Spørsmål: Hvis flere mennesker bestemmer seg for å utføre noe, men alle befinner seg i sitt eget ego, har sin egen virkelighetsoppfatning, og ikke klarer å være medgjørlig overfor de andre, kan avgjørelsen bli riktig?

Svar: Vi må først bli likestilte. Uten det, er det umulig å gå videre.

Alle må gjøre så godt de kan for å annullere seg og sin egen mening for å gjøre det som boken sier og det som forfatteren av boken og læreren sier. Ellers kan man ikke lære.

Bare en som føler seg mindre enn læreren kan lære: fra meg, fra Rabash, fra Baal HaSulam og alle de store kabbalistene vi har bak oss og som underviser oss. En må ydmyke seg selv overfor alle andre og anse seg selv som den absolutt siste i denne kjeden og ikke en gang en del av systemet.

Hvis vi kunne filtrere alle elevene her, kunne vi se hvem som består eller ikke består prøven; hvordan de ydmyker seg overfor andre, overfor gruppen, overfor læreren, overfor synspunktene til forfatterne av bøkene. Hvor mange mennesker ville vært igjen? Som det sies: «Jeg kom og fant ingen.» Der er mange fysiske kropper, men internt er der ikke en gang en Minyan (samling av ti mennesker). Først må vi oppfylle denne betingelsen.

Alle tror at akkurat de er istand til å gjøre ting riktig, men å «tro» er ikke nok. Vår rolle er ikke å tro, men å realisere. Etter å ha nådd en spesiell spirituell innsikt skjønner man at annullering overfor gruppen påkreves og man begynner å innlemme seg i det og man ser at alt skjer gjennom det, fra perspektivet om hva som er gruppens beste – og ikke hva som er ens eget beste, for formålet som kabbala beskriver. Man tar imot det som om det kommer utenfra, som om man selv er en tredjepart som ikke er relatert til det; det vil si, man gjør seg selv til absolutt null.

Hovedproblemet som hindrer oss fra å oppnå spirituell innsikt, fra å føle det og fra å begynne å leve i det, er at vi ser alt gjennom egoet, gjennom hensikten om å ta imot for mottakelsens skyld. Vi er nødt til å annullere det litt, sette det litt til side. Da nærmer vi oss den riktige oppfattelsen og blir istand til å se ting som de virkelig er. Så vi må hele tiden forsøke å bøye oss selv til absolutt null.

Når man når det nivået, begynner man å oppfatte målet uavhengig av egoet, objektivt burde man ta det og løpe. Uansett om man er istand til det eller ei, om man handler fornuftig eller over fornuften, så ser man sannheten.

(130370)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 18/3/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →