Baal HaSulam, Shamati #159: «Og det skjedde iløpet av alle de dagene»: Sannheten er at de faktisk elsket arbeidet i Egypt. Dette er forklaringen på «Men de blandet seg med de andre folkeslagene og lærte arbeidsformene deres.»

Vi selv har ingen ønsker om å forlate Egypt. Kampen er med vår indre Farao.

Det vil si at dersom Israel er under herredømmet til et gitt folkeslag, da kontrollerer dette folkeslaget dem og de kan ikke slippe unna deres herredømme. Dermed ga dette arbeidet nok tilfredsstillelse og de kunne ikke løsfri seg fra det.

Det er egoismen som styrer følelsene og intellektet vårt. Alle grensene kan åpnes – det er vi som ikke vil unnslippe fangenskapet. Vi er mer trofaste overfor Farao enn alle egypterne. Giverønskene, når de faller under egoismens herredømme, blir enda mer trofaste mot egoismen enn mottakerønskene.

De vil ikke forlate Egypt. De arbeider hengivent for Farao. Egoismen har et intenst grep over dem, det er akkurat de som blir Faraos kraftfulle og hengivne arbeidere. Energien de har fått for å bruke til fremtidig spirituelt arbeid og hengivenhet til kraften i giverglede, arbeider nå trofast for egoismens kraft.

Det er ingen som tvinger oss til å bli i Egypt – det er vi som ikke vil dra derfra. Vi nyter livet med de spirituelle problemene enda mer enn hva vanlige mennesker gleder seg over det jordiske livet.

(133050)

Fra Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/4/14, Shamati #159

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →