Spørsmål:Flesteparten av oss har lyst til å delta i nye prosjekter, men mister interessen ganske fort. Hvordan kan vi motivere folk til å fortsette å arbeide med prosjekter de har valgt?

Svar: Prosjektarbeid er felles forpliktelse dere har overfor hverandre, og dere er nødt til å fullføre det.

Legg merke til at forpliktelse overfor hverandre ikke er annerledes enn en forpliktelse til skaperen. Hvis jeg tar på meg ansvar for et visst prosjekt og så forsømmer det, tilbakebetaler skaperen meg, som Rabash og Baal HaSulam sier, på tilsvarende vis og handlingen vår måles også ovenfra på akkurat samme måte.

Hvis jeg forsømmer prosjektet mitt pga latheten min, eller andre omstendigheter, påkaller jeg lysets påvirkning på meg tilsvarende. Dette er ikke fordi det er ønskelig eller uønskelig ovenfor; skaperen har ikke noen følelse av «jeg vil» eller «jeg vil ikke».

Det er den øvre kraften og den påvirker oss i henhold til vår innsats. Så når vi ikke lengre har lengsel etter å komme videre, stanser også dens lengsel etter oss på akkurat samme måte. Det er en automatisk handling av to motsatte krefter; vårt ønske og det øvre lyset.

(121495)

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 23/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi føle skaperen? Er det en følelse av takknemlighet for at Han skapte oss, eller noe annet?

Svar: Hvis du ikke har noen spirituell beholder finnes det heller ingen følelse av skaperen, og det blir umulig å forklare dette.

Følelsen av skaperen er en følelse av å tilhøre den absolutte sannhet, hinsides all tvil og problemer, separert fra alle dine ubetydelige beregninger! Du oppdager den absolutte perfeksjon. Denne perfeksjonen er hinsides alle dine tidligere beregninger.

Spørsmål: Har det følger at denne følelsen er løsrevet fra min forbindelse med venner?

Svar: På en side er det frittstående, og på en annen side og på tross av alt og gjennom en kobling med venner, kan du føle en liten berøring av følelsen av skaperen. Som det sies, ”Exodus 33:23”: ”Og du vil se min rygg, men mitt ansikt skal ikke bli sett.” Du kan allerede gjette at dette er noe utover dine Kelim og utover dine egenskaper. Så spørsmålet er: ”Hvordan er det mulig å evaluere noe utenfor mine Kelim? Men dette er hvordan Ohr Makif (omkringliggende lys), Achoraim de Elyon blir avdekket.

Men i hovedsak er dette middel linjen. Uten denne momentante kontakten med skaperen, er alle dine oppnåelser ikke verdt noe som helst. Selv om vi skulle oppnå total fred og Edens hage på jord og alt ser fantastisk ut, er hele denne idyllen verdt NULL. For til slutt trenger vi å oppnå en form for tilknyttning til den øvre kraften som er utenfor oss.

Dette er som en elektrisk ledning som kreves kun for å avdekke elektrisitet. Elektrisiteten ”flyter” ikke gjennom ledningen, den blir snarere passert rundt ledningen som energien i et elektromagnetisk felt, som betyr at strømmen passerer langs utsiden av ledningen og ikke inni. Ledningen er slik at energien kan bli avdekket ved siden av den. Slik er det også med venner, de er det materialet vi kan avsløre skaperen gjennom.
Fra den 2 delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/21/13, The Book of Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi takle mangel på tro for åpenbaringen av skaperen, forårsaket av så mange mislykkede forsøk?

Svar: Vi har mange forsøk igjen foran oss hvor jeg ikke kan love at det vil lykkes!

Men hvorfor tror du at de ikke var gunstige for oss? Fra mislykkede forsøk akkumelerer du det nødvendige potensialet i fortvilelse av din egen kraft, og samtidig bitterhet i at du må oppnå målet, men ikke er i stand til det, og derfor snur du deg mot skaperen. Det er umulig å snu seg mot Ham før du er helt sikker på at det er innenfor din evne til å forplikte Ham til å gjøre noe, hvis du ønsker, krever og vil rope det ut!

Vi utvikler oss i den spirituelle verden i to gjensidig, motstridene retninger som gjensidig avviser hverandre. En av linjenen er komplett perfeksjon (Lysets egenskap), og den andre linjen er mangel på komplett perfeksjon (egenskapen til ønsket, beholderen), de må være kompatible.

Det er vårt indre problem, en indre splittelse. Vi eksistere mellom to tilstander. En tilstand er, ”Hvis skaperen ikke hjelper meg, hvem vil?” og den andre tilstanden er, ”Hvis jeg ikke er for meg selv, så hvem?”

Våre mislykkede forsøk er ikke bare feil, men akkumelerer betingelsene for nødvendig og korrekt stigning mot skaperen. Så når du føler at Ham på den ene siden ikke hjelper deg uten at du blir nødt til å rope til Ham. Mens på den andre siden er det kun Ham som kan hjelpe deg hvis du roper på Ham. Det tredje punktet er at ditt rop til Ham avhenger av om Ham vil føre deg til Ham. Det fjerde punktet er at uansett hvor mye Han leder deg, avhenger alt kun på deg.

Det er en slik indre konflikt som splitter oss, som når to kors spriker. En her og en annen der og du klarere ikke på noen som helst måte å bringe dem sammen. Det finnes bare en måte å samsvare dem på og det er om du ser fremover og ikke på dem. Men på skaperen, å søke Ham med hensikt til å gi og deretter vil de slå seg sammen.

Det sies: ”Israel, Toraen og Skaperen er en.” Når du fletter sammen disse tre komponentene vil du nå målet.

Hvordan er det mulig å lengte etter skaperen om du ikke kan se Ham? Hvordan kan du på en korrekt måte sikte deg inn hvis du har to sider og et tredje, målet? Som du må sikte på og som er usynlig? Mot hva sikter du deg på? Svaret er gruppen. Gruppen er vendt mot deg. Som du dirigerer deg selv mot gruppen, mot giverglede, mot adhesjon og inkorporering med gruppen, sikter du nøyaktig på skaperen.

Fra samtale om gruppen og Dissemination 10/22/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor går et menneske gjennom vanskelige stadier som viser hvor lav og langt unna en er fra spiritualitet, men det er fortsatt nødvendig å være lykkelig?

Svar: En person blir ikke vist mer enn hva han kan bære. Hvis han ble vist sin egentlige tilstand ville han ta fyr som i en kortslutning. Så vi er hele tiden holdt mellom visse grenser, mellom to punkter, så en person vil være i stand til å bære det. Det er som en sikring som kortslutter når strømmen er for sterk. Så lenge strømmen er normal kan den overføre uten problemer. Dens rolle er å holde på helt til en kritisk situasjon oppstår, da vil den korslutte, men den holder systemet intakt.

Alt har en viss grense. Så ovenfra blir en person vist gradvis AHP av det øvre nivå, dens bakside. Hvis han er egnet for det som følge av sin egen anstrengelse, er han klar til å stige opp til neste nivå.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/24/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: I vår moderne tid må vi sette oss selv på linje med ønskene fra publikum. Hvor studenter før måtte bli like i kvaliteten til deres lærer. Hvordan kombineres dette?

Svar: Vi avdekker skaperen i sentrum av gruppen. I våre relasjoner er vi de øvre og Han er den øvre over det øvre. I tillegg til dette, har vi på utsiden av oss selv publikum – de lavere, folket eller menneskeheten.

Vi (Bnei Baruch- BB) må legge til en felles innsats sammen i arbeidet oss i mellom. Og samtidig kunne møte og tilpasse oss de ytre sirkler.

For å kunne gjøre dette deler vi oss i to deler: de syv lavere Sefirot (ZAT) og de tre høyere (GAR.) Vi representerer Bina og inntar den riktige form på toppen og på bunnen.

Fra den 4 delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/25/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vet jeg når lyset har «bearbeidet» meg? Er det mulig å måle påvirkningen?

Svar: Absolutt ikke, på det dette stadiet. Det vil bare la seg gjøre når du har fått beholdere (Kelim), når du kan arbeide under restriksjon (Tzimtzum), med en skjerm (Masach) og tilbakevendende lys (ohr hozer).

Da vil du vite det, ved å arbeide innenfor en viss formasjon av ønsket, for du blir korrigert av lyset til den graden der du kan arbeide med ønsket ditt til å ta imot med hensikt å gi (for givergledens skyld). Da kan du undersøke ønsket som avdekkes hos deg og med det måle den delen du vil bruke for å gi, og slik vil du forstå mekanismen i det som skjer.

Slik snakker også kabbalistene i boken zohar om alle de forskjellige hendelsene og begivenhetene på den spirituelle veien. De beskriver reelle observasjoner med spirituelle beholdere.

Men i dag har du ennå ikke disse beholderne og du har ingenting å måle med. Du kan kun måle på betingelse av at du utfører en restriksjon på hele mottakerønsket ditt. Og det er det bare mulig å gjøre gjennom lyset som endrer. Hvis lyset kommer og belyser deg, vil du føle sterk entusiasme, oppstemthet, som gjør deg istand til å utføre restriksjon og deretter å foreta en avklaring på ønskene dine, sortere dem og trekke frem ønskene som det er mulig å arbeide med.

Dermed blir du kjent med den indre strukturen av HaVa Yah i dine kelim; du ser hvordan du kan arrangere dem og peile dem mot ett mål, på alle fire nivåene av tykkhet (aviut) til etterlevelse med skaperen. Slikt arbeid vil virkelig gjøre det mulig for deg å måle lyset i dine kelim.

(120969)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/11/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam «The Teaching of the Kabbalah and Its Essence» (Læren om kabbala og dens vesen): Navnene, appellasjonene og Gematria har fullstendig tilhørighet i kabbala. Grunnen til at de også finnes i de andre språkene, er at alle språkene er inkludert i læren om kabbala. Slik er det fordi de alle er spesielle tilfeller som de andre språkene må ha hjelp med.

Språket i kabbala er hovedspråket for avdekkelse av skaperen. Prinsippielt er alle språkene for oppnåelse bestemt for dette. Men de andre tre språkene (Tanach, Halacha og Hagadah) er «medfølgere», de er inkludert i det kabbalistiske språket, men eksisterer i seg selv for å tilføre ulike sider med sine fremstillinger.

Dermed finnes det ett språk for avdekkelse av skaperen, som inneholder fire sider; det viktigste er det kabbalistiske språket. Det inkluderer alt, er høyere enn de andre og er inkludert i alt. Alle symbolene, alle fremstillingsformene, alt det vi leser i kabbalistenes bøker er skrevet med språket som de skapte for å forklare skaperens avdekkelse for mennesket. Alt er bestemt kun for dette.

Derfor, som Baal HaSulam skriver i «The Introduction to the Study of the Ten Sefirot«, den som åpner bøker skrevet av kabbalister i ulike generasjoner, dvs. av mennesker som befinner seg i spirituell oppnåelse og ikke bruker det for dette formålet, fører uønskede konsekvenser over seg selv. Isteden for å prise daggryet som nærmer seg som en hane, blir han som en flaggermus, som bare lever i mørket og motsetter seg sterkt dagslyset som allerede nærmer seg for oss.

(121122)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/11/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Omgivelsen, fra det øyeblikket apen klatret ned fra treet og ble til et menneske, betyr alt.
Det står skrevet om dette i boken The Tree of Life (Livets tre) av Ari, 400 år før Darwin. Begynnende fra det øyeblikket av, var de allerede blitt – ikke simpelthen en bande med aper – men forvandlet til et slags «samfunn» bestående av individer. I dette er hver og èn i seg selv en personlighet og på tross av alt er alle sammenkoblet; det finnes ulike former for unike tilknytninger mellom dem som hele tiden er under utvikling.

Det var en allianse med et bestemt formål; forsvar mot rovdyr, forsvar mot andre apebander, osv. Slik begynte en sosial struktur å utvikle seg mer og mer.

Menneskelig evolusjon er kun mulig på grunn av miljøet! Det finnes legender om eksistensen av Bigfoot som lever et eller annet sted i Himalaya. Men hvorfor beskriver vi ham som en villmann på to og en halv meter, dekket av hår, og ser ham ikke for oss som edel, vakker og god? Fordi han lever alene! Kanskje han har en familie, men det er allikevel en eksistensform på dyrisk nivå og ikke som et menneskelig samfunn.

Derfor, hvis du har valgt en omgivelse, må du integreres i den. Du må hele tiden vekke deg selv med misunnelse; det er det mest effektive hjelpemiddelet. Det er nødvendig å misunne andre, hvor langt de allerede er kommet, er aktive, befinner seg overalt og internaliserer målet. Hvis du begynner å bli misunnelig på dem, kommer du helt sikkert til å lykkes.

(120651)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/11/13, Shamati #64, «From Lo Lishma to Lishma»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra True Activist):
«Diskusjon om religion og spiritualitet har forårsaket mer splid enn noe annet tema opp gjennom historien. Mens troen på et synkronistisk design har hjulpet mange å nå ufattelige høyder, avviser andre rett ut selve idèen om en høyere eksistens – eller evig liv.

«Fra et vitenskapelig aspekt, foretrekker mange å anta selve oppfatningen om et liv etter døden som latterlig – eller i det minste som usannsynlig.

«Men èn ekspert hevder at beviset på liv etter graven finnes i kvantefysikken. Professor Robert Lanza tror at teorien om biosentrisme lærer at døden, slik vi kjenner den, er en illusjon skapt av bevisstheten vår.

«En rekke spirituelle tekster lærer at «eksistens» på dette planet er en erfaring for den ubegrensede, udødelige sjelen. Men troen på det ukjente har vært grunnlaget som formet åndelig tradisjon, ikke vitenskap. Professorens funn kan endre dette.

«Vi ser kun på livet som en aktivitet av karbon og et tilsetningsstoff av molekyler – vi lever en stund, deretter råtner vi i jorden, sa Lanza på nettsiden…

«Biosentrisme er troen på at liv og biologi er sentrale i virkeligheten og at livet skapte universet og ikke motsatt. Dette antyder at personens bevissthet bestemmer form og størrelse på objekter i universet.»

Min kommentar: Kabbala snakker om dette siden Adams dager. Fornemmelsen av verden er subjektiv. Foreløpig fornemmer vi eksistens gjennom det vi kaller kroppen, dvs. i de fem sanseorganene våre. Kabbala gir alle muligheten til å utvikle ekstra sanseorganer og på den måten oppleve en annen virkelighet, som er høyere enn eksistensen i den dyriske kroppen.

(121080)

Kategori: Kropp og sjel, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Love for the Creator and Love for the Created Beings» (Kjærlighet for skaperen og kjærlighet for skapningene): Det er vanskelig å forstå hvordan en slik uttalelse («Elsk din venn som deg selv») kan inneholde totalsummen av alle Mitzvot (bud) i Torah.

Det sies at budet «Elsk din venn som deg selv» er den største regelen i Torah. Det er med andre ord et program som styrer all virkelighet. Dette programmet kalles kjærlighet. Det inkluderer uorganisk (S som står for «still), organisk (V som står for vegetative), animalsk (A) og kommunikativ (S som står for speaking) natur. Slik er alt underlagt påvirkningen av kjærlighetens kraft og gjør framskritt i samsvar med den, vitende eller ikke.

Kjærligheten oppfører seg som en øm og omsorgsfull mor og utvider konstant mottakerønsket. Det er hva lyset gjør: det nærer mottakerønsket.

Men selv om hele systemet vokser, forsterkes lidelsen, fordi det avanserer egoistisk. Jeg har lyst til å «svelge» hele verden, men hvem lar meg gjøre det?

Det viser seg at jeg lider mer, selv om jeg får flere «muligheter». Vi blir gitt flere valg; hver dag hører vi om nye nytelseskilder. Vi kan både «ta på» dem og «lukte» dem, men vi klarer ikke virkelig å fordype oss i dem. Hver gang vi observerer nytelsen fra sidelinjen blir vi bare mer frustrerte.

Slik har fremskritt utfoldet seg i tusenvis av år til nå: vi dyrker vitenskap, teknologi, kultur og utdannelse og er fortsatt «ufylte». Der er massevis av beholdere som står klar til å ta imot nytelse, men hva så?

La oss ta smart telefonen som eksempel. Når jeg holder den, har jeg faktisk hele verden i hånden min. Jeg kan snakke med hvem jeg vil, få rede på hva som skjer på planetens fjerneste steder… Men hva gjør jeg? Jeg chatter om tull og vas eller får tiden til å gå med å spille virtuelle spill. I det lange løp er jeg like tom. Den yngre generasjon bruker all sin tid på den måten, ofrer sitt fremtidige potensiale og overdynger seg selv med tomhet. Vi oppfører oss som små unger.

Det vil si at lyset har fått oss til å visne og nedbrytes, til forverring og likegyldighet. Det er helt ubegripelig for oss at det skulle bli sånn.

Nytelser stimulerer ikke lengre håp. Vi er tvert imot skuffet av dem og alt vi nå har lyst til er å hvile. Vi har innsett at vi uansett aldri kommer til å få det vi ønsker oss, så la oss bare «røyke og glemme alt.» Det er ingen tilfeldighet at narkotiske stoffer legaliseres i senere tid. Folk må «roes ned» på et eller annet vis.

Så hva har fremskritt over lang tid gitt oss? Ingenting! Vi hadde lyst til å bli sterkere og ha mer makt. Nå foretrekker vi å senke kravene og være tilfreds med så lite som mulig, så vi kan fylle oss med den sløve roen vi ønsker å oppnå.

Vi har kapitulert. Vi har løftet armene og overgitt oss. Ved ikke å følge prinsippet «Elsk din neste som deg selv», mangedobler vi lidelsen.

Det er her problemet ligger. Kjærlighet er en altomfattende, universal lov som omfavner all virkelighet. Vi kan ikke unnslippe den. Jo mer vi holder fast ved den, dess mer vellykkede blir vi, og omvendt. Vi opplever gang på gang svikt, fordi vi ikke en gang prøver å implementere det i livet. Med vår likegyldighet overfor dette prinsippet innser vi ikke hvor mye vi taper og hvor mye vi kunne ha tjent på det.

I mellomtiden er «Elsk din neste som deg selv» en generell hovedregel for all korreksjon. Alle komponenter av uorganisk, organisk, animalsk og kommunikativ natur må, med andre ord, samle seg i et forhold kalt «kjærlighet.» Denne regelen kan ikke endres. Den kommer for all tid til å være slik.

Korreksjonsmetoden forklarer hvordan vi korrigerer vårt «territorium», som vil si menneskeheten, sammen med andre nivå i naturen, slik at de blir lik den øvre kraften, skaperen, i sine egenskaper. Til slutt trenger vi bare å overholde loven om kjærlighet. For å gjøre det, må vi tolke riktig hva kjærlighet er, hvilken lov dette er, hvor langt fra den vi befinner oss akkurat nå og hvordan vi kan følge den.

(118591)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/10/13, Writings of Baal Ha Sulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →