Vær sterke og Han vil gi dere et modig hjerte, alle dere som venter på Herren. (Salme 31,25)

Jo mer vi avanserer mot den spirituelle virkeligheten og får erfaring, dess svakere føler vi oss. Vi finner ut at vi ikke er istand til å gjøre noen ting. Hvorfor sier det at dere må «være sterke og han vil gi dere et modig hjerte, alle dere som venter på Herren?»

Hvordan er dette mulig, når et menneske tvert imot avdekker total hjelpesløshet? Man ser at man ikke er istand til å foreta seg noe som helst for å takle seg selv, man klarer ikke å overkomme forstyrrelsene. Hvis man virkelig avanserer, finner man ut at man er fullstendig gjennomsyret av egoisme og gjør alle ens beregninger fra et egoistisk grunnlag, der man hele tiden velger det som mest lønner seg. Men man gjør aldri beregninger på «utsiden» og stoler på skaperen, for givergledens skyld. Man er bare ikke istand til det.

Til sist begynner vi å innse at hvis det lar seg gjøre å foreta noen som helst forandring, er det kun gjennom omgivelsen. Vi har bare fri vilje i stadig å velge en sterkere omgivelse hver gang, en som vil påvirke oss med mer styrke, mer nøyaktig, med mer fokus, som vil skyve og trekke og organisere oss mer riktig og orientere oss mot målet. Kraften omgivelsen skyver oss med øker på samme vis som nøyaktigheten av retningen. Omgivelsen forbedres altså både kvalitativt og kvantitativt.

Baal HaSulam, Shamati #225 «Raising Oneself» (Å heve seg): En kan ikke heve seg over sin sirkel. En må derfor suge fra sin omgivelse. Og en har ikke annet råd, bortsett fra meget arbeid og Torah – det er å tiltrekke lyset som endrer, som vil korrigere den onde tilbøyeligheten. Dette kan man bare innse gjennom omgivelsen.

Betingelsen for å ta imot Torah er derfor at et menneske er rede for samhold. Det vil si man allerede har innsett ondskapen og forstått at man ikke kan gjøre noe uten kontakt. Alle ens håp, ens fremtid, ens liv, er i denne sirkelen man bygger omkring seg.

Derfor må vi forstå at vi gjennom disseminasjon knytter en enormt sterk sirkel til oss. Du kan bli en helt i kvalitet og kvantitet. Styrken til gruppen vår ligger i kvaliteten og det er derfor vi kan etablere kontakt med skaperen gjennom den, gjennom toppen på pyramiden. Vi spesialiserer innenfor dette, ulik alle andre, som for dem denne kontakten er utydelig og aldri kan bli klar.

Men hvis vi kobler oss til skaperen og «stoler på ham» fra den lille sirkelen vår, da «vil Han gi dere et modig hjerte» på grunn av de store sirklene. Dette krever også en «helt i kvantitet», som er bred disseminasjon som vil skyve oss fremover.

Vi er ikke istand til å avansere alene, men bare på grunn av den store sirkelen rundt oss som ekspanderer mer og mer. På samme måte som et menneske må være inni denne sirkelen, er omgivelsen, gruppen, inni en større sirkel. Det er omgivelsen vi må bygge for oss: sirkel på sirkel.

I den utstrekningen vi tar oss av folk, vil de presse på oss, som barn gjør med foreldrene for å få dem til å gjøre sine forpliktelser og ordne livet. Slik vil sirklene vi former på grunn av vidstrakt disseminasjon av integrerende undervisning, skyve oss forover.

Helten i kvantitet og helten i kvalitet blir da sammenknyttet. Vi retter oss mot skaperen, «alle dere som venter på Herren.» Og «Han vil gi dere et modig hjerte» med hjelp av den brede ytre sirkelen. La oss håpe at vi blir istand til å realisere begge disse betingelsene – begge «heltene.»

(123310)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 17/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis det iløpet av hverdagen min dukker opp et bittelite ønske om å dirigere intensjonen min mot å gi til skaperen, for deretter å forsvinne, hva kan jeg gjøre for å fokusere meg om det? Hvordan kan jeg hjelpe meg selv, skal jeg tegne noe på hånden eller gjøre noe annet?

Svar: Du minner meg om årene jeg studerte med Rabash. Jeg tegnet også et symbol på hånden for ikke å glemme intensjonen. Mens jeg satt bak rattet i bilen, blinket symbolet på hånden hele tiden foran øynene mine, som for å minne meg på å tenke på intensjonen om å gi. Dette er så unaturlig for oss at det dukker ikke bare opp i tankene uten en form for ekstern påminning.

Så gjør hva som helst; tegn noe på hånden, bruk vekkerklokke, aktiver et signal på mobiltelefonen, så den minner deg om intensjonen hvert femte minutt. Handlingene er ikke viktige, det kan være hva som helst. Det som er viktig er å ikke avbryte dem, men simpelthen å gå tilbake og ta kontroll over situasjonen.

Samme øyeblikk du foretrekker det, vil du føle forskjellen mellom vår verden og den spirituelle, fordi det kun er intensjonen som skiller oss fra den spirituelle virkeligheten. I det øyeblikket en tilbøyelighet dukker opp hos deg, vil du straks føle at du går inn i en helt annerledes matrise av opplevelser; du vil begynne å fornemme virkeligheten annerledes. Plutselig blir det som i en film og et fullstendig annerledes bilde kommer opp.

(123125)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, «Unity Without Bounderies», dag 1, 13/12/12, Leksjon 1

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Brev 26: Kraften til å gi akt på ordene til vismennene i denne virkeligheten, i Dalet, kalles «tro.»

Hvis du vil at den øvre skal sørge for den spirituelle utviklingen din, må du bli som et spedbarn og legge deg i armene på gruppen og læreren så de kan ta hånd om deg.

Hvis du ikke annullerer deg overfor dem, blir du ikke istand til å fortsette til neste nivå. Kun da kan de rense deg, som det blir sagt: «moren skal komme og rense sin sønn.» Det kan ikke gjøres på annen måte. Akkurat dette er det vi gjør i denne virkeligheten når foreldre tar seg av et spedbarn og det naturlig annullerer seg for oss. I den spirituelle virkeligheten, derimot, må du selv legge deg i armene på den som er større, så han kan ta seg av deg.

Det finnes ingen andre muligheter. Hvem kan ellers ta vare på deg? Hva ville skjedd hvis spedbarnet var et digert misfoster og ikke liten og hjelpeløs? Det ville vært umulig å ta seg av det. Det hadde vært skremmende å nærme seg et slikt monster med et så stort ego.

Et spedbarn må mates fra flaske, bades, få rene bleier og alt det trenger, men selvfølgelig i spirituell mening. Det må også bli lagt til sengs og vekkes opp. Det må opplæres og oppdras. Etter å ha lært det alt på legemlig nivå, når det har fått alt det trenger på materielt nivå, må du begynne å lære det og gradvis gi det indre fyllet, slik at det gradvis vil lære å annullere seg.

Du begynner ikke den spirituelle veien på et spedbarns nivå og heller ikke på et fosters nivå. Du har ennå ikke oppklart og utskillt den spirituelle sæddråpen din. Du er nødt til å forestille deg de Reshimot (spirituelle genene) som du må oppfylle; å ta ibruk alle dine fysiske krefter, all din tankekraft og alle hjelpemidler du har i denne verden for å utvikle deg fra gaven du har fått, fra denne dråpen av spirituelt sæd.

(123148)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi må formulere den integrerende metoden på en enkel måte fra begynnelse til slutt.
Faktisk er det ikke komplisert eller sammensatt i det hele tatt. Det handler om en persons indre psykologiske oppbygning og om hvordan han tilpasser seg denne verden og bruker den til å forandre seg og oppnå harmoni med milljøet som omgir ham.

En komplisert bok vil forvirre folk. Derfor er det nødvendig å formulere materiet så enkelt som mulig, siden disse ideene er veldig sammensatte selv for de skarpeste hodene. Jeg sier dette av erfaring, etter å ha møtt mange kjente mennesker.

Men vi skriver ikke en lærebok for vanlige folk. Den er designert for den ordinære moderne mann/kvinne som ennå ikke forstår hva som skjer med dem, selv om han/hun er et geni.

Ideen er at det er veldig vanskelig å ødelegge stereotyper. Derfor foreslår vi at man lukker øynene og kaster seg inn i gruppen, som fra et stupebrett – og bare da vil man begynne å samhandle gjensidig med gruppen, uten betingelser, å avvise alle sine stereotyper og gå inn i den som et lite nakent menneske. Man vil begynne å føle at det finnes en ekstra kraft i naturen som vi ennå ikke har tatt i bruk. Det er kraften av samfunnet, kraften av enhet, kraften av gjensidig garanti.

Hvis vi begynner å bruke den, vil egoismen vår forvandles fra dårlig til god tilbøyelighet. Hvis vi implementerer egoet riktig, kan vi korrigere det. For å kunne gjøre det, vokste det seg enda større for sytti år siden og begynner å nå å vokse over seg selv, å sluke seg selv som kreft i en menneskekropp. Hvis vi begynner å styre det riktig, vil vi helbrede det. Vi har ikke annet valg. Hvis ikke dør vi ut.

(123044)

Fra KabTV`s «An Integral World», 24/10/13

Kategori: Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Vi har nådd et stadie der det omsluttende lyset allerede begynner å påvirke hele menneskeheten.
Nå er alt avhengig av individet selv. Vi har fullført den første fasen av utviklingen vår som ene og alene ble bestemt av lyset.

Det var fasen hvor vi utviklet oss på nivåene av uorganisk, organisk og animal natur. Denne perioden varte til Aris tid, da vi ikke hadde noe valg; vi måtte falle for å bli blandet med ønskene deres.

Men fra Aris tid av begynte oppturen, en tid med korreksjon, til Baal HaSulams tid, som allerede viser at vi må starte korreksjonsarbeidet og innse at alle forberedelsene ovenfra er over. Det betyr at nedstigningen av beholderne og innlemmelsen av beholderne under påvirkning av det omsluttende lyset er avsluttet. Nå kan vi bruke det omsluttende lyset for å kunne heve oss over det med arbeidet vårt og selv bestemme tiden.

Alt er klart for vår korreksjon! Så det finnes ikke behov for betraktninger over hvilket Mitzva (bud) er enkelt og hvilket er alvorlig, hvilken tid er god og hvilken er dårlig; nå avhenger alt av oss og hvordan vi organiserer arbeidet. Da vil vi stige over konsept om tid, bevegelse og sted, over hva vi erfarer og i kraft av den voksende forbindelsen vår vil vi selv bestemme over vår skjebne.

Det står skrevet: «Utvis forsiktighet med et enkelt Mitzva på samme måte som med et som er alvorlig:» Det betyr at vi må stige over alle tilstandene våre, vi vet ikke hva vi får belønning for. For å ta imot belønningen må vi simpelthen knytte oss sammen og da kan vi selv bestemme våre opp- og nedturer, hvor fort vi avanserer og hvert eneste stadie. Vi vil begynne å oppfatte og føle alle tilstandene som mer effektive og mer velgjørende og forsvare hver tilstand mer, til vi til slutt vil forsvare alt!

Slik kommer vi til en tilstand som er helt og fullt dag, en tilstand der det evige lyset skinner hele veien til virkeligheten Ein Sof (uendeligheten). Da vil vi innse at vi alltid har vært der og at vi bare måtte endre vår oppfattelse, vår holdning, og korrigere beholderne våre, for å kunne se det.

Vi må aldri glemme at hver korreksjon kun er i forbindelsen mellom oss, som stadig vokser seg sterkere i kvantitet og kvalitet.

(122279)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 4/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når jeg gir en venn gaver, fører jeg meg selv nærmere skaperen fordi jeg utfører de samme giverhandlingene som skaperen utfører overfor ønskene vennen har og slik kjøper jeg ham, i henhold til kabbalistenes råd: «Kjøp deg en venn.» Jeg arbeider med mottakerønsket hans og ser ikke på mennesket. Jeg ser ikke et menneske foran meg, men bare et mottakerønske. Ansiktet og karakteren spiller ingen rolle. Det som er viktig, er at han har en gnist som lengter etter skaperen. Jeg er nødt til å ha en partner med den samme gnisten jeg selv har, for å kunne nå fram til skaperen. Så jeg har ikke noe valg, han ble sendt meg fra himmelen som partner og jeg er nødt til å godta ham og arbeide sammen med ham.

Dette betyr at «skaperen legger et menneskes hånd i den gode skjebne.» Dette betyr at han fører ham til en gruppe og sier: «Ta den!» Så jeg tar, for jeg har simpelthen ikke noe annet valg. Her fungerer naturens strenge lov, som innen fysikken: Jeg må bruke disse kreftene for å oppnå ønskelig resultat.

Vi må koble sammen minst to gnister, to Reshimot (erindringer), to lengsler etter skaperen, men vennens gnist er, akkurat som min egen gnist, innpakket i et tykt skall av egoistiske ønsker. Jeg kan bare gjennomtrenge og nå denne gnisten hvis jeg kjøper egoet hans. Det er veldig enkelt: jeg må finne ut hva det er han ønsker seg og begynne å gi ham den ene gaven etter den andre. Slik bestikker jeg egoet hans og han slutter å avvise meg. Resultatet blir at gnistene våre kommer nærmere hverandre.

Målet mitt er ikke vennen, det er skaperen! Og selv om intensjonene våre for øyeblikket er fullstendig Lo Lishma (ikke for hennes skyld), så endrer lyset oss. Lyset skinner på oss og begynner å arbeide mellom oss. Ved å gi vennen en gave, nøytraliserer jeg ikke bare egoet hans, men jeg fremkaller også og tiltrekker det omsluttende lyset som begynner å arbeide med både min og hans gnist. Som resultat nærmer gnistene våre seg hverandre.

De egoistiske ønskene våre kommer også nærmere. Vi ser at vi kan glede hverandre og fylle hverandre, selv med våre korrupte ønsker. Vi får det bedre sammen og ting blir lettere! Vi bygger et senter med vårt felles arbeid og arrangerer alt der og står til tjeneste for hverandre. Det svarer seg. Alt arrangeres på den måten for å tilrettelegge de første skrittene på den spirituelle veien for oss.

Vår verden ble ikke skapt kunstig eller tilfeldig. Den skaptes som resultat av knusingen av beholderne og derfor er den arrangert slik for å gjøre oss istand til å stige fra denne spesifikke tilstanden til virkeligheten Ein Sof (uendeligheten). Her har vi alle hjelpemidlene vi trenger, men vi må bare følge rådene fra kabbalistene.

(122890)

Fra forberedelsen til dan daglige kabbalaleksjonen, 11/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si at man velger vennene?

Svar: Det betyr at jeg i ethvert øyeblikk må gjøre hva jeg kan for å være nær dem. Å velge betyr ikke at jeg bestemmer meg for hvem av dem jeg liker best. Det blir sagt: «Han som velger en bedre omgivelse hver eneste dag,» for å kunne fortsette å avansere.

Vi ser ikke på de fysiske kroppene i spirituelt arbeid, men bare på det indre og da endrer en seg hver dag og er hver dag et nytt menneske. Da virker det som om jeg velger en ny venn hver dag, et nytt samfunn, for det forandrer seg fra det ene øyeblikket til det neste.

En dag refererer til en endring, så jeg avanserer konstant ved å arbeide med vennene der jeg knytter sterkere bånd mellom oss, som vil si at jeg hver gang velger sterkere venner og en bedre omgivelse. Ingenting forandrer seg fysisk og jeg ser de samme fjesene rundt meg, men deres indre fornyes konstant og jeg selv blir sterkere av all forandring vi begge går gjennom.

Det kan synes som om der er både negative og positive forandringer hver gang. Jeg føler som oftes mangel på respekt, siden den onde tilbøyeligheten min fortsatt fungerer og stadig fornyes. Så hver gang føler jeg en ny fornektelse som er sterkere enn tidligere og det virker som om vennene er uverdige og har mange feil. Jeg mangler automatisk respekt for dem og derfor må jeg anspore meg selv til å være glad i dem på ny, hver eneste gang.

(122674)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/12/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spirituell korreksjon kan ikke skje i ett avgrenset felt i livet, i et enkelt atom eller en partikkel.
Det kan kun skje mellom dem alle.

Derfor er det at når vi snakker om enhet og korreksjon som skjer ifølge prinsippene «Ikke behandle andre på en måte du selv ikke ønsker å behandles», eller «Elsk din neste som deg selv», er dette faktisk metoden for korreksjon. Det skjer gradvis, ifølge måten ønskene våre manifesterer seg for oss, i den graden de kan, eller ikke kan korrigeres.

Hvordan blir et ønske korrigert? Hvordan «ser» et ønske ut før det blir «reparert»? Hva får et ønske til å bli lik skaperen når det er korrigert og hvordan manifesterer han seg i dette ønsket?

Ønsker om å stjele, drepe, underkue eller utnytte noen, er håndgripelige og dukker opp i kontakt med andre. Der ønskene våre er mindre tydelige, i relasjonen vår med uorganisk, organisk og animal natur, er det veldig vanskelig å se egenskapen av barmhjertighet. Og blant venner ses og føles den tydelig.

Derfor gir Torah strenge instruksjoner angående sekvensen av arbeid vi må gjøre: konkrete ønsker, rekkefølgen deres og kombinasjonene, hvordan de må korrigeres. Det er umulig å korrigere seg selv utelukkende gjennom ens forhold til andre. Man må tilføye de uorganiske, organiske og animale komponentene i naturen, altså ønsker som er lavere og grovere, ønsker som ikke bare er fokusert på folk, men som også er rettet mot verden.

Som resultat vil vi oppnå totalt samhold i alle ønskene våre, i alle retninger, til enhver tid. Man må lære å rettferdiggjøre skaperen og andre i alt det som skjer med en. Da vil man øyeblikkelig får mange forskjellige erindringer. Hele historien og geografien gjenopplives i minnene.

Når vi går inn i spiritueliteten begynner veldig interessanne bilder å dukke opp, når man begynner å reparere forholdet man har til andre mennesker, karakterer og egenskaper til enhver tid. Det er som om man gjennomgår flere tidligere reinkarnasjoner og historier og må forholde seg til dem på ny, som om man skrubber seg opp på innsiden og forvandler historiene.

Bildet av denne verden eksisterer tross alt ikke: det er risset inn i oss. Alt vi må gjøre er å fikse alle substratene, som en maler som først påfører grunning på lerretet, polerer det, påfører enda etpar lag med grunning og bare etterpå begynner å tegne et bilde og bygge perspektiver. Det skjer gradvis, skritt for skritt, og er mye arbeid.

Det betyr at vi må gå gjennom alle tidligere utviklingsnivåer og de oppnår skaperen. Faktisk, etter en sjels nedstigning ovenfra og ned og den påfølgende oppstigningen fra bunnen og opp, kan vi forstå dens oppbygning og hvordan den ble til; hvordan den blir til i motsatt rekkefølge.

Da kommer man fram til den overordnede, til skaperen. Man oppnår ham gjennom den sjelen man gradvis korrigerer, og kommer på den måten nærmere ham.

Denne prosessen kan sammenlignes med malerkunsten. Vi går tilbake til lerretet mange ganger og går hver gang dypere inn i det. Til sist begynner vi å forstå tanken som inspirerte kunstneren, til vi gjenkjenner skaperens tanke om å glede skapningen. Maleriet i seg selv er , med andre ord, en glede, en nytelse; det er handlingen som setter tanken hans ut i livet. Dette er et eksempel på hvordan tanken hans, i sin umiskjennelige form, kan oppfattes gjennom materiets rette utforming.

Til sist lærer man alle detaljene rundt dette maleriet, alle tankene hans, tankene om skapelsen som er vevd gjennom lerretet. Slik sammenkobles alle virkelighetene og blir til èn virkelighet: den uendelige virkeligheten, virkeligheten for absolutt oppnåelse.

(121681)

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 12/8/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 I nyhetene (fra newsland): «Svermer av gresshopper finner veien nøyaktig gjennom ørkenen til grønne frodige daler hvor der er mat. Men èn enslig skapning, atskilt fra flokken, mister retningen. Forskere som studerte fuglers årlige migrasjoner, trodde at eldre og mer erfarne fugler ledet flokken.

«Men i dag har man funnet ut at vandrende flokker ikke har ledere. Ofte er det unge fugler som ble klekket ut fra eggene om sommeren, som ikke har noen erfaring, som er de første i flokken. Men en fugl som blir atskilt fra flokken, klarer ikke å finne riktig retning. Fisk blir også «smartere» når de befinner seg innenfor sin stim: en gruppe av fisker velger riktig retning, mens èn fisk ikke klarer det.

«Forskere laget skillelvegger i en termittkoloni som var under oppbygging. Termittene fortsatte å arbeide og hver passasje, ventilasjonskanal eller rom som var skilt av skillevegger ble nøyaktig koblet sammen med hverandre.

«Mus og lemen som støter på en grøft under flytting, fyller den med kroppene sine slik at de andre kan fortsette videre. De som blir nedtrampet gjør ingen forsøk på å komme unna, men former en bro for de som følger dem. De sterkestes overlevelsesinstinkt blir helt undertrykket.

«Det er ikke blitt bevist at organismene som bebor jordkloden former en spesiell neste, høyere ordensenhet, men hypotesen har heller ikke blitt imøtegått. Dens unektelige fordel er at den ikke bare forklarer «viljen» til den ene eller andre befolkningsgruppen, men også tilbyr en modell av verden, der det ikke finnes noe oss eller dem, der alt levende er sammenvevd, avhengig av hverandre og utfyller hverandre harmonisk.

Min kommentar: For å kunne bevise verdeenhet er det nødvendig å avdekke den eneste og ene kraften som kontrollerer den: «Det finnes ingen annen enn ham.» Læren om kabbala avdekker dette. Andre vitenskaper, basert på studiet av verden med egoistiske begrensede egenskaper, er ikke istand til å avdekke denne enheten.

(122659)

Kategori: Nyheter, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

 Ikke alt vi oppfatter i denne verden tilhører den spirituelle virkeligheten. Av hele den spirituelle virkeligheten fanger vi kun opp en liten forvrengt bit som kan oppfattes av våre korrupte beholdere. Denne lille spirituelle delen sørger for levebrød for våre beholdere, gir oss drivkraft og lar oss opprettholde pseudo-eksistensen vår som kalles «det søte liv.»

Vår verden med alle sine lover, natur og vitenskap, er innbillt, siden de manifesteres utelukkende i fiktive beholdere til det egoistiske ønske på sitt laveste nivå. Alt vi oppnår ved hjelp av vitenskap, selv om det fortsatte å utvikle seg i tusenvis av år, vil alltid forbli innenfor egoet.

Denne virkeligheten eksisterer kun i vår fantasi. Over den vil vi, til sist, avdekke lovene i den øvre virkeligheten, altruistiske ønsker. Vi vil, med andre ord, lære de kabbalistiske lovene som gjelder for den korrigerte virkeligheten.

Da vil den materielle virkeligheten forsvinne. Denne verden eksisterer, tross alt, ikke bare i det egoistiske ønsket, men snarere i mennesket. Et menneske inkluderer denne verden med alt den noensinne har og har hatt: dinosaurer og løver, stjerner og planeter… Vi oppfatter ikke universet sådan, men føler snarere dybden av våre materielle ønsker.

I den graden de materielle ønskene våre korrigeres, vil alt «flyte» fra egoisme til altruisme og da vil materiet «fordampe.» Det er derfor helt forgjeves å bruke energi og arbeid på materie, siden det kun er et forberedende grunnlag for følgende nivåer.

(122254)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/12/13, The Freedom

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →