Når vi beveger oss forover, møter vi all mulig egoistisk frykt, uvisshet og tvil. Selvfølgelig ønsker vi ikke å ta så dramatiske skritt. Det kan synes som det er bedre å myke ting opp og ikke snakke åpent ut mot sterke krefter i verden.

Det ligner på hvordan Farao går mot Moses. Hvem er Moses? Han er ingen og ingenting, for han er hele tiden redd, han frykter Farao. Men skaperen presser ham forover og tvinger ham til å konfrontere Farao ansikt til ansikt, som er å stå imot manifesteringen av all egoisme i verden.

Moshe (fra ordet «Limshoch» – å trekke ut på hebraisk) er kraften som trekker oss ut av egoismen.

Moshe er ikke fri. Han står foran Farao, skjelvende av redsel, men det er skaperen som plasserer ham under disse betingelsene og derfor, hvis han aksepterer dem, da seirer han.

Vi befinner oss i dag i en tilstand vi aldri selv kunne ha planlagt, i total uvisshet, med fare for konflikt. Og jeg er utrolig glad for det. Denne gleden er mangedobbelt, med flere lag.

Gleden kommer først og fremst av det fakta at vi er verdige slike motstandere. Baal HaSulam skrev at vi ønsket å rive ned muren mellom menneskeheten og kabbala, for kun det kan redde menneskeheten. I dag er det manifestert. Vi gjør oss fortjent enorm oppmerksomhet, som vi aldri selv kunne skapt. Det spiller ingen rolle om det er positivt eller negativt. Oppmerksomhet er oppmerksomhet.

Vi gjør fremskritt i disseminasjon. Det tvinger oss til å stige, til å evaluere alt på en annen måte. Vi må kjempe. Det er ikke enkelt og det innebærer stor risiko. Men belønningen er enorm og det er ingen vei tilbake.

Skaperen setter disse betingelsene og gjør alt for at vi ikke skal unnslippe. Dette bildet står klart for meg og vennene begynner å innse at det ikke finnes noe alternativ; skaperen plasserer oss foran Farao og tvinger oss til å jobbe.

Dette gjør meg veldig glad, først fordi vi har opparbeidet en så sterk og dramatisk holdning fra skaperen side og for det andre, fordi hele verdensgruppen forstår denne tilstanden, denne kritiske kampen og vi gir siste vår innsats; vi sier oss enige å motstå stormangrepet og besvare det riktig; og vi gjør det rolig, uten frykt, uten å nøle, uten tvil.

Den siste perioden gjør meg trygg på at vi virkelig står overfor Egypts eksil. Dette er seriøse kamper mot vår egoisme, som nå avdekkes for oss på denne måten spesielt i siste etappe av kampen vår mot visse sirkler.

Det sies at Israels folk ble jaget da de forlot Egypt. Det sies videre at det ikke var egypterne som jaget dem, men Erev Rav (et blandet mangfold). Hvem var de? Det var ingen som kunne gå etter israelittene, for Faraos hær var beseiret og alle tjenerne osv angivelig døde av de ti plagene.

Hvem var igjen i Egypt? De som klamret seg fast der; de som var redde skaperen, de som arbeidet for Farao. Nå kjemper vi mot dem. Har vi nådd dette stadiet, er vi virkelig nær utgangen fra Egypt. Jeg gratulerer oss alle med det.

Fra kongressen i Bulgaria, 01/11/13, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →