Skaperen utstiller faktisk en «teatralsk forestilling» foran meg der alt, skuespillerne og alt sammen, er dukker, bortsatt fra meg.
Derfor, når jeg prøver å føre dem nærmere ham, korrigerer jeg egentlig meg selv. Hele verden er en del av sjelen min, knuste og splintrede beholdere, oppsplittede ønsker som er bortspredt fra meg i ulike retninger. Og nå må jeg føre dem nærmere sammen igjen.

Hvis jeg hadde vært sterk nok, ville skaperen ha latt meg føle sorgene deres som mine egne. Men for å gjøre arbeidet lettere for meg, sender han meg følelsen av problemene «deres» for at jeg skal arbeide med dem. Men hvis jeg ignorerer dette arbeidet, kommer jeg selv til å føle at jeg har problemer.

Det er derfor jeg ennå oppfatter hele verden «fra sidelinjen», for da er det enklere for meg å bearbeide den. For hvis elendigheten til alle menneskene som dør av sult, i krig og andre katastrofetilstander ville ha manifestert seg i meg, hvis jeg hadde konsentrert alle de tomme beholderne mine selv i liten grad på vår verden, ville jeg ikke ha tålt presset.

For å forhindre dette ble disse beholderne separert fra meg og gitt til meg for å føle dem som fremmede for at jeg gradvis, etter hvert som jeg blir sterkere, skal føre dem nærmere meg selv. Da, iløpet av tilnærmingen, finner jeg ut at de ikke har problemer, at de tvert imot er korrigerte og opplever nytelse. Baal HaSulam skrev om dette i artikkelen «The Creator`s Concealment and Revelation» («Skaperens dølgsmål og avdekkelse»).

Det finnes ikke noe alternativ. Jeg klarer ikke å absorbere alle verdens sykdommer, selv om vi snakker om mine beholdere, mine ønsker.

Vi skjønner bare ikke at en høyere barmhjertighet faktisk skjuler seg i knusingen av beholderne. Til sist oppnår jeg, takket være den, en beholder som er istand til å innhegne hele virkeligheten, alle skaperens lys; men jeg føler aldri denne tomme beholderen slik den er, fordi det er umulig å utstå denne følelsen.

Et menneske makter knapt nok å holde seg oppreist med alle problemene sine, selv på den lille scenen vi har. Så hva kan vi si om hele det tomme Malchut i den uendelige virkeligheten. Et menneske får enkelte ganger en liten dråpe av den tilstanden, «opplysningen av Malchut«, en forferdelig følelse av et gapende tomrom…

Vi fikk imidlertid knusingen av beholderne for å hjelpe oss og er nå istand til å gjennomgå en rekke stadier og å gradvis samle dem sammen. Og når jeg fører en ekstern del nærmere meg i prosessen, blir denne bitre «frukten» søt og da legger jeg den i «kurven» min til den er fyllt med fruktene fra kunnskapens tre.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/8/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Adam-Den felles sjel, Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:Hvordan kan vi vurdere om møtet var en suksess? Er parameteret en følelse av ”bringebær sfæren”?

Svar:”Bringebær sfæren” refererer til gruppen som blir til en, en gruppe på ti som blir til en. Da mister hvert medlem av gruppen følelsen av seg selv og føler at han befinner seg på et høyere nivå. På vårt nivå, er vi ti. På neste nivå, blir gruppen på ti, til en. Dette er hva jeg kaller en ”bringebær sfære”.

Alle burde prøve å se det på denne måten. Vi annulerer oss selv og stiger ved hjelp av giverglede kraften, og vil i stedenfor ti, bli til en, men på det neste nivået. Dette kalles å heve MAN.

Vi trer inn i det øvre som et foster, og begynner å føle det. ”Bringebær sfæren” blir til en dråpe sæd i forhold til det øvre. Så når vi annulerer oss selv og er innlemmet i Ham sammen, føler vi noe, men vet ikke nøyaktig hva det er. Jeg føler meg bra på grunn av noe som er utenfor meg, men jeg skjønner ikke helt hvor det er eller hva som skjer. Dette er begynnelsen på Ibur (unnfangelsen).

Hvis vi føler en uvanlig varmebølge mens vi møter publikum, må vi tre inn i bringebær sfæren sammens med dem, og dermed anspore dem.

Alle mennesker har roten til forbindelsen med skaperen. Reshimot (spirituelle gener) som dukket opp etterat beholderne knustes, er bare forskjellige i hvor dypt den er skjult. Alle må nå korreksjon, når dere skaper en bringebær sfære sammen med publikum, er dette en helt spesiell følelse av forbindelse. Du overbringer din oppvåkning til dem ved hjelp av det omkringliggende Lyset. Da begynnerden gnisten som ligger gjemt dypt i dem, og ikke tillater en person å føle den, å flyte og å komme opp til overflaten.

 
Fra forberedelsen til den Daily Kabbalah Lesson 8/23/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →