Når jeg gir en venn gaver, fører jeg meg selv nærmere skaperen fordi jeg utfører de samme giverhandlingene som skaperen utfører overfor ønskene vennen har og slik kjøper jeg ham, i henhold til kabbalistenes råd: «Kjøp deg en venn.» Jeg arbeider med mottakerønsket hans og ser ikke på mennesket. Jeg ser ikke et menneske foran meg, men bare et mottakerønske. Ansiktet og karakteren spiller ingen rolle. Det som er viktig, er at han har en gnist som lengter etter skaperen. Jeg er nødt til å ha en partner med den samme gnisten jeg selv har, for å kunne nå fram til skaperen. Så jeg har ikke noe valg, han ble sendt meg fra himmelen som partner og jeg er nødt til å godta ham og arbeide sammen med ham.

Dette betyr at «skaperen legger et menneskes hånd i den gode skjebne.» Dette betyr at han fører ham til en gruppe og sier: «Ta den!» Så jeg tar, for jeg har simpelthen ikke noe annet valg. Her fungerer naturens strenge lov, som innen fysikken: Jeg må bruke disse kreftene for å oppnå ønskelig resultat.

Vi må koble sammen minst to gnister, to Reshimot (erindringer), to lengsler etter skaperen, men vennens gnist er, akkurat som min egen gnist, innpakket i et tykt skall av egoistiske ønsker. Jeg kan bare gjennomtrenge og nå denne gnisten hvis jeg kjøper egoet hans. Det er veldig enkelt: jeg må finne ut hva det er han ønsker seg og begynne å gi ham den ene gaven etter den andre. Slik bestikker jeg egoet hans og han slutter å avvise meg. Resultatet blir at gnistene våre kommer nærmere hverandre.

Målet mitt er ikke vennen, det er skaperen! Og selv om intensjonene våre for øyeblikket er fullstendig Lo Lishma (ikke for hennes skyld), så endrer lyset oss. Lyset skinner på oss og begynner å arbeide mellom oss. Ved å gi vennen en gave, nøytraliserer jeg ikke bare egoet hans, men jeg fremkaller også og tiltrekker det omsluttende lyset som begynner å arbeide med både min og hans gnist. Som resultat nærmer gnistene våre seg hverandre.

De egoistiske ønskene våre kommer også nærmere. Vi ser at vi kan glede hverandre og fylle hverandre, selv med våre korrupte ønsker. Vi får det bedre sammen og ting blir lettere! Vi bygger et senter med vårt felles arbeid og arrangerer alt der og står til tjeneste for hverandre. Det svarer seg. Alt arrangeres på den måten for å tilrettelegge de første skrittene på den spirituelle veien for oss.

Vår verden ble ikke skapt kunstig eller tilfeldig. Den skaptes som resultat av knusingen av beholderne og derfor er den arrangert slik for å gjøre oss istand til å stige fra denne spesifikke tilstanden til virkeligheten Ein Sof (uendeligheten). Her har vi alle hjelpemidlene vi trenger, men vi må bare følge rådene fra kabbalistene.

(122890)

Fra forberedelsen til dan daglige kabbalaleksjonen, 11/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →