Baal HaSulam, «Introduction to The Book of Zohar» (Innledning til boken Zohar), Artikkel 17: Man må derfor ikke forundre seg over hvordan det hadde seg at valget ble fratatt oss, fordi vi først må bli fullført og komme til tredje stadie, siden det allerede er tilstedeværende i det første.

Det første og det tredje stadiet er begge helhet, men vi eksisterer ennå ikke i det første og vi har ingen forståelse, ingen følelser og ikke noen selv-oppnåelse. Der er ikke noe menneske (Adam) skapt slik og som framstår i sin eksistens. Det er ennå i teorien, i den dømmekraften vi fortsatt er nødt til å tilegne oss.

Det er som en dråpe sæd som ennå ikke er blitt til et menneske. Hvor begynner det? Vi vet ennå ikke nøyaktig når et foster i livmoren kan kalles for et menneske som har sin egen kropp og sitt eget liv. Kanskje det er fra den første celledelingen, fra èn til to celler, eller kanskje det er fra det øyeblikket fosteret begynner å føle. Men dette løser ikke alle problemene. Menneskeheten er ennå langt borte fra å fastslå, eller definere, hva et fritt, uavhengig menneske er. I de første fasene av vår eksistens i uendelighetens virkelighet eksisterer vi ennå ikke uavhengig.

Så når begynner vi virkelig å fornemme oss selv og å bli oss selv? Var det da vi klatret ned fra trærne og utviklet oss til å bli litt mer enn en ape? Kan vi kalle hele denne historiske evolusjonen en prosess av å bli menneske? Egoet simpelthen presset oss forover og krevde at vi drar nytte på andres bekostning. Forstod noen i det hele tatt hva det var de gjorde? Hvis alle blir drevet av ønsket om å motta, hvor er det virkelige oss? Vi snakker foreløpig om skapninger som konstant drives av ulike faktorer. Ja, vi lider litt, men selve smerten er ennå ikke tegn på uavhengighet.

Mennesket i oss begynner faktisk å utvikles fra koblingspunktet og til og med litt i forberedelsen på det. Hvis vi går tilbake til eksempelet med fosteret: farens sæddråpe går inn i morens livmor og smelter sammen med eggcellen og begynner å dele seg som resultat av sammenkoblingen av moren og faren. En felles celle begynner å utvikle seg mellom det hvite i faren og det røde i moren og dette er en kobling. Farens hvithet er skaperen og morens rødhet er skapningen – og nå er der kontakt mellom dem.

Slik arbeider Bina med Malchut og vi må godta denne utviklingsformen. I det øyeblikket jeg kan annullere meg selv og en annen kan annullere seg selv, da kobler vi – eller jeg kan koble meg til gruppen – og det øyeblikket er begynnelsen på mennesket i meg.

Alt er, selvfølgelig, i det første stadiet, i uendelighetens virkelighet – og vi oppnår alt dette i praksis i det tredje stadiet. Men det andre stadiet er det nødvendige mellomstadiet så vi kan få fri vilje til å utvikle oss og forstå hemmeligheten bak utviklingen vår. Ved å gjennomgå sekvensen av disse stadiene lærer vi om systemet som kalles skaperen, om hans egenskaper og handlinger. Vi lærer om skapelsen, som er noe vi tidligere ikke kunne.

(125021)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/14, Writings of Baal HaSulam

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →