Bibelen, 2. Mosebok 20, 8-11: Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den syvende dag er sabbat for HERREN din Gud; da skal du ikke utføre noe arbeid; hverken du, eller din sønn, eller din datter, din tjener, eller din tjenestepike, ditt fe, eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet HERREN sabbatsdagen og helliget den.

En som ønsker å avansere mot spiritualitet må overholde disse betingelsene, siden Torah ikke omtaler materielle, men spirituelle dager. Poenget er at vi er nødt til å korrigere oss selv for å ligne mer den spirituelle formen som kalles Zeir Anpin. Den er dannet av seks deler og dens kopi kalles for ukens seks dager.

Det handler ikke om arbeid på en fabrikk eller et kontor; det anses overhode ikke som arbeid. Snart vil vi ikke arbeide fysisk i det hele tatt og arbeidet vårt kommer faktisk til å bestå av å oppnå de spirituelle nivåene.

Det vil si at jeg på den første dagen vil ligne den første Sefira, Hesed. På den andre dagen vil jeg ligne den andre Sefira, osv. Dette er ikke fysiske dager, ikke de 24 timene i et døgn og ikke jordens rotasjon rundt sin akse.

Ved å bearbeide meg selv korrigerer jeg det generelle ønsket mitt, jeg rangerer det ifølge de syv delene og korrigerer det følgende slik at det tar formen av Hesed, Gevura, Tifferet, Netzah, Hod og Yesod. Den syvende delen av ønsket mitt korriger jeg ikke.

Alle ønskene mine som korrigeres iløpet av de seks dagene samles opp og fyller meg på det syvende nivå, som kalles Malchut. Det nivået tilhører ikke de seks dagene av arbeidet mitt for korreksjon; det er en slags gave ovenfra, et tillegg til de seks dagene.

Vi kan si at oppdelingen av syv dager overhode ikke eksisterer i vår verden fra et astrologisk synspunkt. Der er en måned, et år, månens rotasjon, jordens rotasjon, solens rotasjon, men der finnes ingenting som er en uke. En full rotasjon av jorden rundt sin akse er «en dag.» «En måned» er jordens rotasjon rundt jorden og «et år» er jordens rotasjon rundt solen, osv.

I tillegg har vi helligdager som kalles «Nymåne», «Nyttår», osv. Helligdagen for en ny måned, som er begynnelsen av måneden, er klar siden der er en ny måne, der jorden ikke lengre skjuler den, men gradvis avdekker den. Månen synes å vokse gradvis og det er et astronomisk tegn. Du ser opp på himmelen, du ser den og kan måle alt i forhold til den. Hvis du bor i Jerusalem måler du den i forhold til Jerusalem, osv, i henhold til breddegraden.

Men en uke er bare et spirituelt konsept. Ingen pleide å overholde den, ingen har noensinne feiret den. Den har faktisk sin begynnelse hos Abrahams gruppe, der medlemmene begynte å rette seg selv mot de spirituelle kreftene på den måten.

Den tilhører ikke bare Jerusalem. Den feires på hvilken som helst breddegrad, uansett hvor du befinner deg. Hvis jeg feirer sabbat i Jerusalem nå, feirer ikke min venn i Mexico den, for ham er det en ordinær arbeidsdag. Det vil si at dette tegnet ikke eksisterer i vår verden.

Hva indikerer det? En som utfører spirituelt arbeid og korrigerer de seks delene inni seg, de seks Sefirot i sjelen sin – Hesed, Gevura, Tifferet, Netzah, Hod og Yesod – oppnår en tilstand der alle kobles sammen siden Yesod er den samlende delen. Alt dette trenger inn i ukens syvende dag, Malchut.

Denne spirituelle tilstanden har ingenting til felles med kalenderens ukedager. Den kan vare et øyeblikk eller ti minutter, det har ingen betydning, siden tid er uvesentlig. På den dagen, som betyr i den spirituelle tilstanden, må du ikke gjøre noen ting, fordi du da skal ta imot resultatet av den såkalte ukens arbeid, av de seks korreksjonsnivåene inni deg. Som resultat av dette roterende arbeidet av de seks korreksjonsdelene med den syvende delen og forbindelsen mellom dem, når man korreksjonens avslutning, der hele ens sjel er fullstendig korrigert.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 25/2/13

Kategori: Indre arbeid, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr «… men den syvende dagen er Sabbat for HERREN din Gud, på denne dagen skal du ikke arbeide, hverken du, eller dine sønner, eller dine døtre, eller dine mannlige tjenere, eller dine kvinnelige tjenere, eller ditt fe, eller den fremmede som er innenfor porten din…?»

Svar: Dette er et menneskes private ønsker; mitt fe, min mannlige tjener osv, er alle nivåer av ønskene mine og de er inni meg. De er det eneste jeg står ansvarlig for.

Spørsmål: Utføres korreksjonen fra den mest kompliserte til den enkleste?

Svar: Nei, den realiseres ved å integreres med alle ønskene på hvert spirituelt nivå. Du kan ikke korrigere den ene delen litt mer og den andre delen litt mindre, så arbeidet gjøres både med «den mannlige tjeneren» og «feet», med alle ønskene og i enhver tilstand! Hesed, Gevura, Tifferet, Netzach og Hod er nødt til å korrespondere med hverandre og være èn enhet.

Den ene går inn i den andre og slik kommer en uke til sin slutt. Den påfølgende uken er den neste enheten. Du får en ny «pakke» som du må korrigere, en ny realisering av egenskapene dine.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 25/2/13

Kategori: Kropp og sjel, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bibelen, 2.Mosebok 20:12: «Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet HERREN din Gud gir deg»

Spørsmål: Det andre budet, som sier «hedre din far og din mor», aksepteres bokstavelig av menneskeheten. Hvordan er vår forklaring på dette budet?

Svar: «Faren» og «moren» som omtales i de ti bud har ingenting med vår fysiske far og mor å gjøre, men tilhører snarere to særegne systemer.

«Far» er egenskapen av Hochma, som Hochmas lys, livets lys, stammer fra. «Mor» er egenskapen av Bina, der all omsorg stammer fra. Disse to lysene er motsatte til hverandre og utfyller hverandre innbyrdes. «Farens» lys er hvitt og gir mennesket intellekt, mot og styrke. «Morens» lys gir oss mykhet, kontakt og riktig holdning mot mennesker. I dette lyset avdekkes kjærlighet, evne til medfølelse osv.

«Hedre» betyr å se hvordan «far» og «mor» innlemmer disse kreftene riktig. Tyngden av «far» og mykheten av «mor» trenger inn i hverandre og du bør gjøre det samme inni deg og innlemme disse egenskapene.

«… så dine dager må bli mange i landet,» betyr at en slik innlemming må gjøres med «landet», som vil si med egoet ditt, med ønsket ditt. Det er ikke lett for deg å leve med det.

Alt i alt er det veldig enkelt. Vi må forstå at alt refererer til naturen vår og forteller oss hvordan vi kan korrigere den. Hva mer kan vi prate om? Om livet vi lever her i verden? Det ender uansett. Her snakker vi om hvordan vi kan løfte oss til neste nivå og begynne å leve i en totalt forskjellig dimensjon mens vi ennå lever i denne verden.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 25/2/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan jeg gi til skaperen?

Svar: Du følte et visst ubehag som mottaker i virkeligheten Ein Sof (uendelighet) og du stoppet og sa til deg selv at du ikke lengre ønsker å ta imot. I den knuste virkeligheten, Nikudims virkelighet, knustes du fordi du ikke var istand til å ta imot for å gi. Fra TES kjenner vi til at de øvre Partzufim gjorde en tilsiktet feil i beregningene. Men hvorfor knustes du? Fordi du oppdaget en kjærlighet der du ikke var istand til å ta imot for å gi, som du ikke kunne besvare!

Selve oppfyllelsen er ikke viktig, ikke de fem porsjonene verten serverer deg. De fem porsjonene viser seg allerede i Adam Kadmons virkelighet og det er tydelig for deg om du kan ta imot dem eller ikke. Alt som har med porsjonene å gjøre er klart, men nå oppdager du vertens spesielle holdning til deg, at han elsker deg! Og du kan ikke utstå denne holdningen og det knuser deg.

Kjærligheten knuser på den mest voldsomme måten, siden du ikke har noe å gi tilbake, der er ingenting du kan gjøre. Så et menneske som har viet seg til noen, som en hustru til mannen sin, kjøper ham totalt. Hvis hun viser ham at hun er klar til å gjøre hva det skulle være for ham, kan han ikke motstå henne, det er ubetinget kjærlighet.

Det er umulig å motstå kjærligheten som avdekkes i knusingen av beholderne; skapningen kan ikke betale for den, han har ingenting å fullføre den med. Som resultat av knusingen begynner vi derfor endelig å søke og vi finner ut hvordan vi kan besvare den øvres kjærlighet.

Som resultat skjønner vi hva de «to store lysene» er: Malchut og Zeir Anpin, skapningen og skaperen som blir til èn: «Jeg er for min elskede og min elskede er for meg.»

Spørsmål: Kan jeg tilbakebetale for kjærligheten hans bare med min hengivenhet, takknemlighet, beundring og ved å vedkjenne meg hans storhet?

Svar: Nei, for du har ikke noe annet parameter enn ønsket ditt. Du kan ikke veie kjærlighet og du vet ikke hva kjærlighet er. Du vet kun hva kjærlighet er i forhold til din egen beholder.

Du tror at å uttrykke din kjærlighet for skaperen er å betale ham kilovis av ønsker med en Masach (skjerm), men kjærlighet er bare typisk for skaperen. Hvis du måler og kalkulerer det, vil lyset av hans kjærlighet fylle dere begge, takket være forbindelsen mellom dere. Det betyr at «dere er dekket av ett teppe.» Kjærlighetens lys kommer fra skaperen og omhyller dere begge, siden begge to når hengivenhet, siden gjensidig kjærlighet kalles hengivenhet, har du de felles beholderne som er fylt av det felles lyset, takket være den felles Masach.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/5/13, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan en som deltar i en fysisk gruppe på ti samtidig delta i en virtuell gruppe på ti?

Svar: Det kan han selvfølgelig, hvis han har tid til det. Prinsippielt har det ingen betydning hvilken type gruppe på ti du tilhører. Når jeg sitter med studentene mine, ser jeg ikke ansiktene og husker ikke navn. Jeg føler bare energien deres og det er det viktigste for meg.

Hvis jeg var i en eller annen gruppe på ti, ville ikke disse menneskene spille noen rolle for meg, hverken deres utseende eller navn, det som er viktig er kun deres indre spirituelle potensial; det er dette som fornemmes.

Derfor kommer gruppene på ti til å gradvis oppløse seg etterhvert som individet inni den ikke lengre ser de andres avbildning. Det kan sammenlignes med hvordan man i et ekteskap, der man har levd sammen med ektefellen i mange år slutter å legge merke til det fysiske utseendet og oppfatter ham/henne hovedsakelig internt.

Det er dette som burde skje med oss. Og da vil gruppen på ti miste sin fysiske betydning. Dere blir istand til å knytte dere sammen og forene dere i grupper på tyve, eller hundre, det har ingenting å si. Nå er det nødvendig at vi forener oss i grupper på ti, for å hjelpe oss å overgå oss selv litt og begynne å skjønne hvordan vi tilpasser oss til andre.

Derfor sier vi til folk: «Dette er arbeidsfeltet ditt, du må bli vant til det, ikke stikk av!» Når man forstår at gruppen på ti er nøkkelen man har for å gå ut av seg selv og til å fornemme den øvre virkeligheten, da har man ingen problemer, man ønsker å forene seg og arbeide sammen med alle de andre vennene.

For å begynne å føle at man går ut av seg selv, må man arbeide i sin velorganiserte gruppe på ti som man ikke kan stikke av fra. Om den er god eller dårlig, komfortabel eller ikke, man vet at dette er gruppen man har og det er det hele. Derfor har jeg tydelig definert gruppen på ti som noe ukrenkelig.

Senere vil det ikke være slik. Men «senere» kommer bare etterat gruppen på ti er blitt til alt for alle og man ser hvor kjær den er, fordi den er verktøyet man har for å overgå seg selv og gå inn i den øvre virkeligheten. Da blir man istand til å utvide sirkelen sin.

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Spørsmål og svar, Ti - Inga kommentarer →

Torah er gitt oss på to nivå. Det ene består av nivået til «mannen i gata», som er avgjørende for samfunn og hjem. Folk har behov for noe å tro på, noe som holder dem innenfor rammeverket og kanskje også noe å strebe mot hvis de utvikler en form for høyere ønsker. Men prinsippielt ble Torah gitt for å løfte folk til skaperens nivå, der det ikke finnes materie, legemer eller noen form for avbildning.

På den ene siden kontrollerer denne ulegemlige energien alt, materie inkludert; den fører det til et slags speilbilde, til et mål. På den andre siden fornemmes det overhode ikke i seg selv. Hvordan går det an å forholde seg til det? Det er umulig. Derfor er det at folk i tusener av år ber, gråter og piner seg selv. Men uansett hva de gjør er der ingen reaksjon.

Riktig nok, for det er fraværende. Vi kan ikke nå skaperen. For å få kontakt med ham er vi nødt til å befinne oss på samme nivå som ham, eller iallefall forsøke å være på samme nivå.

Derfor er læren om kabbalah blitt avdekket og den forklarer oss hvordan vi kan be om denne kraften, som ikke fornemmes, å løfte oss til nivået der vi føler den, et nivå med dialog og  integrering med den.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 25/2/13

Kategori: Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva oppnås med speilkongresser?

Svar: Vi er nå i en tilstand der vi begynner å føle at hver kongress tar oss et sprang videre.

For noen dager siden hadde vi, for eksempel, en veldig kort kongress på kun en dags varighet, men den gav oss et markant dytt forover. Folk følte mye der; både samhold og fremgang. De erfarte nye sanseopplevelser.

Så vi begynner å tiltrekke oss det øvre lyset, som vi ennå ikke tydelig fornemmer, men dets manifestasjon føles allerede hos oss. Det er tegn på at vi nærmer oss realiseringen av det og jeg håper hver kongress skal bli et gigantisk skritt videre. Kongressen i Sibir kan derfor bli veldig effektiv.

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør intensjonen vår være for å korrigere verden under den kommende kongressen?

Svar: Hvis forbindelsen vår er god og sterk, med intensjon for vårt felles mål, i gjensidig giverglede, vil det uten tvil nå verden og den vil begynne å forandre seg.

Fakta er at vi er sammenkoblet gjennom det samme indre systemet. Det vi studerer i kabbalah: Sefirot, Partzufim, virkelighetene, alt dette er forbindelser mellom oss. Det er ikke noe som finnes i verdensrommet: dette er vår virkelige kontakt.

Når vi realiserer den i grupper på ti, ser vi plutselig at der er sirkler av virkeligheter mellom oss som forbinder oss, vi ser hvordan vi påvirker disse forbindelsene – og de påvirker oss og lyset manifesteres mellom dem. Dette er manifestering av skaperen, hans realisering.

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

Kategori: Bønn, Intensjon, Spørsmål og svar, Ti, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: I den lille gruppen jeg tilhører synes det som om vi i lang tid har arbeidet som i gruppen på ti, fordi vi hele tiden må annullere oss for hverandre. Hvordan kan dette gjøres på best måte?

Svar: Jeg tror vi alltid må annullere oss selv – en gruppe er nødt til å fornemmes som en helhet. Uten å oppnå «èn» istedenfor «ti», uten å forenes til en helhet, vil vi ikke en gang fornemme det minste spirituelle lys fordi det manifesteres i samhold. Gruppen på ti må forenes til «èn», fra «vi» til «èn».

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Spørsmål og svar, Ti - Inga kommentarer →

Rabash, «Come unto Pharao -2» (Kom til Farao -2): Vi må av den grunn ikke undervurdere viktigheten av arbeidet i kjærlighet for venner, for ved det lærer man hvordan man forlater selvforkjærlighet og går inn på stien av kjærlighet for andre. Og når man fullfører arbeidet med kjærlighet for venner, vil man være istand til å lønnes med kjærlighet for skaperen.

Vi skal vite at der er et fortrinn i kjærlighet for venner: man kan ikke lure seg selv og si at man elsker vennene, dersom man faktisk ikke elsker dem. Her kan man undersøke om man virkelig har kjærlighet for vennene, eller ei. Men med kjærlighet for skaperen kan man ikke sjekke seg selv om ens intensjon er kjærligheten for skaperen, som vil si at man ønsker å gi til skaperen, eller om man ønsker å motta for å motta.

Du må trene deg opp til å evaluere hvor vellykket den spirituelle avanseringen din er etter hvor mye du tror den avhenger av forholdet med omgivelsen. Omgivelsen er ikke bare et verktøy for oss å avansere mot skaperen, men nøyaktig inni den, innenfor den forente, homogene kontakten vi har med hverandre, som fullstendig likestillte, vil vi finne skaperen.

Hvis vi retter all vår oppmerksomhet mot sentrumet for forening, begynner vi å skjønne at denne omgivelsen er Shechina, Malchut i virkeligheten til Atzilut, skapelsens sentrale punkt, der vår fremgang, spirituelle fødsel og modning må realiseres. Alt spirituelt liv oppfattes kun i gruppens sentrum. Og avhengig av hvor mektig forening vi klarer å oppnå, både kvantitativt og kvalitativt, måler vi stigningen vår på den spirituelle stigen og korrigerer hele virkeligheten utfra punktet i sjelen vår.

Hele arbeidet er i forberedelsen, så med hjelp av lyset som endrer får vi oss selv til å føle at vi er totalt avhengige av og kun får liv gjennom punktet av forbindelsen med hverandre, som er hele universets sentrum. Det er dette punktet vi oppdager som «nåløyet» og den generelle energien av giverglede og kjærlighet som er skaperen fremkalles i det.

Vi blir hjelperne, venner av Shechina og Shochen; skaperen er fremkallet. Alt er bare der. Hovedsaken er å innse at alle ulykker og vanskeligheter forårsakes av mangelen på en rett forbindelse mellom oss og konsentrere all vår respons og all vår innsats på å styrke kontakten vår i dette sentrale punktet. Når man begynner å knytte seg til omgivelsen på en slik måte, blir kontakten mer følsom, mer energetisk og ubetinget; da begynner man riktig å avansere mot realiseringen av Shechina og blir en uatskillelig del av den.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →