Spørsmål: Hva vil det si at eleven skjuler seg for læreren?

Svar: Man kan ikke åpne seg selv totalt, ikke en gang for seg selv – og spesielt ikke for andre, læreren inkludert. Men elevene er nødt til å avklare tilstander som oppstår mellom dem. De må hele tiden stille spørsmål om dem og avklare dem, ikke hva hver og èn av dem føler individuelt, men i forholdet til hverandre.

Det kommer en tid i det spirituelle arbeidet der eleven har mange spørsmål, men av en eller annen grunn lar han være å stille dem og holder dem for seg selv. Selv om det plager og irriterer ham, klarer han ikke å få spørsmålene ut og stille dem. Dette er noe som skjer med alle når de avklarer disse spørsmålene selv.

Men dette er spørsmål som må avklares og bli stilt sammen med venner. Hvis det ikke er noe personlig, men generelt, slik det avdekkes i beholderen blant oss, må det avklares.

Det hver og en føler inni seg betyr ikke noe. Det vi føler mellom oss er beholderen for avdekkelse av lyset – og det er det viktige! Arbeidet i gruppen er for at jeg skal endre fokus fra hva jeg føler inni meg til hva jeg føler om andre og hva som skjer mellom oss.

Det er som om jeg ser gjennom en kikkert og hele tiden må skifte fokus fra meg selv til alle, til hele gruppen, til det som skjer mellom oss og ikke i hver og èn av oss.

Da innser jeg at den negative holdningen jeg har overfor enkelte skader all kontakt i gruppen. Det går ikke an å ikke elske noen og samtidig elske andre. Det er uakseptabelt, for da ødelegger du alle relasjonene. Og fordi du ikke kan tolerere det, må det korrigeres.

(131715)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/4/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Hvorfor var Baal HaSulam og Rabash så nøye med å overholde Pesach (påskehøytiden)?

Svar: Pesach er å forlate det egoistiske ønsket om egen vinning til fordel for giverglede. Det kalles utgangen fra Egypt, der Egypt symboliserer all ond tilbøyelighet, egoismen vår. Å heve seg over den er utgangen fra Egypt.

Vi må først oppfatte det spirituelt og ikke fysisk. Men det finnes skikker vi overholder her i verden på grunn av forbindelsen mellom den fysiske grenen og den spirituelle roten.

Den spirituelle roten uttrykkes i ulike former av intensjoner og handlinger av giverglede som vi utfører, det vil si å gi med altruistisk intensjon. Å tilegne seg giverglede kalles utgangen fra Egypt.

Når vi gjør dette i den spirituelle virkeligheten, kan vi føle hvilke legemlige grener i den fysiske virkeligheten matcher de spirituelle røttene. Derfor bestemte kabbalistene seg for fysiske skikker, som det blir sagt i Torah at vi under denne tiden bør spise et spesielt brød, «lidelsens brød», Matza, som er usyret brød.

Forskjellen på Matza og vanlig brød er at Matza ikke inneholder gjær; det inneholder kun mel og vann. Deigen skal eltes en viss tid; 18 minutter i henhold til de spirituelle egenskapene, 9 Sefirot med direkte lys og 9 Sefirot med tilbakevendende lys, unntatt Malchut. Malchut er tross alt det som gjør deigen sur og vi bruker derfor bare 9 Sefirot med direkte lys og 9 Sefirot med tilbakevendende lys, uten Malchut – 18 Sefirot totalt. I vår verden uttrykkes det med 18 minutter.

Det er lov å blande mel og vann i 18 minutter før deigen settes inn i ovnen, som stanser utviklingen av forbindelsen mellom dem. Vi tilsetter ingen smakstilsetninger til Matza, det er kun mel og vann.

Matza er det samme brødet, men uten Malchut. Den ble trukket ut. Derfor fastsatte kabbalistene denne skikken ifølge den legemlige grenen til sin spirituelle rot. Alle disse spirituelle symbolene er en påminnelse om utgangen fra egoet, om å heve seg over det. Alle skikkene forbundet med Pesach stammer fra hvordan vi føler oss i de spirituelle røttene som er løsrevet fra egoet, fra ønske om nytelse og der vi beveger oss til ønske om å gi.

Disse fysiske handlingene er ikke på noen måte «hellige», men de er viktige på grunn av relasjonen de har til den spirituelle roten. I den spirituelle virkeligheten må alle utføre disse handlingene, mens vi i den fysiske virkeligheten utfører noen av dem og lar være å utføre andre.

(131711)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/4/13, Spørsmål og svar med Rav

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I den spirituelle virkeligheten er det ingen bokstaver, det er ingen symboler som hjelper oss til å fatte den. Spiritualitet oppfattes kun med mottakere vi gradvis konstruerer inni oss. Baal HaSulam skriver i Brev 14: «All multiplikasjon i den spirituelle virkeligheten avhenger av bokstavene som er sugd fra det materielle i denne virkeligheten…», som vil si fra de stadiene et menneske gjennomgår, slik det står skrevet (Esaias 45:7): «… og skaper mørke.»

Vi er ikke klare til å få tak i lyset, vi oppfatter det i forhold til dets fravær, i svarte bokstaver på en hvit bakgrunn. I den formen kommer vi frem til bevissthet om lys fra mørke, fra problemer, fra mangel på lys.

Mennesker har ikke riktige verktøy (mottakere) til å oppdage skaperen med, til å oppdage giverglede. Vi har ingen kunnskap, forståelse eller fornemmelse av hva det er. Det befinner seg utenfor våre oppfatningsevner. Å forklare oss hva giverglede er, vil være som å lære en hund å bli menneske: å forstå, føle og ta avgjørelser som et menneske. Det er ikke mulig.

Alle blir født på dyrisk nivå, som det står skrevet (Job 11:12): «… fra et villesel fødes et menneske.» Og bare lyset som fremkalles av oss danner nivået til Adam (menneske) i oss. Derfor trenger vi all slags «bokstaver» som dannes hos oss fra mørke. Vi får en form for belysning, en liten åpenbaring – og plutselig avdekker vi alle mulige slags problemer og mangler. Over kontrasten av den ene i motsetning til den andre, lærer vi da om de ulike stadiene til alle kobler seg sammen til spirituelle følelser og innsikt.

(131544)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/4/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bibelen, 2. Mosebok («Pekudei»), 39:1, 39:2, 39:22, 39:27: «Av det purpurblå, purpurrøde og karmosinrøde stoffet laget de prestedrakten til tjenesten i helligdommen. De laget de hellige klærne til Aron, slik som Herren hadde befalt Moses. Efod-drakten laget de av gull, purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff og fint, tvinnet lin. Kappen som hører til efod-drakten, var vevd i ensfarget purpurblått stoff. Til Aron og sønnene hans laget de også kjortler vevd av fint lin.»

Prestedrakten, Efod, Choshen (kappen) er alle sammen drakter til et menneske som er fullstendig korrigert og symboliserer forskjellige Masachim (skjermer).

Det er om nivåer vi bør heve ønskene våre opp til, nivåene til uorganisk, organisk og animal natur, så de kan skape rett Masach og gjøre oss istand til å arbeide på kommunikativt nivå, prestenes nivå.

Vi må korrigere 613 ønsker ifølge kjærlighet og giverglede, slik som kjennetegnet på det øvre lyset krever av oss.

Når vi leser beskrivelsen, som er en lignelse for spirituelle handlinger, må vi forstå hva som skjer innenfor disse handlingene: hvor purpur, karmosin, Choshen, Efod, og tabernaklet befinner seg hos oss, og lete etter alt internt.

(#131484)

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 16/10/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Shamati #179, «Three Lines» (Tre linjer): Den første linjen betraktes som høyre linje, som Vak uten Rosh (hode), ansett som «tro». Den andre linjen betraktes som venstre linje, innsikt. Og derfor er de i konflikt, fordi tro bestrider innsikt og innsikt bestrider tro.

Deretter har vi dømmekraften i midtlinjen, vurdert som Vak de Gar, eller Hochma og Hassadim, eller som høyre og venstre-linjene integrert i hverandre. Det betyr at han oppnår innsikt i den utstrekning han har tro.

Spørsmål: Hvorfor er tro og innsikt motstridende?

Svar: Tro og innsikt kan ikke integreres. Tro kalles giverglede. Hvis jeg befinner meg på høyrelinjen, stanser den meg fra å ta imot. Hvis intensjonen min er å ta imot på venstrelinjen, tillater den meg ikke å gi.

Jeg kan ikke gjøre begge deler samtidig. Det er som om du skulle gå inn i ditt eget hus for å stjele fra deg selv og samtidig gi deg selv en gave. Det går ikke an! Avdekkelse av skaperen motstrider det å gi til skaperen. Å avdekke ham vil si at jeg bruker ham, har glede av ham, at jeg fyller beholderne mine.

Er det mulig å gi til skaperen innenfor en slik handling? Det lar seg bare gjøre hvis jeg korrigerer intensjonene mine og tar imot fordi han vil det og han har glede av at jeg tar imot. Hvis jeg virkelig korrigerer meg selv på den måten, så jeg utelukkende tar imot for å glede ham, betyr det at jeg tar imot for å gi.

Men for å komme til det stadiet, er jeg nødt til å forberede meg selv så jeg virkelig tar imot over mottakerønsket mitt og intensjonen min trofast er for å gi, så jeg ikke blir fristet til å ta imot for min egen del – men at det virkelig blir en handling med hensikt å gi som vil få meg til å følge skaperen.

Jeg må nøyaktig kalkulere hvor mye jeg kan ta imot. Her er det mange nivåer for å bygge opp beholderen i midtlinjen: Ibur (unnfangelse), Yenika (diende) og Mochin (sinn).

(131324)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/3/14, Shamati #179

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er «usyret brød»?

Svar: Usyret brød (Matza) er en sammenkobling mellom Malchut og Bina fra hvilket en person ikke får noe annet enn evne til å gjenopplive sjelen. Og han er klar for dette. Fattigmannsbrødet blir tilfredsstillelse for ham.

Dette er en intern beredskap; du er fortsatt i Egypt, i eksil, men du er allerede klar til å utfris. Denne belysningen som kalles Matza oppliver sjelen din og du er klar og sier deg enig.

All innsats vi gjør i Egypt er ment å gi oss følelsen av eksil og vekke vår lengsel etter utfrielse, slik det står skrevet, (2 Mosebok 2:23) «… og Israels barn sukket og klaget over slavearbeidet.» Når vi kommer til avslutningen av eksil i Egypt, enten ved metoden «jeg skal påskynde det», eller ved metoden «til sin egen tid», for de fleste skjer det ved en kombinasjon av begge, kalt «land»; lyset kommer ovenfra og løfter lengselen vår for å nyte gnistene ovenfor. Og det er utfrielse.

(131216)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/3/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bibelen, 2 Mosebok 37:10, 37:17, 37:25/38:8, 38:9 («VaYakhel»): Bordet laget han av akasietre… Han laget lysestaken av rent gull… Han laget røkelsesalteret av akasietre… Så laget han bronsefatet med understellet av bronse… Så laget han forgården…

Alt er såre enkelt. Den spirituelle korreksjonen utføres fra de innerste delene til de som er mer eksterne og ender opp med fullstendig enhet av mennesker i ett felles ønske der de kobler seg sammen for å avdekke skaperen mellom seg. Alt dette er arbeidet til Bezalal.

Torah beskriver ønskene våre som avdekkes i enheten til det kjennetegnet som må avdekke seg i oss som skaperen.

På hvert nivå ser vi skaperens kjennetegn, som er kjærlighet og giverglede, denne ikke-materielle kraften som ikke har noe bilde og som fyller all skapelse. Det viser seg først for oss i form av bilder vi forstår, til vi kommer til et stadie der vi er istand til å oppfatte det utover disse bildene som det ene helhetlige lyset. Det vil skje ved korreksjonens avslutning.

I mellomtiden oppdager vi det ved ulike kjennetegn, i visse handlinger inni oss, som om en induksjon er rettet mot oss og vi utfører giverhandlinger som vi kaller delvis avdekkelse av skaperen.

(131140)

Fra Kab TV`S «Secrets of the Eternal Book«, 10/7/14

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken innsats er nødvendig for å gjøre en spirituell handling?

Svar: Innsatsen må bare være mot tilkobling med gruppen, det er det eneste vi mangler. Vi er et resultat av knusingen; det er vi som er skårene, derfor rettes alle aktivitetene våre kun mot kontakten mellom oss.

Det finnes ingenting i noen av oss som må korrigeres! Vi tar seriøst feil ved stadig å skylde på oss selv. Dette er Klipa som suger til seg alle kreftene våre. Jeg har ikke noe å korrigere hos meg selv; det er bare forbindelsen mellom oss som må korrigeres.

Det er snakk om et vanskelig og fatalt feilgrep; hvis vi hadde unngått det, hadde vi oppnådd korreksjon veldig raskt. Problemet er at vi ikke tar hensyn til det eneste stedet beholderen virkelig må korrigeres for å oppnå guddommelighet.

Alt vi trenger å korrigere er forbindelsen vår. Vi trenger ikke å se på oss selv eller de andre; jeg kan være et godt menneske, jeg kan være et dårlig menneske med forferdelige karaktertrekk, men ikke noe av dette er relevant for korreksjonen. Korreksjon gjelder bare forbindelsen mellom oss.

Det er som et volleyball-nett, der det viktigste er trådene og knutene. Alle knutene er egoistiske, individuelle mennesker. De kom inn i denne verden til vår tidsepoke og kontrollerer med makt. Men i dag kan de ikke lenger dominere, for alle kreftene våre er overført til trådene. Det er starten på en helt ny tilnærming.

Derfor finnes det ingenting å korrigere hos selve personen, men kun i holdningen han har til gruppen. Bare der kan fri vilje og kausjon bli realisert. Skiftet av fokus fra personlig til kollektiv korreksjon er en overgang fra etikk og moral til læren om tilkobling, til læren om kabbala.

Det er veldig viktig at vi forstår denne tilnærmingen, for vi oppfører oss fortsatt individuelt og ser bare på oss selv. Men det assosieres ikke med oppdagelse av ondskap eller korrigering av den. Derfor sies det at synspunktet til Torah er motsatt massenes synspunkt, selv når det gjelder de som ønsker å reparere seg selv.

Dette definerer tilnærmingen vår til alt i livet: undervisning, kultur og politikk; det skiller seg radikalt fra det som er vanlig. Holdningen er helt motsatt, for vi tillegger ingen betydning til det folk vanligvis legger merke til. Hva er vitsen med å bruke tid på ting som ikke hjelper?

Hele verden befinner seg i krisetilstand fordi vi er mer opptatt av selve personen istedenfor å være opptatt av å reparere forbindelsen mellom folk. Derfor mister regjeringer  makten og evner ikke lenger å ha kontroll over noen ting. ettersom verden blir mer og mer sammenkoblet.

131020)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 27/3/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →