Salmenes Bok 143, 7-12: Skynd deg å svare meg, Herre, min ånd går til grunne. Skjul ikke ansiktet for meg, ellers blir jeg lik dem som går i graven. La meg høre om din miskunn om morgenen, jeg setter min lit til deg! Lær meg den veien jeg skal gå, for jeg løfter min sjel til deg. Fri meg fra mine fiender, Herre! Hos deg søker jeg ly. Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! La din gode ånd lede meg på jevn grunn. For ditt navns skyld, Herre, hold meg i live! Du som er rettferdig, før min sjel ut av trengsel! Du som viser miskunn, utrydd mine fiender og gjør ende på alle som står imot meg; for jeg er din tjener!

Her ser vi et menneske som er på et nivå av tro over fornuft. Fremtidig redning må skje raskt, slik som det foregikk på den jordiske grenen til den spirituelle roten under utgangen fra Egypt. Utgangen skjer fra en tilstand man ikke lengre har noe håp om å slippe fri – og plutselig så skjer det, som på det mest upassende tidspunktet.

Kabbalistene holdt alltid skjult forbindelsen mellom kabbala og regelen «elsk din neste som deg selv.» De ville ikke fortelle vanlige folk at alt avhenger av kjærlighet, av kobling, av trofasthet, av å gå ut av seg selv for å imøtekomme andre og av en oppfattelse av virkeligheten som går utenom ens egne ønsker og over egoismen. De innså at det ville få folk til å vende seg fra kabbala og tanken om.korreksjon. En egoist orker ikke å høre at han er nødt til å arbeide kun for å koble seg sammen med andre som han ellers naturlig overser. Folk tenker bare på seg selv og klarer ikke å tenke på å gi uten selv å ha fortjeneste, som vil si at man ikke klarer å tenke på andre uten å få belønning.

Dersom vi snakker til folk om en slik kjærlighet, vil de nok aldri nærme seg korreksjon. Så istedenfor korreksjons-metoden, instruerte kabbalistene foreløpig folk til å engasjere seg i fysiske handlinger og å holde budene de hadde lært som barn. Barnet læres opp til denne atferden fra det er veldig ungt og vokser opp og tror at det er Guds vilje.

Derfor vil det alltid finnes slike som motsetter seg kabbala. De skjønner at de er nødt til å gi og til å elske andre og oppnå kobling med alle komponentene til den knuste sjelen en gang i fremtiden, men ikke nå. Det finnes ennå ikke noe tegn fra forsynet om at tiden er inne, når man tar Israels og verdens generelle forfatning i betraktning.

Slike tegn begynner vi faktisk bare å se fra det forrige århundre, og det viktigste tegnet er at kabbalistene sier at tiden er kommet. Men jo mer vi nærmer oss avdekkingen av sannheten for alle, forklaringen om hva kabbala i virkeligheten sier og hvordan man realiserer det i praksis, gjennom kontakt, jo mer frastøtende synes folk at det er. Det er til og med vanskelig for dem å huske det. Folk har ingen instinktiv lengsel etter kontakt. Det er ikke det første man tenker på når man våkner om morgenen. Så vi får se hvor mange som kommer til å bli med oss og hvor mange som forsvinner langs veien. Det er fordi vanlige mennesker ikke finner formålet attraktivt.

Mystikk og abstruse teorier anvender kabbala for å se inn i fremtiden, for å fortelle om reinkarnasjoner og om mystiske krefter som tiltrekker vanlige folk, men avdekkelse av skaperen er avdekkelse av giverglede og giverkraft. Folk er klar for det, hvis man tjener egoistisk på det, som vil si at de er villige til å gi for å få, men det er ikke noe man kan vise noen før det virkelig skjer.

Man kan ikke fortelle noen hva som skal til for å avdekke den høyere kraften for skapningene. Baal HaSulam sier det slik: «Hvert individ ville ha kuttet av armene og beina syv ganger daglig for å kunne føle smaken av dette en eneste gang i livet.» Jeg oversetter det slik: En som hadde fått denne følelsen, ville blitt avhengig av den og ville ikke vært istand til å tenke på noen ting annet. Så hvordan kunne han heve seg over fornuften og noensinne ha ønske om å tilegne seg giverglede. Dersom man oppdager lyset fra Hochma først, vil ikke lyset fra Hassadim klare å reparere en. Knusingen vil bli enda større enn tidligere. Derfor kreves tre faktorer for menneskets korreksjon:

-Den første faktoren er roten til sjelen, Reshimo (erindringen).

-Den andre faktoren er lyset som en gang fantes inni Reshimo og ville fylle den med intensjon om å gi, men forlot den og ble igjen i det omsluttende lyset. Dette lyset lyser nå fra avstand og venter på at Reshimo i mottakerønsket skal få støtte fra mottakerønsket.

– Mottakerønsket kan ikke gi støtte til Reshimo, siden det kun har intensjon om å få, men det kan koble seg sammen med andre Reshimot, som kalles for punkter i hjertet og bli påvirket av dem. Da kobler disse Reshimot seg sammen og kommer nærmere hverandre. Jo flere Reshimot som blir avdekket, dess mer vil punkterne i hjertet nærme seg hverandre og dess mer vil de aktivere det endrende lyset.

Det endrende lyset kan være individuelt og generelt. Det individuelle lyset vil alltid støtte og ta vare på Reshimo og sørge for at det gradvis utvikler seg. Det generelle lyset fremkalles takket være Reshimot som kommer nærmere på grunn av folks handlinger og korrigerer dem, siden Reshimot også er knuste.

Så vi har tre faktorer: Reshimo, det omsluttende lyset og våre kontakt-forsøk, som vil si den enheten vi bare kan oppnå med fysisk kontakt i vår fiktive verden. Slik er det vi arbeider og det viktigste er å ikke bekymre seg over de vanskelige tilstandene vi gjennomgår, spesielt rett før avdekkelsen. Vi skjønner ikke hva som hjelper oss å avansere, eller ikke, hva som er nærmere spirituell innsikt, eller ikke. Ting viser seg vanligvis å være helt motsatt til det vi oppfatter dem som.

(132676)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 14/4/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →