Spørsmål: I første semester følte jeg at noe skjedde med meg; i andre semester deltok jeg aktivt i arbeidet; mens jeg i tredje semester oppdaget at jeg faktisk ikke forstod noen ting og den eneste følelsen jeg stod igjen med var frykten for å gå meg vill. Og selv om jeg lytter til morgenleksjonene, så hører jeg ikke.

Svar: Du personlig, sammen med flere andre studenter, gjennomgår en unik intern periode med forberedelse for den nye tilstanden. Det er ingen grunn til å ha hastverk, det kommer til å gå over. Plutselig får du en oppvåkning og du begynner å føle noe helt nytt. Dette er ennå ikke inngangen inn i den spirituelle virkeligheten, men det er allerede en form for spirituelle følelser.

Ideen er at det indre programmet endres inni oss. Det blir perfeksjonert hele tiden og alt skjer som i en datamaskin. Du laster opp ny programvare og etterpå må du foreta en «restart» for å passere fra ett arbeidsnivå til et annet.

Det er akkurat dette som skjer med deg nå. Den indre perfeksjoneringen av programmets tilpasning til denne og til den spirituelle virkeligheten blir realisert hos deg og du kommer snart til å begynne å føle mer.

Og tilstanden med forvirring, tomhet, mangel på forståelse og kaos, vil komme tilbake ganske ofte; uten det ville du ikke kunne avansere videre. Dette er typisk for alle og du kommer gradvis til å venne deg til det.

(124644)

From the Moscow Virtual Convention «Unity Without Bounderies», Dag 2, 14/12/13, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Synspunkt (Hans Hellighet, den 14. Dalai Lama av Tibet) : «Planetens ressurser blir utarmet; antall naturkatastrofer er økende. Det representerer nye utfordringer for folk. For å løse dem, må vi lære å se på hele menneskeheten som en helhet.

«I dagens verden, med dens globale økonomiske og miljømessige problemer, blir landegrensene mindre viktige. Det samme kan sies om religiøse ulikheter. Globale utfordringer som tårner seg opp foran oss, går utenom rammeverket til land og religioner. De relaterer til hele menneskeheten og derfor må vi samhandle.

«Gjennom undervisning kan vi endre folks tankemåte, slik at prioriteten ikke blir på selvet – men på det globale vi. Hver av oss er en del av et større vi. Og motsatt er hele verden en del av oss. Så det er i vår egeninteresse seriøst å ivareta velferden til hele menneskeheten og miljøet.

«Den sosialistiske ideen er grunnlagt på velferden til samfunnet som en helhet og ikke det ene individet. Marxistisk økonomi snakker om lik fordeling av godene, mens i kapitalismen søker alle egen vinning.

«Vi kan bare forandre verden ved å stole på folks godvilje gjennom undervisning, istedet for med tvang.

«Det moderne undervisningssystemet forkuserer på materialistiske verdier. Når det gjelder spirituelle verdier; kjærlighet, medfølelse, tilgivelse – så handler ulike religiøse tradisjoner om dem. Vi må lære barn grunnlaget for etikk. Det er vanskelig å gjøre det, bare basert på religion. Vi trenger sekulær etikk.»

Min kommentar: Konklusjonen er riktig, men det finnes ingen løsning, kun ønsker. Men det er også bra – hvis det blir hørt. Vanligvis nikker folk og sier seg enige med slike som Dalai Lama og glemmer det igjen. Men de må høre det og deretter, med nok lidelse, vil de huske – ikke bare ønsker, de vil også finne løsningen: integrert undervisning.

(124760)

Kategori: Krise, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er fellestrekkene mellom læren om kabbala og sufisme og hva er det som skiller dem?

Svar: Sufisme står ikke i kontrast til kabbala. Begge snakker om samme sak. Men sufisme forklarer ikke teknikken bak skapelsens oppbygning, skapelsessystemet og dets atferd. Den er mer tilpasset massene siden den omtaler løsninger på menneskelige og spirituelle problemer, men på denne virkelighetens nivå.

Sufismen forklarer ikke strukturen til den øvre virkeligheten i nøyaktig form, slik som læren om kabbala gjør: Sefirot, Partzufim, Olamot, Ohr, NRNHY, KHB, ZON, Tzimtzum, Masach, Ohr Hozer og alle de resterende konseptene. Kun læren om kabbala gir en beskrivelse av «himmelsk mekanikk.»

Prinsippielt kan du si at du ikke har noe behov for det. Men det er faktisk ikke sånn. Når du begynner å oppnå den øvre virkeligheten, blir denne mekanikken nødvendig. Du kan ikke rydde opp og foreta avklaringer inni deg og utelukkende stole på følelsene dine, eller veilederen. For deg har veilederen allerede forvandlet seg fra et menneske til en intern karakteristikk. Istedenfor å se ansikter, fornemmer du skaperen. Da har du behov for dypere definisjoner og følelser, du er nødt til å arbeide med mer subtile og mer målte tilstander.

Jeg er ingen stor ekspert på sufisme, men for meg synes det som det er en del av kabbala. Og hvis vi trenger dypere inn i ekte sufisme er det mulig å finne skillet som bortenfor det kabbala blir viktig. I henhold til sitt grunnlag er sufismen det rette studiet for å lede et menneske mot målet, men opp til en bestemt grense.

Ideen er at det med oss alle er ulike nivåer av ego. Sufismen stanser på et veldig dypt nivå av ego. Og for mennesker med et stort ego er sufisme ikke nok; de har behov for et større våpen mot seg selv. Derfor trenger de læren om kabbala.

Desverre har sufismen sluttet å utvikle seg over tiden. Den er uønsket i den muslimske verden i dag. Det er virkelig synd, for èn gang fantes det en forbindelse mellom jøder og muslimer gjennom sufisme.

Spørsmål: Jeg har venner blant sufiene. Kan jeg forsøke å forklare dem hvordan nivået på utviklingen deres kan forandre seg på denne måten?

Svar: Jeg tror ikke det er verdt å tiltrekke de som er involvert med sufisme til læren om kabbala. Vi er imot tvang. Vi har fri inngang og utgang. De kan komme, høre på oss og gå igjen; her er det ingen forpliktelse. Men jeg ville gitt dem en populær bok om kabbala, så de kan se likhetstrekkene og forskjellen.

Prinsippielt er læren om kabbala den indre delen av Torah og mesteparten av Koranen er basert på Torah. Torah utgjør grunnlaget for alle religioner. Derfor finnes det ingen motsetninger her.

(124414)

Fra The Moscow Virtual Convention, «Unity Wthout Bounderies», Dag 3, 15/12/13, Leksjon 5

Kategori: Kongresser, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg tror samtidsmennesker har behov for en klar forståelse av hva som skjer i verden. De absorberer en stadig strøm av informasjon om naturkatastrofer, tragiske begivenheter og problemer av sosial karakter og har allikevel ikke et tydelig bilde av hva som foregår.

Svar: Selvfølgelig, vi må se på hele systemet generelt. Men samtidsmennesker føler ennå ikke den universale frykten for fremtiden. For å gjøre det, må man være på et helt annet nivå, ha et bredere verdensbilde og være istand til å se fjernere horisonter. Etter min mening, vil denne frykten dukke opp hos vanlige mennesker når naturen begynner å vekke oss gjennom alvorlige katastrofer som berører oss. Noe som mangler sidestykke er iferd med å nærme seg og du er ute av stand til å unngå det.

Det lar seg på et vis gjøre å mykne noe, skjule det, stikke av fra eller å gjemme seg for hva som foregår i samfunnet. Du har ennå ikke følelsen av å være en kanin stengt inne i et hjørne, med en kvelerslange som nærmer seg. På det stadiet vil vi ikke være istand til å foreta noe som helst, for naturen selv rister oss for å gjøre oss oppmerksomme på at det er en fatal, hensynsløs skjebne. Det er ønskelig å innse dette, ikke under selve akten, når ulykken allerede er uunngåelig, men på forhånd, for å beskrive den og for å forstå hvordan man kan unngå den.

Vi må vise alt dette i læreboken til den integrerte metoden, snakke om selve egoismens vesen og om hvordan vi i denne verden ikke er istand til å fikse den, for vi har ingenting å fikse den med. Vi blir drevet av lysten om å fylle og mette oss selv, til og med på bekostning av andre. Eller vi har rett og slett lyst til å ydmyke andre, fordi vi føler oss bedre selv, når vi hever oss over dem. Det er en enorm egoistisk kraft som trekker i alle retninger.

Egoet er naturens eneste kraft. Alle fysiske, kjemiske, biologiske og genetiske lover er avledet kun fra egoet. Hele vår verden er et eneste stort ego. Det er ønsket om å ta imot, om å bli fylt, ønsket om å absorbere, om å bli sterkere, om å oppnå maksimal tilfredsstillelse, osv. I tillegg til dette fornemmer jeg og veier konstant tilstanden min opp mot omgivelsen. Hvis jeg har èn kjepp i hånden og naboen min har to, føler jeg meg allerede skadelidende.

Ut fra dette ser vi at det finnes ikke den makt i verden som kan dempe egoet. Så hvor finnes den andre kraften som står klar til å utjevne det? Det er spesifikt hva vi nå må finne.

Man finner bare denne kraften i et samfunn som er organisert på riktig måte. Når et slikt samfunn iakttar tsunamien som nærmer seg begynner de å samle seg for at de innenfor den rette forbindelsen som de har mellom seg, vil oppdage den generelle altruistiske egenskapen hvorved alle blir innlemmet i hverandre og blir til èn samlet helhet. Og denne kraften vil motsette seg og stå opp mot både det individuelle og det kollektive egoet. Når vi har begge kreftene i våre hender og kan bruke dem riktig, vil vi oppnå et balansert samfunn , et riktig forhold med hensyn til oss selv, til samfunnet, til naturen og til verden.

(122968)

From a TV program «An Integral World», 24/10/13

Kategori: Integrerende oppdragelse, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg forstår ikke hvor punktet der jeg kan påvirkes er, dersom jeg er fullstendig innhyllet av egoisme.

Svar: Jeg kan ikke forklare det ennå, men du føler allerede at det er iferd med å skje: en slags korridor åpner seg som vi ikke identifiserer med våre legemlige sanseorganer. Det er et slags skjulested her som vi kan gå inn i.

Der er en mur foran deg som plutselig åpner seg og du kan gå inn. I det spirituelle kalles det en åpning og en dør. Når du ikke ønsker å identifisere en mur foran deg, bestemmer du deg for at det ikke er en mur og at du skal gå inn gjennom den! Da går du faktisk inn, hvis du ønsker å annullere egoismen din, som står mellom deg og skaperen. Det betyr at du godtar betingelsene for gjensidig garanti.

(124519)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/12/13, Lesson on the Topic: Preparation for the Convention

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: På kongressene våre er luften bestandig fyllt med kjærlighet, hvordan forsterker vi følelsen av kjærlighet før kongressen i februar? Hvordan gjør vi den maksimal? Hvordan kan vi absorbere varmen som omslutter oss og bli fylt av den?

Svar: Der er bare èn måte å gjøre det; forberedelse. Skapelsen selv er en indikasjon på det. Jeg er utstyrt med et ønske, med spenning og jeg er bekymret, for jeg ønsker å oppfylle det som er det viktigste, ikke bare i dette livet, men i alle reinkarnasjoner. Jeg er allerede blitt født inn i denne verden så mange ganger at jeg ikke har lyst til å fødes igjen og leve her. Selv egoistisk sett, uten intensjonen om å gi, uten noen forbindelse til skaperen, men i all enkelthet. Så jeg må se på det som en enestående mulighet, en unik, ugjenkallelig mulighet.

Hva kan jeg få ut av denne kongressen, som ikke kan skje noe annet sted? Det finnes ikke andre slike begivenheter i livet som kan skyve meg så kraftig videre på den spirituelle veien.

Spørsmål: Hva bør vi fokusere på under forberedelsen? Hva må lengselen vår fokusere på?

Svar: På den gjensidige forbindelsen. Gjennom den forbindelsen vil jeg motta alt det de andre oppnår og får. Jeg misunner dem. Jeg misunner vennene som forbereder hele begivenheten for oss og lengter etter å innlemmes.

Det blir sagt: «Det finnes mennesker som oppnår sin spirituelle virkelighet på en time.» Så jeg kommer hit for å tilegne meg alt det som vennene har oppnådd. Dette er mulig. I det spirituelle, som med sammenkoblede beholdere, tømmes overfloden fra den ene beholderen til den andre. Hvis jeg tilknytter meg til en som er stor, blir jeg også stor. Slik er regelen, så la oss gjøre det.

Det er slik jeg ønsker å arbeide og det er den eneste grunnen til at jeg kommer på kongressen. Vi har en måned igjen av slik intensiv forberedelse. Den som ønsker det vil bli rede til å oppnå sin virkelighet.

(124264)

(Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Zohar, «VaYikhael», artikkel 131: … Det er dessuten blitt avklart at mens Bina og TM reiser seg og stiger til sine nivåer, fra hvelvingen og over, tar de med seg det nedre nivået som kledte dem da de var falt ned til henne og hever også henne over hvelvingen.

Spørsmål: Hvem er den «øvre» og hvem er den «nedre»?

Svar: Det finnes et hav av det øvre lyset som fyller alt likt. Der er forskjellige ønsker i det som også fyller det øvre lyset og det er i dem, inni disse ønskene. Disse ønskene til den ene skapte skapningen begynner å fungere sammen med lysene som de avdekker uavhengig. Hvert ønske oppdager et lys inni seg, siden de er atskilte fra hverandre.

Sekvensen av tilstander de går gjennom kalles «skapelsens korreksjon.» Før det, fantes det en forberedelse for skapelsens ødeleggelse: virkeligheten til AK, virkeligheten til Nekudim, knusingen, korreksjonen av virkelighetene til ABYA og deretter fødselen til det første mennesket (Adam HaRishon), kunnskapstreets synd og den relative korreksjonen til det første mennesket, til den grad at det førte ham til begynnelsen av anerkjennelse av det onde.

Fra det punktet og videre, fra det stadiet, fra denne skjelningen og fremover, er alt som skjer i relasjoner mellom ønsker og lys et forhold som kalles skapelsens korreksjon – som er stadiet vi befinner oss i. Dette er det eneste vi snakker om. Korreksjonen er enkel: hvordan vi balanserer beholderne med lysene, slik at både lysene og beholderne får en god følelse og slik oppnår likhet i form.

(124091)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/12/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi ser mange korrupsjoner i menneskets natur men vi har ikke ett eneste eksempel på den korrigerte tilstanden. Hvordan kan vi tegne vår vei fra ufullstendighet til fullstendighet? Hvorfor ga ikke skaperen oss et eksempel?

Svar: Det er riktig at vi ikke har noe eksempel på perfeksjonen til målet. Men la oss si jeg studerer til å bli skulptør og tegner. I Rodins museum i Paris er det grupper av studenter som studerer skulpturering ihenhold til den kjente statuen The Thinker. Det er nok en god måte å studere på. De studerer de forskjellige elementene og får kjennskap til menneskekroppen for å kunne skulpturere den.

Men hva om jeg fortsetter å kopiere fra en klargjort modell etterat jeg uteksamineres? Vil jeg da kunne bli til en ekte og kreativ artist? Nei, Det beste jeg vil være i stand til å gjøre er en kopi av noen andres arbeide. Men jeg vil ikke kunne uttrykke meg selv på den måten, jeg vil bare lage et slags duplikat, og det er alt.

Det viser seg at hvis det befinner seg en ferdig modell foran meg vil jeg aldri kunne forstå hva det betyr å være skaperen, og vi ønsker å etterligne den aktuelle ideen til skaperen. På veien korrigerer jeg det Han har gjort, men det er bare midler og kunne teoretisk sett vært annerledes. Målet er å nå hans nivå og å bli der og å tilegne meg muligheten til å skape hele virkeligheten fra ingenting.

Spørsmål: Hva slags stimulans for dette kan vi finne i vår verden?

Svar: Først må du som Ham starte fra ingenting. På samme måte som en person her i vår verden som finner opp noe som ikke eksisterte før.

Spørsmål: Men hvordan kan jeg begynne fra ingenting?

Svar: Korrekt. Vi skjønner ikke dette. Men uten dette kan jeg ikke bli som Ham. Uten dette vil jeg forbli på nivået av tradisjonell vitenskap som kopierer og bruker hva den finner i naturen som medisiner, kjemikalier og forskjellige metaller. Alt dette er en kompleks og sofistikert kopi av hva vi finner i naturen. Jeg studerer forskjellige elementer og lærer hvordan jeg kan sette dem sammen suksessfult. Dette er ikke ekte kunst eller kreativitet, ved å gjøre dette følger jeg bare naturen.

Som et eksempel kalkulerer vi de funksjoner som kreves for vegger i en u-båt- Så finner vi den rette kombinasjonen av metaller for å bygge veggen, men vi trenger ikke å bygge det fra ingenting da vi allerede bygger med noe som befinner seg i naturen. I vår verden kan vi rett og slett ikke forstå hva det betyr å være skaperen. Selv de mest brilliante og geniale ideer kan ikke sammenligne seg med det.

Hvorfor trenger vi restriksjoner og det reflekterende lyset, totalt mørke og usikkerhet i forhold til det øvre nivå? Vi trenger det for å virkelig kunne skape noe som ikke eksisterte før.

Hva skaper vi? Vi skaper skaperen, utformer Ham og skaper Ham ut av tomhet.

From the 4th part of the Daily Kabbalah Lesson 12/27/13, Writings of Baal HaSulam “Introduction to The Book of Zohar”

Filed under: Daily Kabbalah Lesson, Inner Work | Add Comment →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilke av de egoistiske behovene våre blir mindre verdsatt og hvilke er bedre i den integrerte tilstanden? Er vi nødt til å forandre dem alle?

Svar: Det trenger vi ikke. Hvis egoismen begynner å arbeide i riktig partnerskap med altruismen, vil bare gagn komme fra det.

Tenk over hva som skjer i kroppen vår: et enormt antall av alle mulige former for reaksjoner, tilkoblinger, frakoblinger, gjensidige ødeleggelser, fødsler, osv. En kropp som angripes av flere fiendtlige elementer vil enten ødelegge dem eller korrigerer dem. Det er en stor kamp, med konstant analyse og syntese av tilgjengelig informasjon og vedtak om hva som må gjøres med dem.

Kroppen er med andre ord ikke istand til å fungere uten positive og negative krefter; begge to må være i aksjon.

Så når en altruistisk kraft dukker opp mot egoisme, trer egoismen inn i balanse med den og blir umiddelbart like viktig som den. Det er et system som opprettholder seg selv i homeostase, i balanse, i harmoni.

(124015)

Fra KabTV`s «An Integral World», 24/10/13

Kategori: Barn, Egoisme, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sa at en ny type ego oppdages i våre dager. Kan du karakterisere den?

Svar: Den nye typen ego vekker spørsmålet «hvorfor eksisterer mennesket?» hos oss. Det fremkaller behovet hos oss etter å oppdage den andre positive kraften i naturen så den ikke vil svelge seg selv som en kreftsvulst som eter hele omgivelsen rundt seg og etterpå dør fordi den ikke lengre har noe å få næringen sin fra.

Spørsmål: Følgelig dukker det opp fra mangel på energi og derfor har det behov for energi fra den altruistiske kraften.

Svar: Ja. Men ideen er at egoet tidligere hadde næring som fikk det til å vokse og å realisere seg, mens vi i dag har nådd et trinn der egoet er nødt til å utvikle seg sammen med sin motsetning for å kunne skape et nytt nivå.

De tidligere utviklingstrinnene var, med andre ord, av uorganisk, organisk, animal og kommunikativ natur. Men nå er det nødvendig å utvikle et nytt, spirituelt komponent. Og når det viser seg, vil det, med den rette koblingen mellom egoisme og altruisme, bli dannet en form for verktøy fra oss som er komponert av disse to kreftene. Innenfor denne nyttige spenningen mellom pluss og minus, mellom den positive og negative kraften, skaper vi det som vil bli kalt «menneske.» I dag blir vi de mekaniske arvtakerne til den indre egoistiske kraften vår.

(123970)

Fra KabTV`s «AN Integral World», 24/10/13

Kategori: Egoisme, Integrerende oppdragelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →