Dette er hele ideen: Hva identifiserer personene seg med? Er det med mottakerønsket eller med det som befinner seg over mottakerønsket? Det er forskjeøøen mellom høyre- og venstrelinjene. Jeg er enten innenfor ønskene eller så kontrollerer jeg dem; jeg er over dem og blir en «avklarer», en ekspert i dette feltet.

Jeg kan være nedsenket i mottakerønsket og jeg kan være over det, for å kunne bruke det på en enda bedre måte og dette kalles for klipa .Hvis alt jeg ønsker er nytelse og til og med å sluke hele verden, så er det allikevel ikke klipa, for disse ønskene kommer ikke fra meg selv. De kommer snarere ovenfra, mens et klipa er en unik del av ønsket, et unikt forhold med mottakerønsket, der jeg selv ønsker å åpne og utvide og forsterke det.

Så det viser seg at hat mot noen simpelthen er egoisme, noe som er naturlig for mottakerønsket. Det er ingenting unikt med det i seg selv og ble bare rett og slett gitt meg av skaperen. Men det er noe helt annet når jeg selv ønsker å utvikle mitt eget initiativ og perfeksjonere den egoistiske driften. Det er klipa. Jeg ønsker å bruke skaperen så han kan hjelpe meg å komme ut av mottakerønsket som er skapningens substans, noe mer enn det som ble avdekket fra starten. Så jeg henvender meg med en forespørsel, høyner MAN for mottakerønsket mitt og sier: «Gi meg enda mer nytelse», og det er dette som kalles avgudsdyrkelse.

Klipa er skikkelig egoisme, plassert motsatt fra Kedusha, giverglede. Disse er de to systemene som skaptes og som står ansikt til ansikt overfor hverandre.

Jeg befinner meg ved siden av klipa, jeg arbeider med mottakerønsket for å få mest mulig utnyttelse av det, for å utnytte hele verden til endes og til og med skaperen. Jeg hever meg over naturen min og ønsker å utnytte den «for å få» – og ser på det som mitt spirituelle arbeid. Jeg utnytter hele naturen bare for min egen tilfredsstillelse.

Det motsatte er renselsen av et ønske, som jeg forvandler til giverglede og tilsvarende kontrollerer det altruistisk.

(127863)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene(fra abovetopsecret): Det er en økende misnøye i landet. Og det blir bare verre. Skytingen og bombene, de er ikke uavhengige tilfeldige hendelser. De er et symptom på at en mye større epedemi er på spill.

“Vi er en nasjon hvor mange av våre innbyggere er overarbeidet, utmattet, økonomisk fastspent, fremmedgjort og frakoblet. Vi stempler inn dag ut og dag inn og føler oss veldg ofte motarbeidet og uinspirert. Selvfølgelig vil vi være opprørt, irriter og sint.

«Noen beskriver dette som «Amerikas vrede epedemi.» Og det er et par grunner til dette: usikkerhet i arbeidsmarkedet og i økonomien, lengre arbeidsdager – i gjennomsnitt ca en måned mer nå enn de gjorde i 1970. og med mindre ferie.

“En fersk studie fra USA Today viser at 60% av amerikanere rapporterer at de føler seg sinte eller irritable. Det er opp fra 50% siden en lignende avstemning ble gjort i 2011.

Min kommentar: De er ikke klar over behovet for å endre mennesket (det er faktisk ingen ting vi kan endre) på en ond, dum måte eller en god, smart måte.

Kategori: Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør jeg gjøre hvis jeg ønsker å kontrollere venner og jeg ser det samme begjæret i andre? Hvordan kanaliserer jeg dette ønsket til fordel for målet og gruppen?

Svar: Hvis du ønsker å være som en mor og far mot venner er du bekymret for dem hele tiden som med barn. Vær så snill å ta kontroll over dem som du ville gjort med små barn, men kun på den betingelsen at du handler utelukkende til fordel for de små barna. At det er deres ønsker, tanker, behov og mangler som bestemmer dine tanker, gjerninger og begjær.

De er hodet ditt, og du gjør hva de ønsker. Dette kalles å være som Aba ve Ima. (mamma og pappa) Vær så snill, ta kontroll!

Fra den 2dre delen av den Daily Kabbalah Lesson 02.14.14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: I vår lille gruppe er det en respektfull holdning mot hverandre. Hvor mye bør vi opprettholde alle betingelsene som å betale maaser, studere ved education senteret osv..?

Svar: Å betale maaser gjelder ikke for grupper.

Hvis det er en solo student som lærer med oss, la oss si i Chukota eller Hawaii, det spiller ingen rolle hvor, prøver vi å skape en atmosfære for ham der han kan utvikle seg som et foster i livmoren. Vi prøver å skape en kuvøse med alle de tekniske metoder, med alle våre mulige måter og metoder.

Hvis han ønsker å komme nærmere oss, må han vurdere oss som sin gruppe. Vi organsierer fokusgruppen for ham, leverer sendinger av leksjoner og workshops, og oversetter dem til alle språk. I løpet av en vanlig leksjon jobber 50 personer med oss av hensyn til de som er spredt rundt over hele verden, inkludert deg.

Hvis en person ønsker å avansere må han ta del i livet til hele verdensgruppen, støtte dens eksistens og hjelpe den. Å betale maaser går til vedlikehold av bygningen som koster mye penger, også til å gi en minimums lønn til de som jobber heltid med formidling (vår lønn er mye lavere enn den gjennomsnittlige lønnen i landet).

Derfor må alle investere sin del i dette arbeidet. Vi anser en person å være en venn av gruppen hvis den personen deltar på alvor. Dette er en som deltar på leksjoner, betaler maaser og engasjere seg i formidling. Det gjør ingen forskjell om dette er en enkelt person, en liten eller en stor gruppe.

Maaser er noe veldig viktig og denne ideen er ikke bare økonomisk. I Toraen står det veldig enkelt: Betal 10% fordi du ikke kan korrigere denne delen. Det øvre lyser vil korrigere resten. Hvis du ikke gir 10% fordi det er veldig vanskelig å rive den fra seg, vil du kaste den bort på all slags tull som er tiltrukket av ditt ego. Dette viser til spirituell korreksjon og det er derfor det er så vanskelig å betale maaser.

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørmål: Hva er en tilstand av en uendelig indre workshop?

Svar: Tilstanden av en uendelig indre workshop er en konstant intern kontakt med vennene, der jeg tilsynelatende befinner meg sammenkoblet med dem i debatt, i samtale og det er den indre kontakten mellom oss. Dette er det vi må oppnå. Vi kan gjøre det; alt avhenger av oss selv.

Prinsippielt må vi være en milliard ganger mer sammenkoblet enn hva vi var i det beste øyeblikket på en kongress – og vi kommer til å oppnå dette. Vi må bare lenges etter målet hele tiden. Dette avhenger absolutt ikke av noen kongress og heller ikke av avstand eller andre ting. Det er dette vi prøver å gjøre.

(127667)

Kategori: Enhet, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Workshop - Inga kommentarer →

Spørsmål; Hva er forskjellen mellom en gammel mann som går bøyd mens han leter etter mangler, og en narr som sitter med sine hender foldet og spiser seg selv opp?

Svar: En narr som spiser seg selv opp avanserer ikke. Han er snarere lei for at hans ego spiser ham opp.

En vis mann som går bøyd over og søker etter sine mangler, med deres hjelp han kan stige ytterligere, han arbeider og stiger videre oppover hele tiden. Forskjellen er enorm.

Kategori: Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis det er vi som korrigerer manglene til det bredere publikum, inkluderer dem i våre ønsker og hever dem, hva er igjen for resten av menneskeheten å gjøre?

Svar: Det er åpenbart at vi ikke løser jobben for dem.

Spørsmål: Betyr dette at de også vil gå igjennom de samme stadiene på veien mot tilkobling?

Svar: De må igjennom de samme stadier som oss, bare på en mindre skala.

Anta at jeg har bygget og utviklet en datamaskin de siste 50 årene. Til slutt tok jeg den med hjem og slo den på. I det øyeblikket jeg snur meg rundt satt mitt barnebarn umiddelbart foran skjermen og begynte å trykke på tastaturet. Jeg er fundamentalt en person som er vant til den rette tilnærmingen og leser nøye bruksanvisninger. Mens han kaster dem opp i luften og sier: «Bestefar, alt er veldig enkelt! Jeg prøver et par ting først, så kan jeg forklare deg alt.»

Han lærer instinktivt og interaktivt, han føler inni seg selv og gjetter lett hvordan vi får resultater. Angivelig er datamaskinen bygget for den måten han tenker på og ikke dem måten jeg gjør. For meg var denne datamaskinen produsert fra lidelse og hard innsats, og mitt barnebarn trenger ikke å gjøre denne innsatsen. Istedenfor tar han alt veldig naturlig. Med andre ord gjorde jeg en korreksjon så mitt barnebarn skulle få alt ferdig, og nå kan han jobbe mer effektivt enn jeg kan på denne enheten som jeg bygget.

Det som lurer her er to motsetninger, to nivåer. Vi utfører større og mer vanskelig arbeid, og tilsynelatende høster andre frukten og stiger enkelt til deres generasjons nivå.

For dem blir alt mye enklere og naturlig. Vi investerer år for å oppnå et slags resultat, for å finne formen av workshops som vil ta opp nye spørsmål. Mens de vil umiddelbart forstå at dette er hva som bør gjøres. Etter de problemene vi går igjennom nå med svette og tvil, vil det for dem oppstå umiddelbart som et komplett bildet i deres hoder.

Spørsmål: Hvis dette er tilfellet, er det da nødvendig for hele verden å delta i minst en workshop som etterfølges at alt blir arrangert av seg selv, eller må vi henvise folk igjen og igjen?

Svar: De vil få følelser og intelligens “automatisk”, uavhengig av formen denne prosessen vil ta.

Generelt sett på veien for spirituell utvikling er hvert nivå motsatt av forgjengeren. Det er derfor umulig å spekulere for å vurdere en bestemt tilstand basert på en annen tilstand. Etter min vurdering føler folket den tilkoblingen i formen av workshops som gjør det mulig for dem å løse alle problemer i livet. Så de vil selv søke å ta i bruk metoden via Internett, TV osv.. Helt uten diskusjon akkurat som de barna som ikke trenger bruksanvisning for å operere datamaskinen. Dagens mote er forbigående.

Spørsmål: Så det kan være at det er opp til oss å bringe inn i folks bevissthet en utvidelse av informasjonen som berører den nye metoden så fort som mulig?

Svar: Nei. Dersom vi ikke gjør en større innsats vil de andre også forbli på «utsiden av virksomheten.» Barnebarnet er smart fordi hans bestefar og far tok seg bryet gjennom hele livet, de «fikk» hans nye sinn og nye forståelse.

Det er opp til oss å gjøre en innsats til et bestemt nivå , der det plutselig vil oppstå et gjennombrudd og en kjøper vil bli funnet for «varene» våre.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 2/18/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Enhet, Gruppearbeid, Spiritualitet, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan endres kjærlighet fra den ene fasen til den andre? Hva er de forskjellige typer av kjærlighet?

Svar: Det som regnes som kjærlighet i vår verden, regnes ikke som kjærlighet i kabbalah.

Jordisk kjærlighet er narsissisme. Alle våre følelser går inn i det, og den kjærlighet omtalt i kabbalah er allerede kjærlighet i seg selv, for uansett hva slags negativitet vi føler i vårt ego mot kjærlighetens kilde, elsker vi det på tross av denne følelsen.

Dette er ikke masochisme. Snarere er det undertrykkelse av ego i opposisjon til hvor det er mulig å elske. Og hvis ikke «i opposisjon,» da sier dette at vi elsker oss selv, vårt ego.

Derfor er alle typer av jordisk kjærlighet- til et barn, til din mann, til din kone – uansett til hvem eller hva – alt dette er narsissisme.

På denne måten tar løsrivingen fra jordisk kjærlighet plass over alle 125 nivåer, og bare i den grad vi avviser vårt ego er det mulig på dette nivået å nå en nøytral egenskap. Etter dette når vi karakteristikken til givergleden, og etter det, karakteristikken til kjærlighet, som er å motta for å gi, og slik er det på alle nivå.

Med andre ord gjør vi først en restriksjon (Tzimtzum) på hvert nivå ved å lukke vårt ego, etter dette kommer stadiet av impregnering (Ibur), amming (Yenika) og en stor tilstand (Mochin).

Kategori: Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan annullerer jeg meg selv overfor gruppen?

Svar: Dette er noe som er forferdelig vanskelig å gjøre, det er omtrent umulig. Du må bare plassere deg selv under påvirkningen fra gruppen og forsøke fysisk, etisk, psykologisk og spirituelt å annullere deg innenfor omgivelsen. Det er den eneste måten! Overgi deg og gjør deg selv lavere og godta dem slik som de er. Hvis dette er gruppen de brakte meg til og jeg annullerer meg selv overfor dem, da oppnår jeg begrensningen min.

Derfor er det viktigste at du i ethvert gitt øyeblikk organiserer deg selv internt og avklarer: «Mot hva er tankene mine, kreftene og ønskene mine rettet – alt det som et menneske er i besittelse av?»

Mens jeg konstant eksaminerer og skanner det interne selvbildet, beskriver jeg overfor meg selv hvem jeg i øyeblikket er, et udyr eller noe som nærmer seg forestillingen av et menneske. Jeg finner desverre hele tiden ut at jeg er et udyr. Men etterpå kommer det bevegelser, selv små bevegelser, i retning mot mennesket i meg.

(127748)

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Annullerer jeg meg kun mot gruppen eller mot enhver situasjon i livet?

Svar: Annullering skjer kun mot gruppen, som jeg ser enhver situasjon i livet mitt igjennom. Tross alt siden jeg kom inn i spirituelt arbeide, har jeg bare ett mål foran meg: Jeg må klamre meg til mine venner i gruppen.

Jeg oppfatter og vurderer alle situasjoner i livet mitt gjennom gruppen: Hvor mye problemene mine hjelper meg ved å hindre meg i å inkluderes i gruppen og å annullere meg selv foran gruppen! Jeg ser kun på disse tingene. Enhver situasjon i livet mitt, problemer i familien, på jobben eller med helsen, oppfatter jeg som hindringer på min vei mot kobling med andre i en perfekt form der vi vil avdekke skaperen mellom oss. Dette er vårt endelige mål.

Jeg evaluerer alt kun fra dette perspektivet. Da kan jeg vurdere dette bildet av livet som korrekt. Jeg forstår at alt kommer fra skaperen som maler hele min verden for meg i en slik form.

Fra forberedelsen til den Daily Kabbalah Lesson 2.16.14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →