Spørsmål: Hvordan inkluderer jeg vennene i meg, så jeg alltid vil føle hva de mangler, for at jeg konstant kan fylle dem?

Svar: Jeg må simpelthen tenke over hva mer jeg kan gi vennen. Har du sett hvordan en mor behandler det lille barnet sitt? Hun betrakter det hele tiden og har kun tanker for det og for hva mer hun kan gjøre for det. Hun kan prate med deg, samtidig som barnet ikke forlater synsfeltet hennes.

Slik burde vi betrakte gruppen, siden det er den eneste verdifulle tingen vi har for å oppnå noe i dette livet.

Fra Kongressen i St. Petersburg, 13/7/13, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vennene er ordentlig innlemmet, føler jeg meg lykkelig over å glede skaperen. Hvordan kan jeg huske på at det er skaperen, at alt er under hans kontroll og at det ikke har noen ting med stoltheten min å gjøre?

Svar: Det står skrevet: «Jeg er den første og jeg er den siste.» Det betyr at uansett hva du gjør, så er det skaperen som gjør det. Alt du starter, uansett hvilken tilstand eller omgivelse du befinner deg i, så er det han som arrangerer alt. Uansett hva som skjer til slutt, så er også det arrangert av skaperen.

Hva er det han ikke ordner? Det finnes ikke noe slikt! Alt kommer fra ham!

Så hvor er jeg? Du er bare den som gjør sitt beste for at alt skal ordne seg. Men hvorfor? Tross alt er det han som ordner alt? Når du gjør slike forsøk holder du fast ved ham, det er alt og det finnes ikke noe mer enn det.

Illusjonen av at du eksisterer atskilt og uavhengig, at du gjør noe, at du tenker osv, er gitt deg for din egen skyld. Det er for at du skal oppnå realiseringen av at du uansett holder fullstendig fast ved ham og at dere hele tiden beveger dere sammen i dine ønsker, intensjoner, handlinger og alt.

Fra Kongressen i St. Petersburg, 13/7/13, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor kan vi ikke korrigere steinhjertet?

Svar: Det er umulig å korrigere steinhjertet, siden det er kløften mellom eksistens fra eksistens og eksistens fra fraværende. Jeg kan bare ligne skaperen. Å ligne vil si at jeg former over meg alle former for skaperen som jeg ser. Da tar mottakerønsket en annerledes form av giverglede. Det betyr at jeg kan etterligne ham som en skuespiller, men jeg kan ikke ligne ham i hele mitt indre.

Kun ved alle korreksjonene mine der alt lyset jeg tiltrekker kommer sammen, vil de styre systemet og det vil påvirke meg med lyset som korrigerer steinhjertet. Jeg forårsaker denne prosessen indirekte.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/8/13, The Book of Zohar – Introduction

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Secrets of Conception and Birth» (Hemmeligheten bak unnfangelse og fødsel): Utgangen fra Egypt kalles fødsel, men fosteret er dødfødt, siden etter graviditeten – som er smelteovnen og trelldommen i Egypt – har vi fødselen og de var ennå ikke rede til å puste inn livsånden i den opplyste verden som de ble lovet å komme til – til opptellingen har startet og krigen med Amalek og vannprøvelsene osv, og de ankommer Sinai ørkenen. Sinai betyr hat, som vil si smertene som er en del av alle sykdommer.

Vi må forstå at alt avgjøres av sluttpunktet, av målet for skapelsen. Det sies: «tenk først – og handle etterpå.» Sluttpunktet avgjør hvilke feil som må avdekkes på hvert nivå for å nå det endelige målet.

Det endelige målet avdekkes på hvert nivå like defekt som antallet nivåer som skiller en fra dette nivået. Hvis jeg, f.eks. befinner meg på nivå 5 og det finnes i alt 125 nivåer, må jeg fremkalle behovet for de restereende 120 nivåene på femte nivå. Men jeg kan ikke avdekke dem, så de er i samme forfatning som jeg er, i sin skjulte form, forbereder fremtidige feil som jeg må korrigere og som gradvis begynner å avdekkes fra dette nivået av.

Hvert nivå inkluderer alle fremtidige defekte tilstander til korreksjonens avslutning. Så selv i tiden for utgangen fra Egypt var det avgjort at korreksjonen skal avsluttes etter 6000 år. Alt dette var allerede kjent: Abraham kjente også til denne prosessen og Jakob ønsket å avdekke fremtidens hemmeligheter for sine sønner, men klarte det ikke.

Alt stammer fra det fakta at det endelige målet, den endelige tiltanden, er innlemmet i hvert nivå, siden det har en begynnelse, en faktisk tilstand og fullførelsen. Så fosteret som fødes under utgangen fra Egypt skjuler allerede i seg den fremtidige defekten. Akkurat som deltakelsen av punktene i SAG med NHY i Galgalta, der det var klart at steinhjertet var skjult i NHY. Derfor var det mulig å forutse den fremtidige knusingen, siden den uavdekte ondskapen ble igjen i Bina og Malchut. De trodde de kunne korrigere det hele og nå korreksjonens avslutning, men det ble bare verre.

Ondskap må skjules på veien, bli avdekket i fremtiden og korrigeres. Det er det samme som skjer her, med det dødfødte fosteret. Israels barn kom ut fra Egypt da de var helt atskilt fra hverandre. De reiste det første tempelet, men det ble ødelagt og de måtte ut i eksil til Babylon, der hele historien om Ahasuerus, Mordechai og Haman tok plass. Deretter vendte de tilbake til Israels land igjen og reiste det andre tempelet, som også ble ødelagt.

Alle disse tilstandene er resultat av den feilslåtte fødselen, men slik måtte det være, for steinhjertet som måtte avdekkes og dø er skjult i fosteret. Alt dette kommer fra det endelige målet og avgjør alle disse tilstandene.

Det var umulig å forandre på noe av det vi har gjennomgått frem til i dag. Kun nå når vi tilstanden for korreksjonens begynnelse og har fri vilje. Vi hadde ingen fri vilje i noen av de tidligere tilstandene, siden de bare var en forberedelse på dagen i dag.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 28/7/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hvordan kan vi hjelpe noen å velge riktig omgivelse?
Vi må beskrive det riktig for oss selv og hvordan vi kan bringe folk til oss, for fra dem skapes omgivelsen som vil påvirke oss og som vi vil smelte sammen med.

Og vi har et problem her. På den ene siden vil vi at omgivelsen skal være så bred og mangfoldig som mulig, både kvantitativt og kvalitativt. På den andre siden kan den være kvalitetsmessig stor, men på bekostning av kvantiteten; og på motsatt side kan den være kvantitetsmessig stor, men på bekostning av kvaliteten. Det er med hensyn til dette vi har slike spørsmål og bekymringer. «Bør gruppen være liten, men sammenhengende og sterk? Eller motsatt, bør den være bred og stor, der forskjellige bigrupper og strømninger kan dukke opp uten noen spesiell form for samhold?»

Hva gjør vi i slike tilfeller? Hvordan oppfører vi oss? Det finnes ingen oppskrift på dette. Vi må gjøre begge deler. Det er viktig å variere hele tiden. Ved å gjøre det vokser vi personlig.

Det er helt nødvendig å prøve å bringe nye venner. Vi lar dem selvfølgelig passere gjennom en form for «venterom», der må være en form for absorbering, et internasjonalt kabbalah akademi eller ulike kurser og leksjoner. Det kan være kveldsklasser, selv videregående klasser og så, hvis de samtykker, er det mulig gradvis å bringe dem inn i gruppen.

Fra Kongressen i St. Petersburg, dag to, 13/7/13, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi skjønner allerede at vi bare kan oppdage et nytt spirituelt stadie i forbindelsen og samholdet mellom oss og nå begynner vi å forstå hvordan vi flytter oss fra ett nivå til det neste.
For første gang har vi oppnådd forståelse for metoden vår, dens komponenter og handlingene den innbefatter: Først et skritt med høyre fot, deretter et skritt med venstre fot og kroppen befinner seg i midten. Slik avanserer vi ved midtlinjen: høyre fot, venstre fot og enda et skritt videre, med høyre foten først og bare etterpå med den venstre, som utføres av oss.

Vi begynner alltid fra høyrelinjen siden vi alltid avanserer mot giverglede, kjærlighet, kontakt og samhold over fornuft. Venstrelinjen derimot, fremkalles ifølge hvordan lyset avdekker den for oss. Så på hvert nivå sier man: «Jeg har skapt den onde tilbøyeligheten, jeg har skapt Torah som et krydder,» for å korrigere den. Det refererer til systemene for lysets påvirkning på den onde tilbøyeligheten som du korrigerer med hjelp av lyset, for å kunne avansere.

Det er dette systemet vi befinner oss i. Høyresiden er giverglede, kjærlighet, kontakt og samhold (Σ), som vil si alt som kommer fra Heseds side. Venstrelinjen er ønsket om å få, å vite, mottakerkraften, som betyr egoisme, mens jeg befinner meg i midten. Hvilke egenskaper heller jeg mot? Jeg heller mot punktet i hjertet og da er det jeg som tar sikte mot og lengter etter skaperen.

Spørsmålet er hvordan avanserer jeg? Det første jeg gjør er å begynne med høyrelinjen, som vil si å lengte etter giverglede, kjærlighet, samhold og maksimal hengivenhet.

Samholdet vårt tar selvfølgelig sted over egoismen, for uten den ville vi aldri være istand til å mestre det spirituelle arbeidet. Det er på forhånd sammenkoblet til oss og er det innledende, gamle stadiet.

Det viser seg at egoet (1) er hjertet og inni det finnes punktet i hjertet som jeg retter mot kontakt og samhold. Samme øyeblikk jeg gjør det, begynner jeg å få en viss opplysning (3) i kontakten og samholdet oss imellom (2). Kanskje vi ennå ikke fornemmer skaperen i følelsen av samhold, men faktisk er dette allerede hans fornemmelse.

Når vi har oppnådd denne egenskapen begynner egoismen å koble seg til den igjen (1b). Igjen retter vi den mot samhold (2b) og tar endelig imot neste nivå, som er mye høyere enn det forrige. På den måten avanserer vi.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/7/13, Shamati #59, «About the Rod and the Serpent»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Peace in the World» (Fred i verden): Men når vi trenger dypt inn i det, ser vi at motsetningen mellom å ta imot for egen vinning og å gi til andre ikke er annet enn psykologi, siden vi faktisk gir til andre uten egen vinning… Derfor, hvis retningen endrer seg fra selv-mottak til giverglede, vil individet nyte hele produktet han produserer uten mye lidelse.

I dag, når vi produserer mye mer enn det vi trenger, burde våre liv teoretisk sett være generøse, mangfoldige og fredfulle. Med disse ressursene kunne vi ha kvittet oss med alle vanskeligheter og problemer, etter å ha forstått at kroppen bare har behov for et grunnleggende essensielt nivå og at vi må bruke resten av energien på å komme i balanse med naturen, skaperen, for å bli lik ham. Uansett hva han viser oss, må vi øyeblikkelig søke etter likhet i form, hengivenhet, selv på en egoistisk måte. Ved det oppnår vi god helse, fred, gode familieforhold, osv.

Her i verden har vi faktisk kun èn mulighet til å oppnå et fredelig liv; å produsere det som er viktig og å bruke all resterende energi på det spirituelle. Ellers skader vi oss selv, for vi produserer ikke annet enn problemer.

Hva er en riktig fordeling? Si at vi bruker ti timer per dag på spirituell utvikling og at vi vekselvis gir en time eller mer til samfunnets materielle behov. Automatikk gjør oss absolutt istand til å koble om til en slik modell.

Da vil vi se at verden har fullført forrige etappe med industriell utvikling og har beveget seg videre til neste etappe, til spirituell utvikling. Det blir den endelige, korrigerte levemåten i denne verden; et menneske lever, sørger for behovene for sitt «dyriske» nivå og utvikler seg selv på menneskelig nivå, på nivå av å bli lik skaperen. Det er dette vi har foran oss i dag, i henhold til evolusjonsprosessen og det finnes ikke noe annet å oppfinne.

Så på det nåværende trinnet må vi involvere oss mer i oppbyggingen av et nytt samfunn, nye forhold og det nye mennesket. Da vil vi se hvordan alle gledene vi ønsket oss på tidligere nivåer og ikke klarte å oppnå, blir avdekket. Du kan kun oppnå dem på menneskelig nivå, siden formene for å realisere dem med må være lik skaperen.

Herfra er det tydelig at der ikke er noen vits i å forvente nye nytelser her i denne verden. Her vil vi bare oppnå mer lidelse, som uansett vil tvinge oss enten til å ta riktig form, eller å synke ned i lidelse. Og disse vanskelighetene kommer til å gjøre jobben sin, som vil si at vi ved dem blir smartere og tar riktige avgjørelser.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/7/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Globalisering, Krise, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
På den siste kongressen hadde vi en tydelig følelse av at alt avhenger kun av vennene, at de gjør alt for å nå målet og at vi nyter dette stadiet. Så sa du at vi glemte skaperen ved å være på dette stadiet. Hvor er grenselinjen mellom vennene og skaperen? Hvilke anstrengelser må vi gjøre nå for å tilføye enheten vår med skaperen til dette stadiet? 

Svar: Det er et vanskelig spørsmål.Hvis jeg tror at det er skaperen som gjør alt, hva er det da vennene gjør? Hvis jeg tror at skaperen styrer vennene mine og gjennom dem tildeler meg, betyr det at jeg forbinder vennene med skaperen og er ekstern til dem begge, eller at jeg kobler meg sammen med vennene og at vi alle sammen søker etter ham, men vi er sammen – og han er ennå ikke blant oss. Så hvordan finner vi det rette stadiet her?

Baal HaSulam sier at vi for å kunne avansere riktig må forestille oss en jevnbyrdig tilstand på samme tid (der er en like-vinklet triangel i skissen): skaperen, gruppen og meg. Vi må møtes i sentrumfor å finne ham, meg selv og gruppen; alle tre elementene. Derfor må vi hige mot sentrum så disse tre elementene alltid beveger seg sammen i bevisstheten vår; jeg, gruppen eller Torah (lyset) og skaperen.

Vi må hele tiden føle at vi kommer nærmere hverandre, til vi finner oss selv i sentrum. Det betyr at betingelsen for spirituell avansering er Jeg = Lyset = Skaperen. Når alle disse tre parameterne i meg er like, betyr det at de alle er ett punkt.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/7/13, Shamati #59 «About the Rod and the Serpent»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når vi leser Zohar må vi forsøke å finne kontakten mellom oss og og å føle den øvre kraften i denne kontakten.
Forbindelsen vår blir til beholderen for avdekkelse av kontakten med skaperen.

Hvis jeg prøver å forbinde meg med vennene, etablerer jeg allerede en beholder over fornuften, siden jeg i henhold til fornuften min ikke er forbundet med noen og ikke trenger å være det; jeg er alene og det er som om ingen andre eksisterer. Hvis jeg tror at forbindelsen mellom oss er viktigere enn meg, hever jeg meg allerede over fornuften min, over ønsket mitt.

Så selv om kontakten mellom oss ennå ikke har nådd et ekte nivå av giverglede, har den allerede fått en viss form over ens individuell ego. Så til den utstrekningen er man allerede belønnet med en opplysning ovenfra med tildeling av lys.

I vår verden finnes det ingen andre måter å komme nær lyset, å bli lik det, å tilpasse seg det, så det begynner å påvirke oss, enn ved å forbinde oss med andre over fornuft. Denne handlingen er allerede tilrettelagt for oss slik at vi kan utføre den. Vi kan oppfylle den på ulike måter. Vi har støtte i omgivelsen. Det vil si at alt er tilrettelagt på det laveste fysiske nivået: Du har vennene og en gruppe, så sett igang og gjør det!

Ingen kan påstå at han ikke hadde mulighet til å avansere. Hvis man plasserer seg i gruppen som det enkleste, minste, mest ydmyke medlemmet, kan man ved denne enkle fysiske handlingen begynne sin spirituelle oppstigning, uten spesielle tanker, uten følelser og uten informasjon om spirituell avansering. Man behøver ikke å gjøre noe annet enn å tjene gruppen. Det er den ekte formen til Malchut i Nukva (skapningens feminine del). Når hun tjener, hjelper, støtter og utfører det ektemannen ønsker, «kjøper» hun seg sete ved siden av ham. Vi må gjøre det samme med hensyn til skaperen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 29/7/13, The Book of Zohar – Introduction

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Jeg studerer hele foredragserien din «Et nytt liv». Tusen takk. Hvor ser du at årsaken for vanskelighetene med oppdragelsen av moderne barn kommer fra?

Svar: For første gang i historien går vi inn i en helt ny verden, uten å vite eller føle det, fordi sansene våre er egoistiske og vi kan ikke føle fremtidens verden før vi har korrigert dem. Tidligere hadde vi forventninger og var istand til å forestille oss en fremtidig verden, en «morgendag» som venter oss.

Dette fører til spesielle utfordringer for overgangen til et nytt liv. Ingen kjenner det, bortsett fra kabbalistene. Det er dette jeg underviser studentene mine i. Læren om den nye virkeligheten og å trenge inn i den, å korrigere den menneskelige natur, som er en utstrakt og vanskelig prosess.

Problemet ligger i undervisning av den nye generasjonen, både de unge og de voksne. Tidligere forberedte foreldrene barna til å gå inn i en verden de hadde god kjennskap til. De stod klar til å formidle sine barn påkrevde levevaner. Dagens foreldre kan ikke forberede sine barn på et fremtidig liv, fordi de selv ikke forstår det. Konklusjon: de trenger begge å gå gjennom systemet for integrerende undervisning og oppdragelse.

Kategori: Barn, Globalisering, Krise, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →