Det er klart at vi kun kan avansere over det korrupte egoistiske ønsket som avdekkes i større utstrekning dag for dag. Bare ved å beseire det og lenges etter det spirituelle målet med rett tilbøyelighet avanserer vi gradvis mot korreksjonenes avslutning.

Hovedsaken er å starte på nytt hver dag, som vil si hvert øyeblikk. Du må føle de nye egoistiske ønskene, tankene, tvilen og uenigheten med målet og lyster som dukker opp hos deg fra det ene øyeblikket til det neste. Du blir kritisk overfor den spirituelle metoden, omgivelsen, læreren, bøkene og kildene og tiltrekkes mot andre mål.

Det er også viktig hvor dypt du går inn i indre selv-ransakelse, for du kan begraves under tyngden av det. Du må ikke bruke mer tid på det enn nødvendig, men kun finne ut hvor du befinner deg og straks konsetrere deg om å komme ut av mørket. Vi må ha riktig holdning fra starten av.

Hvis du skjønner at avanseringen din kun er grunnlagt på negative oppklaringer, blir du takknemlig for dem og du avanserer. Da blir du ikke redd for at du skal finne stadig flere ubehagelige oppklaringer hver gang. Tvert imot, jo flere «innganger» og «utganger» du foretar med hensyn til målet, de spirituelle egenskapene, giverglede, kjærlighet og kontakt, dess gladere blir du fordi livet ditt er fullt av korreksjoner.

Selv om du forbereder deg på forhånd og kommer til en stor begivenhet, en stor kongress og gjennomgår veldig seriøse, ærlige indre oppklaringer der, bør du allerede neste dag være lykkelig over at du starter alt på nytt fra de samme korreksjonene og de samme problemstillingene som du tilsynelatende allerede har befunnet deg i.

Ingenting gjentar seg, selv om det kan synes slik. Men man er nødt til å bli vant til å starte på nytt hver gang, til oppklaringene fyller vektskålen og sørger for å gi en et nytt nivå å arbeide med. Der også begynner arbeidet på nytt hver dag, selv om det er en helt ny form for arbeid.

Fra forberedelsen til dan daglige kabbalaleksjonen, 7/7/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bibelen, 2. Mosebok 21:17: «Den som banner sin far eller mor skal visselig late livet.»

«Far og mor» er to høyere spirituelle objekter, to øvre krefter som gjør deg istand til å korrigere deg selv. De gir deg kraften av kunnskap og åndekraft.

Spørsmål: Men hvorfor skulle jeg banne dem?

Svar: Dersom du ikke ønsker det øvre nivået. Du er nødt til å annulere deg for far og mor for å kunne få det.

I vår verden er det mange barn som er uenige med foreldrene sine, ser ned på dem og ikke har respekt for dem, selv om både foreldrene og barna faktisk er veldig forvirret her. Dessuten vokser generasjonskløften konstant og alt er under regresjon.

I den spirituelle virkeligheten derimot, peker alt mot oppstigning; alt der er motsatt slik det er i vår virkelighet. Så en som ikke forstår mors og fars betingelser ødelegger simpelthen seg selv, som betyr at han må late livet. Kun ved døden, som vil si at man godtar det fakta at man er fullstendig atskilt fra det øvre lyset, kan man fornemme sin egentlige fatning og begynne å rehabilitere seg selv ordentlig ved å opprette god kontakt med det høyere nivået av mor og far.

Spørsmål: Er barna foreldrenes neste nivå?

Svar: De må stige til det nivået og når de er der blir de høyere enn foreldrene, siden de har steget opp dit med sitt ego.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 11/3/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: I Zohar,«The Night of the Bride,» leser vi hvordan bruden (Shechina – guddommeligheten) pynter seg før møtet med brudgommen (skaperen). Hvilke smykker har vi i gruppen forberedt for oss selv, for å pynte oss til den forestående kongressen?

Svar: Brudens pynt er brudekronen, Keter. Det er den øverste Sefira som ikke har noe med de andre Sefirot å gjøre og faktisk er deres opphav og kilde. Uttrykket Keter (krone) betyr giverglede og har ingen konkret form og ingen egenskaper. Det er alt vi trenger å vite om giverglede og alt annet er uttrykk for Sefira Keter som Malchut får.

En krone er giverglede uten definerbar form. Det er faktisk hva vi bør lengte etter, som man sier: «en krone på den rettferdiges hode.» En rettferdig er Sefira Yesod (basen), som knytter de andre Sefirot sammen i seg. Hvis vi ønsker å knytte oss sammen føler vi behov for en krone «på den rettferdiges hode», i tankene, ønskene og planene hans. Det er der kronen bør være og det er der den er.

En rettferdig, Sefira Yesod, er stedet for paring med lyset. Etter den andre begrensningen er der ikke plass for paring i selve Malchut, men kun i Yesod. (Det er fordi Israels barn ikke ønsket paringen i Sefira Yesod, i Josef, og derfor dro de ned til Egypt). De rettferdige er de som samler hos seg all innsikt de kan arbeide med, bortsett fra Malchut. All denne innsikten knyttes sammen i Yesod. Malchut som stiger til Bina kalles Yesod.

Alt vi må gjøre er å være innlemmet i gruppen på alle mulige måter, med hele hjertet. Før kongressen forbereder jeg meg på å annullere meg selv totalt, som vil si at bevegelsene mine er sammen med alle andre, i alle tanker og ønsker.

Jeg må huske at jeg ikke kan henvende meg til skaperen med en personlig bønn! En som fremstiller en personlig bønn ødelegger sjelen sin. Faktisk ødelegger han alt, selv om han ønsket å glede skaperen. Så innlemmelsen i gruppen kommer forut for hver handling. Det kalles Yesod, siden det er grunnlaget for arbeidet og siden det er Sefira Yesod vi arbeider med istedenfor Malchut.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonene, 8/7/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hvorfor forlot du oss før kongressen og dro på en tre dagers ferie?

Svar: 1. Fordi jeg har mistet stemmen og ikke er istand til å snakke.

2. Fordi jeg følte det var nødvendig og du argumenterer ikke med læreren, men aksepterer hva han sier som sant.

3. Fordi overalt, før en eksamen, får studentene tid til hjemmelekser og forberedelser.

4. Fordi suksessen i sin helhet ikke er avhengig av meg, men kun av dere, av deres forberedelse og solidaritet.

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det står skrevet «Du skal elske din venn som deg selv.» Hvem er «en venn» for en person som har punktet i hjertet?

Svar: Generelt sett gir vi navnet «din venn» til ethvert menneske i verden som var fremmed for oss og kom oss nær, din venn.

For en person med punktet i hjertet, i henhold til hierarkiet, er «dine venner» de menneskene som er med deg på veien, venner i gruppen. Vi kan være åpne med dem, vi kan være involvert i forbindelse og samhold, i gjensidig støtte, for å realisere systemet av spirituell kontakt. Vi befinner oss ikke tilfeldig i gruppen, vi tilhører ett internt øvre system, så vi kommer sammen. Derfor må vi først og fremst mellom oss skape betingelser som «kjærlighet for andre.»

«Kjærlighet for andre» avgjøres i henhold til dette: jeg begynner å føle vennens ønsker og behov over mine egne.

Konseptet «elsk din venn som deg selv» betyr høyere enn deg selv, mye mer enn deg selv. I dag elsker jeg meg selv mer enn alt i verden. Dette betyr at jeg også med vennene må forholde meg slik at de blir mer viktige for meg enn noen andre. Når jeg oppfanger deres høyeste ønske – å nå målet, å avdekke det øvre systemet – som mitt personlige ønske og hjelper dem med det, oppnår jeg giveregenskapen. Hvis for meg, vennenes spirituelitet er høyere enn min egen, i det øyeblikket når jeg avdekkelse.

Når vi sier kjærlighet, mener vi ikke det som vanligvis anses som kjærlighet i denne verden, men spesifikt å hjelpe de som er sammen med oss på veien til å nå målet. Kjærlighet kalles oppfyllelse av den andres ønske.

Fra forberedelsen til kongressen i Krasnoyarsk, 13/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Essence of Religion and Its Purpose»: … Skaperen er, i og av seg selv, fullstendig og trenger ingen for å hjelpe ham til fullførelse, siden han er forut for alt, derfor er det tydelig at han ikke er i besittelse av noe ønske om å ta imot. Og siden han ikke har noe ønske om å ta imot, er han totalt blottet for ønske om å skade noen; så enkelt er det.

Videre er det helt akseptabelt for vår forståelse som det første konseptet, at han er i besittelse av et ønske om å skjenke godhet til andre, som vil si til sine skapninger. Og dette vises tydelig av den fantastiske skapelsen han har skapt og satt foran øynene våre. For i denne verden finnes det skapninger som nødvendigvis enten erfarer en god eller dårlig følelse og den følelsen kommer nødvendigvis til dem fra skaperen. Og så snart det er klart at det i skaperens vesen ikke finnes noen hensikt om å skade, er det påtvingende uunngåelig at skapningene kun mottar godhet fra ham, for han har skapt dem kun med hensikt å skjenke til dem.

Derfor lærer vi at han kun har et ønske om å skjenke godhet og det er helt umulig at det kan finnes noe skadelig i hans felt, som kan komme fra ham. Derfor har vi definert ham som «Den som er absolutt godhet.» Og når vi har lært det, la oss ta en titt på den faktiske virkeligheten som styres av ham og hvordan han kun skjenker godhet til den.»

Vi ser ikke slik på det. For oss ser det ut som om alt er opp-ned i denne verden. Sammenlignet med uorganisk, organisk og dyrisk natur, lider det kommunikative nivået mye mer enn andre. Jo mer avansert en person er, dess flere bekymringer har han. Så hvor ser vi her den «Absolutte godheten?»

Dette gjelder et annet eksistensnivå, et annet livsplan. Her finnes det ingen spor av den absolutte godheten, vi kan heller ikke ha forventninger om at det på noe punkt kommer til å bli noe bedre. Tvert imot, gjennom hele historien avanserer vi ene og alene mot det onde. Sannheten er at vi utvikler oss for å innse den onde tilbøyeligheten som er innbygget i vår natur, i våre egenskaper. Nøyaktig hvor har ingen betydning, siden alt er det samme. Derfor er det ingen vits i å håpe eller vente på noe positivt i verden.

Når det gjelder den absolutte godheten (skaperen) og vår forbindelse med ham, er vi ikke en gang istand til å fantasere om den siden vi er innskrenket av våre nåværende begrensninger. Det har absolutt ingenting til felles med denne virkeligheten. Det finnes ikke noen sammenheng mellom denne virkeligheten og den øvre kraften i det hele tatt. Alt vi har her er ønske om å motta, som stadig forandrer seg. Men der er ingen «Godhet som gjør gode ting», ingen «Absolutt velgjørende», ingen skaper!

Hensikten med denne verden er å avdekke det fakta at vi ikke lengre kan tolerere denne virkeligheten. Knepet er å innse dette fakta og avdekke årsaken til denne tilstanden. Jeg hyler ikke bare av smerte, denne smerten må forklare meg hvorfor jeg har den og hvordan jeg kan kvitte meg med den.

Ellers kontrollerer jeg smerten for å komme til en bedre tilstand. Det betyr ikke at jeg ikke kommer til å ha lidelser i livet, men jeg vil nå et annerledes, høyere nivå av oppnåelse, forståelse og innsikt som vil gjøre meg istand til å kontrollere meg selv ved å ta ibruk min aspirasjon for nytelse og prøvelsene som tøyler for selvkontroll. På denne fasen ønsker jeg ikke å kvitte meg med lidelser eller å ha det godt. Jeg begynner å innse og å oppklare nøyaktig hva jeg må aspirere etter. Uten hensyn til avsmaken for lidelse og ønsket jeg har om nytelse, ønsker jeg fortsatt å oppføre meg riktig. Gradvis, mens jeg trofast fortsetter på veien, realiserer jeg hva «riktig» betyr.

Denne formen for analysering starter i vår nåværende tilstand og fortsetter fra ett nivå til det neste. Vi begynner gradvis å gjenkjenne omrissene til den absolutte godheten. Det tar lang tid og mange oppklaringer. Det er en prosess som gjør det mulig for oss å definere hva som er godt og hva som er dårlig.

Så anser vi disse konseptene, ikke bare basert på hva vi føler – men med hensikt. Og da beveger vi oss forover. Vi stiger over den «dyriske» analyseringen av hva som er godt og hva som er dårlig, som baserer seg på våre positive eller negative fornemmelser. Vi går snarere over til en menneskelig form for analysering som forbinder alt med det øvre målet. Vi setter det øvre målet foran alt. Bare gjennom det øvre målet kan vi skille mellom godt og ondt.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/7/13, «There is None Else Besides Him»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bibelen, 2. Mosebok, «Jetro», 20:22, 20:23: Og Herren sa til Moses: «Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen. Dere skal ikke lage dere noen annen gud ved siden av meg. Guder av sølv eller gull skal dere ikke lage dere.»
Gull er venstrelinjen, mottakeregenskapen. Sølv er høyrelinjen, giveregenskapen. Det vil si at gull er det som tiltrekker.

Bibelen, 2. Mosebok, «Jetro», 20:24: «Et alter av jord skal du lage for meg…» Jord (Eretz på hebraisk) er et ønske, det vil si; lag et alter av ønskene dine.

Bibelen, 2. Mosebok, «Jetro», 20:24: «… På det skal du ofre dine brennoffer og fredsoffer, ditt småfe og storfe. Overalt hvor jeg lar navnet mitt nevnes, skal jeg komme til deg og velsigne deg.» Der er først et alter laget av jord, av ønskene på nivået av uorganisk natur og deretter ofrer man ønsker av organisk nivå, som symboliseres av ulike grener, planter, osv. Det høyeste nivået er det dyriske. Et menneske gjør alt dette på «kommunikativt» nivå. Her er alle menneskets nivå innbefattet, alle naturens nivå.

Spørsmål: Der var stammer som utførte menneskeofring.

Svar: Det var fordi de trodde at avgudene deres trengte disse ofringene. Det er et helt system med ulike menneskelige aspekt, av et menneskes naturlige form og den indre holdningen det har overfor seg selv og virkeligheten.

Vi er alle egoister og hvis jeg har sjansen til å ta alt for min egen del, så gjør jeg det. Hvis jeg ikke kan gjøre det fordi enkelte mennesker motstår meg og har innvendinger til dette, kontakter jeg dem og betaler dem. Betalingen er ikke ønskelig i mine øyne, men jeg har ikke noe valg. Jeg er nødt til å gi noe for å få noe i vederlag.

Et menneske har den samme holdningen overfor naturen. Hvis jeg ønsker å ta noe fra naturen og føle meg komfortabel med det, men plutselig bombarderes av stormer, tsunamier, jordskjelv, gresshopper, ville dyr, pest og død, hva kan jeg gi i løsepenger for at det ikke skal skje? Hvem kan jeg betale og hva betaler jeg for? Det er dette alle religioner er basert på. Så i noen av dem ofret folk det de hadde kjærest, andre mennesker.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 4/3/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvem anses som en sann venn?

Svar: «Venn – Chaver» kommer fra ordet «sammenkobling – chibur.» Jeg mener ikke venner som kobler seg sammen for å gå ut og kose seg på treningsenter eller på bar. En som kalles venn i en kabbalistisk gruppe er en jeg kan koble meg sammen med for å skape en delt mangel for giverglede mellom oss. Av det vil jeg lære hva karakteristikken for giverglede er.

Når vi vet hva karakteristikken for giverglede er, kan vi utvide vår felles Kli, beholder – og utdype den, søke den høyere makten innenfor gjensidig giverglede som vi har oppdaget. Denne avanseringen knytter oss sammen med hverandre sjel til sjel! Vi finner ut at vi tilhører et eneste system og at sjelene våre står hverandre nær. Dette er en sammenkopling av delene til èn eneste sjel og derfor er vi sammen; av den grunn har det øvre lyset samlet oss sammen i en gruppe.

Jeg ser ikke på ansiktene, på hvem jeg liker eller ikke liker og bestemmer meg i forhold til det hvem jeg nærmer meg eller holder meg borte fra. Jeg godtar alle! Hvis de er her, er de antakelig deler av puslespillet som står nærmest oss. Uten dem kan vi ikke gjøre puslespillet ferdig. Og for hver venn som kommer samler vi flere og flere biter av puslespillet, oppbygningen av den felles sjelen.

Det er dette som kalles en venn, en vi sammenkopler sjelen med og fullfører den felles sjelen mellom oss. Etter at vi annullerer egoet som skiller mellom oss og forhindrer oss fra å legge puslespillbitene våre sammen, kan vi holde sammen. Det er dette som kalles en sann venn.

Vi går gjennom oppturer og nedturer der vi hjelper hverandre gjensidig. Jeg forstår vennen, føler når han faller og har behov for hjelp – og også jeg har behov for hans hjelp og støtte når jeg faller. Alt er lov, bortsett fra å være kynisk mot gruppen og den spirituelle veien. Blir man kynisk, er det et problem. Men vanskeligheter på veien er uunngåelige og vi overkommer dem sammen; derfor kalles vi venner.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/7/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvem fullfører et nivå og går videre til det neste, gjøres det individuelt eller som gruppe?

Svar: Alle fullfører nivået. Fullførelsen av et nivå kalles den generelle forbindelsen mellom alle, Israel, Torah og skaperen er èn; alle smelter sammen til èn.

Spørsmål: Avslutter alle forberedelsestiden samtidig?

Svar: Det synes som alle avslutter samlet. Du kan ikke oppnå spiritualitet alene, uten de andre. Når du oppnår spiritualitet ser du at alle allerede er der, siden du ellers ikke ville ha vært istand til å oppnå det.

Det eneste du mangler for å fullføre det nåværende nivå er forbindelse, gjensidig samarbeid, å avansere mot samme mål, der alle avdekker den ene kraften som èn. Du er nødt til å føle hva det er du mangler for selv å kunne se helheten, i forhold til hvordan du forestiller deg den. Kanskje oppklaringen din ikke er nøyaktig nok og feil, så det øvre lyset skinner på deg og påvirker deg litt sterkere og fremkaller individuelle mangler hos deg som du manglet for at du skal kunne heve deg over dem og vokse sterkere i gruppen.

Vi avanserer bare «over fornuft.» Fornuft er de egoistiske ønskene, problemene, tilbøyelighetene og de egoistiske lidenskapene – og de sørger «kjøttet», tykkheten og dybden på beholderne og over dem former vi tilbøyeligheten til giverglede, kjærlighet, forbindelse, forsterkning, rettferdiggjørelse og anerkjennelse for den andre. Alt dette oppretter vi over egoet vårt.

Lyset som endrer forstørrer egoet vårt slik at vi får muligheten til å arbeide over det. Det lærer oss å ikke bli værende på dyrisk nivå der vi lenges etter dyrisk kjærlighet og fysiske oppnåelser. Lyset lærer oss å heve oss over dem og å ta mer opphøyde verdier i betraktning og å leve et mer hensiktsmessig liv.

Lyset klargjør og oppklarer alt, det endrer oss på mange måter; det forøker egenskapene du har behov for, både de gode og de dårlige. Det navigerer og leder deg på alle måter, lyset utfører alt! Du selv må bare gjøre èn ting; forsvare vennene og prøve å ha kontakt med dem og vekke dem. Det er nok.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/6/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Temaet for første leksjon på kongressen i St. Petersburg er «Det finnes ingen annen enn ham.»
Dette er hovedtemaet som vi alltid studerer.

Prinsippielt befinner vi oss i en særegen virkelighet som kalles «skaperen» og trenger å avdekke ham. «Skaperen» (Boreh) betyr «kom og se» (Bo-Reh på hebraisk). Hvis vi allerede dveler i ham, i det øvre hvite lyset, kun da handler han og det finnes ingen annen enn ham. Kun han «omrisser» og former oss; han er den første og han er den siste. Alle våre tanker og handlinger stammer fra handlingene til dette øvre lyset. Det eksisterer ikke noe annet enn ham.

Vi observerer uorganiske, organiske og levende former som skaperen opererer totalt og tvinger dem til å utføre enhver bevegelse. De har overhode ingen fri vilje; de befinner seg fullstendig under direkte innflytelse fra ham.

Vi selv, på den andre siden, har et visst punkt, skapt av ham, tilsynelatende i eksistens utenfor ham. Dette punktet gir oss muligheten til å kjenne skaperen – den eneste som påvirker oss. På denne måten går vi faktisk ikke noe sted utenfor, vi fjerner oss ikke fra ham og bryter ikke noen av hans handlinger. Virkeligheten forblir den samme: det finnes ingen annen enn skaperen. Allikevel, på grunn av dette punktet som synes å være borte fra ham, kan jeg analysere meg selv og ham. Jeg kan bevisst og med hensikt lede meg selv til den eneste eksisterende tilstanden der det ikke finnes noen annen enn ham.

Med dette arbeidet tilegner jeg meg skaperen. Jeg tilskriver hvert eneste fragment av virkelighet til hans enhet og slik tilegner jeg meg alle hans gjerninger, alle stegene, direkte og motsatt ham, som han påtar seg. Så, tilbakevendt til skaperens tilstand av samhold og enhet, står jeg med all den kraft han har gitt meg og innser at det virkelig ikke finnes noen annen enn ham.

Slik gleder jeg ham og det er den største gleden jeg kan gi ham – og det vil si meg selv. For tross alt så finnes ingen annen enn ham.

Så vi må nå, mot våre ønsker, fornuftig og med hensikt inkludere oss i konseptet: «Det finnes ingen annen enn ham.»

Fra tredje delen av den daglige kabbalaleksjonen, 3/7/13, forberedelse på kongressen i St. Petersburg, leksjon 1

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →