Spørsmål: Hvordan unngår man å falle for stoltheten til vennen jeg annullerer meg for? Og hvordan skal jeg selv forholde meg til det når jeg blir rost, slik at rosen ikke avbryter det spirituelle arbeidet?

Svar: Det er virkelig mulig å ødelegge folk gjennom ros. Jeg forholder meg som oftes litt hånlig overfor studentene og enkelte ganger med uhøflighet. Noen ganger skyver jeg enkelte individer unna, holder dem på avstand og tillater ikke meg selv eller dem å nærme oss hverandre. Der er også folk som oppfører seg slik mot meg, eller mot andre  venner.

Hele konseptet er i intensjonen: hvorfor vi gjør det.

Hvis venner på denne måten begynner å bli arrogante, må dere løse problemet ved å diskutere det i sirkler på seminaret. Jeg anbefaler denne oppførselen på det sterkeste. Alt som samler seg opp og ikke kan løses på personlig nivå, må introduseres på seminaret.

Der arrangerer dere en anonym diskusjon, uten å relatere den til noen, men stiller spørsmålet på en måte som gjør problemet tydelig for alle. Hvis vennens atferd ikke endrer seg etterpå, vender dere tilbake til det på et seminar om noen uker og han vil gradvis forstå hva som skjer med ham.

Jeg ser ikke noen annen mulighet for å påvirke noen og forklare noe som ikke lar seg forklares direkte. Vi har ingen rett til å gjøre det, bortsett fra gjennom seminaret. Dette er en utrolig mulighet vi er gitt innenfor gruppen. Det er derfor vi befinner oss i denne verden, når vi ennå er i egoistisk tilstand, «for min egen skyld,» kan vi forhandle en altruistisk samhandling og på det viset bevege oss forover.

(123131)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, «Unity Without Bounderies», dag 1, 13/12/13, Leksjon 1

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →