Skaperen evakuerer plass for seg selv hos oss og gir oss en fornemmelse av kulde.
Men dette er vesentlig ikke kulde eller avstand. Vi befinner oss i en tilstand av forening i den lille gruppen vår. Nå har skaperen utvidet sirkelen og vi føler at vi ikke har kontroll over det tomrommet som skaptes.

Tidligere hadde vi bare en fornemmelse av oss selv inni sirkelen vår der følelsen fra kongressen hersket. Og nå, etter kongressens slutt, føler vi dette tomrommet som vokser seg større og større for hver dag.

Hvis dette fortsetter, kommer til sist alle minnene fra fortiden til å forsvinne og vi vender tilbake til dyrisk tilstand. Hvorfor gjør skaperen dette? Fordi at vi nå, når vi føler hvordan han beveger seg bort fra oss og hvordan følelsen av samholdet vårt løser seg opp, skal ønske å fylle dette tomrommet med skaperen. For vi skjønner at vi ikke er rede til å opprettholde og bevare de varme følelsene som var der med egne krefter og at det fjerner seg mer og mer. Slik frigjør skaperen ny plass hos oss der hans nærvær og kontroll må bli følt.

Det første er at vi ønsker å vende tilbake til en følelse av forbindelse. Det andre er at vi, for å vedbli i den, har behov for skaperens kontroll istedenfor tomrommet som skaptes.

Målet vårt er forbindelse og verktøyet for å oppnå den er skaperen. Og nå er vi nødt til å bytte plassene deres, skaperen blir målet og forbindelsen blir verktøyet. Så vi foretar nye oppklaringer hele tiden og implementerer det motsatte.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 19/7/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når jeg kommer til bønn ut av total fortvilelse, må jeg da spørre om at jeg endres, eller spør jeg om at en venn vil avansere spirituelt?

Svar: En bønn er kalt hjertes ønske, den ukontrollerbare lengselen til hjertet. Jeg kan si hva jeg vil, men ingenting vil hjelpe, det er kun lepper som rører på seg. Jeg kan danse, gråte eller rulle rundt på bakken, dette vil heller ikke gi noen resultater. Hovedsaken er hva jeg føler dypest inne i mitt hjerte.

Et ønske kalles hjerte og den fjerde fasen av mitt ønske er den som er mest skjult for meg. Noen ganger når den viser seg, skjelver jeg over hva som befinner seg der. Dette aspektet blir følt av lyset, kontakter lyset, fordi den er som de fire bokstavene i navnet til skaperen.

Den siste fasen er faktisk i kontakt med den øvre fasen Keter. En lengsel etter tilkobling vises i det som er motsatt av «Keter.» Den ønsker enten og fullstendig kontrollere den (i det tilfellet kalles den «Farao», som ønsker å beholde alt lyset for seg selv), eller det motsatte, den ønsker å ligne «Keter,» som er karakteristisk for givergleden.

Vi har ingen kontroll over denne fasen, vi kan ikke føle den i det hele tatt. Her er alle mulig praktiske tiltak nødvendige! Det er ikke bare å sitte og meditere, kabbala anerkjenner ikke meditasjon! Alt dette eksisterer ikke! Du kan gå dypt inn i deg selv å tenke at du kan ha alle typer intensjoner, men alt dette er en intern undersøkelse som til slutt bestemmes etter innledende arbeid og arbeidet som følger. Disse undersøkelserne er obligatoriske for å kunne forstå hva jeg har mottatt, og hvor mye jeg føler hvem jeg er på det nåværende tidspunkt.

Så hvis vi virkelig vil bringe det omkringliggende lyset på oss selv, kreves det handlinger. Som et resultat av dette vil lysets påvirkning gi form til den riktige lengsel på vårt ønske i sin siste del. Som det står skrevet: «Skaperen puttet bønnen i min munn.» Selv om en person ikke tenker på noe som helst, men mekanisk utfører det som trengs, vil det til slutt resultere i at hans mest normale tanker transformeres til de mest vidunderlige tanker.

Det motsatte er også sant. Advarselen eksisterer: «Hans visdom overgår hans handlinger.» Dette er strengt forbudt! Det antas at når en persons visdom overgår hans handlinger, dreper hans seg selv spirituelt. Alle typer filosofier, intensjoner, tanker og studier fra morgen til kveld er ikke bra. Vår verden er en verden av handlinger. Vi befinner oss i den siste fasen av verden Assiya, som betyr «handling.»

Fra St. Petersburg Convention “Day Two” 7/13/13, Leksjon 3

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →