Spørsmål: Hvordan kan vi føle skaperen? Er det en følelse av takknemlighet for at Han skapte oss, eller noe annet?

Svar: Hvis du ikke har noen spirituell beholder finnes det heller ingen følelse av skaperen, og det blir umulig å forklare dette.

Følelsen av skaperen er en følelse av å tilhøre den absolutte sannhet, hinsides all tvil og problemer, separert fra alle dine ubetydelige beregninger! Du oppdager den absolutte perfeksjon. Denne perfeksjonen er hinsides alle dine tidligere beregninger.

Spørsmål: Har det følger at denne følelsen er løsrevet fra min forbindelse med venner?

Svar: På en side er det frittstående, og på en annen side og på tross av alt og gjennom en kobling med venner, kan du føle en liten berøring av følelsen av skaperen. Som det sies, ”Exodus 33:23”: ”Og du vil se min rygg, men mitt ansikt skal ikke bli sett.” Du kan allerede gjette at dette er noe utover dine Kelim og utover dine egenskaper. Så spørsmålet er: ”Hvordan er det mulig å evaluere noe utenfor mine Kelim? Men dette er hvordan Ohr Makif (omkringliggende lys), Achoraim de Elyon blir avdekket.

Men i hovedsak er dette middel linjen. Uten denne momentante kontakten med skaperen, er alle dine oppnåelser ikke verdt noe som helst. Selv om vi skulle oppnå total fred og Edens hage på jord og alt ser fantastisk ut, er hele denne idyllen verdt NULL. For til slutt trenger vi å oppnå en form for tilknyttning til den øvre kraften som er utenfor oss.

Dette er som en elektrisk ledning som kreves kun for å avdekke elektrisitet. Elektrisiteten ”flyter” ikke gjennom ledningen, den blir snarere passert rundt ledningen som energien i et elektromagnetisk felt, som betyr at strømmen passerer langs utsiden av ledningen og ikke inni. Ledningen er slik at energien kan bli avdekket ved siden av den. Slik er det også med venner, de er det materialet vi kan avsløre skaperen gjennom.
Fra den 2 delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/21/13, The Book of Zohar

 

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi takle mangel på tro for åpenbaringen av skaperen, forårsaket av så mange mislykkede forsøk?

Svar: Vi har mange forsøk igjen foran oss hvor jeg ikke kan love at det vil lykkes!

Men hvorfor tror du at de ikke var gunstige for oss? Fra mislykkede forsøk akkumelerer du det nødvendige potensialet i fortvilelse av din egen kraft, og samtidig bitterhet i at du må oppnå målet, men ikke er i stand til det, og derfor snur du deg mot skaperen. Det er umulig å snu seg mot Ham før du er helt sikker på at det er innenfor din evne til å forplikte Ham til å gjøre noe, hvis du ønsker, krever og vil rope det ut!

Vi utvikler oss i den spirituelle verden i to gjensidig, motstridene retninger som gjensidig avviser hverandre. En av linjenen er komplett perfeksjon (Lysets egenskap), og den andre linjen er mangel på komplett perfeksjon (egenskapen til ønsket, beholderen), de må være kompatible.

Det er vårt indre problem, en indre splittelse. Vi eksistere mellom to tilstander. En tilstand er, ”Hvis skaperen ikke hjelper meg, hvem vil?” og den andre tilstanden er, ”Hvis jeg ikke er for meg selv, så hvem?”

Våre mislykkede forsøk er ikke bare feil, men akkumelerer betingelsene for nødvendig og korrekt stigning mot skaperen. Så når du føler at Ham på den ene siden ikke hjelper deg uten at du blir nødt til å rope til Ham. Mens på den andre siden er det kun Ham som kan hjelpe deg hvis du roper på Ham. Det tredje punktet er at ditt rop til Ham avhenger av om Ham vil føre deg til Ham. Det fjerde punktet er at uansett hvor mye Han leder deg, avhenger alt kun på deg.

Det er en slik indre konflikt som splitter oss, som når to kors spriker. En her og en annen der og du klarere ikke på noen som helst måte å bringe dem sammen. Det finnes bare en måte å samsvare dem på og det er om du ser fremover og ikke på dem. Men på skaperen, å søke Ham med hensikt til å gi og deretter vil de slå seg sammen.

Det sies: ”Israel, Toraen og Skaperen er en.” Når du fletter sammen disse tre komponentene vil du nå målet.

Hvordan er det mulig å lengte etter skaperen om du ikke kan se Ham? Hvordan kan du på en korrekt måte sikte deg inn hvis du har to sider og et tredje, målet? Som du må sikte på og som er usynlig? Mot hva sikter du deg på? Svaret er gruppen. Gruppen er vendt mot deg. Som du dirigerer deg selv mot gruppen, mot giverglede, mot adhesjon og inkorporering med gruppen, sikter du nøyaktig på skaperen.

Fra samtale om gruppen og Dissemination 10/22/13

 

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →