Spørsmål: Er fysisk kontakt viktig for en student som sjelden treffer den kabbalistiske læreren og andre venner?

Svar: Poenget er at korrespondansestudie eller virtuelle studier er noe nytt. Korrespondansestudier ved universiteter anses vanligvis ikke som veldig seriøse.

Når det dreier seg om læren om kabbalah er dette spørsmålet enda mer akutt, siden der må være en form for kontakt mellom læreren og studenten, minst èn gang iløpet av livet. Det gir dem begynnelsen på en forbindelse som etterpå fungerer mellom avstander, ved utvikling av følelsen av kontakten mellom dem. Men hvis der aldri har vært kontakt, er det veldig vanskelig.

Vitner er tross alt de som ser – og ikke de som hører; selv i en rettsal og andre steder høres spørsmålet: «Har du sett det, eller er det noe du har hørt?» Et ekte vitne er noen som faktisk ser hva som skjer.

På treffene har vi dessuten i tillegg til kontakten mellom meg og publikum, kontakten mellom menneskene i publikum som forsøker å forène seg til èn helhet – og det er da vi kan fremkalle den øvre tilstanden. Når man studerer virtuelt og er alene, eller sammen med noen få venner, er det ikke nok.

Massive samlinger der også jeg er tilstedeværende, har en enorm innflytelse og den kan ikke virkelig føles virtuelt. Det finnes ingen andre løsninger og slik må det være.

Vi kan ikke undervurdere fysisk kontakt, for gagnet denne handlingen fører til er fantastisk. Det er grunnen til at verden ble skapt i fysisk form, for det er fra dette nivået den spirituelle kontakten starter. La oss derfor gjøre vårt beste for å møtes.

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

Kategori: Kabbalastudier, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi har motatt et knust ønske om å motta for oss selv så vi kan være i stand til å oppnå givergledens egenskap.  I tillegg ble alle gitt en gnist av lengsel etter skaperen. Det handler om mennesker som fikk denne gnisten antent, mens andre ikke har noen valg og er totalt styrt av sin natur. Kun personer som har gnisten i tillegg til det knuste ønsket om å motta, lengter etter å oppnå det spirituele mål, uten å ha noe valg.

Hvis de i løpet av leksjonen hører at bare ved vår sammenkobling kan vi motta krefter til å oppfylle denne gnisten, de avanserer på veien til lyset, på veien til ”Jeg skal påskynde det.” Men hvis de ikke hører, hvis de ikke kan bli innlemmet i miljøet som kan vekke dem opp og gjøre dem mer sensitive, vil de avansere på veien av lidelser, på veien ”i sin tid.” Så vil de flere år senere føle at denne veien ikke leder til noen resultater, da alle deres små krefter ikke tillater dem å gå ut av det kroppslige nivå.

Det kan ta lang tid å nå denne anerkjennelsen, selv 20-30 år. Bare senere er personen tvunget til en ”soul search” for å se sannheten i øynene, og akseptere denne tilstanden og koble seg sammen med andre for å kunne motta deres oppvåkning, uten annet valg: Da vil punktet i hjertet hans ha nok krefter til å oppfylle seg selv.

Først da begynner han å høre og å jobbe med seg selv, men dette skjer ikke på en gang, men gradvis. Likevel har han fremskritt og har en følelse av retning. Han forstår at han må akseptere og å overgi seg til de forholdene kabbalister snakker om, som er grunnlaget for Toraen: sammenhengen mellom mennesker og kjærlighet for andre, og ikke prøve å flykte fra den.

Folk prøver å flykte og gjemme seg fra disse forholdene i ulike religioner og trosretninger. Hver religion hevder at folk må holde ritualer, de eksterne personlige eller offentlige handlingene, som f.eks helligdager og de skikker som preger dem. Alt er ment for å skjule sannheten, og ikke forholde seg til korrigering av en persons ego som bringer han til ”for å kunne gi.”

Men veien med lidelser vil til slutt bringe menneskeheten til en blindvei og vil tvinge folk til å se at det ikke finnes noe valg og at de må høre på hva Toraen sier. Da vil folk spørre hvordan gjøres det. Så vi må forberede den aktive metoden for korreksjon til dem, og prøve så godt vi kan å korte ned deres vei med lidelser.
Fra forberedelsen til den Daily Kabbalah Lesson 5/27/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Religion, Toraen - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Peace»: Rabbi Akiva skildrer to mennesketyper: den første er den «åpne butikken»-typen, som ser hele verden som en åpen butikk uten noen butikkeier. Om dem sier han: «Boken er åpen og hånden skriver.» Det betyr at selv om de ikke ser at det finnes en konto, blir alle handlingene deres uansett nedskrevet i boken, som forklart ovenfor. Dette skjer ifølge utviklingsloven som er innprentet i skapelsen mot menneskehetens vilje, der de ondes gjerninger nødvendigvis stimulerer til gode gjerninger, som vist ovenfor.

Den andre mennesketypen kalles «de som ønsker å låne.» De tar hensyn til butikkeieren og når de tar noe fra butikken, er det kun som et lån. De lover butikkeieren å betale ønsket pris, som vil si å oppnå målet med den. Og om dem sier han, «Alle som ønsker å låne kan komme og låne.»

Spørsmål: Hvordan finner man ut hvilken type man tilhører?

Svar: Ifølge intensjonen, ifølge hva du vil oppnå med studiet.

Først, hvis jeg er lik gjesten som ønsker å takke verten, må jeg forestille meg neste stadie. Jeg står foran «butikken» eller foran «bordet med forfriskninger», som egentlig er gruppen. «Bordet» er med andre ord verktøyet jeg har for å motta gaver fra verten og for å gi ham gaver. Gruppen er som bordet verten har dekket og gjort klart for meg, så jeg kan smake på det han har forberedt for meg og slik å gi til ham. Derfor sier det: «alt er gjort klart for måltidet.»

Spørsmål: Hvilke beregninger gjør jeg her?

Svar: Der er to muligheter:

♦ Jeg går tilbords uten å bry meg med å spørre hvem som har dekket det og begynner å smake på rettene og stappe meg selv.

♦ Jeg går tilbords, men spør først hvem verten er – og bare etter det tar jeg noe.

Det er forskjellen på folks holdninger mot forfriskningene på bordet, eller til og med mot verten. Men uansett tar de alt for seg selv. Der er de som nyter forfriskningene verten har gjort istand for dem. For dem er det ikke bare forfriskninger, men forfriskninger servert av den øvre kraften, av skaperen: «Så deilig at han har forberedt hele denne virkeligheten for oss og også den neste virkeligheten, himmel…» Slik tar folk i bruk hele skapelsen.

For dem er skaperen en nytelseskilde å glede seg over. De vil at skaperen skal beskytte og gagne dem. Skapelsen ble gitt oss av skaperen for å hjelpe oss å bli lik ham og allikevel ser folk på det som en nytelseskilde.

Det fører til noen vanskelige spørmål: «Hvorfor sender skaperen oss så mye lidelse? Kanskje vi er skyld i noe? Eller kanskje vanskelighetene ikke kommer fra ham? Finnes flere faktorer? Eller er alt tilfeldigheter?…»

Men det dinnes også en annen type mennesker og hvis jeg tilhører dem, står jeg foran bordet og innrømmer at «det ikke finnes noe annet enn ham» og at alt er til bare for at jeg skal prøve å ligne ham med egen kraft. Da forholder jeg meg riktig til alt. Jeg innser at alt avhenger ene og alene av meg selv og at problemene dukker opp for at jeg på den måten skal se at jeg ikke er korrigert. Men om jeg korrigerer meg, vil alt bli bra.

Spørsmål: Men hvordan vet jeg at jeg må betale for varene i butikken?

Svar: Hvis jeg allerede er tiltrukket av det som er bortenfor «butikken», hvis jeg har punktet i hjertet, da kommer jeg til en gruppe, til venner, til en lærer og til bøkene som forteller meg alt. Det er fordi jeg har nådd punktet for sannhet, der jeg innser at ingenting er tilfeldig. Startpunktet for ærlighet har vist seg i meg og jeg kan ikke innfinne meg med en verden som er så skitten og lav. Jeg tåler det ikke internt…

Men ærlighetens frø er plantet hos mange som allikevel innfinner seg med rutinene på grunn av oppdragelse, erfaring og ulike  forpliktelser og synker ned i en myr de ikke klarer å komme seg ut av… Andre, som tar verden for gitt, føler at alt er helt greit og at de bare trenger å finne sin plass under solen.

Vi leter etter folk som har dette ærlighetens punkt og ikke vil innfinne seg med hvordan virkeligheten er akkurat nå. De som lengter etter spiritualitet tilhører denne typen. Selv om de lever sine liv som alle andre, er de i konstant konflikt og kan ikke godta det som foregår.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/5/13, The Peace

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Det finnes to prinsipper: Hillel sa, ”Det som er hatet av deg, gjør ikke mot din venn” og rabbi Akiva sa, ”Elsk din neste som deg selv.” Det første prinsippet refererer til Bina, som er delt inn i to deler:

• En er nøytral, det viktigste for den er å ikke skade noen. Jeg passer alltid på meg selv til å være ”flink gutt,” tilsynelatende for å ”sveve over jorden” uten å involvere mitt ego. Jeg har ingen skjorte? Vel, jeg trenger den ikke. Jeg bor i ”skogen,” langt unna alle, og jeg kommuniserer ikke med noen. Men jeg følger prinsippet, ”Det du hater, ikke gjør mot din venn.” Vær forsiktig så du ikke skader andre, akkurat som jeg ikke ønsker å bli skadet av dem. Dette er de tre første sefirot av Bina.

• Dette bringer meg til ”videreføring av det opprinnelige uttrykket,” til de syv lavere sefirot av Bina, til beholderene av resepsjon. Så sjekker jeg meg selv på temaet ”kort vekt”: Kanskje jeg på noen måte tar fra de andre? Kanskje jeg ikke bidrar til det gode de kunne motatt? Dette rører fortsatt ikke mitt egoistiske midtpunkt.” Jeg er enda ikke klar til å ofre noe av meg selv, men føler allerede behovet til å hjelpe andre. Selv om jeg ikke korrigerer mitt ønske om å motta, legger jeg allerede noe til giverønsket. På grunn av  tidligere stadier av korreksjon, begynner jeg å gjenkjenne muligheter til å gagne andre: ”Han kan tjene noe her, og dette vil gjøre ham godt.” Og jeg bidrar til disse mulighetene. Dette er overgangsfasen som vil føre meg til ekte giverglede.

I mellomtiden er det ikke ekte giverglede, ikke selvfornektelse av hensyn til den andre. Jeg tjente 5000 dollar forrige måned, og trenger bare 2000. Da melder spørsmålet seg: Hvis jeg følger prinsippet til ”det som du hater, gjør ikke mot din venn,” må jeg gi 3000 dollar til de andre?

Svaret er nei. Jeg jobber tross alt ikke med de mottakende beholderene, gir ikke avkall på mitt eget, men jeg forblir fullt og helt i egenskapen av nåde (Hassadim) og bidrar kun for det beste til andre. Jeg har et godt hjerte og er klar til å hjelpe andre, men ikke på min egen bekostning. Likevel jobber jeg med egoet på nivå 0, nivå 1 og delvis på nivå 2 Aviut (”tykkelsen” på ønsket), men ikke i ønsket av AHP som tilhører nivå 2, 3 og 4.

Den øvre delen av min beholder, mitt totale ønske om å nyte, er beholderen til giverønsket (248 ønsker), og den nedre delen er beholderne for resepsjon (365 ønsker). Beholderen for giverønsket befinner seg i en tilstand av Hafetz Hesed (HH), i egenskapen av nåde, og vil gi for å gi, mens de nedre beholderne mottar for å kunne gi. Følgelig, i den første delen utfører jeg ”rensing”, og i den andre delen korreksjon, å bli lik skaperens egenskaper. Her former jeg allerede min menneskelige likhet: det menneskelige bildet, lik skaperen.

Dette korrigerte ønsket med den altruistiske intensjonen kalles ”sjelen.”

Således tilhører Hillels prinsipp til den øvre del av beholderen, og Rabbi Akivas prinsipp til den nedre del. Jeg jobber uansett med min egoisme og må overvinne den. Arbeidet i henhold til det første prinsippet krever ikke at jeg lider noen tap eller må gi opp mine eiendeler, og dette er deres fundamentale forskjell.

Det er viktig å huske at vi snakker om en person som ønsker å følge skaperen (C), og det er derfor han spør: ”Hvordan kan jeg oppnå hengivenhet? Hvordan kan jeg entre den øvre verden, spiritualitet?” Disse spørsmålene fører ham først mot beholderene for resepsjon, til den venstre linjen, for så å bringe han til Hillels prinsipp. Etterpå fører denne beslutningen ham ned igjen og lar han jobbe med sine egoistiske ønsker.

Denne veien er beskrevet med eksempelet av en konvertitt som går til en vis mann for råd. Først ber han Shamai om å lære ham å elske den andre som seg selv, men blir nektet fordi det er umulig å nå dette målet med en gang. Så går han til Hillel og spør han om å forklare hele den kabbalistiske metoden mens han står på en fot, det vil si å beskrive midler for avansering med èn regel. Som respons formulerte Hillel prinsippet ”det du hater, ikke gjør mot din venn,” det vil si han klargjør hvilken handlinger som er nødvendig for dette.

I henhold til skapelsens lov er prinsippet eller hengivenhet med skaperen delt inn i to deler:

•  ”Det du hater, ikke gjør mot din venn.”

• ”Elsk din neste som deg selv”

Hvis jeg konsekvent avanserer i henhold til denne rekkefølgen, vil jeg til slutt nå kjærlighet til  skaperen.

Spørsmål: Etter prinsippet om «det du hater, gjør ikke mot din venn,” utfører jeg fysiske handlinger. Hvordan kan jeg kombinere dette med riktig intensjon?

Svar: Det samme prinsippet fungerer i vår verden, i den spirituelle verden, i dagliglivet og blant venner. Uansett hvilket miljø jeg befinner meg i, må jeg stå på nivået av dette miljøet og prøve å oppføre meg på samme måte jeg vil at de skal oppføre seg mot meg. Jeg følger gruppen, mine venners ønsker og deres mål. På jobb justerer jeg min holdning til mine kollegers ønsker. Slik gjør jeg overalt.

Jeg setter meg selv i situasjonen til den andre og måler min holdning mot han, dette er allerede giverønsket. Jeg ønsker ikke noe ondt for meg selv og vil dermed bringe godt til de andre.

Dette er mer enn en øvelse; dette er allerede en handling, korrigering. Det er ikke viktig om jeg handler egoistisk. Det kan ikke gjøres annerledes. Mine handlinger stammer alltid fra egoisme. Men med denne tilnærmingen trekker de meg mot det reformerende lyset, og da endres jeg. Det er derfor det sies at hjertet følger handlingene. Først handler jeg i forhold til hva Hillel sa, da kommer lyset og korrigerer meg.

Spørsmål: Så kan vi si at kriteriet bak min fremgang er en måling av kjærligheten til de andre som jeg oppnår?

Svar: Selvfølgelig, hvordan kunne det vært noe annet? Spirituelle grader er forskjellige nettopp i deres mål av giverglede.

Spørsmål: I løpet av de siste fire til fem årene har jeg bare vært i stand til å forstå at jeg ikke er bra. Det eneste jeg kan prøve er å ikke skade andre. Ingenting mer.

Svar: Hvis du tenker på hvordan å ikke skade de andre, har du nådd langt på vei. Bare det å akseptere denne tanken i hodet ditt er en stor prestasjon.

Spørsmål: Å gi for å gi er også egoistisk fordi når alt kommer til alt ønsker jeg godt for andre kun fordi jeg ønsker godt for meg selv. Dette gir meg bare et mer behagelig liv.

Svar: Så hvorfor har ikke menneskeheten vedtatt dette prinsippet ennå? Problemet er at det virker frastøtende på vår natur, som forlanger at andre føler seg dårlig. Vi ser hvordan hele land velter seg i tåpelige konflikter, på grunnlag av primitiv stolthet. Dette koster enorme ressurser, milliarder i investeringer, mye nerver og problemer. Men likevel handler verden egoistisk, ingenting i verden kan kalles ”å gi for å gi.”

Spørsmål: Jeg antar at å gi for å gi er noe naivt, abstrakt. Hva er det egentlig?

Svar: Det er en handling rettet mot viljen, mot min egoisme. Det kreves at jeg bøyer hodet, føler andre, står i hans sted, ”prøvde meg selv på” han, og han på meg selv. Her trenger du en veldig dyp forståelse av psykologi.

Prinsippet “det du hater, ikke gjør mot dine venner” består halvveis av hele metoden, halvparten av korrigeringen av sjelen. Etter å ha gjenomført det, stiger jeg til nivået av Partzuf Aba ve Ima i verden av Atzilut,  jeg oppnår lysene av Hassadim. De inneholder belysning av Hochma fordi jeg annulerer min egoisme.

For å ikke skade de andre må jeg stoppe meg selv, jobbe med meg selv. Jeg gjør han en tjeneste, bare det ikke går på min bekostning, uten å gi vekk mine eiendeler, men med kompromiss og enighet til hans fordel. I vår verden er disse handlingene tenkt på som generøse og velvillige, vi tror vi er i stand til å utføre dem altruistisk.

Alikevel, med den rette tilnærmingen og med hjelp av det reformende lys, vil de gradvis veilede meg underveis. Hver gang vokser mitt ønske om å gi, mens jeg følger mine egne interesser, søker belønning, men lyset bringer meg til den sanne betaling.

Jeg gjentar vi må utføre handlinger, lyset vil følge handlingene, og endringer vil komme etter lyset. I begynnelsen renser jeg mine beholdere fra den egoistiske intensjonen. Selv mine mest ondskapsfulle handlinger blir til kategorien av forglemmelser. Deretter fortsetter jeg direkte til  korreksjon, å bygge min menneskelige likhet fra rent ”materiale.”

Dermed ”Det du hater, ikke gjør mot din venn.” Dette er hele metoden, hvis du tar denne veien, vil det lede deg til målet.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 5/30/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Hvis vi ønsker å forså det som står skrevet i boken Zohar må vi se for oss våre forhold oss i mellom: hvordan intensiteten i forbindelsen øker og avtar i samsvar med vår innsats og handlinger. Nettverket som binder oss sammen står detaljbeskrevet i TES (Talmud Eser Sefirot): Keter, Hochma, Bina, Zeir Anpin og Malchut eller Partzufim av Atik, og Arich Anpin som er Keter, Aba Ve Ima, som er Hochma og Bina og ZON, som er Zeir Anpin og Malchut.

Vi er forbundet med dette nettverket, inkludert i det. Jo klarere dette nettverket blir, jo høyere vil vi stige opp. Jo mindre klart det blir, jo lavere vil vi stige ned. Det er slik vi opererer.

Så vår jobb er å fremkalle den sterkeste forbindelsen mulig med de ti Sefirot hvor vi eksisterer. Da vil hver og en se seg selv som Malchut som opererer alle disse ti Sefirot, helt til alle tar på seg sin endelige form, formen av verden Ein Sof (endeløs)

Så TES og spesielt Zohar ble skrevet for å vekke oss til å se at vi befinner oss i Malchut i det øvre systemet, fra hvor vi ønsker å fremkalle hele systemet.

Vi er en del av et nettverk og må motivere nettverket. Da vil hver og en bli preget og vil føle de andre. Vi vil dermed være i stand til å undersøke og forstå hvordan vi kan bruke hele dette systemet.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/02/13,, “The Book of Zohar, Introduction”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Zohar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Kjærlighet for skaperen og kjærlighet for skapningen«: Den umiddelbare fasen etter «elsk din neste som deg selv» er hengivenhet.

Budet om kjærlighet for andre fører oss til nivået av kjærlighet for skaperen. Det er en sikker bane med alle muligheter, tilstander og hjelpemidler vi har behov for. Det er umulig å unngå det med ulike unnskyldninger og si at vi ikke visste, eller ikke kunne gjøre noe, siden alle har fått det de trenger.

Korreksjonen av «elsk din neste som deg selv» inkluderer alle andre korreksjoner og er den mest avskyelige, siden den motstrir vår natur. Vi har allikevel ikke annet valg og må innse at dette er vårt eneste grunnlag. Så lenge vi ikke finner behov for denne korreksjonen, kommer vi ikke videre med metoden som fører til målet.

Spørsmål: Hvordan gleder vi den øvre ved å behandle andre godt?

Svar: Det er i all vesentlighet èn og samme sak. Se for deg alle skapninger, alle mennesker, som «skaperens barn.» Slik står det skrevet i kildene. Så om du er god mot sønnen, vil du utvilsomt glede faren.

Skaperen sa en gang til profeten Jona at han ikke simpelthen kan gi opp storbyen Nineveh med sine 250 000 innbyggere til tross for syndene deres. Budskapet er tydelig: «Behandler du dem med kjærlighet og redder dem, da gjør du meg tilfreds.»

Skaperen har ingen beholder (Kli) der han kan ta imot tilfredshet fra oss. Verktøyet for dette er hele virkeligheten som sprer seg ut mellom oss, mellom hver og èn av oss og skaperen. Og i denne virkeligheten kommer andre mennesker først.

Derfor er spredningen av korreksjonsmetoden og omsorgen for hele verden de mest verdifulle handlingene vi kan gjøre og vi må sette fokus på dem. Vi må selvsagt først korrigere oss selv, for å vite hvordan vi forholder oss til verden.

Beregningen er følgende: «Jeg gjør alt jeg kan for å tilfredsstille skaperen. Dette ønsket uttrykkes ved at jeg har omsorg for verden, eller rettere sagt; for folk. De uorganiske, organiske og animale nivåene i naturen vil også tilslutte seg deres korreksjon. For å kunne ivareta folk, må jeg korrigere meg selv. Derfor begynner jeg med å korrigere meg selv.»

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/6/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bokstaven Samech er nydelig, en egenskap som redder og løfter et menneske fra skallenes suverenitet (Klipot) og gir krefter, støtte og trygghet, et hjem. Det er en rund bokstav, som livmoren for et foster som sørger for å gi det tilflukt, men ikke er istand til å utvikle det.

Det bistår en bare i å forlate skallene og oppnå egenskapen til Samech, som er evnen til å frigjøre seg fra skallets dominanse, egoet. Men for å kunne videreutvikle seg, må man tilbakevende til de egoistiske kreftene, skallene og ta så mye man klarer derfra og korrigere det – og på den måten modnes ved korreksjonen.

Det viser seg at istedenfor å være til gagn blir bokstaven Samech skadelig, siden den står i veien for utviklingen. Det kan sammenlignes med en mor som elsker barnet sitt så høyt at hun simpelthen kveler det i favntaket sitt og forhindrer det fra å bli uavhengig og modnes.

For å kunne vokse må der alltid være to motsatte krefter som innbyrdes arbeider for å nå målet, via midtlinjen. Det er umulig å klare seg uten bokstaven Samech, som omgir oss, gir oss et trygt tilfluktssted og vokter oss. Vi skjuler oss i denne egenskapen og kan frigjøre oss fra skallets dominanse, egoet og unnslippe det.

Men hva skjer når vi har unnsluppet? Vi har ingenting i denne tilstanden, vi kan ikke gjøre noen ting! Vi må trenge tilbake inn i skallet og når vi er beskyttet av giveregenskapen kan vi fortsette å utvikle oss.

Derfor er det ikke mulig å skape verden med bokstaven Samech. Ingen bokstav og ingen egenskap besitter makt nok til føre verden til den attråverdige korreksjonen. For hver egenskap finnes det en motsatt egenskap. Det er gjort med hensikt, for at vi skal kunne utvikle oss.

Materiet mitt er ønsket om å ta imot. Først må jeg endre intensjonen min fra «for å ta imot» – til en nøytral intensjon – og deretter til «for å gi», der jeg begynner å bruke mottakerønsket mitt «for å gi.» Det vil si at jeg først bruker ønsket mitt negativt, «for å ta imot» – og etterpå begynner jeg å anvende det samme ønsket positivt, «for å gi.» Der er nødt til å være to motsatte krefter som påvirker meg, den ene mot den andre – og med hjelp av disse kreftene kommer jeg fram til midtlinjen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/5/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi lever innenfor tidsstrømningene. Noen mennesker bruker masse tid på å planlegge tiden. Er dette avhengig av hvor mye man har å gjøre?

Svar: Det avhenger av folks ønsker. Den indre selvorganiseringen hos mennesker avhenger av deres psykologiske oppsetning og alle har sin egen.

Noen mennesker er internt veldig organiserte: de vurderer hvert minste skritt fra begynnelsen av, de er nødt til å planlegge dagen, enkelte ganger til og med lenge før planen settes ut i livet og slik fungerer de hele tiden. De har det «i blodet». Men når man har en vilje, et ønske, går det an å lære.

En tydelig oppgave må settes foran et individ, forpliktelse til å utføre den, ønske om å realisere den og påvirkning fra omgivelsen. Alt dette må legges til rette slik at det stimulerer en.

På den andre siden finnes en verdensomspennende trend av evolusjonær utvikling som endrer våre ønsker og verdier. Om vi da forplikter noen til å arbeide i henhold til tidligere verdier for å oppnå mål som ikke lengre er viktige for dem, vil det være veldig vanskelig å få en god daglig innsats fra deres side.

Dette er også tidsrelatert. I dag foregår en seriøs endring hos mennesker og i samfunnet. Hvert menneske, hver sivilisasjon (i dagens verden har vi seks eller syv sivilisasjoner) har sin egen tidsfornemmelse og det er noe vi må ta hensyn til.

Innbyggere i Afrika, Kina og Sør-Amerika har en helt annen tidsforståelse enn innbyggere i Nord-Europa og Nord-Amerika. De har en helt annen innstilling, en indre tidsfornemmelse og tilskriver tiden i forhold til ulike verdier. Tid er penger, for noen – som et enormt potensial de har fått og nå må realisere, mens tiden for andre flyter rolig og de flyter sammen med den.

Spørsmål: Dersom representanter fra ulike sivilisasjoner fornemmer tiden forskjellig, betyr det at de også har ulike aktivitetsnivå?

Svar: Uten tvil! Dersom jeg ansetter noen fra India, med deres mentalitet og forhold til tid, eller jeg tar noen med nordisk karakter, vil de ha totalt ulike krav til seg selv, til de som omgir dem og alt i sin helhet.

Vi må innse at tidsfornemmelsen varierer i ulike moderne sivilisasjoner. I samsvar med det må vi planlegge våre innbyrdes forhold og holdninger til generell forbindelse og omgang med mennesker.

Fra KabTV`s «Through Time«, 17/3/13

Kategori: Egoisme, Evolusjon, Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor klarer enkelte grupper å sørge for vennene med sterk støtte og beskytte dem fra ekstern innflytelse, mens andre grupper har vanskelig for å gjøre det? Hva bør vi fokusere på for å styrke gruppen?

Svar: Det er hovedsakelig rutinen som kveler oss. Vi liker å beregne hvor mye vi har tjent ved dagens slutt, når vi går hjem fra jobb. Vi er nødt til å forstå hva den totale bonusen vår er, om vi kan tilføye ting og være lykkelige selv om vi ikke ser noen bonus i mottakerbeholderne våre.

Jeg kan uansett sette pris på bonusen jeg fikk, jobben som ble utført og dagens innsats. Jeg fikk ikke noen fysisk bonus, men jeg hjalp til med å korrigere verden – og via det hjalp jeg skaperen. Det er denne bonusen jeg hele tiden må sette pris på og her er det omgivelsen må støtte meg.

Dersom man ikke skjønner at man trenger en sterk gruppe for dette og ikke krever å få støtte fra den, er man ikke istand til å avansere siden man ikke har noe drivstoff.

Vi bør grunnlegge omgivelsen med våre kollektive krefter og ikke vente på at noen andre skal gjøre det for oss. Vi er heldige som har muligheten til å studere, til å ha bøker, den rette intensjonen og en lærer. Vi må benytte oss av alt dette så raskt som mulig!

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/5/13, Writings of Rabash

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at antallet menneskelige handlinger innenfor en satt tidsperiode i dag er mye større. Årsaken til dette er tilsynelatende mengden av informasjon vi stadig mottar.

Svar: Det avhenger av ens personlige interne resetting, om en er istand til å akseptere og omforme seg selv i forhold til en helt ny paradigme, en ny holdning overfor seg selv og samfunnet, miljøet og verden. Hvis man istedenfor å forsøke å absorbere alt selv, for sitt eget gode, omstiller seg selv i motsatt retning, vil man klare å finne seg selv «utenfor seg selv», i det som omgir en.

Man vil fornemme sitt nåværende selv kun som et formidlende trofast dyr som bare eksisterer til det går inn i neste dimensjon – «utenfor seg selv.» Da vil dette dyret (vår fysiske kropp) forsvinne fra våre sanser. Det er dette vi er på vei mot.

Fra KabTV`s «Through Time», 18/3/13

Kategori: Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →