Boken Zohar, Innledning, «The Second Commandment» (Det andre bud), vers 198: Det sier: «Noa vandret med Gud, ettersom Noa måtte ivaretas og bli støttet, fordi han var støttet av den store overflod skaperen hadde gitt ham.»

Noa refererer til betinget kjærlighet. Jo mer skaperen skjenker ham, dess mer avhengig føler han seg av skaperen. Selv om Noa er klar over all godheten han får fra skaperen og føler takknemlighet, så er dette allikevel et nivå av ufullstendig kjærlighet.

Det er allerede spirituell oppnåelse, siden jeg får fra skaperen og jeg forstår det og vet det. Det sier: «Noa vandret med Gud,» som vil si at han forstår og er bevisst sin tilstand, men han kan ikke heve seg over den og frigjøre seg fra avhengigheten av å ta imot den. Han er klar over det, for kjærligheten hans avtar i samme øyeblikk han mottar noe dårlig.

En person kan ikke gjøre noen ting alene. Når han møter motgang fjerner han seg fra skaperen og når han får noe som smaker søtt, kommer han nærmere. Men han kan ikke få seg selv til å slutte å bevege seg forover eller bakover. Han er simpelthen ikke istand til det, for dette er kroppens naturlige reaksjoner. Han kan ikke plutselig plassere hånden inn i flammene, for han vil umiddelbart trekke den tilbake på grunn av smerten. En person kan ikke anstrenge seg mer enn naturen hans tilsier.

Noa er nivået for tilkjennegivelse av betinget kjærlighet. En som når dette nivået når Noas nivå. Vi skal ikke undervurdere det, for det er et veldig høyt nivå. Det sier: «Noa vandret med Gud.» Selv om Abraham ikke hadde behov for støtte, som det sier, gå foran meg og vær oppreist, fordi foran meg betyr uten støtte, men foran meg, selv om du ikke vet om jeg vil følge deg for å støtte deg. Dette er fullstendig kjærlighet, en stor kjærlighet. Selv om jeg ikke gir deg noe er kjærligheten din fullstendig, «du holder fast ved meg i hjerte og sjel.»

Abraham nådde Binas nivå, tro, egenskapen av giverglede. Det vil si at han ikke er avhengig av hvor mye han får eller ikke får. Man kan også spørre hva som skjer når han får noe negativt? Kommer han fortsatt til å elske giveren på samme måte han gjør når han får noe godt fra ham? Men iallefall avhenger ikke kjærligheten hans av hvor mye godhet han får.

Det øvre lyset påvirker allerede en person på en slik måte at det opprettholder ham på et nivå der han verdsetter selve skaperen, egenskapen av kjærlighet og giverglede – og ikke bonuset han får av det. Det vil si at man inndeler seg i to. Den første delen er eselet i en (ens materie), som har mer eller mindre glede av det, eller ikke bryr seg i det hele tatt. Den andre delen er mennesket i en, nivået av likhet med skaperen, som avgjøres av hvor mye man verdsetter de opphøyde egenskapene, guddommeligheten, kjærligheten, givergleden, noe som er høyere enn ens legemlige egoistiske interesser.

Abraham er allerede inndelt i disse to delene og er ikke avhengig av hvor mye nytelse han mottar. Det påvirker på ingen måte den takknemligheten han har for skaperen og hvor mye han elsker egenskapen av giverglede og kjærlighet.

(127202)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/2/14, Writings of Baal HaSulam, «Introduction to The Book of Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →