Baal HaSulam, «The Teaching of the Kabbalah and Its Essence»: Dessuten, selv ting vi innbiller oss å oppnå vesenet av, som steiner og trær, etter ærlig undersøkelse står vi igjen med null oppnåelse av vesenet deres, siden alt vi oppnår er handlingene deres som skjer i sammentreffet de har med sansene våre.

Jeg oppfatter alt og føler det bare som et inntrykk som skapes i sanseorganene mine og ikke i sin orginale form. Sannheten befinner seg utenfor meg og er ukjent for meg. Kun ved å oppfatte noe inni meg selv og skjelne det som ble «avbildet» i min forestilling av hørsel, smak, lukt og berøring, kan jeg vurdere det. Alle navn og symboler, alle fenomener og reaksjoner, alle ting, alt som skjer er grunnet oppfattelsen i sanseorganene mine. Vesenet vedblir «bak scenen», unnviker materielle sensasjoner og ligger utenfor bildet av den virkeligheten de skisserer for oss.

Spørsmål: Hvordan kan vi da kommunisere med hverandre og forstå hverandre?

Svar: Vi kan forstå hverandre fordi alle har et likt program med lik mal medfødt i sanseorganene våre. Korrespondansen dem imellom gjør mennesker istand til å formidle følelsene sine til andre, for de er alle i samme illusjon. Vi har alle et visst oppfattelsesnivå og denne situasjonen gjør at vi kan diskutere det oss imellom.

Basert på det nåværende «bildet», innrømmer vi eksistensen av vår verden, som har uorganisk, organisk og animal natur, samt mennesker som oppfatter virkeligheten. Hva dette i virkeligheten er, vet vi ikke. Kanskje det bare er bølger, slik som fysikere sier, eller en nesten urgammel tomhet, fordi avstanden mellom subatomiske partikler er uforlignelig større enn størrelsen deres.

Hvordan oppfatter vi verden? Hvordan påvirker det oss? Hvordan forestiller vi oss hva som skjer? Hvorfor tar virkeligheten spesifikt disse formene i oppfattelsen vår? Hvordan bearbeider vi informasjonen vi mottar? Hvordan sammenligner vi med tidligere resultat? Hvordan og med hjelp av hvilken kode formidler vi informasjon til hverandre? Hvordan lagrer vi den for senere å bruke den akkumulerte erfaringen til å finne noe og trekke en parallell. Alt dette er biprodukter.

Og det aller viktigste er at mennesker i denne materialistiske virkeligheten kun oppfatter et subjektivt bilde. Hvis de får andre sanseorganer, vil de se en annerledes verden. Hvis oppfattelsesprogrammet deres blir endret, blir bildet forandret. I dag har vi allerede oppfunnet enheter som gjør oss istand til å modifisere og utfylle den oppfattede virkeligheten, å skape illusjoner og falske bilder.

Sammenlignet med oss, oppfatter dessuten dyrene verden helt annerledes. En hund orienterer seg ved å fange opp lukter; den ser ikke på mennesker, men lukter dem og danner seg slik et bilde av dem. Den gjenkjenner en katt som kommer løpende, ikke så mye med øynene, men innenfor feltet av lukter. En slange avgjør temperaturen på objekter til brøkdeler av en grad og det gir den et klart bilde.

Generelt er det klart at alt i denne verden er relativt. Selv mellom mennesker er alt relativt, selv om vi fra naturens side ikke er så forskjellige.

Spørsmål: I det tilfellet, hvordan kan kabbalister forstå hverandre når de diskuterer den spirituelle virkeligheten?

Svar: En kabbalist er et menneske som har tilholdsted i en kropp, akkurat som du og som oppfatter verden gjennom de kroppslige sanseorganene, som du selv gjør. I tillegg til dette har han flere sanser og med dem skjelner han kreftene som kontrollerer verden og sin forbindelse med dem. Der er et nettverk av krefter foran ham, det er det hele. Men i virkeligheten er dette alt.

(122425)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Menneskeheten har i uminnelig tid trodd på et liv etter døden, men den kommende verden er faktisk neste nivå.
Det finnes i alt fem virkeligheter/verdener: Adam Kadmon, Atzilut, Beria, Yetzira og Assiya. Hver av dem er inndelt i fem Partzufim og i hvert Partzuf er der fem Sefirot. De utgjør totalt 125 nivå og hvert nivå kalles også en verden. Det handler om en viss «plass» i mottakerønsket mitt som har visse egenskaper.

Jeg oppnår til sist stabilitet, jeg er i min nåværende tilstand og føler da at jeg forstår, oppfatter og lever ifølge definisjonene, verdiene, oppfattelsen og metoden for oppklaring som er typisk for dette nivået. Dette nivået er min virkelighet, «denne verden.» Alt befinner seg på dette nivået, inkludert de største kabbalistene som også befinner seg på nivåene av den uorganiske, organiske og animale naturen av sin eksistens.

Denne tilstanden har vi fått fra starten av. Det er ingen som spør om jeg har lyst til å bli født her.

Men jeg kan tilføye neste nivå og neste virkelighet til den nåværende tilstanden. Det sies: «I din levetid skal du se din verden.» Det vil si at jeg må oppnå den her og ikke etter døden. Derfor kalles læren om kabbala «avdekkelsen av skaperen for skapningene i denne verden.» Jeg kan avdekke skaperen på nivået til denne verden. Avdekkelsen av skaperen kalles oppdagelsen av et nytt nivå av de 125 nivåene. Det er slik jeg oppnår det, ved å begynne fra det minste til jeg når det fulleste målet.

Den neste virkeligheten vil avdekkes hvis jeg former bildet av giverglede av de tingene jeg har forberedt. Da vil jeg oppnå nye følelser og en ny oppfattelse i det bildet, i mitt nye ønske om å gi. Dette blir min neste virkelighet, ett av de 125 nivåene.

(122326)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 5/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kropp og sjel, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi koble gjennom skaperen.

Svar: Veldig enkelt. På grunn av maktesløshet i møte med det faktum at vi ikke er i stand til å forene oss, snur vi oss til det omkringliggende lyset, skaperen, og spør Ham om å forene oss. Dette skjer på hver eneste grad. Etter at vi har oppdaget vår manglende evne til å forene oss, kommer vi til ” porten av tårer,” gråt, og mottar kraften til å koble til og flettes sammen

Men hvordan limer skaperen oss hvis vi er forskjellige? Vi blir limt sammen kun i henhold til våre intensjoner om å koble til skaperen hvis vi ønsker å kun gi til Ham. Han blir vårt bindeledd, vårt mål. Det er som foreldre som forenes gjennom et barn. De kan til og med hate hverandre, men kobler sammen gjennom barnet og tar vare på han sammen.

Gjennom dette barnet blir de forsonet, men de hater hverandre. Men de elsker han og det er derfor de kobler gjennom barnet, i dette punktet. Dette er foreningen av motsetninger. Vi er alle motsatt i tusen forskjellige egenskaper og retninger. Ingen personer er like. Så hva kan vi gjøre med vårt ønske om å nyte? Vi kan ikke drepe det, vi kan faktisk ikke gjøre noe med det. Vi er kun gitt anledning til å utføre handlinger som fører til enhet.

Vi må koble sammen to deler som ikke har noe til felles bortsett fra dyrets basis. Det er derfor vi har denne verden hvor vi kan koble på et fysisk nivå bare ved å ”holde hender.” Vi uttrykker våre følelser med denne gesten. Derfor er denne graden separat fra alle de andre grader og tilstander, da den gir oss muligheten til å begynne å stige. I våre verden kan vi klappe en annen person på kinnet, eller kysse han, og dermed påvirke deres ønsker. Det er mulig å kysse på forespørsel, og ønsket kan endres pga hans ønske om å kysse.

Hvis jeg klemmer noen uten å føle noe sympati for han og til og med føler avvisning. Men pga disse handlingene vil mitt ønske gradvis endres. Dette er unikheten i denne verden hvor det er mulig å påvirke ens ønsker med fysiske handlinger. Men alt dette skjer på en viss grad og kun som en forberedelse. Derfor blir det ikke regnet som en spirituell kobling.

Hvis vi snakker om spirituelle ønsker som er høyere enn graden til denne verden, så bruker vi der materialistiske ønsker som på ingen måte kræsjer med andres ønsker. Hvis vi ønsker å forenes må skaperen finnes i mellom oss. Bare gjennom Ham, gjennom vår rot kobler vi som to brødre kobler gjennom en felles mor. Det er derfor de kalles brødre.

Fra den 2 delen Daily Kabbalah Lesson 12/1/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Hele poenget er hvordan vi våkner.
Hovedsaken er kontakt under ulike forhold, de konstante tilføyelsene av å samles i forskjellige tilstander og spesielt under en nedtur. Slike tilstander er potensielle skatter.

Når jeg føler meg imponert på en opptur, går jeg med drivstoffet jeg har. Lyset som kommer ovenfra skinner på meg og jeg hopper på bølgen og kan ri på den en stund. Men under en nedtur, har selv en liten innsats stor verdi.

Du bør i det hele tatt forsøke å se at du utvikler deg og avanserer kontinuerlig. Det er som jerndelene som holder hjulene på gamle lokomotiver, som konstant beveger seg frem og tilbake om og om igjen. Slik er også et menneskes spirituelle arbeid; selv når du faller bakover så beveger du deg fortsatt forover.

Så hvis vi kan konsolidere kreftene våre under en nedtur, vil det hjelpe oss å se ting klarere enn under en opptur. Grunnen til det er at jeg i mørket belyser den legemlige naturen jeg nå er nedsenket i og det er fra denne Aviut (tykkheten) jeg kommer fram til en avdekkelse. Det har enormt stor verdi. Selv om jeg ser at jeg knapt klarer det og selv om jeg faller i neste øyeblikk, så oppnår jeg allikevel mye.

(122075)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/12/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan er det mulig å evaluere tilstrekkeligheten av vår integralitet for å kunne realisere at vi er klare for massene?

Svar: Etter å ha jobbet med publikum, føler du en trang til å koble? Føler du at uten forbindelse dere i mellom har du ikke krefter til å jobbe med publikum? Føler du hvor mye du trenger støtte fra venner i løpet av leksjoner til de bredere sirkler av befolkningen?

Hvis du har en slik følelse betyr det at du jobber korrekt. Hvis det ikke finnes en slik følelse, har du et problem, da er du ikke involvert i integrert oppvekst og utdannelse, men du rett og slett lurer deg selv. Du må føle gruppen inni deg hele tiden, dens senter, dens hjelp, skaperen som du  øsnker å avdekke. Bare på den måten vil du bli til en leder av lyset, og være i stand til å påvirke publikum, som vil si seg enig med deg og følge etter.

Men du må føle viktigheten av koblingen mot gruppen, med dens senter, med skaperen. Innefor dette senteret samt det faktum at du jobber spesiellt fra denne forbindelsen.

Fra en samtale om gruppen og dissemination 11/24/13

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forteller vi folk om den forestående krisen på rett måte?

Svar: Dere må først og fremst ikke på noen måte skremme folk; men simpelthen formidle alt på et vitenskapelig, logisk grunnlag, og samle alle fakta til ett system, så folk skjønner at vi står overfor en systematisk krise i den menneskelige natur, menneskets motsetning til den omkringliggende verden.

Det er nødvendig at de får et system lagt i hendene, å gi dem eksempler på spesifikke tilfeller av krisen: innenfor helse, utdanning, informasjon, kultur, vitenskap, kunst, økonomi, finansmarkedet, alle samfunnets sosiale spektre.

Vi berører ikke politikken, det er ikke viktig for oss, for vi har ikke til hensikt å påvirke den; vi må undervise folket. Endring i menneskers verdier vil føre til samfunnsendring. Hvis vi korrigerer mennesker, vil de selv finne den mest optimale måten til å forvandle samfunnet til det bedre.

Så alt vi trenger å gjøre er å vise spesifikke eksempler av krisen som står folk nært, uten å skremme dem. Hovedsaken er å gi folk et systematisk bilde av krisen som resultat av vår egoismes motsetning til den generelle altruistiske kraften i naturen. Når man innser det, samler hele mosaikken seg for en.

Det er bedre å ikke nevne negative fakta som ikke kommer fra oss. Under seminarene gir vi ledende spørsmål og de vil fortelle hverandre, i diskusjoner sammen, gjennom å akseptere hverandre, om krisens eksistens og de vil trekke passende konklusjoner.

(122037)

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 24/11/13

Kategori: Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den mest pålitelige følelsen som leder et menneske mot riktig mål i livet?

Svar: Når man klart og tydelig skjønner at det kun er i dette livet, og ikke etter døden, at man oppnår å stige til den spirituelle virkeligheten og kan gå inn i den, i ens lengsel etter kontakt og enhet (etter hengivenhet, kjærlighet og giverglede), med vennene i gruppen – og ikke noen andre steder, da betyr det at man er fokusert på målet, på sentrum.

(121832)

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er kjennetegnet på at et menneske er integrert i fellesskapet?

Svar: Kjennetegnet på at noen er integrert er lengselen man har etter sirkelens (fellesskapets) sentrum.

Jeg har, feks en dårlig følelse; jeg roter meg inn i noe, jeg skjønner ingenting, jeg er i dårlig humør. For å slippe alle disse dårlige følelsene, har jeg skikkelig lyst til å sitte sammen med arbeidskollegaene mine. Det skapes et behov i meg for fellesskap. Hos dem finner jeg energi, støtte og gjensidig hjelp. Selv om vi prater om helt andre ting, det som er viktig for meg er å finne sentrum.

Hvis man tiltrekkes mot gruppens (fellesskapets) sentrum, fordi man der får behov for å koble seg til kilden, å opplades, så er det tegn på at man allerede blir et integrert komponent.

(122025)

Fra KabTV`s «Through Time«, 23/9/13

Kategori: Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

En avgudsdyrker er en som arbeider til nytte for sin egen egoisme og idealiserer den.

Verdens nasjoner som skaper bilder og lager støtter anses ikke som avgudsdyrkere, siden de ikke er klar over at deres opprinnelige natur er ønske om å motta. Det finnes med andre ord noen som skaper fysiske bilder og det finnes andre som skaper innbilte bilder.

Spør en jøde hvorfor han lukker øynene når han siterer «Hør, Israel, Herren er vår Gud, Herren er èn.» Han vet ikke hvorfor han gjør det. Han forstår ikke en gang at han gjør det fordi det ikke er tillatt å forestille seg et bilde.

Skaperen er giverglede og kjærlighet og han eksisterer bare innenfor vårt rette indre ønske, og vi kan kun oppdage denne egenskapen ifølge vårt eget ønske. Ellers eksisterer han ikke! Han eksisterer ikke noen plass, selv ikke som omsluttende lys. Vi snakker simpelthen slik for å kunne uttrykke den spirituelle egenskapen med vårt legemlige språk.

Skaperen (Bo-re), betyr «kom og se». Hvis du får beholderen din, kan du oppdage ham – og han eksisterer ikke utenfor beholderen. Det er umulig å forklare dette til vanlige folk. De tror at skaperen finnes hvis de tror på ham.

Det finnes faktisk ikke noe grunnlag for det. Det er vi selv som skaper skaperen, som oppstår inni oss fra en form for transcendental dimensjon ifølge våre egenskaper.

(121540)

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 23/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Religion, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Teaching of the Kabbalah and Its Essence»: Det mest vidunderlige i denne læren er helhetligheten i den: alle elementene i den enorme virkeligheten er innlemmet i den, til de blir til èn enkel ting, den Allmektige, og alle sammen samlet.

All den vakre, rike forståelsen, oppnåelsen og følelsene kommer fra kombinasjonen av detaljer. Ingen av oss blir skikkelig inspirert av oss selv. Bare når fjerne, motsatte ting oppnår kontakt, utfyller de plutselig hverandre. Den gjensidige kompensasjonen av polare fenomen inspirerer oss.

Alt begynner med atskillelse, hat, fremmedgjørelse, med totalt manglende evne for sameksistens og plutselig ser vi at kompensasjon kommer på grunn av dette, at ingen er hel uten andre. Alle bitene faller på plass og da, i følge styrken på atskillelsen, føler jeg styrken av samhold, styrken av ènhet.

Knusingen førte til oppdeling, spredning, hat og antagonisme på ulike nivå. Vi avviser hverandre og er rede til å knuse og drepe hverandre og slik er det enda mer i den spirituelle virkeligheten. Der er kreftene på høyre- og venstrelinjene på en grenseløst større skala og man må hver gang bygge midtlinjen for å kunne samle alle komponentene sammen. Dette bringer lyset til alle virkelighetene med 620 ganger større styrke og det gleder skaperen.

Så skapningene avdekker, på den ene siden, mørket og på den andre siden kommer de ut av mørket og inn i lyset. Men dette er et spesielt lys som de selv genererer; de oppdager skille og avvisning og avdekker så enhet og utfyllelse.

Det eksisterte ikke tidligere. Lyset som korrigerer skapningen er èn ting, en annen er skapelsens formål. Det vekkes bare hos en som selv føler hele denne prosessen. Derfor er det umulig å oppnå avdekkelse uten å ha et ønske, et behov. Vi må gå gjennom alle detaljene av oppfattelse og åpne alle dører.

Det er dette underet som ligger medfødt i læren om kabbala. Vi avdekker motsetningene og deres gjensidige kompensasjon. Det er den største gaven, gjort istand for oss av skaperen og fra vår side avdekker vi gaven, vedkjenner den, takker skaperen for den og gleder ham.

Ja, tilsynelatende plasserte han oss i en mørk kjeller, men samtidig er det der vi avdekker all skjønnhet i universet.

(121575)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/11/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →