Hvis du spør folk fra forskjellige land om de har håp om fred, er det vanskelig å si hva deres ærlige svar ville bli. Mange har totalt mistet håpet om gode forventninger, og vet ikke hva som kan hjelpe dem. Dette gjelder like mye for «de store som de små i denne verden.» Fortvilelsen overvinner alle og vi har tilsynelatende glemt de mest grunnleggende ting, som å skape en familie, få barn, se mot fremtiden. Menneskeheten står overfor et alvorlig problem som tilsynelatende skal bringe folk til en viss avgjørelse.

I mellomtiden forsvinner håpet om en bedre morgendag, og ikke minst fred på jorden. Ordet «fred» på hebraisk (Shalom) er «perfeksjon» (Shlemut).

I begynnelsen av det forrige århundret, samt i midten, på slutten av andre verdenskrig, var det store forhåpninger om velstand og fremgang. Selv for et gjennombrudd til stjernene. Men det hele endte veldig fort, i dag vil mange foretrekke å ikke tenke på morgendagen. I dag finnes det ikke flere mål som tiltrekker mennesker. Et mennesket ute mål blir til et dyr igjen.

Vi kan observere hvordan menneskeheten synker, glipper ned fra selvbevissthet og selvtillit, til tross for all demagogi av vakre ord. Livs gnisten forsvinner og selv om forskjellige «mestere av verden» er veldig redde for denne trenden, som etterlater folk som føler seg hjelpeløse, har de har ingenting å tilby mennesker som kan roe dem ned og bli fornøyd med livet.

Alt dette leder til en stor eksplosjon. Hvis en person har ingenting å tape, er han i stand til hva som helst. Han føler seg ikke dårlig først og fremst pga materiell nød, men fordi det ikke finnes noe han kan tilfredsstille sine menneskelige behov for å vite årsaken og hensikten med livet.

Fra den 4^th delen av den Daily Kabbalah Lesson 7/24/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Globalisering, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Den tomheten som vi må finne hos oss og fylle, er det arbeidet med egoet?

Svar: Absolutt. Tomhet er et egoistisk ønske som dukker opp hos meg som jeg vil fylle. Det kan dreie seg om enkle fysiske begjær og det kan være spirituelle ønsker. De spirituelle ønskene er litt mer kompliserte, siden jeg aldri kan oppfylle dem alene. Og selv de fysiske tilfredsstilles i grunnen bare relativt.

Tanken er at jeg må realisere de spirituelle ønskene som dukker opp hos meg i en annen, for å fylle ham, som er det samme som å forvandle «minus» til «pluss». En Kli er et veldig negativt ønske, eller minus. Jeg utfører en Tzimtzum (begrensning) på det, Masach (skjerm), deretter Ohr Hozer (tilbakevendende lys) – og til tross for dette negative ønsket setter jeg en annens tilfredsstillelse foran mitt eget ønske. Det som følger er at jeg forvandler følelsen av tomhet til en mekanisme for å glede andre, eller skaperen – som faktisk er en og samme sak.

Fra Kongressen i St. Petersburg, «Dag èn», 12/7/13, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan en kvinne føle den kollektive nedstigningen og samhold? Jeg føler ikke noen nedstigning, jeg kommer til gruppen med stor glede og vier meg selv til det. Så hvor er min spirituelle utvikling?

Svar: Det er noe unikt blant kvinner i forhold til menn. Det er ikke påkrevd fra dem å overkomme deres naturlige barriere mellom dem. Men i det spirituelle arbeidet, må de være som menn.

Ingen krever av dem den samme metoden for sammenkobling som blant menn. Men innvendig er de klare for dette og må jobbe med dette spesielt mellom dem.

Etter en bestemt løsrivelse blir oppstigningen opprettet. Følelsen av at du er en kvinne og det er en mann forsvinner. Når det ytre laget forsvinner og blir uviktig, vil det som forblir i den fysiske verden og det som er i den spirituelle verden bli presist differensiert. Da dette er vår dyriske natur og det vår sjel, da vil de være i stand til å jobbe som menn.

Men frem til det øyeblikket finnes det et skille mellom menn og kvinner, og det er derfor vi må stige og ønske spirituell oppnåelse separat. Vi må selvfølgelig hjelpe hverandre med alt, men hvis vi begynner å jobbe sammen, vil vi bare bli forvirret. Vi forvirrer bilder fra den fysiske verden og spirituelt arbeid, og resultatet er svært dårlig.

Derfor må vi på ingen måte krysse hverandre på en alvorlig måte. Gjensidig hjelp, støtte til senteret, formidling og alt annet er gjort sammen, med unntak av spirituelt arbeid. Noen ganger kan også workshops bli arrangert i felleskap. Men generelt sett må sammenkoblingen bli differensiert etter kjønn.

Du forstår og føler selv at du kan lett bli forvirret. Kvinner blir mer forvirret enn menn. En mann forstår hva han trenger, der kvinner forvirrer spiritualitet med materialisme, for henne er det som en og samme ting. Men det er slett ikke tilfellet. Hun lyver for seg selv uten å forstå eller føle det.

Når du passerer gjennom Machsom og virkelig begynner å føle den øvre verden, vil du forstå hvor mye dette var en feiltakelse. Men frem til da, nei. Det er derfor alt er strengt inndelt i maskuline og feminine deler.

Ikke forstyrr mennene, dette er første betingelse. Lær mellom dere selv. Ingen ber dere om å klemme. Gjør alt som er gunstig for deres sammenkobling.

Fra St. Petersburg Convention “Day One” 7/12/13, Lesson 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Kvinners spiritualitet, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Synspunkt (Robert Cummins, Professor ved Deakon Universitet, Melbourne Australia):
«En kjærlig partner, opp mot 100 000$ inntekt per husstand og sosial aktivitet som gir en følelse av mening er det nye  ‘gylne lykketriangelet’ ifølge Robert Cummins, professor i psykologi ved Deakon Universitet…

«Det som er mer viktig enn penger, er å ha et godt intimt forhold», sa han.

«Du trenger kun èn person å dele livet med og å ha den personen er utrolig viktig. Mennesker som ikke har noen å dele livet med på en intim måte – der man kan dele sine sorger – er veldig sårbare for negative hendelser. Dette viser seg å være ekstremt konsekvent i alle våre kartlegginger.»

«Det magiske tallet er 100 000$ i brutto inntekt per husstand. Det er ikke fordi penger gjør ting bedre, tingen er at du har behov for en viss sum», sa han…

«Å ha noe interessant å drive med, er det tredje elementet. Folk er mer lykkelige når de er aktive; det kan være en fotballklubb, en strikkeklubb, eller hva som helst», sa han.

«Dersom du kan kombinere aktiviteten med sosial kontakt og en følelse av mening, er dette det beste.»

«Folk som deltar i frivillighetsarbeide kombinerer disse faktorene bra. Jo mer aktive og jo mer sosial kontakt de har der, dess bedre har de det…»

«Kulmineringen av 29 australke kartlegginger av lykke iløpet av 12 år, ved Melbourne Deakon Universitet, har vist at det ikke betyr noe hvor du bor, om du har blå eller hvite arbeidsklær, om du har barn eller ikke – dersom du lever innenfor det gylne triangelet er det større sannsynlighet for at du kommer til å ha et permanent smilende ansikt.»

Min kommentar: Skapelsens mål er å glede skapningene. Iløpet av sin utvikling blir menneskeheten bevisst om at lykken finnes i riktig samhørighet med omgivelsen. Vi befinner oss på dette utviklingsstadiet – i overgangen fra individ til kollektiv. Og når vi innser at vi er sammen, etter å ha følt verdien av å «smelte sammen» i fellesskapet, frigjør vi oss fra tilfresstillelsen til «jeg» – og realiserer «vi», som vil si at vi vil føle skaperen, kilden, vi og jeg.

Kategori: Nyheter, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg likte veldig godt å lese romantiske noveller i min barndom, resultatet var at jeg skapte et slags konsept av et ideelt romantisk forhold. Da jeg vokste opp virket det som om jeg prøvde å leve opp til dette idealet, noe som stadig feilet. Det viser seg at denne ideelle formen ikke har noe med hva jeg virkelig trenger.

Svar: Selvfølgelig, nettopp fordi disse romansene er helt imaginære og ikke beskriver en ekte indre forbindelse. Alt ditt arbeide må være for å bli frigjort fra disse falske former og bilder. Naturen forplikter oss med hensikt til å være opptatt av dem, så vi kan komme til skuffelse og bli frigjort fra denne løgnen og i forhold til det vil vi oppdage hvordan å finne ekte kjærlighet. Ellers ville vi ikke hatt denne muligheten.

I mellomtiden er vi fortsatt fengslet i denne løgnen, fanget av våre imaginære og kunstige bilder. Etter at vi renser oss fra denne eksterne Klipa og gradvis oppdager vårt ”nett” selvet, våre ønsker og egenskaper, oppnår vi en sann indre forbindelse. Det vil ikke lenger finnes noen forelskelser, snarere vil det være ekte kjærlighet fordi vi ønsker å koble sjel til sjel, i henhold til den spirituelle egenskapen i hver og en av oss.

Vi vil forstå hvordan det er mulig å sjenke og gi til hverandre gjensidig. All min lykke og følelser støttes av dette, jeg vil føle hvordan å oppfylle min kone og hun vil oppfylle meg, hver av oss vil leve innenfor den andre.

Fra samtale om Integral Upbringing 6/20/13

Kategori: Barn, Mann & Kvinne, Utdannelse - Inga kommentarer →

Når vi undersøker lovene i Torah, er det umulig å forstå hele den spirituelle essensen i dem med en gang.
Vi kan berøre en viss lov litt, men kun fra èn synsvinkel ut av mange sider, avdekkelser og sammenkoblinger.

Det finnes en særegen enorm dybde skjult i hver lov, siden de alle tilhører det samme helhetlige systemet. Så det spiller ingen rolle hvilken lov vi tar når vi trekker enden av tråden og begynner å snakke om den. Så trekker vi en annen ende og alt avanserer annerledes i henhold til et helt annet synspunkt.

Spørsmål: Hvordan blir helhetligheten deres uttrykt?

Svar: Det er umulig å uttrykke helhetlighet siden den ikke reflekteres i bevisstheten vår på en flat, lineær form eller på et språk vi kan forestille oss i det hele tatt. Som Kozma Prutkov sa, «Det er umulig å omhegne uendelighet.»

Det finnes ikke ord for det. Det er for eksempel umulig å forklare uttrykket Ein Sof (uendelighet), eller helhet. Hvordan? Sammenlignet med hvilke egenskaper? Hvis du begynner å plukke alt dette fra hverandre er det simpelthen differensielt og ikke helhetlig. I det øyeblikket du begynner å oppdele forskjellige ord og sette dem sammen til setninger, kan du ikke lengre sette dem inn i en helhet.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 29/4/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

En nedtur forekommer bare fordi vi ikke kan opprettholde den tidligere oppnådde tilstanden, siden det hver gang fører til følelsen av et tungt hjerte.
Vi fikk ikke dette «tunge hjertet», siden medlidenhet ble vist oss ovenfra.

Men det er ikke bra dersom dette tungsinnet er en konsekvens av eksterne, materielle vanskeligheter. Fra nå av kan vi, tross alt, forbli kun innenfor spirituelt arbeid og tolke alle ubehagelige materialistiske forstyrrelser som spirituelle.

Vi vil ikke se noe materielt i disse forstyrrelsene, selv i den sterkeste motgangen. De vil plutselig begynne å ta den mest fantastiske form; det viktigste er at vi holder oss fast på samme nivå. Hvis vi fortsetter på samme høyde over alle forstyrrelsene, vil vi begynne å trenge dypere inn i dette nivået.

Vi er allerede steget til et nytt nivå og nå trenger vi å gå videre inn i det for å se de ti Sefirot i det, de nye egenskapene. Og da vil vi plutselig innse at vi er istand til å bli i denne tilstanden og at vi er i den spirituelle virkeligheten! Vi har allerede berørt denne tilstanden i sin eksterne form.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/7/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I Baal HaSulams artikkel “A sages fruit” Sammenligner Zohar dette med to peroner som befinner seg på en båt der en av dem begynte å bore under seg. Hans venn irettesetter ham, ”Hvorfor borer du?” Og tosken svarte, ”Hva har det med deg å gjøre, jeg borer under meg, ikke sant?» Sannelig kan en person ødelegge alt.

I en fysisk verden ville vi alle druknet i et tilfelle som dette, hva skjer så i spiritualitet?

Dette er hemmeligheten bak bønnen for de mange, det er forbudt for en privatperson å forlate kollektivet. Og det er forbudt for ham å kun be for seg selv, om seg selv, selv om det er for å gi tilfredsstillelse til sin skaper, han må kun be for hele kollektivet.

Først må vi nå kjærlighet for andre. Fra denne tilstanden vil man nå kjærlighet for skaperen. Det vil si at vi først av alt må koble til, og kun da kan vi avansere til det neste steget. Det kan ikke oppstå noen spirituell handling hvis den ikke kommer fra tilkobling.

Spiritualitet eksisterer ikke av seg selv, vi bygger den fra våre Kelim, beholdere, vi former et bilde av den spirituelle verden på en bakgrunn av hvitt lys. Vi har ikke lov til å skildre kun det som kommer til oss, vi er begrenset av bildet som potensielt eksisterer inni lyset.

Vi må gradvis tilpasse oss lyset, nærme oss det gjennom 125 nivåer som vi konstruerer. Det er spesielt vi som bygger disse tilstandene innenfor våre Kelim. Det er derfor vi ikke har noe å bygge uten forbindelse. Noen som ikke er rettet mot dette målet er heller ikke rettet mot spirituelle handlinger. Alle andre handlinger utenom dette tar oss til en ”annen retning,” til ”Beito” lidelsens vei, den lange og vanskelige veien som er utformet for å returnere oss til erkjennelse av behovet for tilkobling.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 7/05/13, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Det viktigste er å ikke flytte fra dette punktet, ”Today we have gathered here.” Today er det øyeblikket vi trenger å jobbe med og ikke miste hva vi har oppnådd så langt, men bare å øke. Det er akkurat den situasjonen som har oppstått nå, etter kongressen. Vi må fortsette og legge til vår ytelse, isteden for å vente på at vi blir kastet ned nok en gang, og hvem vet når vi er i stand til å reise oss igjen?

Hele gruppen til Bnei Baruch må i det minste holde seg på sammen nivå. Vi ønsker å bevare det vi har oppnådd, er dere ikke i stand til å bli på samme nivå, er dere ikke i ønsket om å gi, selv i den minste grad.

Vi må prøve med alle midler å forbli i den oppnådde tilstanden, og ikke falle. Nedstigning bør finne sted i realiseringen av det faktum at det er nødvendig å legge til den forrige oppstigningen, dette er ikke nok for oss! Vi må reise oss til en ny oppstigning. Faller vi ned, er vi ikke i stand til å stige til Kongens palass!

Det er nødvendig å kunne se at hver oppstigning befinner seg i større giverglede, det blir mer og mer som dråpe etter dråpe. Hver oppstigning har mer giverglede, sammekobling og følelse av enhet. Etter vi når dette tillegget i givergleden, får vi en nedstigning basert på følelsen av muligheten til å stige enda høyere. Det betyr av vi selv vekker daggryet og derfor avanserer.

Alle nedstigningene vi har motatt frem til i dag kastet oss ned fra oppnådd nivå og forårsaket vårt fall. De var uriktige, ikke spirituelle nedstigninger. De spirituelle nedstigningene bør skje i forhold til de tidligere verdiene. Hvis vi før på en eller annen måte så for oss givergleden, ser vi nå at givergleden er mye støre. Derfor vil den tilstanden vi har oppnådd se ut som en nedstigning.

Dette er selvfølgelig bare mulig med støtte fra gruppen. La oss si jeg har vunnet 1000kr og er veldig fornøyd. Så ser jeg plutselig at noen andre har vunnet 2000kr, da mister jeg  følelsen av oppstigning, og føler at jeg faller ned. På samme måte må vi behandle det vi har oppnådd. Alle bør se i sine omgivelser at det er mullig å oppnå mye sterkere giverglede! Det burde ikke finnes noen nedstigninger, det finnes alltid en mulighet for å legge til.
Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 7/17/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: I min mening er det svært viktig at vi presiserer det sanne «selv» og spesielt innenfor gruppen. For det er mange ganger vi prøver å klargjøre våre sanne ønsker, alene for oss selv, og da bedrar vi oss selv. Vi oppdager i morgen at vi allerede vil ha noe annerledes enn hva vi ønsket i går.

Svar: Det er helt umulig å klargjøre dette alene.  Bare en delt diskusjon kan forsyne oss med riktige avanserte verdier.

Spørsmål: Så, da? Vil det være en enkel standard for alle?

Svar: Hver og en vil finne sin egen standard, for det finnes ikke to mennesker som føler den samme verden. Det er som om vi ser en verden, men hver og en oppfatter den forskjellig.

Spørsmål: Hvordan kan jeg bevare min individualitet hvis jeg jobber innenfor gruppen og hører deres ønsker?

Svar: Andre mennesker viser meg stadiene jeg må avansere gjennom for å kunne oppdage min natur og min sanne plass. Spesielt takket være alt det jeg hører fra andre, vil jeg til slutt avklare hva som er min plass.

Nå vil vi bygge et forhold med en partner, men senere må vårt par se seg nødt til å utvide forholdet med andre par og med hele menneskeheten. Gruppen er en modell på hele menneskeheten og hjelper meg til å oppdage mitt indre rom. Denne plassen krever ikke bare forbindelse med en partner, men til syvende og sist krever den en forbindelse med hele menneskeheten som en familie, og forvandler oss til en enkelt person.

Uten gruppen er det umulig å komme sammen siden det eksterne Kli, beholder, ytre kraft må hjelp meg å åpne det interne Kli, mitt indre system av sammenkobling med noen. Det må være et ekstra høyt nivå som hjelper meg å avklare mitt nivå, som en far og mor gjør for sitt barn.

Hele gruppen snakker om og klargjør det indre behovet en person har for å være i kontakt med andre. Kontakt med de andre begynner med de menneskene som naturlig står oss nærmest, som en partner. Men vi kan ikke bygge en ekte forbindelse mellom ektefeller hvis vi ikke befinner oss i et samfunn. Samfunnet hjelper oss å oppdage denne mangelen på riktig måte. Hvis jeg ønsker å se på partneren min riktig, å se henne fra innsiden, og hun vil se meg slik at vi begge virkelig vil få kontakt med hverandre.

Hvis vi ønsker å skrelle alle Klipot fra oss selv og virkelig bli sammenkoblet på denne måten hvor jeg oppfyller henne og hun oppfyller meg, trenger vi et samfunn som støtter oss og vil hjelpe oss å finne alle områder, og avklare hvordan vi fyller dem. Alt dette er kun mulig med hjelp fra omgivelsene.

Vennene i gruppen hjelper meg å se hva jeg vil. De avdekker dette i meg så jeg begynner å se, men de ser det ikke. Jeg føler kun meg selv, ingen kan føle en annen person.
Fra en samtale om Integral Oppdragelse 6/20/13

Kategori: Ekteskap, Familie, Integrerende oppdragelse, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →