Spørsmål: Hvis det er vi som korrigerer manglene til det bredere publikum, inkluderer dem i våre ønsker og hever dem, hva er igjen for resten av menneskeheten å gjøre?

Svar: Det er åpenbart at vi ikke løser jobben for dem.

Spørsmål: Betyr dette at de også vil gå igjennom de samme stadiene på veien mot tilkobling?

Svar: De må igjennom de samme stadier som oss, bare på en mindre skala.

Anta at jeg har bygget og utviklet en datamaskin de siste 50 årene. Til slutt tok jeg den med hjem og slo den på. I det øyeblikket jeg snur meg rundt satt mitt barnebarn umiddelbart foran skjermen og begynte å trykke på tastaturet. Jeg er fundamentalt en person som er vant til den rette tilnærmingen og leser nøye bruksanvisninger. Mens han kaster dem opp i luften og sier: «Bestefar, alt er veldig enkelt! Jeg prøver et par ting først, så kan jeg forklare deg alt.»

Han lærer instinktivt og interaktivt, han føler inni seg selv og gjetter lett hvordan vi får resultater. Angivelig er datamaskinen bygget for den måten han tenker på og ikke dem måten jeg gjør. For meg var denne datamaskinen produsert fra lidelse og hard innsats, og mitt barnebarn trenger ikke å gjøre denne innsatsen. Istedenfor tar han alt veldig naturlig. Med andre ord gjorde jeg en korreksjon så mitt barnebarn skulle få alt ferdig, og nå kan han jobbe mer effektivt enn jeg kan på denne enheten som jeg bygget.

Det som lurer her er to motsetninger, to nivåer. Vi utfører større og mer vanskelig arbeid, og tilsynelatende høster andre frukten og stiger enkelt til deres generasjons nivå.

For dem blir alt mye enklere og naturlig. Vi investerer år for å oppnå et slags resultat, for å finne formen av workshops som vil ta opp nye spørsmål. Mens de vil umiddelbart forstå at dette er hva som bør gjøres. Etter de problemene vi går igjennom nå med svette og tvil, vil det for dem oppstå umiddelbart som et komplett bildet i deres hoder.

Spørsmål: Hvis dette er tilfellet, er det da nødvendig for hele verden å delta i minst en workshop som etterfølges at alt blir arrangert av seg selv, eller må vi henvise folk igjen og igjen?

Svar: De vil få følelser og intelligens “automatisk”, uavhengig av formen denne prosessen vil ta.

Generelt sett på veien for spirituell utvikling er hvert nivå motsatt av forgjengeren. Det er derfor umulig å spekulere for å vurdere en bestemt tilstand basert på en annen tilstand. Etter min vurdering føler folket den tilkoblingen i formen av workshops som gjør det mulig for dem å løse alle problemer i livet. Så de vil selv søke å ta i bruk metoden via Internett, TV osv.. Helt uten diskusjon akkurat som de barna som ikke trenger bruksanvisning for å operere datamaskinen. Dagens mote er forbigående.

Spørsmål: Så det kan være at det er opp til oss å bringe inn i folks bevissthet en utvidelse av informasjonen som berører den nye metoden så fort som mulig?

Svar: Nei. Dersom vi ikke gjør en større innsats vil de andre også forbli på «utsiden av virksomheten.» Barnebarnet er smart fordi hans bestefar og far tok seg bryet gjennom hele livet, de «fikk» hans nye sinn og nye forståelse.

Det er opp til oss å gjøre en innsats til et bestemt nivå , der det plutselig vil oppstå et gjennombrudd og en kjøper vil bli funnet for «varene» våre.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 2/18/14, Writings of Baal HaSulam

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Enhet, Gruppearbeid, Spiritualitet, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan endres kjærlighet fra den ene fasen til den andre? Hva er de forskjellige typer av kjærlighet?

Svar: Det som regnes som kjærlighet i vår verden, regnes ikke som kjærlighet i kabbalah.

Jordisk kjærlighet er narsissisme. Alle våre følelser går inn i det, og den kjærlighet omtalt i kabbalah er allerede kjærlighet i seg selv, for uansett hva slags negativitet vi føler i vårt ego mot kjærlighetens kilde, elsker vi det på tross av denne følelsen.

Dette er ikke masochisme. Snarere er det undertrykkelse av ego i opposisjon til hvor det er mulig å elske. Og hvis ikke «i opposisjon,» da sier dette at vi elsker oss selv, vårt ego.

Derfor er alle typer av jordisk kjærlighet- til et barn, til din mann, til din kone – uansett til hvem eller hva – alt dette er narsissisme.

På denne måten tar løsrivingen fra jordisk kjærlighet plass over alle 125 nivåer, og bare i den grad vi avviser vårt ego er det mulig på dette nivået å nå en nøytral egenskap. Etter dette når vi karakteristikken til givergleden, og etter det, karakteristikken til kjærlighet, som er å motta for å gi, og slik er det på alle nivå.

Med andre ord gjør vi først en restriksjon (Tzimtzum) på hvert nivå ved å lukke vårt ego, etter dette kommer stadiet av impregnering (Ibur), amming (Yenika) og en stor tilstand (Mochin).

 

 

Kategori: Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →