Zohar – utvalgte udrag, «VaYikhael», artikkel 112: Nå når den øvre Kongen og Dronningen (Malchut) knytter bånd og gleder seg med kyss, må den som ønsker å stille spørsmål og å komme med forespørsler gjøre det fordi det er en tid med godvilje.

Spørsmål: Hva er en «tid med godvilje»?

Svar: Mennesker må se etter en sjanse og en tid med godvilje som lyser opp over dem ovenfra. Det er faktisk sant, skjenkingen av Torah foregår hvert øyeblikk, og i hvert øyeblikk har du gode muligheter. Skaperen er ikke i besittelse av tid, det finnes ikke noe som heter i dag og i morgen. Alt er med hensyn til personen som oppnår spiritualitet og alle endringer er til det bedre eller det verre. Det høres ut som om skaperen forandrer seg, snur fra den ene til den andre siden, til den gode siden og til den dårlige. Personen føler alle disse endringene inni seg.

Så vi må se etter det beleilige øyeblikket og ikke henvise det til det øvre forsynet: «Jeg venter og ser om noe forandrer seg. Det blir bedre i morgen.» Hva betyr det at «det blir bedre i morgen?» I dag, i neste øyeblikk, skaper du en tilstand som kalles «i morgen!» Du kan ikke gjøre det hvis dyret i deg ikke lar deg gjøre det, hvid du, gud forby det, er alvorlig syk, eller hvis du er veldig sliten, siden vi ennå ikke eksisterer over kroppene. Men hvis du kan, så finnes det ikke noe slik som en tid med godvilje ovenfra, men bare nedenfra; alt avhenger av innsatsen din.

Selv om vi noen ganger føler at en «sky» dekker oss og at vi befinner oss i mørket, eller at ting er tåkete, burde vi vente og det kommer til å gå over. Det sies at «tiden gjør hva sinnet ikke kan.»Vil det si at det finnes gode og dårlige tider?

Allikevel er alt med hensyn til personen, som Baal HaSulam sier det: «og den som kan vente til i morgen vil oppnå sitt sinn når livet er over.» Det finnes ingen morgendag i spiritualitet. Ikke vent et sekund!

(123976)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/12/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken rolle har egoet i overgangen til en ny formasjon, tatt i betraktning at det endelig er fullt utviklet?

Svar: Det vil bistå oss ved å vise hvordan og hvor vi tilføyer den motsatte kraften av godhet så de kan utvikles på gjensidig balansert vis.

Egoet er lederen vår i og med at det viser oss hva som må gjøres. De egoistiske ønskene i hvert tilfelle vil bestemme individets aktiviteter, vi fjerner på ingen måte noe som helst her og vi forkaster ikke det vi har skapt. Vi tilføyer simpelthen et positivt komponent til alt som nå gradvis dør og animerer.

Spørsmål: Du har sagt at den altruistiske kraften er kreativ. Kan egoet også skape?

Svar: Det kan skape på en fantastisk måte. Se hva det gjorde med oss! Alt er for det beste. Ingenting i naturen er galt.

Dette er naturens program som vi utfører ubevisst under påvirkning fra kreftene i den. Hver gang vi føler en gitt tilstand er dårlig for oss, begynner vi å bevege oss videre til neste stadie, til en bedre tilstand. Egoet viser oss ubevisst at det blir bra for oss her – og ikke der. Det leder oss innenfra, sier hva vi må gjøre.

Egoet styrer all vår styrke, alle egenskapene og leder oss fremover, nøyaktig og skarpt. Noen ganger henfaller vi til noe, for eksempel oppbygging av sosialisme eller andre ting, men det er bare for å innse forgreningen på blindveien og etterpå fortsetter vi å utvikle oss videre.

(123874)

Fra KabTV`s «An Integral World», 24/10/13

Kategori: Egoisme, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Disclosing a Portion, Covering Two» (Avslørelse av èn porsjon, dekking av to): Hemmelighetene i Torah avdekkes bare for de som frykter Hans Navn, som overholder Hans Herlighet med hjerte og sjel…

Spørsmål: Finnes det noen forbindelse mellom frykten vår og beven for skaperen?

Svar: Vår personlige frykt og beven for skaperen er forbundet gjennom kjeden av årsak og virkning.

Skaperen sender oss legemlige lidelser i dette fysiske livet; i all vesentlighet er de alle frykt. Vi er redd vi ikke har noe, redd for ikke å klare å sørge for oss selv, vi bekymrer oss over fremtiden til barna våre, osv. Senere, på grunn av studiene og under påvirkning av lyset som endrer, hever vi oss gradvis over frykten og tilnærmer oss et overgangstrinn der vi erstatter denne virkelighetens frykt med spirituell frykt.

Vi avanserer på grunn av den materielle frykten vår; det skjer når tiden er inne. Det er resultatet av utviklingen vår. Slik skrider hele menneskeheten fremover. Men vi har en tendens til å gå videre med en annen type frykt. Hvordan oppnår vi den? Hvordan kan vi begynne å frykte at vi ikke blir istand til å glede skaperen?

De med sjeler som er istand til å oppnå denne andre typen frykt, kommer til gruppen og begynner å avansere. De må endre den individuelle frykten og begynne å bekymre seg over om de er istand til å hjelpe gruppen, vennene sine, og gjennom dem skaperen. «Jeg kjenner ham ikke nå, men hvis jeg går sammen med vennene mine, kommer jeg helt sikkert til å gå sammen med ham også.» Hvis folk er rede, har de omsorg for gruppen sin, allmennheten generelt og disseminasjon. De er redd for ikke å ha håp om å gå utenfor komfortsonen sin, utover personlige interesser. Hvis vi bruker mulighetene vi har fått i denne verden, hvis vi klarer å danne formatet som til slutt lar oss gå inn i den spirituelle virkeligheten, betyr det at vi avanserer.

(122965)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alt avhenger bare av ønsket vårt og Reshimot  (spirituelle gener) som er stemplet i det. Så der er ingen vits i å forvente noen medlidenhet fra oven. Vi må simpelthen arbeide med ønskene våre.

Vi vil bli istand til å føle den øvre virkeligheten som avdekkes i dette ønsket og lyset som fyller det, i forhold til hvilken vei vi snur det, gjør det større eller mindre, og kobler delene sammen i en bestemt rekkefølge.

Vi arbeider kun med ønsket, derfor må vi ikke tro på noe, eller forvente at noe skal bli gjort for oss ovenfra; vi må bare utføre de rette og nøyaktige handlingene som endrer ønsket.

Vi vet at vi må be så lyset kan påvirke oss og endre oss. Dette er selvsagt bare riktig hvis ønsket vårt er nok følsomt, nær lyset og trenger det. Da vil det konstante lyset ha større effekt på ønsket. Hele arbeidet vårt er å føre ønsket nærmere og å snu det på en måte som får lyset til å påvirke det mest mulig.

Det er som når jeg vil sole meg og velger et spesielt sted på terassen hvor ingenting skygger for solen. Jeg legger meg i en viss vinkel og snur meg for å fange opp strålene. Men hvis solen er konstant, endrer den seg ikke som resultat av forandringene mine. Jeg må flytte meg for å komme så nær strålene som jeg kan.

Ønsket kan bare endres under påvirkning fra gruppen. Der er ingen andre hjelpemidler som kan påvirke meg. Lyset er konstant, akkurat som solen. Jeg må snu ønskene mine mot det øvre lyset og komme næmere det. Hvordan kan jeg gjøre det?

Jeg kan snu meg og komme nærmere, bare med hjelp av omgivelsen, gruppen. Jeg kan ikke bevege meg selv. Jeg står foran det konstante lyset med mine skjulte Reshimot som bare avdekkes èn for èn ifølge det naturlige tempoet som er stemplet i det indre utviklingsprogrammet mitt. Det betyr at mine Reshimot har en konstant programmert forbindelse som jeg ikke kan forandre, for den er innstemplet i naturen min.

Det eneste jeg kan gjøre er bruke kraften av omgivelsen til å snu meg. Jo større og sterkere omgivelsen er, dess dypere kan det «svelge» meg inni seg og jo raskere blir jeg istand til å snu meg. Mine Reshimot blir raskere avdekket i forhold til viljen og ønsket jeg har fått fra omgivelsen. Jeg vil gjennomgå alle tilstandene riktig, siden jeg er klar for endringene.

Jeg kan ikke forandre mine Reshimot, hele kjeden må åpnes opp i forhold til programmert tempo. Jeg kan naturligvis ikke påvirke det konstante lyset. Endring er bare mulig med hjelp av omgivelsen. Fra dem oppnår jeg ekstra ønsker.

Reshimot er inni ønsket, men gruppen gir meg et ekstra ønske og takket være styrken i det, kan jeg påskynde avdekkelsen og oppfyllelsen av Reshimot. Hvis jeg avanserer slik ved egen innsats, vil jeg føle utviklingen som positiv og at veien jeg følger er behagelig, lett og rask, istedenfor den naturlig lange og vanskelige veien med lidelse.

(123746)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 20/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I henhold til den integrerte metoden, for å skape en familie er det nok hvis mann og kvinne ikke blir frastøtt av hverandre. På den annen side, nevnte du at sjeler blir selektivt ført sammen som et resultat av deres likhet med Reshimot (spirituelle gener). Hva spesielt må vi vite for å implementere metodikken riktig?

Svar: Vi vet i spiritualitet skjer tilnærming i henhold til prinsippet om likhet.

Likhet i denne verden manifesterer seg i de vanligste funksjoner av karakter, felles interesser og synspunkter, tilsvarende utdanning og sosialt nivå. Alle disse tingene er svært viktige når det kommer til å skape en familie.

Naturligvis, når et par er involvert i spirituell utvikling, blir det viktigst. Materiell likhet i vår verden  bør imidlertidlig sammenlignes. Så hvor mye folk er like, tett sammen i ånd og utdanning, desto mer å foretrekke for dem er det å ha en familie, det kommer fra den spirituelle lov av likhet.

Jeg kan ikke gifte meg med en kvinne fra Australia eller Afrika for eksempel. Jeg snakker ikke om hudfargen hennes, men heller om våre interne egenskaper, de er helt forskjellige fra hverandre! Vi vil ikke forstå hverandre for resten av våre liv!

Vi vil bo i samme hjem og ha barn sammen (som ikke er et problem), men det vil være svært vanskelig for oss å forstå hverandre internt, fordi hennes indre språk er helt forskjellig fra mitt. Det kan virke som hun sier de samme ordene som jeg gjør, men faktisk er de  bildene som er skjult bak ordene som bor i hennes hjerte og sinn, helt forskjellig fra mine.

Vi snakker ett jordisk språk, men hver av oss har et helt annet indre språk som er basert på de bildene som er skjult av ordene. Når jeg sier noe, har jeg et visst bilde bak ordet jeg sa, og dette ordet vekker et helt annet bilde i hennes. Vi vil neppe noen gang forstå hverandre. Praktisk talt, det skjer bare ikke.

I den åndelige verden er vi forent og inkludert i hverandre. Jeg aksepterer hennes indre verden og hun tar mine, ikke jordisk, men spirituell! Vi kan ikke godta noen andres interne materielle verden fordi vi ikke kan løse noe i denne verden i det hele tatt. Vi kan ikke løse våre jordiske kvaliteter, som vi ble født med og som ble utviklet i oss i prosessen med vår oppdragelse og utdanning. Vi kan bare ikke gjøre det!

Vi ser dette skje selv folk i vår indre sirkel som tar en ektemann eller kone fra et fjernt sted, og med en helt annet mentalitet. De kan bare ikke forstå hverandre! De bor sammen fordi de er en del av gruppen og det er derfor de har noe til felles. Men de mangler fortsatt den indre betydningen av et blikk eller forståelse uten ord. Mentalitet er ekstremt viktig!

Spørsmål: Kan ektefeller som har forskjellig mentalitet forbedre sin relasjon med aspirasjon til spiritualitet?

Svar: Jeg tror ikke det! Det er umulig å «tre inn i» en annen person med en annen type mentalitet. Det er veldig vanskelig! Selv psykologer og politikere klarer ikke å gjøre det. Ingen kan! Det tar en generell og fullstendig re-organisering av ens hjerne. Det er umulig å ha to mentaliteter samtidig. Mekanisk og på kunstig vis kan det skje, men ikke egentlig.

Mentalitet er de konseptuelle bildene av denne verden som en person erverver i løpet av de første 15-20 årene av sitt liv. Det er umulig å erstatte eller endre dem!

Hva er det interne språket som hver enkelt av oss har? Det er våre indre bilder av denne verden som vi representerer i forbindelse med spesifikke former, tanker og ord. For eksempel ser vi noen ganger alle slags koder på en dataskjerm, som representerer det interne språket i en datamaskin. Selv om vi skriver ord og gi kommandoer på engelsk, russisk og andre språk, oversetter datamaskinen dem inn i sitt skjulte språk som driver den.

Vi har også et tilsvarende internt språk: Det er uforanderlig, det kan ikke endres. Så jeg kan forholde meg eksternt til en annen person, men det vil alltid være en barriere mellom oss. Og det er ingenting som kan gjøres med det da det er et resultat av det miljøet vi ble eksponert for i løpet av våre barne- og ungdomsår.

Fra en samtale om guppen og spredning 10/20/13

Kategori: Ekteskap, Mann & Kvinne, Spiritualitet - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Med det samme du kommer til en gruppe har du ingen problemer med å annullere deg overfor vennene, for du ser hvor store de er. Og etterpå, når du er innlemmet i gruppearbeidet og de begynner å vise ydmykhet overfor deg, da løfter «slangen» i deg straks hodet sitt og begynner å hviske; «Se, du er akkurat lik dem.» Hvordan takler man dette, slik at man ikke godtar alle dens ideer?

Svar: Først av alt må du ikke tro at du kan gå seirende ut av denne kampen, eller at du kan stanse den; det er umulig. Det er absolutt mulig å unngå den fullstendig. Men den spirituelle metoden handler om dette, at du må forvandle den onde «slangen» til den gode «slangen.» Du må forvandle all dens gift til medisin.

For å gjøre det må vi skape en avslappet og rolig atmosfære mellom oss, så det blir behagelig å konstant tenke på spirituell oppstigning. Det må være en atmosfære rundt oss som denne, der jeg har en god følelse: jeg trenger ikke å slite og føler meg ikke trett.

Si at vi nå befinner oss på en kongress som er veldig slitsom og så sovner vi på tross av alt, men det er nødvendig at vi har en følelse av mykhet, frihet, varme og letthet.

Alt dette må løftes, heves og komme inn gjennom hjertet og ikke gjennom intellektet. Det er behagelig for meg å være med vennene i gruppen. jeg blir ikke trett og har en mye bedre følelse enn når jeg sitter alene i sofaen i stuen. Det er en slik tilstand vi må oppnå i gruppen. Det er, forresten, veldig mye damene kan gjøre for dette.

Lag kaffe, te, lette forfriskninger, ha omsorg for hverandre, skap en avslappet og rolig omgivelse, for internt er vi under mye press. Spesielt hvis jeg hele tiden er nødt til å overvåke meg selv om hva jeg tenker, hvordan jeg evaluerer tilstandene mine, så er det nødvendig å gjøre dette for å gjøre arbeidet med «slangen» i meg lettere. Gruppen kan faktiske nøytralisere den, få den til å sove så mye at det blir enkelt å gå videre.

Hvis du har det vanskelig, blir sliten, eller prøver å stikke av, så er det tegn på at relasjonene i gruppen ikke er riktige. Hvis du blir trett under en leksjon, er det tegn på at du ikke har rett forståelse av materialet. Det gir ikke jevn bekledning i hjertet ditt.

Videre må betingelsene i en gruppe og en leksjon stå nær opp til den spirituelle tilstanden. Og den spirituelle tilstanden er evig, ikke fordi den er det i seg selv, men fordi du vil at den skal være det. Derfor er det opp til oss å hige etter at de gjensidige forholdene oss imellom er i disse tilstandene, der du ønsker at de ikke ender, som når du møter kjæresten som gir en følelsen av lys, kjærlighet, gjensidighet og varme. Alt dette har dere innenfor rekkevidde.

(123661)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, «Unity Without Bounderies», Dag 2, 14/12/13, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «A Speech for the completiion of the Zohar»: De som steg og ble belønnet med Dvekut opp gjennom generasjonene var få, som våre vismenn skrev om verset, «Jeg har funnet èn person blant tusen; tusen går inn i et rom og èn kommer til lyset», som vil si til Dvekut og oppnåelse.

Dermed, i våre dager, i generasjonen til Messias, kan alle tusen som går inn i et rom komme ut til lyset, til oppnåelse. Det krever selvfølgelig mye arbeid, siden vi ellers ikke kan ha spirituelle beholdere. Men fra oven finnes det ikke lengre noen begrensninger og alle kan finne støtte på veien fra mange mennesker som lengter etter det samme.

Dessuten forverres verden og er på vei mot avgrunn og utslettelse, noe som også gir grunner som forsvarer den spirituelle prosessen i våre øyne. Til og med egoet selv sier seg enig og støtter det, fordi det håper å bli belønnet.

Så døren til den spirituelle dimensjonen er virkelig åpen for alle i generasjonen til Messisas. Det er fordi Reshimot (minnene) som avdekkes hos oss er så korrupte at vi befinner oss fullstendig motsatt den spirituelle virkeligheten og på det fjerneste punktet fra den. Så det finnes ikke lengre begrensninger her, alle som legger ut på denne veien er lovet ovenfra at «hvis du gjør en innsats, skal du få.»

Tidligere var ikke en gang store innsatser en garanti for å lykkes. Et menneske kunne gjøre mange store innsatser uten å oppnå noen ting, mens en annen kunne gå inn takket være innsatsen til den første. Men bidraget hans ble ivaretatt. Systemet har dermed ikke nådd de endelige nivåene av korreksjon.

På annen side, er tiden for den endelige tilstanden kommet. Vi korrigerer et så dypt lag av systemet at tidligere årsaker annulleres. Alle som gjør en innsats får belønningen i sine hender, i den spirituelle beholderen.

(123624)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Da jeg hørte om den forestående kongressen, fantes det ikke tvil om at jeg skal komme til den. Men etter hvert som tiden for kongressen nærmet seg, dukket det opp flere og flere eksterne og interne hindringer. I det ene øyeblikket var jeg entusiastisk over å dra til kongressen og i neste øyeblikk var det helt motsatt og jeg hadde ikke lyst i det hele tatt; dette skjedde utallige ganger. Hvorfor får vi disse hindringene?

Svar: Hindringene avhenger av hvor mye du ser på dem som hindringer. Men hvis du for hver hindring, for hver lille forstyrrelse, enten i form av tanke eller forvirring, du hadde fått en eller annen form for belønning, ville du da ha sett på det som en hindring? Det ville ha vært et verktøy for å oppnå en god, evig og perfekt tilstand. Det kommer derfor an på hvordan vi ser på det.

Du mangler følelsen av at «det finnes ingen annen enn ham.» Og han satte disse hindringene opp for deg. Han ønsket simpelthen å gi deg flere muligheter for oppfyllelse. Å overvinne vanskeligheter og fortvilelse, det er all innsatsen du investerer for at du senere, på kongressen, skal føle mer og få mer. Du må derfor takke skaperen for disse «lidelsene», for nå, spesielt takket være dem, føler du en større oppfyllelse.

(123586)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, «Unity Without Bounderies», Dag 2, 14/12/13, Leksjon 4

Kategori: Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kom og se ordene til vismannen Rabbi Even Ezra i boken Yesod Mora, (Grunnlaget for frykt) p.8b: «Vær nå oppmerksomme på og vit at alle Mitzvot  (bud) som står skrevet i Torah eller konvensjonene som fedrene grunnla, selv om de for det meste handler om handling eller tale, er de alle med hensikt å korrigere hjertet…»

Baal HaSulam «Innledning til boken Panim Meirot uMasbirot«

De som utelukkende er opptatt av bekledningen i Torah tar alvorlig feil. Og når skaperens krav tilsidesettes og mestepartene av de mange vismennene til Torah ikke kjenner dens hensikt og de anser kunnskapen i Torah med sine formål bare som tillegg til talmudske debatter – som, selv om de er hellige og dyrebare – ikke kan belyse sjelene våre.

Rav Kook, Igrot (Brev), Del 2, Nr. 153

(122549)

Kategori: Kabbalistiske kilder, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan unngår man å falle for stoltheten til vennen jeg annullerer meg for? Og hvordan skal jeg selv forholde meg til det når jeg blir rost, slik at rosen ikke avbryter det spirituelle arbeidet?

Svar: Det er virkelig mulig å ødelegge folk gjennom ros. Jeg forholder meg som oftes litt hånlig overfor studentene og enkelte ganger med uhøflighet. Noen ganger skyver jeg enkelte individer unna, holder dem på avstand og tillater ikke meg selv eller dem å nærme oss hverandre. Der er også folk som oppfører seg slik mot meg, eller mot andre  venner.

Hele konseptet er i intensjonen: hvorfor vi gjør det.

Hvis venner på denne måten begynner å bli arrogante, må dere løse problemet ved å diskutere det i sirkler på seminaret. Jeg anbefaler denne oppførselen på det sterkeste. Alt som samler seg opp og ikke kan løses på personlig nivå, må introduseres på seminaret.

Der arrangerer dere en anonym diskusjon, uten å relatere den til noen, men stiller spørsmålet på en måte som gjør problemet tydelig for alle. Hvis vennens atferd ikke endrer seg etterpå, vender dere tilbake til det på et seminar om noen uker og han vil gradvis forstå hva som skjer med ham.

Jeg ser ikke noen annen mulighet for å påvirke noen og forklare noe som ikke lar seg forklares direkte. Vi har ingen rett til å gjøre det, bortsett fra gjennom seminaret. Dette er en utrolig mulighet vi er gitt innenfor gruppen. Det er derfor vi befinner oss i denne verden, når vi ennå er i egoistisk tilstand, «for min egen skyld,» kan vi forhandle en altruistisk samhandling og på det viset bevege oss forover.

(123131)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, «Unity Without Bounderies», dag 1, 13/12/13, Leksjon 1

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →