Spørsmål: Kan vi avansere fortere uten en indre krise? Hvordan kan vi gjøre det?

Svar: Man kan gå gjennom indre kriser i ubegrenset fart, minst ti kriser pr. minutt.

Da vil du se at tiden ekspanderer. Kanskje du noen ganger allerede føler at ett sekund varer mye lenger. Det er som om det strekkes ut. Du går inn i den og den har et volum. Du vil faktisk føle dette.

Så det er mulig å gå gjennom mange stater pr. sekund, men da snakker vi seriøst indre arbeid med gruppen. Vi trenger venner for å stadig minne oss på dette. Når det er konstant gjensidig støtte, trer du inn i en annen dimensjon.

Fra forberedelsen til  Convention in Krasnoyarsk 6/13/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan man enklest forklare folk som er langt fra Kabbala at sjelen er evig og uforanderlig, til tross for at verdensbefolkningene øker.

Svar: Verdensbefolkningen øker som et resultat av ytterligere fragmentering av dens felles sjel. Da vi «faller» hele tiden og mister stadig spirituell støtte, blir egoet større: for at vi skal kunne korrigere dette på en enklere måte, blir partiklene til sjelen mindre og mindre. Ellers ville vi ikke ha vært i stand til å takle et så stort ego.

Sjelen er en for alle, vi er alle dens partikler. Til den grad vi kan passe sammen, oppdager vi denne egenskapen, denne beholderen som kalles «sjel»

Fra Convention in Krasnoyarsk 6/14/13, Leksjon 2

Kategori: Adam-Den felles sjel, Kongresser, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vi sier “ en familie” er det ok i forhold til gruppen. Men når vi snakker om de andre 7 milliarder menneskene, er de så langt fra ekte enhet at de kan bare komme sammen for å sloss mot hverandre. Hva vil være aksen som kan binde 7 milliarder sammen til en familie?

Svar: Det øyeblikket vi begynner å forene oss, vil vi begynne å jobbe med massene. Som et resultat av vår enhet vil de begynne å motta og oppfatte Lyset som når dem gjennom oss. Det vil endre dem. De vil føle en stor frykt pga stor separasjon og tiltrekning mellom dem, da dette er den eneste måten å bli reddet på. Derfor burde vi ikke frykte dette. Vi trenger bare å utføre vårt arbeid og Lyset vil binde alt sammen.

Fra Convention In Krasnoyarsk 6/14/13, Lesson 1

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg prøver å føle venners ønsker, vil jeg være i stand til å føle at det er hans ønske, og ikke forvirre det med noe annet?

Svar: Jeg er ikke interessert i venners jordiske ønsker. Jeg er interessert i noe annet da hans ønske er det samme som mitt. For å oppnå det spirituelle målet trenger han min støtte og jeg hans støtte. Jeg må tenke på denne støtten.

Jeg trenger ikke vite hans smak, hva han liker å spise, drikke, se eller høre. Bare en ting er klart, hans ønske er det samme som mitt. Han vil oppnå det samme målet som meg: å avdekke den øvre verden, å avdekke seg selv i en perfekt tilstand, i givergledens egenskap. Dette er hvorfor jeg forstår hvordan jeg kan hjelpe ham, hva jeg kan gi.

Hvis du vil forstå ham, forstå deg selv. Det er veldig enkelt. Det finnes ingen unnskyldninger. Det hele er så naturlig at du burde bruke dette som en basis og begynne å handle.

Fra Convention in Krasnoyarsk 6/14/13, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Toraen, Exodus, 20:14 “Du skal ikke begjære din nestes hus, du skal ikke begjære din nestes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller esel, eller noe annet som hører din neste til.»

Et hus, kone, tjener, okse eller et esel er alle en persons største begjær som gradvis kobles i ham. Begynner fra den mest eksterne beholder til de mest indre ønsker.

«Du skal ikke begjære,» betyr at du må jobbe med dine ønsker om å gi, og ikke for deg selv.

Hvis det inntil nå har handlet om hva du har og hvordan du bør jobbe med det, handler det nå om hva den andre har, og hva du ikke kan bruke.

Å bruke betyr å «ville ha.» Det er ikke bare «Du skal ikke begjære» i betydningen «Ikke ta» men faktisk å ikke begjære, slik at du ikke vil føle den minste misunnelse mot den andre. Da begynner du å forstå at hvis du forholder deg til ham, vil du ikke engang se hans bilde.

Vanligvis ser du noe bra og noe dårlig i en person og misunner han litt etc. Du kan ikke se han som han faktisk er: du ser han i forhold til deg, enten for det bedre eller verre på en eller annen måte. Hvis du ikke ser på han gjennom prisme av misunnelse etc, vil du ikke se hans bilde.

Han vil aldri bli vist til deg, da vår sub-base er som en kompakt plate som er lys-sensitiv. Som befinner seg bak kameralinsen som fanger bildet, endrer det til elektriske signaler og overfører det til kontroll, så vår sub-base oppfatter alt kun i forhold til oss: til hvilken grad det ser bedre eller verre ut med tanke på mitt ego.

Hvis jeg kvitter meg med det i forhold til meg selv, vil jeg ikke se deg, du forsvinner fra mitt syn. Hva skjer? Det viser seg at verden ikke finnes. Jeg ser kun et absolutt vakuum.

Dette betyr at den korrigerte tilstanden tilsier en mangel på misunnelse i meg og alle de andre tilstandene i henhold til andre mennesker og menneskeheten. I så tilfelle begynner jeg å forstå at det ikke finnes noen og at alt forsvinner. Da må jeg finne en helt ny egenskap som vil tillate meg å se hva som eksisterer.Det viser seg at hvis mitt ego blir nullstilt, blir hele bilde av verden nullstilt, og verden eksistere ikke. Så hva eksisterer? Det finnes ikke noe annet enn egenskapen å gi.

Men hvordan kan jeg oppfatte det? Jeg begynner å endre meg selv i henhold til giver-egenskapen, og til samme grad jeg ikke er kompatibel med den, begynner jeg å se forskjellen og vice versa: til den grad jeg er kompatibel med den, begynner jeg å føle denne egenskapen da en kontrast har blitt skapt.

Det viser seg at den delen av verden jeg ikke er kompatibel med giveregenskapen er i mellomtiden fortsatt meg, og den delen av verden jeg er kompatibel med givergenskapen er skaperen. Da vises jeg og skaperen og det er ingen andre enn oss.

Når jeg gradvis oppnår full korreksjon er det som om jeg forsvinner, og kun min følelse av en unik skaper gjenstår. Da kommer jeg til erkjennelsen at «Det finnes ingen andre en Ham.»

Fra KabTV’s “Secrets of the Eternal Book” 3/04/13

Kategori: Oppfattelse, Spirituell lærer, Toraen - Inga kommentarer →

Når du arbeider med intensjonen for andre, «Elsk din neste», osv og plutselig tar en liten pause i arbeidet og tar litt til deg selv – som vil si at du selv begynner å motta – kalles det stjeling.

I vår virkelighet er det selvfølgelig annerledes, siden vi er på et lavere nivå enn det etiske, spirituelle nivået. Alle budene i bibelen har ingenting å gjøre med den fysiske verden. Men folk begynte å anvende dem i forhold til familien, sosialt og i medmenneskelig sammenheng.

Spørsmål: Kan vi kalle dette for forberedelsestid, siden mennesker gjennomgår en viss prosess der de forvandler den «barbariske verden» til en verden styrt av lover?

Svar: Det betyr allikevel ikke at de kommer nærmere den spirituelle virkeligheten. Nivået for forberedelse er et nivå for å oppnå spiritualitet. Vi, derimot, ser at disse lovene ikke er del av noe som helst nivå som leder til spiritualitet. Verden, på den annen side, begynner å oppfatte seg selv som sivilisert, liberal og avansert.

Spørsmål: Kan vi se på det som utroskap?

Svar: Ikke helt. Utroskap i spiritualitet refererer til feil som folk gjør om og om igjen, siden man til den grad man ønsker å oveholde alle budene, hele tiden finner ut at man bryter dem igjen og igjen.

Alle disse syndene avdekkes imidlertid når du blir vist et mer nøyaktig bilde, et bilde med mer følsomhet og dyphet og bare da blir det klart at du ikke virkelig tenkte, at du ikke antok og lot det skje, at du ikke prøvde hardt nok. Så hele bibelen snakker kun om feil – og på samme tid – om hvordan man korrigerer dem. Uten avdekkelse av feilene, finnes ingen korreksjon.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 4/3/13

Kategori: Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Love for the Creator and Love for the Created Beings» (Kjærligheten for skaperen og kjærlighet for skapningen): Derfor, grunnet sine forfedres fortjeneste lyktes Israel og i mer enn 400 år utviklet de seg og ble kvalifisert og dømte seg selv etter fortjenestens vektskål.

Under eksil møter vi ekstern motstand og avdekker energien som ikke lar oss forbinde oss, selv om vi ønsker å bli èn. Denne energien er delt opp i fire lag av Aviut (ønskets «tykkhet») og det er dette konseptet av «fire hundre år» indikerer. Lignende sammenbrudd og målinger stammer generelt sett fra begynnerstrukturen til HaVaYaH.

Hvis ondskap manifesterer seg og forhindrer fullstendig integrering, betyr det at Israels sønner har fullført det egyptiske eksilet. Det gjelder oss: Hvis vi ønsker å gå opp til nivået for mottakelsen av Torah, som er korreksjonsmetoden, må vi først ha fornemmelsen av eksil. Denne voksende følelsen fører med seg hat, avvisning, fremmedgjøring og manglende evne til forbindelse på de tre nivå av egoistisk ønske som kalles «Egypt» og til det siste, fjerde nivå av hjertebelastning, som kalles «Farao». Hans manifestasjon påfølges av «ti plager» og som resultat forlater vi Egypt, som vil si vi føler behov for å forene oss på tross av ondskapen som viser seg – vi rømmer fra Farao og er klar for å ta imot Torah.

Vi gråter, roper ut og da kommer kraften som leder oss og løfter oss over mottakerønsket. Nå er vi ikke i Egypt, vi er over egoet og fra dette øyeblikket er vi rede til å bli som èn. Lyset som endrer påvirker oss og på Sinai Berg, hatets berg (Sinah), blir vi ett folk.

Da fortsetter vi til korreksjonen av Egypt, begynner å «skrape av» dette ønsket, lag for lag og løfter dem til giverglede i egenskap av «AHAP på vei oppover.» Til sist blir bare de «utilgjengelige» delene av ønsket («stenhjertet») igjen i Egypt, som vil korrigeres til slutt.

Så når delene av den generelle sjelen til Adam HaRishon begynner å koble seg sammen igjen, er de første som tar del i prosessen de «lettere» og mer følsomme delene. Du og jeg skjønner ikke hvilken type sjel de som forlot Babylon med Abraham tilhører og til hvilket punkt i den generelle sjelen de tilhører. Det er punktet i hjertet av Adam HaRishon. Det er uansett saksgangen i korreksjonen basert på den kabbalistiske metoden.

Læren om kabbalah er selvfølgelig vitenskapen med høyest rang som tilhører hele menneskeheten. Den omfatter hele den generelle beholderen og er ikke begrenset til de individuelle fragmentene. Den inneholder hele virkeligheten, begynnende med uendelighetens virkelighet. Men den anvendes bare av folk som selv kan gjøre en innsats og akselere isteden for å utvikle seg «ifølge tidsplanen.» Uten å vente på korreksjonen, på sin betingelse, frembringer de MAN, som er forespørselen, på forhånd og hjelper andre å gjøre det samme. Slik er læren om kabbalah hele verdens eiendom.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hver evolusjonær prosess er en syklus med en begynnelse, et klimaks og en ende. Føler du ikke at egoismen har nådd sin ende i sivilisasjonens utvikling?

Svar: I dag er vi tilbake i Mesopotamia! Vi er igjen i det gamle Babylon. Men dette Babylon dekker nå hele planeten. Det gamle Babylon, en sivilisasjon på tre millioner mennesker, er nå blitt til syv milliarder. Vi er tilbake der vi rømte fra, i den samme krisen de gamle babylonerne gjennomgikk. Dette er nøyaktig hva kabbalister forutså.

Spørsmål:  Men folk i det gamle Babylon klarte å overvinne egoet?

Svar: De fikk ikke bukt med krisen, men løste den på annet vis. De trakk seg bort fra hverandre og spredte seg over hele jorden. Det kan ikke vi gjøre…

Hvis vi ikke løser krisen vi befinner oss i, ved å anvende den kabbalistiske metoden, vil det eneste gjenstående valget være krig. Det finnes ikke flere alternativ. Det er vårt eneste punkt av fri vilje, enten klarer vi å føre folk til vår metode før de starter en krig, eller så kommer de til å erfare en vei med lidelse; det finnes ikke noe alternativ.

Naturen er ikke syklisk, den har aldri vært det og vil heller aldri bli det; det er ikke slik utviklingen er. Vi ser det i den uorganiske, den organiske og den animalistiske naturen; vi ser det i verdensrommet. Når et visst legeme kretser rundt et annet legeme betyr det ikke at det er en syklus, men at det beveger seg forover. Akkurat som bevegelser bakover og forover på et hjul går forover.

Naturen har ikke behov for å være i syklus. Hvis vi sier at naturen er bevisst, vis og at den skapte oss – og det er tydelig at programmet som styrer oss er mye smartere enn oss, da er syklus korrumpert, mangel på mål og absolutt ikke avgjørende.

Kabbalister begynte å skrive i Adams dager. Han var den første kabbalisten som oppdaget de spirituelle virkelighetene for 5770 år siden og skrev det i boken Engelen Raziel. I ettertid er alle kabbalistenes profesier blitt nøyaktig oppfyllt. Jeg ser derfor ingen grunn til at dette kommer til å forandre seg.

En som studerer kabbalah begynner å se dens lover, fordi det er akkurat som fysikk; Det finnes to krefter, to vektorer som balanseres av en tredje kraft, en Masach (skjerm), andre ting finnes ikke. Det er hva arbeidet av alle systemene er basert på, av alle ulike mekanismer i uorganisk natur, de levende cellene, i en organisme som er en samling av celler, osv, hele veien til menneskesamfunnet, en samling av egoister. Alle styres av de samme lovene med uunngåelig nøyaktighet.

En kabbalist som studerer disse lovene gjennomgår faktisk disse stadiene. Slik erfarer han det menneskeheten ennå ikke har gjennomgått og kan skrive om det og lære det videre. Ellers har han ingen grunn til å gjøre det.

Vi begynner å studere kabbalah fra nivået av Ein Sof (uendelighet), der èn kraft nedstammer fra, den positive giverkraften. Takket være den blir kraft nummer to skapt, den negative mottakerkraften, ønsket. Vi studerer utviklingen av disse to kreftene, de fire fasene av direkte lys og dets nedstigning til vår virkelighet.

Torah beskriver faktisk kun Atziluts virkelighet, den korrigerte virkeligheten – og ikke det som skjedde før den. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden,» som betyr at Bina i Atziluts virkelighet danner systemet til ZON (Zeir Anpin og Malchut). Det er det høyeste nivået i bibelen. I kabbalah lærer vi faktisk om høyere Sefirot.

Når vi studerer disse lovene ser vi at de blir oppfyllt overalt, uten unntak. Den fysiske naturen er et resultat av disse lovene. Det er gjennomskuelig og vi ser hvordan alt beveger seg, modnes og utvikles; vi ser hvordan disse to kreftene samarbeider og danner uorganisk, organisk, levende og «kommunikativ» natur; vi ser hva som fremkaller hver minste bevegelse i vår verden. Det finnes derfor ikke plass for gjetning.

Det viktigste er at den frie viljen menneskene i Babylon hadde, eksisterer også i dag. Men det er en relativt fri vilje. Hvis du ikke ønsker å ta den i bruk og avansere på en god og bevisst måte, betyr det at mer lidelse må til for at du skal innse behovet for å utvikle deg positivt. Hvis ikke, kan det hende du ender opp med atomkrig.

Tross alt, uansett hva vi sier, har lidelse en undervisende rolle, selv om vi befinner oss i kontinuerlig regresjon. Som egoister befant vi oss under regresjon, men nå er der ingen vei tilbake, så krig vil være en alvorlig ytterlighet for å hjelpe oss til å innse tingenes tilstand, men det er noe vi absolutt ikke ønsker oss.

Fra første forberedelse til Kongressen i Krasnoyarsk, 13/6/13

Kategori: Fri vilje, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi bør innse at der ikke er noen forskjell mellom læren om kabbalah og integrerende undervisning. Det er simpelthen samme konsept overført med ulike ord. Ifølge Baal HaSulams artikler er metoden basert på anerkjennelse av målets viktighet, på å forlate vårt ego, på at vi hever oss over oss selv, på samholdet der vi oppdager skaperen, den øvre kraften, naturens integrerende kraft. Alle stadiene vi snakker om og leser om er ekte og kan også implementeres i integrerende undervisning. Men der bruker vi ikke uttrykk som «skaperen», «skapningen», «omsluttende lys», «Sefirot», «Partzufim», osv.

Vi beskriver i sin helhet de samme stadiene og samme prosess med bruk av ordinært språk. Vi sier at energien av helhetlig samhold gradvis viser seg i samholdet og hengivenheten oss imellom, eller som vi i dag sier «massenes kunnskap.» Det er skaperen, det er lyset. Alt skjer ikke umiddelbart, men gradvis til vi når det virkelige nivået, men det er i sin helhet èn og samme ting.

Når vi bruker termimologien for integrerende undervisning begynner du faktisk bedre å forstå kabbalistiske uttrykk og deres indre betydning. Vi er blitt vant til ulike ord, men hva skjuler seg bak dem? Hvilken ladning her de? Hva er budskapet? Vi kan ikke akkurat føle det.

Så når vi kommer til integrerende undervisning begynner vi faktisk å føle hva den kabbalistiske metoden er, hvordan den samler folk og kaller på dem, i skillet mellom dem, realiseringen av nettverket av krefter i innbyrdes altruistiske forbindelser. Der er det naturens neste nivå vil bli avdekket, det virkelig menneskelige nivået, eller det som er skaperen.

Vi forlater ikke læren om kabbalah, vi uttrykker den bare med andre ord. En lignende metode ble faktisk brukt i vitenskapens spede begynnelse. Vi vet allerede at vi har fire språk til å beskrive det spirituelle integrerte øvre stadiet:

♦ Torahs språk, som er det enkleste språket, der det synes som alt beskrives som en «historisk» fortelling.

♦ Språket for Midrash.

♦ Språket for Haggadah.

♦ Kabbalistisk språk.

Det kabbalistiske språket er det som er mest nøyaktig; det er teknisk språk som kun anvender nøyaktig terminologi; motstridende krefter som arbeider gjensidig via avvisning og tiltrekning, ved å komme nærmere og lengre unna. Det er faktisk oppklaringen av vektorer, akkurat som i matematikken: Samarbeidet av to motsatte krefter via koblingen de oppnår seg imellom. Denne koblingen kalles Masach (skjerm).

Så hele systemet er veldig enkelt. Givergleden presenteres som dalende fra toppen nedover og energien som er mottakeren kan forandre seg selv og arbeide med en Masach, da blir den lik og likeverdig med giverenergien. De kobler og på toppen av koblingen mellom dem er det en følelse av det øvre stadiet.

Vi er ønskets energi. Ingenting annet enn et ønske ble skapt. Der er lyset, energien som gir – og der er et ønske, energien som tar imot. Vi kan få energien i ønsket vårt til å ligne energien som gir. Da vil ikke disse to kreftene motstride hverandre, men vil innbyrdes forbinde seg med hverandre og i denne forbindelsen vil vi oppdage oss selv i stadiet av den øvre energien.

Slik finner avdekkelsen av skaperen, avdekkelsen av den øvre energien, sted inni oss. Vi blir faktisk skaperen. Så skaperen kalles Bo-re (kom og se), som vil si at du oppdager ham inni deg. Du endrer de personlige egenskapene dine og da blir de korrigerte egenskapene til skaperen inni deg.

Det er selvsagt en annen ordbok, men alt er nøyaktig det samme, ingenting nytt er oppfunnet og det finnes ikke noe annet her. Det er samme vitenskap som uttrykkes, ikke bare på disse fire språkene, men på en oppdatert måte, med å bruke terminologien til det moderne sosiale systemet.

Fra den første forberedelsen til Kongressen i Krasnoyarsk, 13/6/13

Kategori: Integrerende undervisning, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Med hva burde jeg assosiere meg selv: ønsket om å forene alle sammen eller å bli forent?

Svar: Først og fremst assosierer vi oss selv med ønsket om å bli forent. Selvfølgelig! Vi går fra sentrum ut i periferien.

Jeg må fortelle meg selv at jeg er verdens sentrum, gruppens sentrum. Dette kommer tydelig frem i Rabash sine artikler. Handlingen er min, men jeg vet ikke om andres handlinger. Det er derfor jeg må si at alt avhenger av meg, hvis jeg korrigerer meg selv, korrigerer jeg med dette hele verden. Hvis jeg leder det i en retning eller en annen, avhenger det av meg hvordan det vil endres.

Så det er først og fremst jeg som forener alle sammen, så mitt ønske om å følge dem. Mitt mål er det fungerende ego. Vi dreper det ikke, flykter ikke fra det, men reiser oss over det. Ved å «reise» mener vi å kontrollere det. Dette er hva en person har, og ikke noe annet,

Fra forberedelsen til Convention in Krasnoyarsk 6/13/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Samhold - Inga kommentarer →