Spørsmål: Du har sagt at dette vil bli et veldig spesielt år i formidling. Hvordan kan vi styrke hverandre og forbindelsen med gruppene? Hvordan kan vi få folk som ikke har noen erfaring med formidling til å føle seg trygge?

Svar: Det virker som om vi gjør så mange forskjellige ting: studier, formidling og mange andre ting, men de fleste av disse handlingene er i vår intensjon, og kun formidling krever praktiske handlinger. Når vi studerer og har workshops er det mest viktige våre intensjoner. Alt blir oppfylt gjennom intensjonene. Selv den største delen av formidling, dens indre del ligger i å skape den riktige intensjonen.

Oppfyllelsen selv vil senere virke veldig enkel. Vi når en viss gruppe mennesker, forklarer dem hva en bestemt type tilkobling er og holder en workshop om dette emnet. Det ligner veldig på de workshops vi har oss i mellom, men ikke i henhold til våre tøffe regler. Men rett og slett bare la folk uttrykke seg og vise dem noen klipp. Tross alt lærer vi dem om den enkle populære integrerte sammenhengen mellom mennesker, integrert utdanning.

Vi trenger ikke å presse eller overlaste dem med alvorlige ting. Mesteparten av tiden snakker folk rett og slett seg i mellom og vi holder konstant på intensjonen og utfører indre avklaringer. Så vi trenger ikke føle press eller bekymre oss for arbeidet med formidling. Vi må bare bli vant med å være i kontinuerlig avklaringer og å bygge en struktur inni oss, stein for stein med formen av den øvre verden, den spirituelle verden. Da vil de føle hvordan vi stabiliserer oss selv, gruppen, skaperen og publikum dag for dag. En person bør engasjere seg i dette interne arbeidet 24 timer i døgnet.

Hvis jeg føler meg trett og har litt ekstra tid ser jeg på National Geographic der det er noen veldig gode programmer om dyr. Jeg ser det og oversetter det til kabbala språk, til mitt nivå. Det er fordi hele virkeligheten er identisk. Det er en kopi av de øvre verdener kledd i vår verden der hvor den samme prosessen foregår. Alt kommer ovenfra, og forskjellen ligger i måten den er uttrykt. Så jeg kler det i mitt uttrykk. Noen ganger er det veldig interessant å se parallellene og å tolke disse filmene.

Frr den 4^de  delen av den Daily Kabbalah Lesson 2/12/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon - Inga kommentarer →

Spørsmål: Nå som kongressen er over, føler jeg at jeg begynner å vende tilbake til det stadiet jeg tidligere var på – og det vil jeg absolutt ikke. Hva kan jeg gjøre, slik at alt jeg gjør og alt jeg tenker på er for skaperen, for å glede ham?

Svar: Det er skaperen som har arrangert livene våre og ingenting er opp til oss. Det samme gjelder for politikere, økonomer, våre slektninger og til og med for oss selv. Skaperen arrangerer og organiserer med hensikt dette livet slik som vi føler det, for at vi utfra disse spesielle betingelsene skal oppnå avdekkelsen av hans unikhet, hans helhet.

Så det faktum at du allerede føler at du fjerner deg fra kongressen og vender tilbake til det tidligere livet ditt mens du ennå er her med oss, er ikke et godt tegn. Du må gjøre alt som er i din makt for å holde deg varm så du ikke mister nivået du oppnådde og klore deg fast til det.

Jeg skjønner at det er vanskelig og vet at det er umulig, men den minste anstrengelsen du gjør for dette hjelper deg allerede til å stige spirituelt og det er netto fortjeneste. Spesielt nå, når du fortsatt er her og de daglige rutinene ikke legger press på deg, bør du motstå det på alle mulige måter.

Jeg utførte lignende øvelser da jeg var med Rabash, da Irak bombet Israel under gulfkrigen og stridshoder haglet ned 6-700 meter fra hvor vi satt og studerte. Det var forferdelig ubehagelig, men et menneske må konstant prøve å holde fast ved kontakten med skaperen både i gode og onde tilstander.

Så forsøk å holde av et lite område i hodet ditt hele tiden der du konstant oppeholder kontakt med skaperen, uansett hvilken tilstand du befinner deg i – selv om det er en tilstand der du ikke føler noe i det hele tatt.

(127478)

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Synspunkt (Joseph E. Stiglitz, Nobelprisvinner i økonomi og professor ved Colombia Universitet):“Kort tid etter den globale finanskrisen brøt ut i 2008 advarte jeg om at med mindre  riktige retningslinjer ble vedtatt, japansk stil utilpasshet – langsom vekst og nesten stillestående inntekter i årene som kommer – kunne sette inn. Mens ledere på begge sider av Atlanteren hevdet at de hadde lært av erfaringene fra Japan, begynte de straks å gjenta noen av de samme feilene. .

”Politikernes respons på krisen mislyktes å løse disse problemene, det forverret dem og skapte nye – og ikke bare i USA. Resultatet er økt gjeld i mange land, som sammenbruddet av BNP undergravde statsinntektene. Videre har under-investering i både offentlig og privat sektor skapt en generasjon av unge mennesker som har brukt mange år på tomgang og blitt stadig mer fremmedgjort på et tidspunkt i livet der de burde finslipe sine ferdigheter og øke sin produktivitet.”

”Istedenfor er våre nåværende problemer et resultat av mangelfulle retningslinjer. Det finnes alternativer. Men vi vil ikke finne dem i den selvtilfredse selvgodheten til eliten, deres inntekter og aksjeporteføljer er igjen stigende. Kun noen mennesker kan det se ut som at må tilpasse seg en permanent lavere levestandard. Dessverre er disse menneskene folk flest.”

Min kommentar: Vår natur, egoisme, er over vårt sinn og vi befinner oss i dens makt. Det tvinger oss til å handle irrasjonelt, selv under trusselen om vår egen død. Som det sies: Dødsengelen bringer et sverd til en mann og sverdet har en dråpe gift på spissen, og han blir tvunget å åpne munnenog svelge det, å oppfylle sin egoisme, en følelse av et liv, selv om dette fallet dreper han. Eliten kan ikke begrense seg i å utnytte samfunnet, selv under trussel av uro, krig og selvutslettelse.”

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Boken Zohar, Innledning, «The Second Commandment» (Det andre bud), vers 198: Det sier: «Noa vandret med Gud, ettersom Noa måtte ivaretas og bli støttet, fordi han var støttet av den store overflod skaperen hadde gitt ham.»

Noa refererer til betinget kjærlighet. Jo mer skaperen skjenker ham, dess mer avhengig føler han seg av skaperen. Selv om Noa er klar over all godheten han får fra skaperen og føler takknemlighet, så er dette allikevel et nivå av ufullstendig kjærlighet.

Det er allerede spirituell oppnåelse, siden jeg får fra skaperen og jeg forstår det og vet det. Det sier: «Noa vandret med Gud,» som vil si at han forstår og er bevisst sin tilstand, men han kan ikke heve seg over den og frigjøre seg fra avhengigheten av å ta imot den. Han er klar over det, for kjærligheten hans avtar i samme øyeblikk han mottar noe dårlig.

En person kan ikke gjøre noen ting alene. Når han møter motgang fjerner han seg fra skaperen og når han får noe som smaker søtt, kommer han nærmere. Men han kan ikke få seg selv til å slutte å bevege seg forover eller bakover. Han er simpelthen ikke istand til det, for dette er kroppens naturlige reaksjoner. Han kan ikke plutselig plassere hånden inn i flammene, for han vil umiddelbart trekke den tilbake på grunn av smerten. En person kan ikke anstrenge seg mer enn naturen hans tilsier.

Noa er nivået for tilkjennegivelse av betinget kjærlighet. En som når dette nivået når Noas nivå. Vi skal ikke undervurdere det, for det er et veldig høyt nivå. Det sier: «Noa vandret med Gud.» Selv om Abraham ikke hadde behov for støtte, som det sier, gå foran meg og vær oppreist, fordi foran meg betyr uten støtte, men foran meg, selv om du ikke vet om jeg vil følge deg for å støtte deg. Dette er fullstendig kjærlighet, en stor kjærlighet. Selv om jeg ikke gir deg noe er kjærligheten din fullstendig, «du holder fast ved meg i hjerte og sjel.»

Abraham nådde Binas nivå, tro, egenskapen av giverglede. Det vil si at han ikke er avhengig av hvor mye han får eller ikke får. Man kan også spørre hva som skjer når han får noe negativt? Kommer han fortsatt til å elske giveren på samme måte han gjør når han får noe godt fra ham? Men iallefall avhenger ikke kjærligheten hans av hvor mye godhet han får.

Det øvre lyset påvirker allerede en person på en slik måte at det opprettholder ham på et nivå der han verdsetter selve skaperen, egenskapen av kjærlighet og giverglede – og ikke bonuset han får av det. Det vil si at man inndeler seg i to. Den første delen er eselet i en (ens materie), som har mer eller mindre glede av det, eller ikke bryr seg i det hele tatt. Den andre delen er mennesket i en, nivået av likhet med skaperen, som avgjøres av hvor mye man verdsetter de opphøyde egenskapene, guddommeligheten, kjærligheten, givergleden, noe som er høyere enn ens legemlige egoistiske interesser.

Abraham er allerede inndelt i disse to delene og er ikke avhengig av hvor mye nytelse han mottar. Det påvirker på ingen måte den takknemligheten han har for skaperen og hvor mye han elsker egenskapen av giverglede og kjærlighet.

(127202)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/2/14, Writings of Baal HaSulam, «Introduction to The Book of Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Forberedelse til den integrerende kongressen: Integrerte undervisere.

Vi oppdager at vi er forutbestemt til ikke å opprettholde bindeleddet vårt til skaperen og at vi ikke trenger det brede publikum for å holde på «bringebærballen», men at vi snarere må ha bringebærballen for å kunne stå til tjeneste for det brede publikum. Og nøyaktig gjennom denne oppdagelsen nærmer vi oss korreksjonens avslutning.

Dette gjør oss istand til å se helheten, bindeleddene og Arvut (den gjensidige garantien) i naturen. Vi begynner å determinere relasjonen vår til det brede publikum: i hvor stor grad vi trenger dem, for uten dem kan vi ikke glede skaperen – og i hvor stor grad skaperen ønsker menneskeheten og ikke oss.

Slik er det vi oppnår skjebnen vår og forsvinner. Et «folkeslag med prester» er når dere ikke eksisterer. Dere tjener det brede publikum, hele menneskeheten og skaperen. Og i det ser dere den anonyme rollen dere innehar. Dere har ingen del i arven til noen ting, i summen er dere bindeleddet, en kanal, et verktøy for overføring. Og det er bra, for slik nærmer vi oss virkelig skaperens natur.

Vi må presentere og gi et eksempel til verden og gjennom dette eksempelet formidle det til den spirituelle betingelsen vi har oppnådd. Selv om det foreløpig er den motsatte siden av den spirituelle tilstanden; hvis vi lykkes med å vende verdens ansikt mot oss, kan vi vende vårt ansikt mot skaperen. Ved å vende oss til verden med kjærlighet, kan vi vende oss med kjærlighet mot ham. Om dette sies det: «Fra kjærlighet for skapningene til kjærlighet for skaperen.»

Og for å kunne vende verdens ansikt mot oss, er det nødvendig å la folk få riktig forståelse og solidaritet med dem. For dette er det nødvendig å formidle den indre spenningen med ord. Ordene må være tydelige og de må ha tyngde. Bare slik kan vi integreres inn i den ytre sirkelen og virkelig sammenkobles med dem. Og da får vi den nødvendige tilføyelsen som vil hjelpe oss å stige og å gå inn på et høyere nivå.

En ekte integrert underviser i spirituell utvikling må fremkalle denne utviklingen hos en student. Hvis vi lykkes i å røre ved hjertene hos folket, er det akkurat disse erfaringene og inntrykkene som vi fremkaller hos det brede publikum som vil gjøre det mulig for oss å modne bringebærballen, å styrke kontaktpunktet med skaperen og å føle ham.

Det sies: «Jeg har lært av alle mine studenter.» Vi kommer til å forstå hvorfor et menneske kan lære mer gjennom kontakten med studenter, enn av lærere.

(126698)

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →