Salme 121: En sang for oppløftelse. Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?

Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.

Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke la deg blunde!

Se han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.

Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd.

Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten.

Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare ditt liv.

Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.

Vi må løfte manglene våre til korreksjon av Malchut, den knuste beholderen, den knuste sjelen, til vi når opp til hodet på Atziluts virkelighet, hvor skal min hjelp komme fra, jeg løfter mine øyne mot fjellene, som betyr at man reiser seg over alle fjell av tvil. Denne oppløftelsen er i forhold til likheten i form som jeg ønsker å oppnå. For øyeblikket kan jeg selvsagt ikke gjøre det, men jeg ønsker å stige dit.

Det er der hjelpen min kommer fra, min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper, som betyr at han skaper Malchut av egenskapene til Bina og Zeir Anpin, HaVaYah kobler dem sammen.

Du kan gi uttrykk for ønsket ditt på denne måten på hvilket som helst stadie du befinner deg, fra dag og fra natt, for å oppdage at Israels vokter hverken blunder eller sover. Alle disse dagene samles opp og skaperen vil hjelpe oss og dvele i enheten mellom oss i forhold til lengselen vi har om å forenes.

Vi må ikke glemme at vi er nødt til å gjøre istand en plattform, et sted for guddommeligheten. Alt arbeidet vårt dreier seg om tilkobling på en praktisk og jordnær måte, på tross av alle vanskeligheter og hindringer. Det finnes ingen tilfeldigheter i livet, alt er planlagt og organisert ovenfra til den minste detalj forat vi skal koble oss sammen under disse forholdene.

Jo høyere vi stiger, dess lavere faller vi ved å møte flere hindringer. Slik avdekkes den knuste beholderen, den knuste sjelen, til vi avklarer alle komponentene av dem som vi må sammenkoble for å oppnå det første spirituelle nivået.

Det viktigste er å stige til første nivå på den spirituelle stigen. Alle de andre nivåene følger hverandre i en kjede av årsak og virkning. Alle er av samme natur og det som er mest vanskelig er å gjøre omveltingen fra mottakernatur til givernatur.

Så har vi den samme måten med oppstigning ifølge de samme reglene. Flere og flere detaljer avsløres og inntrykket forandrer seg sikkert, men det er ikke lengre den første omveltingen av naturen vår. Så det viktigste er at vi beseirer det første nivået.

(132503)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 11/4/14

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør jeg gjøre hvis det er vanskelig for meg å snakke med folk og jeg ikke vet hvordan jeg skal formidle metoden for tilkobling til en person jeg snakker med?

Svar: Det kan ikke være noen problemer da vi forklarer folk hvordan det er mulig å komme ut av krisen. Hvis slike problemer ikke eksisterte i verden, ville vi ikke hatt muligheten til å tilnærme oss dem. Men fra dag til dag synker verden ned i større og større problemer og kaos med formidabel hastighet. Ingen vet hva som vil skje i dag eller i morgen.

I en slik situasjon må vi rett og slett gå ut til verden å forklare dem hvorfor dette skjer. Dette blir faktisk gjort bevisst av naturen som presser på oss. Vi utvikler oss konstant under dens press, selv nå presser den oss så vi vil fortsette vår utvikling.

Denne gangen derimot bør ikke vår utvikling skje gjennom all slags kriger. Mot hvem kan vi kjempe i dag om vi alle er i samme trøbbel? Ingenting vil hjelpe om vi begynner å sloss mot hverandre da vi ikke har noe å erobre. Du ønsker å leve i en nasjon? Kom igjen!

Problemene menneskeheten opplever i dag kan ikke løses på en jordisk måte. Vi har ikke de verktøyene som kreves for å rette opp i situasjonen. Det er fordi vi allerede har brukt opp alle de midler som finnes i denne verden, men vi føler oss fortsatt dårlige. Menneskeheten ble forvirret: hvis vi starter en revolusjon mot noen, skader vi oss selv.

Revolusjoner vil ikke hjelpe, men kun ødelegge nasjoner som vi kan se fra det siste eksempelet i Ukraina, eller konsekvensen av den arabiske vår, en bølge av uro som har passert gjennom den arabiske verden. Vi har ikke verktøyene til nytte for vår situasjon. Naturen forplikter oss til å flytte fra eksterne tiltak til interne tiltak og å endre oss selv.

Dette er nøyaktig hva vi må forklare og å synliggjøre for alle. Å komme ut av krisen er mulig kun gjennom intern revolusjon inni et menneske, ikke gjennom eksterne omveltninger. Dette er vårt budskap som vi bringer ut til folket. Vi har en metode for å endre en person hvor han ikke bare oppnår et rolig liv i denne verden, men oppdager en helt ny, evig og fullstendig dimensjon i tillegg til den han lever i nå.

Dette tillegget vil være så meningsfylt at han så og si vil koble seg fra dette materialistiske livet og vil leve helt og holdent i den spiritualistiske verden uten å føle livet og døden til sin fysiske kropp. Han vil heve seg over den i en følelse av evig eksistens.

Vi er nødt til å oppnå en tilstand som dette og på denne måten vil vi selvsagt løse alle problemer, fjerne all tvil å svare på alle spørsmål. Dette er den eneste metoden som gjør det mulig å forlate krisen som vil ekspandere mer og mer. Jeg håper at alle vil forstå så raskt som mulig at dette er den eneste måten.

 
Fra den Daily Kabbalah Lesson 4/10/14, Talk About Dissemination: Questions and Answers with Dr. Laitman

Kategori: Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Krise, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg har ikke deltatt i leksjonene det siste året, men har studert i 11 år og ønsker å vite hvor skaperen blir avdekket. Nå har jeg gitt opp, livet går og jeg har ikke oppnådd det. Hvor er skaperen? Jeg er nødt til å finne ham iløpet av dette livet.

Svar: Hvor er skaperen? Skaperen (Boreh) kalles «kom og se» (Bo-Reh). «Kom» (Bo) betyr at man gjør istand et sted med kjennetegn som muliggjør skaperens avdekkelse. Formen på beholderen din må ha likhet i form med skaperen.

Hvis du vil at han skal avdekkes, må du sørge for å forberede formen som passer. Si at du gikk og kjøpte et fiskegarn, men istedenfor å bruke det til å fange fisk med, prøver du å tømme hundre kilo sukker ned i det. Fungerer det? Selvfølgelig ikke, du må ha en sekk til sukkeret.

Du går i butikken og kjøper en sekk, men denne gangen trenger du ikke sukker, du trenger vann eller juice. Passer sekken til vann? Det gjør den ikke.

Hver gang du avanserer på den måten kommer du til neste stadie og avklarer at beholderen din foreløpig ikke er noen beholder. Til sist må mangelen din, beholderen din, være nøyaktig lik den første minimale mengden av lys.

Likheten er vesentlig og det er den som kalles «kom» (Bo). Derfor sies det «kom til Farao», «kom (Bo) og se» (skaperen). Farao er en del av skaperen, det forberedende nivået, Achoraim (baksiden).

Det er ingenting du kan gjøre med det, det er forutsetningen. Du er uenig med hele skapelsen og jeg forstår deg. Tusenvis av mennesker kommer til meg og de som blir værende, blir værende. Men jeg er også glad for de som har folatt, for noe sitter igjen hos dem. En dag vil de komme tilbake og fortsette. Blir det ikke i denne generasjonen, så blir det i den neste.

Du kan ikke endre naturlovene etter eget ønske gjennom å klage. Vi har ikke noe valg; det er bare å bøye hodet og jobbe. Det største problemet er at vi ikke skjønner at hele arbeidet ikke blir gjort med ett menneske, men mellom mennesker. Istedenfor å komme med en beholder, et krus, kommer vi med et fiskegarn og undrer: «Jeg vil jo absolutt dette, så hvorfor lar ikke skaperen meg få det? Hvorfor avdekkes han ikke?»

Men hva er det du vil ha – og hvor vil du ha det? Hvis du vil tilegne deg giverglede, så avdekkes den hvor det er behov for den. Og behov for giverglede finnes mellom deg og andre. Forbered et slikt sted og du vil se at givergleden blir avdekket. Enklere kan det ikke bli.

Det er ikke så lett å gjøre dette med vår egoistiske natur. Men du har løsningen i dine egne hender: Skaperen er mellom deg og en venn. Bare gå og finn ham!

(132512)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor oppstår fysiske problemer når vi prøver å koble oss sammen?

Svar: Fysiske problemer oppstår for å hjelpe oss til å koble oss mer og mer sammen. På hvilken annen måte ville det være mulig å hjelpe dere og hvilke andre problemer forventer dere? Spirituelle problemer? Dere legger simpelthen ikke merke til dem. Er dere opptatt av spirituelle problemer?

Hvis en katastrofetilstand oppstår på et fjernt sted og det gjør deg like trist som om det var noe som berører deg selv, da ville det ikke være nødvendig for deg å ha egne problemer. Men andres vanskeligheter får deg ikke til å sørge, derfor oppstår problemene nærmere deg.

Hvis du hadde følt sorg over ting som skjer langt borte fra deg, som om dette virkelig var dine egne problemer, da ville du ikke hatt behov for noe annet. Du ville lide og føle smerte over det som skjer et annet sted som om det berørte deg, uten noen forskjell. I samme utstrekning du er spirituelt avansert, vil du føle hele verdens problemer som dine egne.

Det betyr at du kobler med dem. Da er du klar til å be for deres skyld og det vil ikke anses som om du ber for deg selv. Her har vi èn ting og dens motsetning. Du føler, på den ene siden, andres mangler som dine egne – og på den andre siden, kan du be på deres vegne.

Det vil ikke anses som om du egoistisk ber for deg selv, fordi du har tilegnet deg mangelen til andre gjennom egen innsats. Du koblet deg sammen med alle og følte deres mangler som dine egne. Siden du har betalt for disse manglene med egen innsats, kan du be for deres skyld.

(132052)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan harmonerer det at denne verden på den ene siden, er ubevegelig og innbillt og allikevel må vi innenfor rammene av den utøve handlinger og disseminasjon?

Svar: For deg synes det som om at du ved å gå ut blant et bredere publikum blir inkludert og at lengselen deres gir deg tyngde. Men dette er ikke deres problemer; det er dine problemer, du bare hører om dem av noen andre.

Du inkluderes i delene til sjelen din. Du får aldri høre noe fra verden som er irrelevant for deg. Noe slikt finnes ikke! Alle sammen er de inni deg: de uorganiske, de organiske, de animale og spesielt menneskene. For deg synes det som om de er utenfor; du kan høre dem, du utfører alle mulige slags aktiviteter med dem for å kunne føre dem tilbake inni deg.

Du får aldri høre noe fra dem som ikke er relevant for deg. De er som celler som må komme tilbake til beholderen din og det bare virker som om de er utenfor. Den tåkete oppfattelsen din får dem til å synes som eksterne.

(132274)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Boken Zohar, «VaYikra», artikkel 324: «Velsignet er de rettskafne som skaperen underviser i de dype hemmelighetene fra oven og under. Og alt er til ære for Torah, siden de som engasjerer seg i Torah smykkes med kroner av hans hellige navn.

Siden Torah er det hellige navnet og alle som engasjerer seg i den registreres og smykkes med det hellige navnet og kjenner da de vage dype hemmelighetene fra oven og under og kjenner aldri frykt.

Torah er forlengelsen til det øvre lyset som bare kan tiltrekkes av koblingen mellom oss. Vi må derfor skape en viss sirkel av mennesker som lengter etter å heve seg over egoismen og oppdage i forbindelsen mellom hverandre kraften av kjærlighet og giverglede som finnes i naturen men er skjult for oss.

Adam var den første til å oppnå denne hemmelige kraften som er i naturen, men vi ikke kan føle – og han beskrev den i boken The Angel Raziel (Engelen Raziel). Vi er nødt til å oppnå det samme.

Selv om det synes som om Adam var alene, handler det faktisk om en generell figur. Hvis vi når dette stadiet, der vi blir èn helhet, ett hjerte, Adam, vil vi oppdage kraften som kalles engelen Raziel.

(132257)

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 24/10/13

Kategori: Adam-Den felles sjel, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

En bønn til skaperen bør alltid foregå i fellesskap.
For hva kan jeg be om? Når jeg føler hat, en kløft mellom meg og andre og er ute av stand til å koble meg sammen med dem, ber jeg skaperen om hjelp til å overkomme disse stadiene. Da kan jeg be for alle sammen med alle.

All vår ulikhet, når vi ikke klarer å jobbe sammen eller å diskutere noe, er en fantastisk tilstand! Men følelsen av avvisning kommer stadig til å bli sterkere. Vi vet at elevene til Rabbi Shimon som skrev boken Zohar pleide å samles, men samtidig var de klare til å sette fyr på hverandre, fordi de følte så mye innbyrdes hat mot hverandre. Det er slike stadier vi må gå gjennom.

Realisering av hat viser seg i grupper som avanserer. De som unngår dette og slutter å komme til gruppen, forstår simpelthen ikke hva det er som skjer. De skjønner ikke at alt kommer fra skaperen, at det ikke finnes noe annet enn ham og at alt dette er nødvendig for korreksjonen og at gruppen må løftes av korreksjonene – over alle konfliktene.

Hvis vi føler ekte hat, så er det den betingelsen som leder oss til vår felles bønn. Ved å samle alt det innbyrdes hatet, må vi heve oss over det – for dette er alles problem – og da vil vi oppdage den spirituelle virkeligheten.Betingelsen for avdekkelse av skaperen er nå rett foran oss.

(32027)

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 28/3/14, Spørsmål og svar med dr. Laitman

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den spirituelle virkeligheten består av egenskaper dominert av giverglede, giverkraft, der kjennetegnene er kjærlighet og giverglede. Et menneske med disse kjennetegnene befinner seg i den spirituelle virkeligheten.

Hvis en motsatt egenskap er det dominerende, egenskapen av å motta – og man er fullstendig opptatt av det, betyr det at man befinner seg i den materielle virkeligheten.

Alt avhenger av hvilken energi det er som driver deg, som dominerer deg og styrer deg. Hvis energien er mottakende, med egoistiske ønsker og beregninger, betyr det at du føler den materielle virkeligheten og lever i den. Men hvis du plutselig tilegner deg energi av giverglede og blir innlemmet i det, betyr det at du er i den spirituelle virkeligheten. Vi kan ikke forestille oss hvor forskjellige disse virkelighetene er. Det er umulig å gi en beskrivelse eller forklaring på det.

Men mottakerønsket må korrigeres og viser styrken sin midlertidig. Når det er over og det bøyer seg for egenskapen av giverglede, befinner vi oss også i et ønske om å motta, i det forgjengelige midlertidige materiet, slik vi fødes, lever og dør. Det er en kopi av den spirituelle energien, mottakerønsket må etter sytti år, sytti nivåer, forsvinne og forvandles til et ønske om å gi.

Eksil er en følelse i mottakerønsket som må gjennomgå forandring og ta form av giverglede. Skapningen kan ikke gi, den kan kun være et ønske om å ta imot, mens skaperen kjennetegnes av giverglede. Men når mottakerønsket arbeider med intensjon om å gi og gjør seg selv til slave for andre og for skaperen, betyr det at det gir.

Derfor kan vi bare befinne oss i èn av to tilstander; som Faraos slave og arbeide for mottakerønsket, eller som skaperens tjener og arbeide med ønske om å gi. Alt arbeidet vårt er for å hjelpe oss selv og hele verden å komme til ønske om å gi og være til glede for skaperen.

Hvis vi ikke tilføyer dette formålet, er det ikke lengre noe ønske om å gi. Ønsket om å gi kan bare uttrykkes på èn måte, ved å glede skaperen, for dette ønsket, denne tilbøyeligheten, er da frakoblet fra meg og får ingen belønning. Det kommer fra meg, men kommer ikke tilbake til meg.

Hvis jeg arbeider for skapningenes skyld, for vennene og gruppen, men ikke har intensjon om å glede skaperen med det, vil det si at jeg ikke følger giver-linjen til endes og at jeg fortsatt arbeider for min egen skyld. Bare hvis intensjonen min er å nå frem til skaperen, er den relativt ren i henhold til mitt nivå.

(132045)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/4/14, Writings of the Ari

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Noen ganger føler jeg ubegrunnet hat mot en venn og klarer ikke å kvitte meg med det.

Svar: Hat mangler grunnlag; det er en spirituell kategori som manifesterer seg hos et menneske uten årsak; simpelthen fordi man har et brennende ego.

Slike problemer kan bare løses i diskusjon sammen med andre venner. Tanken bak er at korreksjonen realiseres spesielt når vi føler sterk avvisning overfor hverandre.

Ubegrunnet hat er en klar og tydelig oppdagelse av de knuste lengslene. Det blir sagt at avvisning var årsaken til at det andre  tempelet ble ødelagt. Istedenfor kontakt, solidaritet, gjensidig bistand og kjærlighet blant menneskene,  flammet det plutselig opp et intenst hat. Det var dette som førte til og forårsaket knusingen av den spirituelle Kli (beholderen).

Så når slike situasjoner dukker opp, bør dere samle dere raskest mulig og prøve å diskutere problemene i en workshop. Først uten noen agenda, uten å berøre noen personlig og uten å ha til hensikt å finne en obligatorisk løsning på spørsmålet, fordi det berører oss alle – og ubegrunnet hat eksisterer i hver og en av oss.

Det dukker opp hele tiden av ukjente og uforklarlige årsaker; jeg tåler ham/henne ikke, jeg klarer ikke å komme til enighet med ham/henne, vi forstår hverandre ikke, eller det er noe som gjør at jeg frastøtes fra ham eller henne.

Det er viktig å avklare om det finnes en grunn til det, ved å samles i grupper med fem eller ti venner, for å diskutere saken. Jeg kan ikke si at jeg misliker noen, men jeg vil finne ut hvorfor holdningen min viser seg slik den gjør det.

(131851)

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Workshop - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si å være riktig koblet til gruppen?

Svar: Dette kalles å kunne se fremtiden, alle de neste skrittene mot målet, å få belønning; det er all min realisering som kun finnes i kontakten med venner. Og venner er ikke fysiske ansikter.

For å ha kontakt med dem er det ikke nok at jeg klemmer dem og danser med dem; det kreves snarere at vi forener oss til ett hjerte, til èn lengsel.

Og denne lengselen må finnes utenfor oss, som om hjertet går ut av kroppen og kobler seg sammen med alle andre hjerter. Når du har tilbøyelighet til å gjøre det, kan du forstå hva det er kabbalistene foreslår at vi må gjøre.

All forandring som går i retning av kontakt mellom hjertene vil være riktig, de vil naturlig, riktig og ordentlig vise oss retningen.

(131864)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →