En rettferdig dom
Torah, 2. Mosebok, Mishpatim, 23:3: «Og du skal ikke favorisere den ringe i et tvistemål han har.»
Med ordet «ringe» mener vi en tilstand der et menneske ikke har krefter til å overkomme den. Den «ringe» er svak og du må ikke påtvinge deg ham, ellers vedblir svakheten hans. Du må bedømme med hensyn til tilstanden han er i. Alt må være ifølge loven, dommen må settes sammen uten forbindelse til «Partzufim.»
Dette refererer til høyre og venstrelinjene. Hvilken er den svakeste? Altruisme anses å være svakere sammenlignet med egoisme; egoet er sterkere.
Du trenger ikke å lene deg til denne siden. For det første, kan du ikke. For det andre, trenger du ikke å gjøre det, så sant du ikke har hevet den svake siden til et nivå der det er så viktig for deg at begge linjene blir likeverdige og da kan du bedømme på tross av alt.
Oppgaven vår er å heve «høyrelinjen» til et betydningsfullt nivå. Her kan det ikke være noen tilbøyelighet til den ene eller den andre siden: ikke til høyre og ikke til venstre. Det er ikke sånn som det er i forskjellige religioner og trosretninger.
Så lenge de to linjene ikke er balansert som i en vektskål, kan du ikke bedømme. Men hvordan er det mulig å bedømme dersom de er jevnbyrdige? Hvem av dem har rett? Ingen av dem! Ta begge to og hev dem oppover. Kun der samler trekantens høydepunkt dem som to motsattheter som bare kan sammenkobles ovenfor, på neste nivå.
Dette er hele skjønnet, når du bekrefter nøyaktig at det ikke finnes rom for avvik, de to linjene er helt jevnbyrdige! Jeg ser ingen fordel i det ene versus det andre. Og da oppdages behovet for oppstigning. Inntil da er det bare ord og ikke et behov.
Det samme skjer på neste nivå. Mekanismen er identisk på alle nivå.
Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 24/5/13