Du må simpelthen være i ham, det er det hele.

Spørsmål: Og hvis hjertet hans er lukket?

Svar: Det er uvesentlig. Han kan ikke utestenge deg fra noe. Hvordan han reagerer eller oppfører seg spiller ingen rolle, du må være i hjertet hans, i ønsket hans, i lengselen hans. Du må hjelpe ham, ønske ham alt godt og identifisere deg med ham. Du ønsker at han alltid må være lykkelig og at alt må være bra for ham. Slik bør et forhold fungere i henhold til den andre. Det er en ren spirituell bevegelse.

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 16/6/13, Leksjon 5

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor står det at kjærlighet er kjøpt av handlinger? Hva med intensjon? Eller er det bare i forhold til legemlig kjærlighet og ikke spirituell kjærlighet?

Svar: Både spirituell og legemlig kjærlighet er begge kjøpt av handlinger: vår verden er en verden av handlinger. Hvis vi utfører handlinger, selv om vi ikke har den rette intensjon og følelse, trekker disse handlingene lyset som reformerer, som endrer vår følelse og forståelse.

Det finnes ingen andre midler! Hvis vårt materie, ønsker og intensjon er fokusert kun på oss selv, kan vi ikke gjøre noe som er motsatt. Det motsatte utføres av de samme midler som blir kalt «denne verden» hvor vi kan utføre handlinger. Selv om disse handlingen stammer fra vårt ønske om å motta og intensjonen om å motta for oss selv på nivå av denne verden. Er det som givergleden, som betyr at jeg gir til den andre.

Jeg ønsker å motta for meg selv og også gi til de andre fordi jeg vil motta for meg selv, men hvis jeg arrangerer og organiserer det å gi i henhold til råd fra kabbalister. Vil det virke å gi! Det sies at vismennene i Talmud utførte en viss forberedelse som tillater oss å bruke midlene til lyset som reformerer istedenfor å torturere oss selv fysisk, istedenfor å jobbe direkte mot vårt ønske og våre intensjoner.

Dette lyset opererer på oss hvis vi utfører handlinger i henhold til råd fra kabbalister: lengsel etter kjærlighet for venner, gi gaver til venner, prøve å koble mellom oss og sammen studere fra kabbalistiske kilder.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/19/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kjærlighet, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis kjærlighet er kjøpt med gaver, hvilken gave kan en person gi skaperen?

Svar: Vi befinner oss i et system av faste lover som forbinder materie (ønsket om å motta) og lyset (giver-egenskapen) De er to motpoler av natur. Ønsket om å motta nyter vanligvis lyset for separasjon og hater lyest for vedheft.

Så spørsmålet er: Hva gjør vi med disse to motpolene? Hvilken burde vi foretrekke? Hvordan kan vi vokse oss sterkere langs en vei som er hatet og ubehagelig til en slik grad at vi ikke kan følge den, og ubevisst skyver den vekk?

Dette er hva alt vårt arbeid burde handle om for å kunne stige over den nåværende følelsen til nivået av tanke, «Alt blir klart i tanken,» så vi må først opprettholde oss selv i tanken og ikke følelsen. Tanken må konstant undersøke og studere følelsen, slik at vi til slutt vil forstå hvilken følelse vi må nå.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/19/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kjærlighet, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: I en leksjon sa du at skaperen vil bli avdekket for oss når vi ikke ønsker det. Hva betyr det?

Svar: I henhold til hva som ble sagt, at skaperen blir oppdaget når en person ikke ønsker det: hensikten er at en person avviser uansett resultat, som kan være for ham selv, slik kommer vi til et punkt utenfor «Machsom.»

Fra  Convention In Krasnoyarsk 6/14/13, Lesson 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva fikk vi på denne kongressen, hvilket nivå har den løftet oss opp til?

Svar: På denne kongressen forsøkte jeg å vise dere den direkte veien fra individet til gruppen og fra gruppen til skaperen som oppdages i den. Jeg foreslår at dere lytter til samtalen fra i morges (leksjon nr. 5 fra kongressen) etpar ganger til. Iløpet av denne halvtimen forsøkte jeg tydelig, kortfattet og følelsesmessig å formidle hvordan man forflytter sitt «selv» fra seg selv til gruppen og begynner å føle glede i gruppens glede, å forene seg med den og å gå inn i den. Man lar egoet bli igjen og forflytter «selvet» sitt inn i gruppen.

Når man forbinder seg med andre venner på den måten, oppdages skaperen mellom dem. Og da er alle sammen og hver og èn av dem glade, ikke på grunn av det som skjer i gruppen, men fordi de oppdager skaperen; de gleder seg over det, med lykkefølelsen over at han er denne karakteristikken av giverglede.

Det er hele realiseringen av skapelsesmålet: å glede skapningen, som er oss, akkurat gjennom denne tilstanden, denne erfaringen, denne intense lykkefølelsen av at du går ut fra deg selv, inn i gruppen, inn i skaperen. Det er opp til oss å forsterke denne overgangen. Jeg ville gjerne at vi alle bruker tiden som gjenstår til kongressen i St. Petersburg til å praktisere dette, hver og èn av oss og alle samlet.

Det er det viktigste spørsmålet – og prinsippielt det eneste. Alle enkeltstående variasjoner av den kabbalistiske metoden nedstammer fra dette. På kongressen i St. Petersburg vil vi allerede snakke om virkelig realisering.

Vi må opprettholde en konstant kontakt mellom grupper innenfor ett område og mellom de forskjellige områdene, slik at fra den individuelle forbindelsen en mer og mer innbyrdes kontakt vil avledes. Det er nødvendig å forbinde seg ifølge denne formen for metode. Spesielt er det viktig at man forbinder seg og ikke konkurrerer. Det er uheldig at det finnes venner som kunne ha kommet til kongressen, men bestemte seg for at den ikke var noe for dem og ble sittende hjemme. De har tapt mye. Skaperen gjorde dette med dem for sitt eget regnskap og vi kan bare synes synd på dem.

Det er nødvendig å gå videre og gjøre hva man kan for å gå ut fra seg selv og inn i gruppen. Kongressen i Krasnoyarsk hjelper oss mye med dette, mer enn på noen tidligere kongresser. Vi har dessuten utført et enormt og veldig nyttig arbeid ved å forårsake en intens følelse av misunnelse i hele den «kabbalistiske verdenen» vår; det er synd de ikke er med oss. Dette gleder meg stort.

De har virkelig noe å være lei seg for og jeg synes det er synd de ikke var her, selv om de deltok virtuelt i alle aktivitetene. Jeg ønsker på ingen måte å slokke følelsen av sorg hos dem.

Men på den andre siden, hvis vi forbinder oss med dem, vil følelsen av misunnelse mot oss koble seg sammen med oss og vi vil få dette bunnløse ønsket fra dem som vi tente hos dem. Og de vil få fra oss den oppfyllelsen som vi oppdaget og aspirerte etter her. Så vi løftes alle opp takket være denne gjensidige berikelsen. Derfor inviterer vi alle til å forbinde seg rundt hele verden, i èn stor omfavnelse.

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 16/6/13, Leksjon 6

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er veldig viktig å transformere de indre tilstandene raskt. Den første tilstanden er: «Det finnes ingen annen enn ham.» Hva er den andre tilstanden? For å kunne endre tilstander, må det finnes minst to av dem.

Svar: I kontrast til tilstanden «det finnes ingen annen enn ham», finner vi det motsatte, egoet mitt. Hva annet kan der være?

Du befinner deg som Moses, mellom skaperen og Farao – og begge plages av det. Skaperen sier til ham: «Gå til Farao.» Og han, stakkars menneske, er ikke istand til å bestemme seg, «Hvor skal jeg gå? Hvorfor tar du meg til denne digre slangen?» Skaperen skyver med hensikt Moses mot egoet, for bare når du står ansikt til ansikt overfor det trenger du skaperen. Det vil si at skaperen dytter oss ned i en avgrunn for at vi skal fanges der. Det er hele arbeidet i eksil fra spiritualiteten, siden vi er adskilt fra enheten med skaperen.

Tilstanden av «Det finnes ingen annen enn ham» er ikke lykke, men bunnløs spenning for ikke å falle og åpne denne tilstanden videre, for i det øyeblikket du forlater ham er det over! Han forsvinner.

Derfor ønsker jeg at dere vil være i denne ene tilstanden hele tiden. Det finnes ikke behov for en annen tilstand, for dere ser at den er i motsetning til den første, alt er løsrevet innenfor den, du ser ikke noen eller noe som styrer verden og begynner å finne på ting selv.

For å kunne oppdage «Det finnes ingen annen enn ham» er det nødvendig å anvende prinsippet, «Hvis ikke jeg er for meg, hvem vil da være for meg.»

Spørsmål: Faktisk gjennomgår vi utallige tilstander…

Svar: Det finnes ikke utallige tilstander. Det er enten skaperen eller meg selv. Det finnes ingen andre tilstander! Hvem er det som etablerer tilstanden? Enten så forstår jeg, ser tydelig og føler klart i hver eneste celle i kroppen at alt rundt meg er skaperen, eller så tror jeg at alt er avhengig av meg og noen få andre faktorer. Ett av to! Det kan ikke være tre. Det er enten egoet eller skaperen.

Spørsmål: Noe som tilsier at hvis jeg holder fast ved skaperen som en igle, vil ingenting annet bekymre meg og jeg erstatter ikke denne tilstanden med noe?

Svar: Det er ikke det at der ikke er andre bekymringer. Der er en konstant spenning som ikke lar deg gå, ikke miste, ikke miste og ikke miste. Men hvis gruppen hjelper deg, blir det en behagelig reise fordi sammen med de andre, når alle hjelper til, alle handler, alle vekker, da frigjøres du fra spenningen.

Du kan allikevel ikke holde fast ved stillingen i denne tilstanden alene. Men det felles arbeidet begynner når gruppen omgir deg. Og skaperen, istedenfor å personlig opplyse deg med en liten lysstråle, begynner å avdekkes mellom dere som en hel kjede av følelser, som en elv som flyter over breddene.

Og dere begynner å spille på dette styrkenivået mellom dere. Men nå er det en lett lek. Det er bare vanskelig så lenge du holdes individuelt av skaperen. Men når dere føler ham mellom dere, begynner dere allerede å leke med karakteristikken: hvordan den kan forøkes, hvordan dens form kan endres; det er i hendene deres.

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 14/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det andre prinsippet ang. relasjoner mellom ektepar sier: “Hver og en må prøve å heve humøret til partneren hele tiden.» Hver person må åpne opp for en anledning til å bedre partneren sitt humør. I en situasjon som dette må du se deg selv som mer enn en partner, som en mor som bryr seg om velferden til barnet sitt.

Det er å strebe etter å behage andre, for å bedre deres humør, være opptatt av at ting skal være bra. Prøve å bringe det de elsker, forberede og arrangere ting. Jeg må vise at jeg gjør dette spesielt av hensyn til min kone, at jeg ønsker å gi henne nytelse. Jeg gir henne et eksempel på oppførsel jeg ønsker å se fra henne i forhold til meg.

Dette snakker om gifte par som lærer å bygge riktige forhold til hverandre. Vi forstår at vi er to egoister som må korrigere tilstanden til vår familie. Derfor viser de forskjellige eksempler og har privilegiet til å minne hverandre om hvordan man oppfører seg.

I tillegg til dette er det veldig viktig å løfte hverandres humør, da vi ønsker å bygge en forbindelse mellom oss! Godt humør bidrar til å åpne en person, mens dårlig humør får ham til å trekke seg inn i seg selv. Derfor er man ikke forberedt på å få kontakt med andre når man er i dårlig humør.

Hvis partneren befinner seg i en deprimert tilstand som dette, er det ikke mulig å gjøre ham glad. Da er det nødvendig å stige ned til hans dårlige humør og dele hans bekymringer, å prøve å se alt gjennom hans øyne, være enig i hans vurderinger og rettferdiggjøre han 100%. Når du føler at du befinner deg i samme humør, i delt sinne kan du prøve å få han ut derifra. Uten forbindelse er det umulig å bringe personen ut av en nedstigning, det er først viktig å forstå ham på en eller annen måte.

Hvis du prøver å gjøre partneren glad i denne tilstanden, er dette egnet til å skape motsatt effekt og optimisme vil bringe frem enda mer sinne, fordi dere står overfor hverandre. Først må vi oppnå en forbindelse, solidaritet og føle hverandre. Bare etter dette kan vi gradvis begynne å løfte hans humør, dette er den riktige psykologiske tilnærmelsen.

Hver stat bør utnyttes for arbeidet med å annullere seg selv. Du kommer f.eks. hjem og ser at dine tøfler ikke befinner seg på sin plass, så er du glad for at du har mulighet til å heve deg over ditt sinne og at du mottar materiale du kan jobbe med. Du vet at du vil dra nytte av dette ved at du vil tømme et område i deg selv for en dypere forbindelse.

En person trenger å få erstatning for sin konsesjon så han vil føle det er verdt for ham å gjøre denne konsesjonen. For i en form som dette, får han kjærlighet, en god forbindelse og selv noe høyere! Innenfor disse følelsene dukker plutselig en form for unik elevasjon der han hever seg opp fra nivået av «dyr,» til nivået av et humant forhold, og han forstår det var verdt det.

Spørsmål: Hva om jeg kommer hjem og ser at hun er i et kjempedårlig humør? Kona er i dårlig humør og jeg er sinna. Jeg er infisert med dårlig humør. Hva kan gjøres i en slik situasjon?

Svar: Gå og let etter god stemming på samme måte du leter etter tøflene dine! Let etter måter å forbedre hennes og ditt eget humør. Du må nå bli psykolog i forhold til din kone, å søke etter en vitenskapelig tilnærming til henne. Konstruktivt og gjennomtenkt for å bygge en forbindelse med henne som vil bringe henne ut av fortvilelse og sinne, og heve henne til et annet nivå av forhold til livet. Nå arbeider du som en ekte psykoterapeut!

Du har til og med sterkere verktøy for innflytelse enn en ekstern psykolog fordi du kan nærme deg din kone, gi henne en klem, og i et tillitsforhold spørre henne hva som skjedde. Først av alt må du gi en klem, dette vil mykne henne umiddelbart. Dette er som alt annet i livet som bringer en person glede og følelse av støtte.

Hele metoden for familiære relasjoner er støttet av konsesjoner og den sammenhengen som er oppnådd med dem ved å overvinne egoet slik at «kjærlighet dekker over alle synder» ved å hjelpe andre, ved å gi et eksempel på hvordan nå forbindelse tilbake mot deg. Alt nødvendig finnes allerede i disse ordene, jeg har ikke noe mer å tilføye.

Fra en samtale om Integral Upbringing 8/1/12

Kategori: Barn, Integrerende oppdragelse, Mann & Kvinne - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si jeg investerer all den innsatsen jeg kan for å komme nærmere min kone, men likevel finner jeg ikke gjensidighet fra henne. Finnes det noen grenser her som jeg kan si at i henhold til hvordan min partner reagerer, er det verdt for meg å stoppe og vente?

Svar: Jeg må hjelpe partneren min, ikke bare stoppe mine forsøk fordi jeg føler at jeg har prøvd nok og kan slappe av. Jeg skjønner at i et bedre forhold ville jeg skjemt henne bort for mye og dermed svekket henne, hun kunne ikke takle et slik forhold fra meg og samtidig forbli i balanse.

Selv når jeg stopper meg selv fra å vise for mye godhet og kjærlighet, gjør jeg dette av kjærlighet. Som med barn, er det umulig å være for god mot dem uten å ødelegge dem gjennom fråtseri.

Det er nødvendig å i utgangspunktet tenke på at vi er alle «dyr»: vi må alle jobbe med oss selv for å bli mennesker. Dette er mulig kun gjennom gjensidig arbeide i familien, og deretter i hele samfunnet.

Spørsmål: Hva regnes som et bra resultat her?

Svar: Det er mulig å bli tilfreds med resultatet hvis vi begynner å føle hverandre. Jeg nærmer meg ikke lenger min kone som om jeg er på reise i en bil til et fjernt mål, vi er heller ved siden av hverandre og vrir rattet sammen. . Vi er nødt til å føle at vi har felles begjær, hennes og mine, at vi begge styrer dem. Våre to egoer, mine og hennes, forblir under oss, mens vårt felles ønske om å gi til hverandre, er funnet over oss. Vi er som to forskere, to mennesker som jobber sammen på våre «dyr».

Fra KabTV’s “A New Life #46” 8/01/12

Kategori: Barn, Mann & Kvinne, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det kommer hele tiden fram at vi har behov for et eller annet vederlag for arbeidet vi gjør. Hvordan korrigeres denne intensjonen? Hvilke handlinger må vi gjennom og hvor mange? Hvordan kan vi virkelig handle i motsetning til dette?

Svar: Du vil gradvis endre estimeringen av kvaliteten på vederlaget. Du oppfatter vederlaget  som – enten tilstanden der du har det godt, tilstanden der andre har det godt, eller tilstanden der skaperen har det godt, takket være handlingene dine.

Det vil si; vederlaget må være konstant. Alt avhenger av kvaliteten på det: Hva er mitt vederlag? Hvis vennene blir tilfreds som resultat av det jeg gjør, så er det belønningen. Er det mulig å glede seg over det?

Jeg trenger bare å sjekke med meg selv, hva er årsaken og hva er resultatet? Gjør jeg bra ting for vennene for min egen nytelse, eller gjør jeg det for at de skal ha det bra; og det er det som gjør meg glad? Det vil si, min tilfredshet er adskilt fra lykkefølelsen i mine Kelim (beholdere) og er følelsesmessig tilstedeværende i vennenes Kelim.

Spørsmål: Er denne prosessen statisk eller er det mulig å være i bevegelse hele tiden?

Svar: Det er en gradvis utviklingsprosess hos et menneske innenfor en gruppe. Vi kan oppnå dette raskt, ved blindt å utføre alt kabbalistene sier og skriver.

Vi ser tross alt aldri det neste nivået av utviklingen vår. Allikevel gir kabbalistene oss råd, hvordan vi kan gjøre oss selv lik neste nivå og bli klar for det mens vi er på det nåværende nivået. Hvordan kan jeg være klar for det hvis jeg ikke ser det og ikke vet noen ting om det? Derfor gir de oss råd og forslag. Uten dem ville jeg ikke være istand til å gjøre noe.

Så der er ingen grunn til å sitte alene i ørkenen og prøve å oppnå kontakt med skaperen. Metoden for å oppnå de øvre virkelighetene ble en gang oppdaget og vi vet nøyaktig hvordan det ble gjort: ti generasjoner, ti lærere, ti kabbalister fra Adam til Noa, ti generasjoner fra Noa til Abraham og så videre og så videre, i en kjede.

Det er ikke mulig at noen plutselig vil oppdage det i en annen form. Et menneske kan av og til fornemme den øvre virkeligheten, ubevisst, kun midlertidig – og så forsvinner den igjen. Jeg har møtt slike mennesker. For å bli istand til å være i den spirituelle virkeligheten, tydelig, realistisk og riktig og til å arbeide med alle våre Kelim, som er med alle ønskene og tankene, trenger vi denne metoden. Den kom allerede fra Adam, så han anses å være alle folks forfader – alle tilhører Adams nivå (menneske).

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 14/6/13, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er lenge siden jeg har følt glede over deltakelsen i den kabbalistiske metoden. Hva er det jeg gjør galt?

Svar: Det er egoet ditt som forgifter deg og utsletter gleden. Sannsynligvis har du ikke en sterk nok omgivelse til å bearbeide deg. Du er nødt til å ha en riktig omgivelse som gjør det mulig for deg å arbeide over klagene.

Innenfor egoismen vår vil vi alltid høre klager. Det er der alle de dårlige, mørke kreftene i oss finnes, som konstant prøver å suge til seg energien vår. Det er vårt indre helvete. Og vi er nødt til å stå opp mot dem, ved å bygge «himmelen» vår, evnen til kontakt, givergleden, den fulle og hele kjærligheten, fornemmelsen av å være i vennenes armer som et barn, over dem. Jeg gir dem alt jeg har og som respons får jeg deres fulle støtte.

Da er jeg lykkelig, for jeg ser at alle har omsorg for meg. Jeg har ingen bekymringer, for jeg befinner meg i en verden der alt er bra. Alt er vidunderlig og kan ikke være noe annet, dersom vi har et slikt forhold til omgivelsen.

Selv om alt dette bygges over de mørke kreftene som forblir i meg og ønsker å skille mellom oss. Jeg kan kjenne disse vonde kreftene i magen. De prøver hele tiden trofast å utføre jobben sin, for de er også skaperens budbringere. Og jeg, etter at jeg har gitt meg helt til omgivelsen, er trygg på at jeg kan være over disse vonde kreftene. Jeg vil bare annullere meg og smelte sammen med vennene og kun i det finner jeg håpet, tryggheten og gleden min.

Jeg har ingen annen alternativ. Jeg stuper inn blant dem som i et basseng og er blant dem, klar til å gi alt, det viktigste er å få det trygge lyset fra dem. Og det lyset gir virkelig trygghet, for det har det øvre lyset i seg. Slik gjøres det.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 20/6/13, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →